Det har allerede gått to måneder av året, og her kan du se hva jeg har lest og leser, full liste. Fire bøker har jeg begynt på - jeg kommer kanskje ikke til å lese dem fra perm til perm, men de er interessante nok til å kikke i og til dels notere fra. Jeg prøvde meg også på den forsøksvis mystiske Giftige hjerter av S.B. Hayes i går, men jeg fant til slutt ut at den ikke fortjente mer lesetid av meg. Så den står ikke på lista. Men her kommer smakebitene fra vpbi-bunka:
Romaner
Samlaget, 2012 |
1. Kom ikkje inn i mitt hus av Arnfinn Kolerud. Bok 2 om Bendik Uføre og de andre idealistene i Vassbygda/Vassbygdi; fremdeles veldig morsomt og samtidig med alvorsbunn om den siste norske nynorskkommunen i en alternativ, målføremessig ekstrem (?) virkelighet. Les om den første boka her.) Smakebiten kommer fra side 14:
- Gap opp og sei aaa, sa kommunelegen.
- A? sa Uføre.
- Ja.
- Er ikkje det partisk? Kan du ikkje like godt be pasientane seie iii?
- Det er praktisk, sa legen. - Ikkje partisk. Om pasientane skal seie iii, ser eg ikkje lenger inn enn tungespissen.
Kommunelegar var så konservative.
Samlaget, 2012 |
Bli hvis du kan, reis hvis du må
Alle vil hjem. Ingen vil tilbake
Det finnes ingen helhet
Disse er i kategorien "bøker jeg har tenkt på å lese lenge, og slett ikke angret på, bare på at jeg ikke leste dem før". Med utgangspunkt i et bombeangrep i Afghanistan som dreper tre unge menn fra samme norske bygd maler Flatland et nært og privat bilde av flere enkeltpersoner. De som er igjen, som prøver å pusle sammen livet sitt, eller andres, eller prøver forgjeves å glemme. Utrolig sterkt. Særlig bygdas lege Ragnhild, som trenger at andre trenger henne, ble min favoritt i siste bok. Pluss for at bøkene er skrevet på både bokmål og nynorsk; dette er en flott vri. Smakebiten (bare en av hundrevis av aktuelle!) kommer fra siste bok, side 84:
Solveig blir utålmodig, dreg i beinet til Julie, og Julie rekker hendene i vêret som om ho overgjev seg.
- Greit, greitt, me skal gå nå, Solveig, seier ho og ser på meg. Ler litt oppgjeven. - Me får komme oss bort til Johan, trur eg. Men me snakkas vel snart, da, Sigurd, seier ho, og eg får lyst til å grine over alt som er feil idet ho seier namnet mitt.
Fakta/debatt
Humanist forlag, 2014 |
Tro er en religiøs handling i seg selv som mange ser som en kanskje større del av troen enn de elementer man tror på. Troen viser seg som et tillitsforhold til Gud. Mange religiøse oppfatter derfor ikke kritikk innenfra som en positiv nysgjerrighet eller en vilje til sannhet, men som noe utidig, som å begynne å holde regnskap med en venn eller faktasjekke alt din venn sier. Det er et tegn på mistillit.
13 kommentarer:
Flatland sine bøker ser jeg frem til å lese. Tusen takk for smakebitene:-)
Tiden går fort. Jag skulle gärna ha mer lästid. Tack för dina smakbitar.
Jeg har lest bok 1 av Arnfinn Kolerud og likte den virkelig godt, så jeg må absolutt virkelig lese bok 2. Flatland sine bøker står også på leselisten min, så de ser jeg frem til. Ha en riktig så fin dag!
Tack för smakbitarna!
Tack för smakbitarna!
Humor, alvor og fakta på en gang, ikke verst på en søndag :) Har lest Helga Flatland sine bøker, og på tirsdag skal jeg på leseglede på biblioteket og da er det hennes første bok vi skal snakke om - gleder meg :)
Ha en strålende søndag!
Intressant blandning av smakbitar, tackar! :)
Tack för alla smakebitarna!
Tack för smakbitarna, den med den konservativa läkaren fick mig att le brett :)
Det var många smakbitar på en gång, och ingen av böckerna har jag läst..
Og takk for kommentarer, alle sammen! Det gleder en lesehest. @Helena, scenen med legen har en forhistorie som har med det nynorske språket å gjøre, men siden du som svensk kunne le av den, må den jo være morsom i seg selv:)
Takk for smakebitene. Ha en fortsatt fin søndag!
Flatlands bøker ser også jeg frem til å lese.:) Takk for smakebiter.
Legg inn en kommentar