Mer fra Sverige: Kulla-Gulla

Damm forlag

Som før nevnt skal jeg til Sverige i sommer, det er bare litt mer enn ei uke til! Søster og jeg (som tidligere har reist sammen til England/Wales og Irland) skal innom Göteborg, Vimmerby med Astrid Lindgrens värld (selvfølgelig!), Gotland og Stockholm. Det kan bli et kjør hvis vi ikke passer på å stoppe opp og nyte ting. Og godta at vi ikke får med oss alt.
I tillegg skal vi bo et par netter i en ekte svensk stuga ved sjøen, uten strøm og innlagt vann. Det blir kjekt! (Mine kollegaer, som er vokst opp med faste stølsopphold i fjellet og eier hytter med det mest nødvendige, småler litt da.)

Før jeg leste Gösta Berlings saga raste jeg gjennom sju Kulla Gulla-bøker som jeg har skaffet meg i senere tid og som jeg husker at jeg leste som barn.
Denne serien til Martha Sandwall-Bergström handler om det svenske hittebarnet Gulla (Gunilla), som blir barnehjemsbarn og siden tjenestejente i flere fattigslige husholdninger før hun blir oppdaget av en herregårdseier som viser seg å være bestefaren hennes.

Gulla er praktisk, finner alltid på gode løsninger på ting og har et varmt hjerte som banker for både rik og fattig, ung eller gammel. Hun respekterer alle, uansett stand og bakgrunn. Jeg må bare beundre evnen jenta har til å gjøre det beste ut av tilværelsen og ikke gi opp. Hun ikke bare overlever vanskelige forhold selv, men hjelper andre å overleve.

Serien er nok barn av sin tid (skrevet på 1940-tallet), det merkes i en viss fordomsfullhet mot "sydlandske" (og amerikanske!) personer og favorisering av det nordiske utseendet. Det er også lett å gjette hva som skal skje i løpet av serien. Når det er sagt, er bøkene likevel god lesning, syns jeg.
Forfatteren var ifølge Wikipedia prestedatter, men jobbet som tjenestejente selv, og visste dermed hva det var å være fattig i Småland. Senere forsørget hun sin egen familie gjennom å være forfatter. 

Kulla-Gulla ble film i 1956 og gikk også som tv-serie på 80-tallet.