Bøker og sommerens herlighet i Fjærland

I helga var jeg i Fjærland i Sogn sammen med kollegaene mine på biblioteket. Hovedmålet var selvfølgelig Bokbyen, hvor vi skulle avlevere et par esker med kasserte bøker og se på bok- og folkelivet. Her kan du lese om turen min til den andre norske bokbyen, i Tvedestrand.

Og hvis Tvedestrand er sørlandssjarmerende, er Fjærland vestlandssjarmerende. Ei stripe med vei ved fjorden mellom høye fjell og med breene lengst bak. Små bokbutikker på rekke og rad med hver sine særpreg. Bokbyen har virkelig lagt seg i selen for å skape stemning og framheve det fine ved plassen.

Her kommer en liten bildereportasje!

Bøkene jeg kjøpte med meg hjem. Det meste bare til meg selv.

 

Hotel Mundal, som kan spore sin ærverdige historie tilbake til 1891.
Litt slitt. Elegant. Nydelig mat.

På rommet ved siden av vårt skulle det visst bo
en kjent forfatter, men vi så aldri noe til ham.

Stemningsbilde fra ett av de mange bokhusene langs sjøen!
Masse bøker - i system. Sånt liker en bibliotekar.

Kaiområdet med bokboder

Her utsikt fra Straumsvågs antikvariat, som lå litt i høyden.

Nei, måka utfordra ikke tyngdeloven. Det er det Blogger som gjør.

 

Stemningsfull utsikt fra hotellrommet. 

Damer og menn på Narvesen

Har noen av dere vært på Narvesen på Drammen stasjon?
Jeg går stort sett innom den hver gang jeg reiser sørover med tog. Her tar jeg meg en pause, kjøper mat - og kikker i hyllene med blader og bøker, selvfølgelig.

I går fikk jeg en øyeåpner på Narvesen. Jeg stod foran inngangen og kikket til venstre. Der stod det en avdeling med blader om mote, trim og trening, interiør, bryllup og kjendissladder. Jeg gikk lenger inn. Forbi bordene og hyllene med Olapakker, smoothies og godteri til venstre og kassen til høyre. Helt inn i det innerste hjørnet fant jeg bladene om den raskeste bilen, om friluftsliv og iPad og (øverst) om Karen fra Østfold som onanerer i dusjen. Samt fagblader om historie og vitenskap.

Jeg stod og kjente på en vond følelse. Jeg var ikke bare irritert, det var mer enn det. Dyp skuffelse. Jeg vurderte lenge å gå bort til kassen og spørre ekspeditøren der om hvorfor de hadde to så avskilte avdelinger med blader. En for "kvinner" og en for "menn".

Hva med alle som ikke kjenner seg igjen i denne inndelingen? Jenta som liker å lese om biler eller hater kjendissladder, gutten som brenner for interiør? Selv liker jeg godt Illustrert vitenskap, som jeg fant i "manneavdelingen". Er jeg dermed mindre kvinnelig? skulle jeg si.

Uansett. Da det ble tid for å kjøpe seg en roman til den siste delen av togturen måtte jeg bort i dameavdelingen, selvfølgelig. (Dere vet vel at ekte mannfolk ikke leser romaner?) Der kikket jeg lenge bakpå bøkene og bladde litt i noen av dem - krim, historiske romaner, grøss og mysterier og Harlequin-romanser. Til slutt fant jeg boka jeg hadde mest lyst til å lese der og da.

Og holdt klokelig munn om kjønnsinndelinga av lesestoff da jeg leverte den til scanning i kassen.

Gyldendal

Så synger man litt igjen... (Bliss)

I disse dager går fristen ut for å levere inn stemmevideoer til årets Virtual Choir-prosjekt. Noen lesere husker kanskje at jeg fikk være med på fjorårets Water night - en stor opplevelse både musikalsk og sosialt (via pc-skjermen).

Virtual Choir er "babyen" til den amerikanske komponisten Eric Whitacre (som ser ut som og dirigerer som en gud, bare se her). I år synger flere tusen sangere over hele verden sangen Bliss, og den ferdige installasjonen (komplett med sopransolister og elektronika-komp) skal vises fram på dronning Elizabeths bursdag. Det er jo stas!

Jeg brukte fredag kveld på å ta opp videoer (1. alt og 2. sopran) og laste dem opp på siden til Virtual Choir. Det var spennende. Her er en liten snutt om det.




Og her er et profft multi-opptak av hele sangen (uten soliststemmer)! Én mann synger 8 stemmer, det er tøft!
I år har vi fått konkrete tips til hvordan videoene blir best visuelt og musikalsk, og det var ei artig utfordring. Ei bokhylle fikk tjene som bakgrunn med et puseteppe over seg, stumtjeneren ble kamerastativ og strykebrettet pc-bord. Vannflaska var aldri langt borte. Jeg var kledt i den internasjonale korfargen svart (uten logo) og med ørepropper for at jeg skulle høre musikken, men kameraet ikke. Jeg prøvde å glemme kortpustethet (kor-pust er en nødvendighet) og bare leve meg inn i musikken.

Setup!

Etterpå ble det litt redigeringsarbeid for å få beskåret og komprimert filene og lastet dem opp. Men gøy var det!

Så er jeg kjempespent på hvordan det ferdige resultatet blir med alle sangerne. Og jeg er spent på hvem som har vært med. Foreløpig teller jeg ti norske sangere som har levert bidrag, fra hele landet. Jeg tipper at det blir et neste prosjekt , og da hadde det vært flott å ha kjenninger med på lista. Hint, hint til mine sangglade venner.

Baksjå og framsjå: mai

Mai var en måned med bil på hjernen...

Maimåneden er ferdig og skal oppsummeres! Her er den forrige, for april.

