Amerika! Amerika! Del 1

Som tidligere nevnt her på bloggen var søster og jeg i USA og Canada i fjor sommer, og det ville jeg skrive litt om. Nå er det på tide! For våre venners skyld vil disse innleggene være på både norsk og engelsk.

Vi var gjester hos slektninger i en liten by i Wisconsin i to uker, og etterpå ekte turister i Toronto. Mange mennesker fikk vi møte, og opplevelsene stod i kø. Noen typiske turistfeller, men det vi nok husker best begge to er det som skjedde i møtet med enkeltmennesker.

Først vil jeg skrive litt om mannen som er grunnen til at vi reiste; en mann vi aldri fikk møte: bestefars onkel Ole. Han ble født i bygda Hægebostad i Vest-Agder i 1869, og var eldst i søskenflokken. Som 31-åring flyttet han til Statene for å tjene penger til å løse ut garden, men møtte ei svensk jente der, Hulda, som han giftet seg med og fikk syv barn. De bodde i Mason, Wisconsin, hvor han jobbet på et sagbruk og senere blant annet hadde ansvaret for å tenne og slukke strømmen i byen.

To ganger kom Ole hjem til garden Gysland på besøk. Bestefar husket det godt, og skrev om den første gangen i boka si Dal og døl (s. 131):

Det var 1. juli 1926 (...) Eg, som var fem år, stod saman med Far og onkel Ole i låvedøra og såg på regnet som hølja og styrta ned som himmelen var open. Det var ein av desse fossande regnversdagane som av og til kan slompe innom sommarsdagen. Mens vi stod der i låven, kom der ein masse nye bekkar kvitnande ned frå den stupbratte Vestheia.
Det blei litt lenge å stå gjerandslause. Onkel fann fram lommekniven og tok til å skjere inn bokstavar og tal i ein stokk inne i låven. Her skulle merket hans stå lenge etter at han sjølv var borte.(...)

Trulig var det kring 1890 han reiste til USA. Så kom brevet på vårparten 1926 om at han kom ein tur til gamlelandet. Han måtte endå ein gong helse på heimegarden, mor og gamle kjenningar.
Endelig kom han. Tenesteguten og eg var oppe på Smebrotet og broma (hakka lauvkvister til kyrne, b.m.) då kalesjebilen frå Lyngdal svinga inn frå Dalevegen (...)
Der kom altså amerikanaren! Han var jo nokså lik far, men litt eldre. Så hadde han slik ei ubegripelig underfull jakke. Ho var mørk grøn med mange lommer, og det raraste av alt: Ho hadde ikkje vanlig knepping, men ein diger messing glidelås. Slik ein hadde eg aldri sett før. 

Onkel fortalde om mangt underlig dei hadde der borte. Blandt anna hadde dei langstøvlar av eit slag stoff han kalla "råbber". Med slike kunne dei gå på stokkar utan å skli, sa han. Den amerikanske katten heitte Kiddi og grisane kalla dei "pigg håg".

I ei anna bok, Fotefar frå folk føre, forteller bestefar at onkel Ole var med på å sprenge et vepsebol med dynamitt, og at han sendte en kalender til dem hvert år. Den fineste kom i 1925, og hadde et bilde av en hoppe med føll og ei lita blåkledd jente med et eple i handa. Før Oles mor (min tippoldemor) Ingeborg døde, kom hun med et ønske: hun ville ha lommetørkleet etter "Ola okkå" over ansiktet sitt i kista. På det stod det påbrodert "Mor".

Oles identifikasjonskort.

I 1938, åtte år etter at Ole ble enkemann, ble barnebarnet Glenn Robert født, men barnets mor døde i barselseng. Ole flyttet da med datteren Gladys til sønnen Glenn Orville Samuelson i Ashland, Wisconsin for å hjelpe til med å oppdra Glenn Robert. Der bodde han til han døde i 1963, 94 år gammel.

Og det var Glenn Robert med kone vi skulle besøke i Ashland. Noen år tidligere hadde fetteren vår vært i Milwaukee og besøkt en annen gren av Oles familietre, og etter kontakt på epost kom så Glenn og Carole til Norge og Gysland. Nå var det tid for å gjengjelde besøket!


---

My sister and I were guests at relatives in a small town in Wisconsin for two weeks last year, and afterwards real tourists in Toronto, Canada. We met lots of people and the experiences just queued up. Some typical tourist traps, but what we'll remember best is our meetings with each and every person we met.

First I'll tell you about the man who made us travel to the States, a man we never got to meet: Grandpa's Uncle Ole, born in the small town Hægebostad (Norway) in 1869 as the eldest child. At 31 he moved to the States to earn money to buy the home farm, but met a Swedish girl there, Hulda, whom he married and got seven kids with. They lived in Mason, Wisconsin, where Ole worked in the sawmill and later (among other things) worked turning on and off the town's electricity. 

Twice Ole came home to Hægebostad to visit the family farm Gysland. My grandfather remembered it well, and wrote about the first time in his book Dal og døl (p. 131):

It was July 1st 1926 (...) I, five years old, stood together with Father and Uncle Ole in the barn door opening looking at the heavy rain coming down as if the sky had been opened up. It was one of these days of cascading rain that sometimes happen on a summer's day. As we stood there in the barn, lots of new brooks went falling white down the steep Vestheia. 
Workless waiting time became a bit too long. Uncle found his pocket knife and started to carve in letters and numbers on a log inside the barn. Here his mark would stand long after he himself was gone (...) 

Probably it was around 1890 he left for the United States. Then the letter came in Spring 1926 that he wanted to take a trip to the old country. Once more he had to see the home farm, his mother and old neighbours. 
Finally, there he was. The male servant and I were up at Smebrotet and cut twigs for the cattle when the open car from Lyngdal turned in from the Dalevegen (...)
There came the American! He was kind of like my father, but a little older. And he had this unbelievably wonderful jacket. It was dark green with lots of pockets, and the strangest detail: it had no buttons, only a large brass zipper. I had never seen such a thing. Uncle told us about many strange things they had over there. Among other things, long boots made from a fabric he called "råbber" (rubber). With those you could walk on tree logs without slipping, he said. The American cat was called Kiddi (kitty) and the pig was named "pigg håg" (pig hog). 

In another book, Fotefar frå folk føre, my grandfather writes that Uncle Ole was participating in blowing up a wasp's nest, and that he sent them a calendar each year. The finest calendar came in 1925, with a picture of a small girl in a blue dress with an apple in her hand. Before Ole's mum (my great-greatgrandmother) Ingeborg died, she made a wish: she wanted the handkerchief of "Ola okkå" ("Our Ola"), with the word "Mother" embroidered, over her face in the coffin.

Jeg og søster ved Samuelson-graven i Mason.
Sister (right) and I at the Samuelson grave.

In 1938, eight years after Ole lost his wife to desease, their grandchild Glenn Robert was born, but the mother of the child died. Ole moved with his daughter Gladys to his son Glenn Orville Samuelson in Ashland, Wisconsin to help him raise Glenn Robert. Ole lived there until he died in 1963, 94 years old.

And it was Glenn Robert and his wife we were going to visit in Ashland. Some years prior our cousin had been to Milwaukee to visit another branch of Ole's family tree, and after some online contact Glenn and Carole then travelled to Norway and Gysland. Now time had come to repay the visit!

Elsk meg bort

Foto: Synne Fredriksen

Hun la en hånd varsomt på skulderen hans og trakk ham ned med det svake presset. Side ved side ble de liggende og se opp i stjernehimmelen. Natten var varm mot torden. Sjøen smattet under fjell nær ved. Han lå så stille der at hun trodde han sov. Hun kjente med hånden at gresset var dugget utenfor det leiet de hadde gjort seg. Hun lette med blikket efter stjernen der oppe og fant den; hun ville se på den mens han sov.
Da sa han, tett ved øret hennes: "Og siden har det vært sånn. Mislykket. Mislykket. - Helt til du kom."
Han bøyde seg over henne og så ned i det ansiktet han elsket. 
"Du var det enslige skuddet, ser du - som brente for meg og ble min stjerne."
Hun kjente ordene synke i seg, gjennom lag av protest. Dette hadde hun grudd for, hun ville verge seg mot hans hjelpeløshet. Men hun kjente ordene synke i seg og lot det skje og hun lot protesten dø i seg, enda inne i henne visste det at dette var umulig. Men det var natt og det var varmt, og gresset var helt mykt. 

(Utdrag fra novellen Stjernen av Johan Borgen, Elsk meg bort s. 53)

Baksjå og framsjå: juni

Bading på fjellet i Ål.

Det er sommer! Riktignok gråhimlet sommer i dag, men høy tid for oppsummering av den første "offisielle" sommermåneden her på lesehestbloggen. Her kan du se oppsummeringa for mai.
Oppsummeringene har flere fordeler; de minner meg på bøkene jeg har lest og hvorfor jeg leste dem, og de gir en informativ oversikt over de bøkene som ikke har fått (men kanskje fortjent) et eget innlegg. 

Jeg blogget i juni om:

• andreboka til Mæhles fantasy-serie (kommer det flere bøker?)
• et nostalgisk og poetisk møte med tiendeklassingene
• to søndagssmakebiter; en om en norsk, religionshistorisk thriller (fjerde bok om Bjørn Beltø) og en annen om en amerikansk, briljant dramaroman. Burde hatt et eget innlegg, men du kan jo for eksempel lese denne anmeldelsen fra Aftenposten?
• gutten som aldri vil bli voksen, det vil si boka om ham
• ei enkel bok om enkel lykke (jamfør bildet over!)

