Smakebiter på en søndag - del 2

Så er vi over på barnebøkene! Se første smakebit-innlegg her.

GAN Aschehoug, 2011

1. Monstrene i Dunderly av Endre Lund Eriksen og Endre Skandfer. Dette er ei perfekt høytlesingsbok for de yngste som jeg ærlig talt er litt flau over at jeg ikke har lest før. Den er også en del av en egen merkevare med fortellinger, musikk og leker;  hjemmesiden kan du besøke her. Jeg har lest flere av bøkene nå, og de handler alle om det å ha venner som du er trygg på og kan oppleve både fellesskap og spennende ting med. Flott tematikk, artig verden og lekre tegninger! Smakebiten fra side 26 forteller hva som skjer når det nye lopper-i-blodet-monsteret Bulder kommer til Dunderly:


Nederst, under haugen av labber og haler og pels, ligger den nye og prøver febrilsk å vri seg løs. Men han sitter bom fast. Han begynner å få panikk. Skal de mose han flat, eller?
Så hører han at de oppå han ler. Og det er en herlig, glad latter. Som får kroppene til å riste, så det kiler. Han kjenner en labb stryke mot ryggen, og en fot gni mot foten sin. 
Mellom et par oransje bein stikker Modika hodet fram og smiler så de skeive tennene gliser. 
- Modika her! sier hun. - Og du?
- B-b-bulder, sier den nye. 
- Velkommen til Dunderly! sier Modika og rufser kinnet sitt mot han. Bulder blir myk og rar inni seg. 

Cappelen Damm, 2013

2. Spøkelsesskipet Vallona av Lena Ollmark og Mats Wänblad. Skikkelig engasjerende og godt skrevet spøkelsesfortelling! Kan sikkert passe for alle fra 9-10 år og et godt stykke oppover. En rammefortelling og et gammelt mysterium som flettes i hverandre. Av og til deilig grøssete. Det ville havet er perfekt som bakteppe. Smakebiten er fra selveste starten, faktisk.

Alle har hemmeligheter.
En hemmelighet kan holdes skjult i mange og lange år, men den blir aldri borte. Den venter bare på at noen skal finne den og bringe den fram i lyset. Mens den venter, blir den større, for det er sånn det er med hemmeligheter. De blir større når man skjuler dem, og sterkere hvis man fortrenger dem. 
Før eller siden snubler noen over hemmeligheten og forteller alle om den, og da kan hva som helst skje.

Samlaget, 2013

3. Kameljegeren av Tore Kvæven. Nynorsk! Spenning! Humor! Mytologi! Jippi!
Samlaget kan være stolt av å ha denne barnebokdebutanten i stallen sin. Dette var ei sånn bok jeg hadde pauser i bare for å småle (bestefaren bidro godt der) eller kose meg over en akkurat passe poetisk formulering. Stilen forandrer seg med jevne mellomrom, så boka bør passe for flere typer lesehester. Og jeg var spent på hvordan det ville gå når våre venner nådde den mystiske dalen med de døde kamelene...
Smakebiten (en poetisk en) kommer fra side 145:

Men i draumen ser ho Aahmis og kamelkaravanen hennar. Ho ser dei langsamt vandrande over ørkenhorisontane. Og sjølv spring ho etter. Ho spring og spring for å nå dei igjen. Men aldri kjem ho nærare. Til sist stoppar ho opp og ser dei forsvinna. Mot ein fjern og løyndomsfull gøymestad. Og ho drøymer at no må ho gje opp. At ho må legga seg i sanden og kvila og lata sanden sveipa ho og gøyma ho.

Schibsted, 2013

4. Samuel Sekel: fanget i Pompeii av Tina Trovik. Dette er oppfølgeren i en ganske ny norsk tidsreise-serie. Jeg finner ut at jeg faktisk har kladdet et innlegg om den første boka, her er utdraget jeg hadde tenkt å publisere:

"Samuel Sekel og flukten fra Paris av Tina Trovik.
Dette er noe så uvanlig som norsk fantasy for barn med internasjonalt potensiale (etter min mening). Den som har lest en del i sjangeren vil få assosiasjoner til både Harry Potter, Unge Bond og Percy Jackson, men boka står støtt på egne ben som den første boka i serien.

"Byrået tar aldri feil", sier Julian Smith. Smith er lederen for et norsk selskap som driver med tidsturisme og innsamling av data fra ulike tidsaldre. En dag blir Samuel Sekel, som tror han er 13 år gammel, plukket opp av denne organisasjonen og tilbudt en elevplass på tidsturistskolen, som ligger på Hardangervidda. Samuel har narkolepsi (sovesyke) og fotografisk hukommelse, og han er plaget med skremmende drømmer - kan disse komme fra fortiden hans, som han etter hvert får vite utrolige ting om?
Ei spennende bok; jeg kommer helt klart til å følge med videre på serien!"

Og nå har jeg altså lest bok nummer to. Den falt ikke helt i smak. Det jeg først og fremst stusset på var manglende stedsangivelser - jeg husket at skolen lå på vidda, men i starten av bok to er Samuel i en by, og overgangen tilbake til skolen er fryktelig uklar. Jeg klarer rett og slett ikke å se for meg hvor ting skjer, selv om det sikkert er klart nok i forfatterens hode. Ellers kunne boka hatt godt av en ekstra språklig gjennomgang, flere passasjer virker oppstyltede og rare. Når det er sagt, har Samuel Sekel et klart underholdningspotensiale, den er lett å "selge", og actionsugne unger vil nok fort falle for den. Uansett, her er en spennende smakebit fra side 155:

"Hallo?" Hjertet banket fort. 
Samuel følte seg fram langs kanten på nærmeste arbeidsbenk. Hvor var utgangen?
Han skulle til å dytte vekk en slange da fingrene kjente varmen fra hud under lag med tøy. 
"En arm!" var alt han rakk å tenke før armen kveilet rundt halsen hans og presset til.