Baksjå og framsjå: februar

Våren kommer, etter hvert.

Da er andre lesemåned i 2016 over! Noen stikkord fra februar kan være: inspirerende barnebokkonferanse i Bergen ("Se og Les"), påfølgende gjensyn med en kjær tegneserie, mammutsalg og oppdagelsen av bokpoder på Storytel (har til nå hørt på Tom Egeland, Kim Leine og Erlend Loe på mine gåturer, en time, perfekt.) Ja, og som vanlig et ganske bredt utvalg av bøker på lista. Noe tungt, mye lett og friskt. Variasjon, min kjære Watson! 
Oppsummeringa for januar finner du her.

I februar blogget jeg en smakebit på søndag, nemlig om barneboka Nissekrigen. Ellers var det tyst og stille.

Jeg leste til sammen 18 bøker i februar, det betyr 38 til nå i år. Her er noen ord om flere av dem:

Vigmostad Bjørke, 2015

Marco: ildsjel og forbilde av Erik Fossen var utrolig inspirerende lesning. Marco Elsafadi ble født i en palestinsk familie i Libanon, bodde noen barneår i Tyskland og kom så til Norge med foreldre og søsken. Her gikk livet hans etter hvert langs to veier: engasjement for "vanskelige ungdommer" og idrettsglede. Han startet stiftelsen New Page, som nettopp skulle koble idrettsstjerner (basketball) med ungdommer som trenger gode forbilder. For ikke mange år siden ble han brått alvorlig syk, men klarte å bli frisk. Et helstøpt menneske med en intens stå på-vilje som jeg er glad jeg ble kjent med her!  

Evolusjon av Erik Tunstad var mitt forsøk på å sette meg inn i et fagfelt jeg har visst lite om. Boka er utgitt på Humanist forlag og er (blant annet) en humanists forsøk på å se på evolusjonen fra kreasjonistenes synspunkt. Hvorfor er de ekte kreasjonistene (som tror på en mer eller mindre bokstavelig tolkning av Bibelens skapelsesfortelling) så negative til utviklingslære og evolusjonsteori? Hvilke argumenter bruker de, og er disse i det hele tatt holdbare?
Storparten av boka er likevel en ganske lett (men likevel faglig!) gjennomgang av evolusjonsteorien, med noen relevante historier fra ulike forskningsfelt - zoologien, geologien, genetikken. Og ellers om hvilke spørsmål evolusjonsteoretikerne diskuterer seg imellom.

Det jeg bet meg særlig merke i var forskningen rundt genetiske endringer som skjer forholdsvis raskt, ikke i løpet av de millioner/ tusen år som evolusjonen stort sett opererer med. Det ene er epigenetikken - hvordan genetiske endringer (mutasjoner) kan skje i løpet av en generasjon, det vil si på fosterstadiet. Det andre er utseendeforandringer som kommer av endret levesett (det er gjort forskning på bl.a. tamme rever, som i løpet av noen generasjoner blir søtere enn sine ville forfedre).

Aschehoug, 2014

To bøker kjøpte jeg på salg: Oppdrift: om sorg og vekst av Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen og Katt savnet av Caroline Paul. Den første er den gripende historien om en av mammaene fra Baneheia-saken, først og fremst om hvordan hun kjempet for å få informasjon om hva som hadde skjedd ungen hennes, og hvordan hun senere kjempet for å heve de pårørendes status i det norske rettssystemet, en status som har vært urovekkende og latterlig dårlig. Tobiassen som psykolog kommer med faglige og personlige innspill om sorgprosesser og det å komme seg videre i livet i sitt tempo. Så boka er et kinderegg; ulike lesere vil legge vekt på og ha nytte av ulike deler.

Pauls bok var ganske annerledes og utrolig søt; med mye livsvisdom under den enkle overflatefortellingen om katten som forsvant og eieren som fortvilte. Og tegningene til Pauls kone Wendy MacNaughton pynter opp. Forlaget har lagd en artig bokvideo som du kan se på YouTube.

Oktober, 2015

Jeg leste også Kjærlighetshistorie, eller utenom og hjem, eller et epos av Gine Cornelia Pedersen. Denne nye romanen har fått en del omtale, og er en moderne utgave av kjærlighetshistorien til Peer Gynt og Solveig. Hun som venter. Hun gjorde iallfall det i Ibsens dager, og jeg blir litt skremt når jeg husker at jeg en gang så på den originale Solveig som en idealkvinne. (Det var vel det Ibsen også mente, tror jeg.) Men vente - i flere år, hele livet - på at Peer skal få rast fra seg og finne seg selv? Nei, det...
Det er til dels vente Pedersens Solveig også gjør. Men ikke uten å problematisere, skjenne, tvile og fortvile. Fortellingen veksler mellom ham og henne og er bygd opp som et langt dikt:

du sier hadet og kysser forsiktig nesetippen 
min og så panna og til slutt munnen
jeg ringer når jeg kommer frem, to uker går
fort ;)

jeg ser ting
det veit ikke du, men jeg ser, og jeg ser at du
slett ikke kommer heim etter to uker, men
at du er en sleip fisk som vrir deg unna
og hvor lenge du blir, veit jeg ikke, men to 
uker er det slettes ikke 

