Jeg lette etter noe lett og morsomt å lese, og førsteinntrykket av denne boka gav meg slike forhåpninger. Og det stemte forsåvidt; men i tillegg var boka så mye mer, og også mye mer alvorlig. Den gir glimt inn i sagaen om et land som offisielt er over den verste krisen, men som strever med utflytting og nasjonal desillusjon, et land som så vidt overlever på framvising av geysirer og Game of Thrones-landskap, hvor naturressursene er på få hender og de yngste, driftigste, innbyggerne ikke ønsker eller tør å sette kreftene inn hjemme.
Parallelt: sagaen om fortelleren selv; halv islending født og oppvokst i Norge, nærmere 30, også desillusjonert og med følelsen av å ha kjørt seg inn på et blindspor, så han prøver å finne røttene sine i "gamlelandet" og finne en eller annen vei å leve på der. Alene, singel, frilanser, fri. Eller?
 |
| Manifest forlag, 2015 |
Jeg kunne sitert fra flere steder, men velger et eksempel på Kristjánssons sagastil i passasjene som forteller om nyere historie, morsom vri (s. 156-157):
[III] Herren over England het på denne tida Gordon, han hadde tilnavnet Den brune. Gordon den brune var en fiende av finansvikingene og ville ha tilbake pengene som de hadde røvet fra englenderne. Særlig gjaldt dette alt det gods og gull som var forsvunnet i en bank som ble kalt Icesave.
Sammen med resten av høvdingene i Europa krevde han nå at alle islendinger skulle betale det som finansvikingene skyldte dem. "Lite kan vi svare for andres gjeld," svarte islendingene da.
Les denne!
Og god lesesøndag!
Smakebiter på søndag samles på bloggen Flukten fra virkeligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar