Bokhelg i Oslo

På lørdag var det tid for Bokbloggtreff i Oslo! Jeg fikk ikke sjansen i fjor, men i år ble jeg med, og det er jeg glad for. Hos Flukten fra virkeligheten er det blogghopp fra Bokbloggtreffet, stikk innom der hvis du vil ha flere referat.

Kollektivtilbudet i Hallingdal er ikke av de beste (og blir sannsynligvis ikke bedre de neste fire årene?), så jeg måtte rett og slett ta nattoget til hovedstaden. Opp i 2-tida om natta, framme på Oslo S klokka 6.30 - ei god stund før byen virkelig har våkna. Jeg var vel litt overtrøtt resten av dagen. Men når været er fint og tjenlig og en har fått seg litt frokost, kan en gå ut og rundt og bare rekognosere. Jeg skulle finne to ting: åstedet for treffet i Sehesteds gate (jeg husket at det var i nærheten av Det norske Teatret, andre kartdetaljer var glemt), og hostellet i Storgata hvor jeg skulle overnatte. Det ble en fin liten rundtur.

Bokbloggtreffet var treffende nok lagt til samme helg som Oslo Bokfestival; jeg fikk ikke med meg arrangementene (bare såvidt innom et matpakke-intervju), men gresset litt i bodene i Spikersuppa. Jeg visste at det vanket gratisbøker på treffet, så jeg ville ikke fylle bagen for mye, men 4 eksemplarer av Klemmeboken fikk plass (og bare 10 kroner stykket, folkens!) Dette er ei perle, rett og slett. Kanskje spesielt for alle som liker å klemme, men den som har klemmevegring eller ikke vet helt hvordan det skal gjøres kan få gode tips og gode argumenter for denne helsebringende aktiviteten.   

Skal en så klemme bokbloggere som en aldri har truffet i virkeligheten, men kjenner godt via bloggosfæren? Jeg føler i det minste at jeg blir kjent med de andre via nett, selv om graden av privat tone og personlige betraktninger varierer mellom bloggene. Jeg landet på litt forskjellige hilsemåter da jeg traff bokbloggerdamene i Gyldendals lokaler (det var én mann der som jeg ikke fikk hilst på). Håndhilsing - klemming - klemming og håndhilsing. Og så var det jo deltakere jeg hadde truffet før, i biblioteksfæren, og det er alltid hyggelig! Utfordringa var å ikke begynne å "snakke bibliotek", men "snakke bokblogging".

Ganske tidlig i programmet var det bok-quiz, og mitt bord gjorde det sånn midt på treet. Det betydde at vi ikke var de første som fikk forsyne oss av det bungnende bokbordet fra forlagene, men jeg fikk likevel med meg litt - og gikk flere ganger, jammen meg. (Se bilde lenger ned i innlegget.)

I tillegg til ekstensiv mingling ble det flere faglige programposter som skulle gjøre oss engasjerte og informerte. Bokbloggerprisen (som starter neste år og har fokus på norsk litteratur) og bookcrossing var de første temaene. Senere ble det tre foredrag: 1) hvordan få flere lesere til bloggen (ved Bokelskerinnen), 2) litteraturkritikk på blogg (Lines Bibliotek) og 3) redaksjonsarbeidet i et norsk forlag (Anne Fløtaker i Cappelen Damm). Jeg noterte flittig, mens tankene mine gikk mye i retningen

"Ikke stress! Ikke strev! Gjør som du har lyst til!"

(Og det ville vel sannsynligvis både Line og Elin være enige i.)

Etter at det offisielle programmet var slutt gikk vi ut på plassen mellom Aschehougs og Gyldendals lokaler og fikk overvære Brille-quiz. Harald Eia var programleder (og datainnsamler, regner jeg med), det var to kjendislag, og temaene var hva "folk flest" (men i ulike partier) syns om alt mellom himmel og jord.Og jeg spør med Vera Michaelsen, jeg: er SV-menn ærlige når de sier at de mest sexy på ei kvinne er selvsikkerhet? Hm. Ellers var jeg veldig stolt over at jeg greide gjette hvilket band norske kvinner helst hører på.

Her ser dere fangsten fra bokbordet: cyberpunk-boka Snow Crash av Neal Stephenson (den første jeg leser i den sjangeren), Glasshuset av Rachel Caine (Morganville-serien, stikkord: vampyrer), Oddingen av Stefan Bachmann (miks av flere sjangre) og Før flommen tar oss (svensk drama med handling fra Bangladesh). I tillegg tok jeg med de to første bøkene i to "underholdningsserier" (mangler enda det gode ordet for det), Rebekka av Kaja Nylund og Fredsår av Kristin S. Ålovsrud.
Litt av hvert, akkurat som jeg liker det. Og ja, Den store stygge bloggen om barnebøker-Gjertrud, jeg klarte å ikke (bare) tenke jobb!


Noen ord om bøkene:
Jeg har rukket å lese Rebekka 1 og 2, som falt i smak, og skummet gjennom Fredsår 1 og 2, som jeg ikke likte fullt så godt. Jeg tror det må være delvis på grunn av hovedpersonene i de to seriene (Rebekka er frisk, praktisk og livsglad og har ikke minst "nordlandske" bein i nesa, mens Ragnhild er en usikker og redd attenåring (i det minste i starten)), delvis på grunn av språket som virker mer levende hos Nylund. Kanskje. Ellers kan jeg fortelle at jeg i starten av begge seriene stoppet ved rollelisten (som er obligatorisk i den sjangeren) og prøvde å tippe hvem som var

• hovedpersonen (bankers)
• helten hun var eller ble forelsket i (ofte en barndomsvenn eller en fattig gutt, har jeg skjønt; i Ragnhild-serien stemmer dette faktisk ikke)
• hans rival, en annen ung gutt
• grabukken eller den slemme kjekkasen som sikler på hovedpersonen
• den blonde rivalen eller mobberen, ei jente

Og det viste seg å passe ganske godt. MEN av og til kan det være kjekt å bare konstatere at en har rett, og heller konsentrere seg om å nyte fortellerstilen og skildringa av personene.

Jeg har også lest Morganville-boka og begynt på Snow Crash og Oddingen. Sistnevnte er skrevet av en purung debutant og er visstnok det helt store for tida! De havner altså i holder på å lese-bunka, som er en ganske ny oppfinnelse i min leseverden; jeg har blitt rastløs og har problemer med å fullføre bøker. Er jeg alene om det, tro?

Så bokbloggtreffet gav meg enda mer å lese. Men også mer inspirasjon. Så takk til komiteen og alle jeg møtte!