Skywise (på norsk: Lille Vismann), Wendy Pini.
Elfquest.com

For cirka to år siden skrev jeg et innlegg om tegneserier jeg liker, blant annet en serie jeg ble kjent med i tenårene. Nå i februar ble jeg fristet av Bergen offentlige biblioteks tegneseriekasser og lånte med meg hjem flere numre av nettopp Elfquest (Alvefolket). Ble ekstra tent og leste fortsettelsen på nettet (mobilen; litt lite, men historien fikk jeg med meg.) Merker at jeg liker best de historiene der Wendy Pini fremdeles tegner; i et utvalg av de nyeste bøkene får jeg en helt annen følelse og kjenner rett og slett ikke igjen karakterene som her er tegnet av andre. Uansett, masse fantasi og en verden en lett blir oppslukt av.

Så hørte jeg Solitaire av Alice Oseman på øret (oversatt til norsk med tittelen Solospill). Den kunne nok vært bedre i hendene. Saken er at fortellinga i førsteperson er litt pratsom, og fortelleren bruker lang tid på å utvikle seg. Selvforakten hennes bærer mye av handlingen og påvirker måten hun møter andre på; det blir for framtredende i fortellinga. Ellers tippet jeg allerede tidlig hvem som var Solitaire-bloggeren, og det blir få overraskelser. Men søt bok? Joda. Og vet at den sier noe potensielt viktig også, om massehysteri og hva vi mennesker lar oss lede av.

Marlena Evensen: Party! av Ingunn Aamodt er også søt, og lettlest.
Det første som slo meg var: Jeg kjøper ikke premisset om at Marlena og venninnene hennes, 16 år gamle, er så intenst naive at de ikke skjønner at en uskyldig hjemme alene-fest med bare noen få spesielt inviterte lett kan bli noe mye større og verre. MEN det er vel denne naiviteten og optimismen som skal til for å sette handlingen i gang? Håper på en måte at tenåringsjenteleserne, som nok er primærmålgruppa for serien, også stusser på dette. (Jeg sjekker "fasiten" Uprisen.no, ungdommenes egen side med bokanmeldelser. "Litt uoriginal," skriver en av anmelderne, men ellers virker det som om disse jentene ikke henger seg opp i det samme som meg.) Dette er først og fremst ei enkel bok og en enkel serie, både i den positive og den ikke fullt så positive betydningen av ordet.

Fontini, 2015

Gutten på toppen av fjellet av John Boyne tok jeg med meg hjem for å vurdere hvor jeg skulle sette den i biblioteket: i barneavdelinga eller ungdomsavdelinga (hvor Boynes Gutten med den stripete pyjamasen står, selv om jeg også har formidlet den for niåringer.) Og denne nye tittelen setter jeg uten tvil også på ungdomshylla. Hovedpersonen starter som en uskyldig og aldersmessig forstandig åtteåring i Paris, og slutter som en bøllete Hitlerjugend i Østerrike, etter å ha bodd i Adolf Hitlers slott noen få år. Det er forferdelig vondt å lese boka; det er nesten så en spør seg om slik hjernevasking kan være så effektiv, men det tror jeg faktisk den kan. Vær forberedt på sterke scener.

Og nettopp scenen er målet til "verdens kuleste gjeng" (de som er så kule at ingen andre har oppdaget det enda) i Maja Lundes Sceneskrekk. Jeg hadde denne boka med meg til bokprat for 6. trinn, og de ble utrolig nysgjerrige da jeg snakket om fortelleren som etter eget utsagn har verdens kjedeligste navn. Men kan hun likevel bli kul? (Og er det så viktig, egentlig?). Illustrert av TegneHanne. Kjempebra!

Kagge, 2015

Kunne noen av februarbøkene blitt Best i 2016?
Jeg vil gjerne føre opp Marco på lista over dokumentarer/fagbøker. Blir det ei liste over koseligste bøker havner Katt savnet helt klart på den. Gutten på toppen av fjellet på sin side skårer foreløpig høyt på mest intense/ sterke ungdomsbok (roman). Sceneskrekk noterer jeg til barnebok-lista.

Hva skjer nå i mars?
Jeg fortsetter med gåturene mine med lydbøker og bokpoder på ørene, helt sikkert. Og så skal jeg snart ut på en lengre tur, til Nordens Paris, og der gleder jeg meg til å se det flotte biblioteket, kanskje finne fram til gamle trakter (jeg bodde mine to første år i byen) og møte bibliotekfolk fra fjern og nær. Kanskje jeg også får sjansen til å endelig benytte gavekortet jeg fikk til Eldorado i Oslo? (Sist gang jeg prøvde ble det altfor vanskelig å velge. Hva er godt nok til å få en langvarig plass i hylla hjemme, når en har gratis daglig tilgang til all verdens litteratur?)

Ønsker deg også en god mars og (om du er lesehest)
en god lesemåned!