 |
| Samlaget, 2011 |
Spenningsromanen Dystopia 3 av Terje Torkildsen har fått UPrisen, ungdommenes egen pris! Jeg har hørt fine ord om serien, og noe må det jo være som gjør at det er verdt å komme seg forbi de første ekle sidene av bok 1? (Jeg hadde nemlig prøvd å begynne på den.) Ikke minst: den er på nynorsk, og nynorske spenningsbøker må vi bare løfte fram så ofte vi kan!
Så jeg gratulerer Torkildsen med prisen. Likevel er det med en bismak.
Dystopia 1 begynner i januar 2014. Unggutten Scott våkner opp etter ei skikkelig fyllekule i et mørkt rom han ikke kjenner og med spy i håret. Heldigvis kjenner han igjen kameraten sin, Victor, som sover av seg et enda sterkere stoff, men som heldigvis vet hvor de er når han våkner: i et privathus i London etter en fest. I doen finner Victor en diger bæsj, og det går ikke an å trekke ned fordi vannet er borte.
Det var det ekle.
Så kommer jeg meg gjennom disse sidene, og guttene kommer seg ut i Londons gater som er tomme for både folk og biler på grunn av en hundreårsflom (derav tittelen), og jeg merker at det er noe sympatisk med iallfall den ene av kameratene. Det er en grunn til at Scott blir kalt for Scout
- en gang speider, alltid speider!
Scotts villmarkskunnskaper viser seg å være livsviktige for de to og resten av gjengen som er på skolereise fra International School of Stavanger. De må hjem til Norge, men hvordan skal de klare det i et kriserammet og etter hvert ganske kaotisk Storbritannia med stengte flyplasser? Når læreren etter hvert er ute av bildet (hvordan røper jeg ikke) er de tre guttene og tre jentene alene, og det blir utrolig dramatisk. Jeg merker at jeg blir virkelig dratt inn i handlinga, jeg heier på Scott & co, kryper sammen i stolen når ting blir farlig. Resten av første bok er veldig god, syns jeg, og fortjener oppmerksomhet. (Jeg klarer å glemme for eksempel forutsigbare karakterer, som Julie skriver om her.) Jeg får assosiasjoner til den britiske tv-serien Survivors.
Mens den første boka er ei dystopisk overlevelseshistorie, blir Dystopia 2 mer ei god, gammeldags spenningsbok for ungdom. Ungdommene bor på ei tidevannsøy i Sørvest-England, de klarer seg - mye på grunn av Scotts nevenytte og Deepikas matlaging - men en mistenkelig snill rikmann lurer i kulissene. Så skjer det et mord, og det blir farlig å leve på øya. Scott mistenker rikmannen. Likevel - tre av ungdommene velger å flytte til slottet hans som viser seg å være (her begynner det å bli nødvendig med spoilervarsel) et bordell.
Etter hvert blir det utrolig ubehagelig å lese videre. Flere av de viktige personene er utrolig naive og/ eller ensporede (to av dem har fortjent hverandre, kan en si), språket er fremdeles ungdommelig grovt, handlingsrekka blir veldig ekstrem, det er rett og slett ikke lystig lesning på noen måte. Jeg prøver å glemme dette og nyte det som tross alt fins av reell spenning.
Dystopia 3, som altså fikk den siste UPrisen, forflytter seg til Belgia (i båt) og til et slott der Marco fra boka Marki Marco (som faktisk fikk UPrisen i 2009) bor. Fire av ungdommene fra bok 1 er i live, men det harde været har angrepet også Sentral-Europa, og de blir isolert av flom. To ting kompliserer tilværelsen enda mer: 1) Marcos kone kan føde når som helst, men de kommer seg ikke til sykehus, og 2) et merkelig par - en skummelt utseende herr Advokat og transvestitten Mata Hari - har kommet til slottet som flyktninger. Så dør kokka på slottet på mystisk vis, og da er vi faktisk i gang med en Poirot-aktig whodunnit-krim.
Men. Jeg vil vite hvordan det går med vårt eget land, utover det vi får vite om diplomatiske konflikter landene imellom! Jeg vil vite hvordan det går med oss i 2014, det er tross alt snakk om en dystopi - eller? Jeg er ikke katten interessert i hvem som drepte kokka eller hvorfor det ble gjort. Eller det som senere skjer på slottet. Alt bare faller sammen for min del. Personene er enten lite troverdige, ufrivillig morsomme eller sprø (og her er det faktisk ikke snakk om å være det minste politisk korrekt heller!), og jeg vekselvis kjeder meg, fniser og blir utrolig frustrert. Serien begynte jo så bra!
Så beklager, jeg kan ikke skjønne hvorfor ungdommene valgte denne boka i stedet for for eksempel Himmelslør, Høsten eller Maria-eksperimentet. Jeg har en teori om at de som stemte har et positivt forhold til de tidligere bøkene, kanskje også Marki Marco, og at det er det som har vippet vekten.
Det kommer forresten ei bok til. Så Torkildsen, du har en sjanse til å rette opp dette inntrykket og gjøre meg iallfall ganske fornøyd!
3 kommentarer:
Jeg var ikke så begeistret for den første boken heller egentlig, så tror jeg styrer unna resten av serien. Skal heller følge med når neste bok kommer om den tar seg opp:-)
Du får gjøre det, ja! Det er spesielt viktig at nynorske bøker er gode. Det burde ikke være noen forskjell der, men når nynorsken står i fare stilles det høyere krav til godt håndverk. Likevel - ungdommene som stemte har ikke reagert negativt på at boka er på nynorsk. Tross alt er jo det et tegn på at det er ett eller annet som fenger.
Njeeeei, jeg tenkte liksom at jeg skulle lese Dystopia-serien men nå klarer jeg ikke helt å finne motivasjonen. Takk for ærlige tanker om bøkene, Synne :)
Legg inn en kommentar