Så er det søndag igjen, og enda ei uke er snart ferdig. Dagens smakebit kommer fra den svenske klassikeren Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf, først utgitt i 1891 men med handling fra den svenske landsbygda på 1820-tallet. Sitatet kommer fra side 26 (norsk tobindsutgave):
Han lutet pannen mot dørposten, strakte armene over hodet og gråt, så hjertet kunne briste.
Majorfruen slengte pipen i peisen og kom frem til Gösta. Bevegelsene hennes ble plutselig myke som en mors.
- Så, så, gutten min!
Og hun fikk ham ned på benken ved siden av døren, der gråt han med hodet mot hennes knær.
- Vil du fremdeles dø?
Dette er ekte poesi, ekte dramatikk, og jeg nyter det. Lagerlöf har en varm og levende måte å beskrive mennesker og natur på som gjør at jeg føler at jeg er der, at jeg ser det skje, og at alt er en del av alt. Nesten religiøst, men ikke helt. (Jeg har forresten lest Kristuslegender av samme forfatter, og de anbefales til alle som lengter etter en følelse av allmennmenneskelig, vakker høytid!)
Jeg syntes det passet å lese ei svensk bok siden jeg skal til broderlandet i sommer. Det gleder jeg meg til. Det kommer sikkert reisebrev derfra!
Gösta Berlings saga er filmatisert flere ganger, og her er et klipp fra 1924-utgaven med Greta Garbo.
Finn flere smakebiter på bloggen Flukten fra virkeligheten, denne gangen med en giveaway!
7 kommentarer:
Takk for smakebiten og ha en herlig søndag:)
Flott smakebit! Nyt søndagskvelden, Synne :-)
En fin smakebit! Dette er en bok jeg virkelig kunne tenkt meg å lese :-)
Så spennende :) Takk for en fin smakebit!
Selma Lagerlöf er klassisk. Tror jeg må ta en titt i mammas bokhylle, for denne finnes nok der.
For en fin smakebit og hvilket dramatisk filmklipp du har plukket ut for oss, Synne :) Jeg har ikke lest noe av Lagerlöf, men det burde jeg forstår jeg nå.
Etter at jeg gav May Grethe Lerum pepper for å ha brukt for gammelt språk kjentes det godt å se en plass der det virkelig hører hjemme, og brukes mesterlig!
Legg inn en kommentar