Jeg leste i alt 12 bøker i juni, disse har jeg til nå ikke blogget om:

• Knausgårds kamp, bind 4. Dette bindet handler om forfatterens første heltidsjobb som lærer i Nord-Norge. Ekstra interessant å lese for en som er halvt nordlending, og lettkjørt i all sin tykkelse. Vil gjerne lese flere av bindene, men når får jeg tid til det?
• Siri Hustvedts bok bok om en manneløs sommer, hørt på lydbok i bilen sørover. Dette er vel det en må kalle en litt trist feelgood-roman. Flere historier blir fortalt rundt hovedpersonen, som er bedratt av ektemannen og reiser hjem til moren på "skriveferie"; jeg lot meg særlig engasjere av tenåringsjentene på diktkurs og deres intriger.
• Tre illustrerte bøker/ tegneseriebøker som jeg (med litt velvilje) kan si alle handlet om tro og bevegelse. (Nysgjerrig nå?)

Her er en av dem, kjøpt på Outland.
Running Press, 2012

• Utilslørt. Muslimske råtekster, som anbefales på det sterkeste. Her får norske muslimske kvinner - også en konvertitt - fortelle om hvordan det er å være nettopp dét i Norge. Mer generelt drøfter flere av dem hva det egentlig er å være, bli sett på og føle seg som kvinne. Mange ulike stemmer, og alle talte til meg på sin måte så jeg ble berørt. (Men fremdeles fornøyd med å være ikke-muslim.)
• Spenningsboka Malstrøm av Caterina Cattaneo, hvor ei ung jente først flykter fra et liv hun er misfornøyd med, men etter hvert må flykte fra noe mye farligere sammen med en mann hun nettopp har møtt. Spennende.
• Den internasjonalt elskede ungdomsromanen Eleanor & Park av Rainbow Rowell. Jeg er nok mer påvirket av kroppsidealene i samfunnet enn jeg ønsker, dermed syntes jeg at kjærlighetshistorien mellom lubne, rare Eleanor og slanke, pene Park ble litt urealistisk. Men nettopp det synet er det nok forfatteren vil utfordre, og jeg krysser fingre for det. Den var uansett nydelig.
• Den sprø barneboka Gutta i trehuset med 13 etasjer av Andy Griffiths og Terry Dento, som faktisk handler om det å lage ei bok. Eller det å bli forstyrret av alle mulige andre, fantastiske hendelser på veien dit.  

Aschehoug, 2011

Var det her noen kandidater til Best i 2014?
Sommeren uten menn (Hustvedt) og Om skjønnhet (Smith) var gode romaner. Den lille, "søte" Dancing with Jesus kommer høyt opp på lista over morsomme bøker, og Utilslørt er til nå den beste fagboka jeg har lest. 

Så var det framsjå: hva skjer i juli?
Ferien min er over, og der ble det også lesing i finværet i begynnelsen av måneden. Blant andre Insektsommer av Knut Faldbakken og Harry av Are Kalvø (kjøpt på en antikvitetsbutikk i Gvarv i Telemark), og Et slag i ansiktet av Christos Tsiolkias, en kollektivroman fra Australia som bar litt preg av å være tv-dramaserie, men likevel bra (kjøpt på bokhandel i Kragerø). Ellers fikk jeg lest Ulvehunden av Jack London i forbindelse med familiens tur oppover Telemarkskanalen (min bok, fra barndommens Disney-bokklubb) og to biografier som var lånt på biblioteket i Lyngdal.

Vel tilbake i Ål er det nye barne- og ungdomsromaner i fleng som venter på meg! Noe er leseeksemplarer til Ungdomsbokgildet i Drammen, som jeg skal delta på i høst (og føler forventning/ grøss), andre er rett og slett bare titler jeg gleder meg til å ta fatt på (og sannsynligvis kommer til å ha stående en stund i hylla likevel; man har jo fått et realistisk syn på sin egen lesing med årene). 

God lesemåned!

Skolebiblioteket (eller: på jobb med Library Girl)

Lillesøster, også kalt Library Girl, har ansvar for skolebiblioteket på den videregående skolen hvor hun jobber som lærer. I sommer var jeg med henne en dag og fikk se hva hun jobber med før det nye skoleåret, en oppgave som jeg bare har hørt rykter om fra andre skolebibliotekarer: registrering av lærebøker! Skolen hennes har akkurat satt i gang med dette, og det er litt av en jobb, men skal gjøre jobben med lærebøkene mer oversiktlig.

Det var interessant å se denne prosessen fra innsiden og få hjelpe til litt. Én ting er sikkert, bokstabler er tunge!

Tommelen opp for alle skolebibliotekarer i dette landet!