Baksjå og framsjå: august (med noen unnskyldende betraktninger)

En venn av meg ga meg et råd da jeg fortalte at jeg ville lage en ny blogg i tillegg til denne: husk at det kan bli vanskelig å vedlikeholde flere blogger.

Jeg avskyr å selv lese unnskyldninger på andres blogger, jeg vil bare lese gode innlegg, så på forhånd unnskyld! Unnskyld! Men. 

Bims lurer på hva som er så forferdelig viktig å få sagt at jeg
må bryte opp et oppsummeringsinnlegg. Makan.

Jeg vet ikke hvor mye ekskristen-bloggen har hatt å si for det at aktiviteten har gått ned her på Lesehest-bloggen. Den har aldri vært ment som jobb, men etter hvert har det nok føltes slik, så irriterende samvittighetsfull som jeg er. Det er akkurat som om bøker jeg har lest ser på meg med sure blikk hvis jeg ikke skriver om dem. (Har vi inngått en kontrakt eller noe?) Og så ser jeg tilbake på de første innleggene mine, da jeg virket tent og uredd og mer kreativ i skrivinga, og blir en smule trist.

Men tida går, mange aktiviteter i hverdagslivet fyller opp, og ting skjer i livet som krever ettertanke og som gjør det vanskelig å konsentrere seg om bøker og skriving om bøker.

Slik er jo bare livet!

Likevel, jeg holder fremdeles på på denne adressen, og baksjå og framsjå-innleggene har, som før nevnt, blitt en hjelp for meg. Hvis ikke jeg skriver noe annet, så har jeg iallfall dette. Glemmer jeg bøkene jeg egentlig hadde tenkt å skrive inspirert og fortruffent om, så får de noen ord her. Ellers kommer det jo av og til oppdateringer på Facebook. 

-

Unnskyldning ferdig. Her kommer oppsummeringa for august! (Her kan du se oppsummeringa for juli.)

Jeg blogget om

• flere inntrykk fra fjorårets Amerikatur
• en smakebit fra en norsk spenningsbok for ungdom. Totalitær nær framtid hvor undertrykkelse og vold hersker og mennesker lever i løgn og ufrihet. Typisk dystopi, med potensiale!

Jeg leste ut 15 bøker i måneden, og siden arbeidsåret på biblioteket er i gang, ble det en del ungdoms- og barnebøker. 

• men først en illustrert roman, ei ebok som jeg lastet ned til Kindle på den nye smarttelefonen min (ja, jeg har endelig gått til det skrittet): Hyperbole and a Half av Allie Brosh. Den er så søtt og genialt barnslig tegnet at jeg bare må gjengi headeren på bloggen det begynte med. Men det gjennomgående temaet er - trass i mange fiffig beskrevne episoder hvor selvironien aldri er langt borte - alvorlig. Det handler om det å leve et liv hvor en som oftest er enten hyper eller depressiv. Hvordan funker det? Jeg gikk faktisk igjennom mange forskjellige følelser selv ved å lese denne boka.

Allie Brosh, Hyperbole and a Half

•  så leste - og hørte - jeg Kjærlighetens lov av Laura Esquivel. Funnet i en rydderunde på biblioteket. Syntes med en gang den virket litt spesiell og dermed potensielt interessant. En cd med klipp fra opera og latinomusikk fulgte med baki boka; den skulle en sette på innimellom hvor fortelleren la opp til det. Klippene var ikke bare musikk; det hørtes av og til et skrik eller en bildur eller lignende, som nok skulle passe inn i handlinga i boka uten at jeg helt fant ut av hvordan. Og så skulle en danse til latinosangene, for å riste kroppen litt løs. Selve handlinga hadde et science fiction-plott, hvor heltene forflytter seg fra planet til planet og hvor "sjeler" flytter seg fra kropp til kropp. Tegneserietegninger var satt inn her og der som en kommentar til og delvis illustrering av teksten. Etter hvert ble jeg veldig forvirret og klarte ikke følge med i hvem som var i hvems kropp; men jeg fikk med meg det jeg mener var hovedbudskapet: ikke døm noen før du har vært i deres situasjon og følt den på kroppen. (?) Så, tidvis interessant, ellers mest rar. 

Omnipax, 2014

Så var det ungdomsbøkene:

• Den grønne sirkelen av Stefan Casta. Denne svenske dystopien kom på kulturfond til norske folkebibliotek, og jeg syntes i starten den så spennende ut. Jeg ble fascinert av personifiseringen av ukedagene som romanen startet med, selv om dette ikke ble fulgt opp eller forklart senere. Men boka ble litt langdryg, og jeg stusset veldig over enkelte grøsserelementer som ikke passer inn i en ellers "realistisk" dystopi. Eller. Hele boka hadde et drømmeaktig preg, vil jeg si.
• Ting vi gjør for LOVE av Torbjørn Moen. Dette var noe helt annet. En slags kjærlighetshistorie som faktisk foregår - store deler av den, kanskje hele, det er litt uklart - i hodet til hovedpersonen. Samtidig ser en forsøkene hans på å overbevise folk rundt seg, blant annet klassekamerater, om at den deilige dama han ble forelsket i faktisk på kino faktisk har blitt sammen med ham. Overdrevent romantiske passasjer får en dreven leser til å skjønne at det er dagdrøm det er snakk om. Og ingen uskyldig dagdrøm, nei, men en gal ung manns dagdrøm. Boka er ganske kort og lettlest i språket, men ikke lettfordøyd.
• Ingen vei tilbake av Michelle Gagnon er andre bok i en spenningsserie; den første boka kom også på kulturfond i januar og var så bra at fortsettelsen måtte kjøpes inn. Her er det ekte action-spenning hvor ensomme ungdommer, med hackereksperten Noa i spissen, samler seg i kampen mot et nådeløst forskningsfirma. Firmaet driver eksperimenter på bortførte ungdommer, og Noa klarte såvidt å flykte... etter en operasjon som har endret henne uten at hun helt vet hvorfor. Personene har historier det er lett å bli engasjert i.
• Trollskallen av Alexander Løken, en trollhistorie fra norske skoger og med handling fra et alternativt, magisk 1800-tall. Jeg likte plottet, og personene var fascinerende, men jeg syns at forfatteren har en del igjen på beskrivelser og et språk som skaper spenning. Litt for flatt for min smak.