Mai var en måned der jeg stort sett gjorde andre ting enn å lese. Jeg kjørte flittig bil; det nærmer seg tida for oppkjøring (hvis du rekker å lese dette på forhånd, kryss fingre for meg i morgen tidlig!). Surfing på nettet, øving til Virtual Choir 4, festdager og sosiale aktiviteter ble det også. Ellers lå ventepåblogginnleggbunka tungt over meg, og jeg har funnet ut at jeg vil gjøre slutt på resten av den straksens. Nok er nok!

Her er ei oppsummering over månedens innlegg: 

• et småsurt innlegg om ei spenningsbok om kodeknekkere
• et vpbi-innlegg om fire bøker som gav meg litt å tenke på
• del 2 av dette innlegget, med fire tenke-bøker til, blant andre romanen Spranget, lest denne måneden
• et smakebit-innlegg med to smakebiter; Flink pike og "Flink gutt" (Artemis Fowl)
• et dikt skrevet i 2005, "Du er du"
• enda en smakebit fra en dystopi som jeg ikke er helt ferdig med

Hvilke bøker leste jeg ellers?

• Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker. Vakkert drama om en burmesisk gutt som blir blind og finner kjærligheten med ei lam jente. Med henne som los på skuldrene kan han springe hvor det skal være... Historien blir gradvis avslørt til hovedpersonen i rammefortellingen, Tin Wins datter som bor i USA. Dette er ei bok som fortjener et eget innlegg - og mange omlesninger, hvis en hadde hatt tid. Spesielt tanken "hva hvis jeg hadde vært blind?" fikk meg til å stoppe opp. Jeg lar Bokelskerinnen si det jeg ikke får sagt!
• Ung mann til leie av Stephen Gallagher. Dette er krim, og dermed har jeg 3 av lesemålet på 10! Gallaghers bok er vel det en kaller en psykologisk thriller, eller skal vi si psykopatisk thriller? Eller røper jeg for mye da? Uansett, hovedpersonen Ruth leier en ung mann som ledsager på en firmafest for å unngå mistanker om hennes eget ulovlige forhold til sjefen. Faktisk er det elskeren som har foreslått det hele. Det viser seg å bli fatalt. Tidvis ekkelt, men hele tiden spennende leseopplevelse, og det hele virker realistisk.
• Furuset av Linn Strømsborg. Romanen om ei dame som ikke lenger er ei lita jente, men flytter hjem til foreldrene på Furuset etter å ha gjort ferdig masteroppgaven sin. Der får hun jobb i ei videosjappe og treffer igjen den gamle vennegjengen sin. Hun drikker øl med bestekompisen sin Jo, akkurat som så mange ganger før. Hva er likt, og hva er annerledes? Og når blir en person egentlig voksen? Jeg falt veldig for denne boka, som kan minne litt om Bare ukedager, anmeldt her (hvor hovedpersonen er noe yngre). Lettlest og dyp.
• Himmelen slår sprekker av Erling Bauck, fagbok kjøpt fra boksalget på biblioteket. Handler først og fremst om de jødiske profetene, blant dem skribentene som skrev store deler av Bibelen - og omskrev deler av den. Boka forteller så om teorien som går ut på at Jesus "fra Nasaret" egentlig ikke var en Nasaretinnbygger, men en jødisk profet, innvidd i den religiøse gruppen som er best kjent som esseerne (de skal være opphavet til Dødehavsrullene). Dåpen som først ble Johannes døperens varemerke og siden de kristnes, skal visstnok ha vært inspirert av religioner fra Babylon. Utrolig interessant; jeg har lært meg å være skeptisk, men syns at det er ting her som virker troverdig. Enda en sitrondråpe i nostalgien over min troende fortid!
• Miraklenes tid av Tor Edvin Dahl. Roman om en pinsevenn som etter konas død blir predikant - på grunn av tilfeldigheter, egentlig, og uten å ha den store troen på det han sier og på helbredelsen han etter hvert utfører.

Det ble til sammen ni bøker i mai, pluss en del barnebøker jeg har lest på jobb og ikke fått skrevet opp på lista "Lest i 2013". Til nå i år teller jeg 85 bøker på lista.

Kan noen bli med på Best i 2013-videoen? Kanskje Furuset for beste drama, eller Flink pike i essay/selvbiografisjangeren? Eller Kunsten å høre hjerteslag som tristeste/ nydeligste bok. Den som følger med får se.

Så var det framsjå for juni:
Jeg er fremdeles underveis i Oryx og Crake. Jeg så forresten nettopp en film, Cloud Atlas, som gav meg noen assosiasjoner til denne romanen (forresten, se filmen hvis du liker/ tåler science fiction og spesielle tidsfenomener!) Ellers har jeg lånt med meg hjem to fagbøker fra magasinet (funnet i den årlige bibliotekryddingen), de er jeg spent på. Og Gregor i Underlandet av Suzanne Collins (Dødslekene-forfatteren) har jeg store forventninger til.

Kjenne livet

Jeg ligger her
strakt ut på kaldt, ruglete elve-svaberg
badende i sol
mellom ei lita, rolig bakevje
og et fossende stryk

Lukker øynene
Hører begge lydene klart
over biler, vind og bladrasling:
Vannet som skvalper blidt.
Vannet som fosser mektig.

Får en tanke:
Vil jeg helst duppe beina dovent i bakevja
og kjenne de små, lette bølgene kjærtegne føttene
eller sette dem varsomt ned i stryket
og kjenne vannmassene bryte mot leggene?

Er jeg redd
for lysten til å slippe tak
og la meg gli uti fossen?
Eller til og med hoppe?

Ikke fordi jeg lengter etter å dø,
men fordi jeg lengter etter å virkelig kjenne livet?

Synne 2013