Flukten, nevnt før!

• Barsakh av Simon Stranger. Spennende å lese denne bare noen uker før jeg selv skal til Kanariøyene; de viser et dystert bilde av virkeligheten milelangt fra turistbrosjyrene. Jeg satt faktisk med boka i hendene og tenkte: hva hvis jeg er ute og går langs kysten i løpet av ferien og plutselig ser en båt full av utsultede flyktninger ute i havet? Hva ville jeg, Synne, gjøre? Ville jeg svømme ut og redde menneskene, som tenåringsjenta Emilie? (Med min svømmetrening: nei, men det er ikke poenget, er det vel?) Simon Stranger er en engasjert forfatter, og bøkene hans om Emilie og Samuel - en tredje har nettopp kommet, til strålende kritikker - bør leses.
• Den første barneboka jeg leste i august var grøsserboka De takknemlige døde av Benni Bødker. Den danske forfatteren har lagd flere lettleste spenningsserier for barn de siste årene, og dette er den første i grøsserserien Infernus - om en ung demonutdriver som her må frigjøre en landsby. Jeg syns det er vanskelig å vurdere slike lettleste og dels masseproduserte bøker annet enn ut fra spenningsfaktoren, og jeg tror nok den vil være ganske spennende for målgruppen. (Merker dere engasjementet?)
• Da er Villheks-serien av Lene Kaaberbøl en helt annen sak. Her er det kvalitetsspenning for cirka 9 år og oppover! Jeg har nå lest de fire første titlene; den femte er også i salg på norsk. Kampen mellom gode, dyrevennlige hekser og onde, hevngjerrige hekser er det som skaper spenning, til dels en ganske grøssete spenning med forbannelser, blodsofre, trollstier (villveier) og forhekselser... og mer sjarmerende ting, som min yndlingsfigur Ingentingen.

Samlaget, 2014

• Coolman og Kai av Bertram & Schulmeyer har jeg ventet på lenge, helt siden forlagsredaktøren i Samlaget fortalte at ei morsom, pingle-aktig bok skulle oversettes fra tysk til nynorsk. Nå er den første boka i serien her, og jeg har lest den, og må innrømme at jeg ble skuffet. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne skrive noe annet! Karakteren Coolman er en slags Skybert for eldre barn, og det er han som skaper eller forverrer de forsøksvis morsomme situasjonene, men det blir rett og slett litt for barnslig når jeg tenker på målgruppen for En pingles dagbok (Kinney). Kai er en sær, mobbet outsider mens pinglen Greg Heffley er en usympatisk feiging, og en kan spørre seg hvorfor den sistnevnte skal være den store helten i bokverdenen. Men. Kanskje jeg burde lese boka en gang til og gi den en ny sjanse? Er det andre som har innspill på det?
• Etter årets kasseringsrunde på biblioteket fikk jeg med meg hjem bildeboka Synne begynner på skolen av Liv og Haakon Sandberg. Interessant gjensyn med gjengen fra To hus tett i tett! Jeg lette forgjeves etter et videoklipp å sette inn her, men fant bare dette innslaget fra NRK om Haakon (alias farfar), hvor TV-serien også er nevnt.
• Supersommer av Nina E. Grøntvedt ble hørt på lydbok, en ganske sjelden foreteelse i Synnes dagligliv. Lest av forfatteren. Tredje boka om Oda, som er heeeeelt ærlig i dagboka si, og som havner opp i merkelige og litt pinlige - og triste - situasjoner, denne gangen på grunn av kjæresteri. Hva SKAL denne trettenåringen gjøre når hun får sin første kjæreste på sommerleir, men egentlig har en kjæreste (eller noe) hjemme? Og for å si det med vår helt, litt omskrevet: hvorfor kan ikke folk bare si hva de mener, i stedet for å bare se rart på meg og tro at jeg forstår hva de mener?
  Kommunikasjon er kjempeviktig, men å, så vanskelig. Selv for en lesehest som har levd tre ganger så lenge som jenta i Grøntvedts serie.

Alt i alt: fra januar til august leste jeg 147 bøker (se full liste her).

Hva kan komme med i videoen "Best i 2014"?  Det må bli Hyperbole and a Half, som fagbok eller grafisk roman. Bøkene til Lene Kaaberbøl kommer høyt opp på lista. Flukten, kanskje? Ellers var det ingen som helt klart skilte seg ut.

Hva skjer i september?
Jeg har snust litt på flere bøker og blant annet lest deler av en roman om kvinnelige soldater i Israel. Boka til Marte Wexelsen Goksøyr er ferdiglest. Ellers koser jeg meg med Good without God av humanisten Greg Epstein. Og så gleder jeg meg til bokbloggertreff i Oslo om bare seks dager til. 

God lesemåned!