fredag 3. august 2018

Barnebøker i juli (del 2)

Cappelen Damm, 2009
Maria setter seg ved det runde stuebordet og tar fram mattebøkene mens Bendik går og henter et par glass vann. Da han kommer tilbake, venter han at hun skal begynne å klage over Birger. Det har hun gjort hver eneste dag det året hun har bodd her. Men i dag sier hun ingenting. Når han tenker seg om, har hun ikke sagt noe særlig i hele dag. 
"Er det vanskelig?" spør han. 
Maria sier ingenting. Sitter bare og plukker i stykker viskelæret sitt. 
"Vi skal kanskje flytte tilbake til Målselv," sier hun. 
Bendik mister det ene glasset i gulvet. 

Cappelen Damm, 2010
Jeg leste bok fire og fem i Sverre Henmos serie om Bendik og Maria: Bråtebrann og Mesterskapet.
I podcasten "Svingens barnebokverden" (episode 21) forteller Henmo at dette var en bestillingsserie fra forlaget, som ville ha ei fortelling om en gutt og ei jente som ikke var kjærester. (Det stemmer, selv om Bendik forelsker seg i ei jente i klassen.) De har synsvinkelen i annethvert kapittel.

Bendik og Maria bor på et lite tettsted der alle kjenner alle. Begge to er raske til beins, særlig Maria elsker å løpe (første bok heter nettopp "Løp!"). Hun er en ganske selvstendig og sterk jente; Bendik er mer avhengig av andres anerkjennelse for å føle seg ovenpå. Men de utfyller hverandre og støtter hverandre gjennom små og store ting som skjer.
Her: en ny "nakne damer"-klubb som Bendik er usikker på om han vil være med i (det var dette med å tekkes de "tøffe" guttene...). En bråtebrann uten kontroll. (Veldig aktuelt for tida!) Et idrettsmesterskap som de øver til mens de gruer seg til at Maria skal flytte. Avslutninga av siste bok er åpen. Akkurat passe. Vennskapet vil bestå. 
Jeg liker disse bøkene så godt. Designet er nok litt utdatert, men selve historien vil nok kunne fenge mange gutter og jenter på småskoletrinnet.


Gyldendal, 2018
Jeg bretter ut lappen med klamme fingertupper og hjertet til en liten fugl, for det aner meg at det ikke er et kjærlighetsbrev. Med rød skrift og store bokstaver står det én enkel setning som slår pusten ut av meg: 
DET FINNES IKKE TIGERE I AFRIKA. 


Det du ikke vet om Vilde av Nicolai Houm handler om hvor langt en kan gå for å bli godtatt i en ny klasse. Det å for eksempel lyve om at pappa er dyrepasser i Afrika (når han egentlig sitter i fengsel) er ikke så lurt i lengden. Men hvem ville godtatt henne hvis hun hadde sagt sannheten? Og det å sabotere sin egen danseoppvisning når en egentlig kunne spilt hovedrollen i Svanesjøen, er heller ikke så lurt, men helt nødvendig hvis en ikke vil legge seg ut med favoritten Sara. Vilde er 13, enebarn, en kreativ sjel og desperat etter venner.

-Hva heter du, da? spør Thomas plutselig. Rett mot Alice. 
Det lille, og for andre helt ufarlige og dagligdagse spørsmålet er hundre prosent umulig å svare på for henne. 
-Ingenting? spør han, og det er akkurat som om han prøver å kikke under hatten og inn bak solbrillene.

Aschehoug, 2018
Alice og alt du ikke vet og godt er det av Torun Lian har en tittel som minner om den over, men der stopper likheten. Alice er en helt annen type enn Vilde; fra tre tidligere bøker vet vi at hun er plagsomt (mest for egen del) sjenert og innadvendt. Hun liker seg aller best fullstendig alene, for eksempel med ei bok i en fluktstol ute på ei ensom brygge. Men familien er på ferie, det er sommer og sol, og hun blir nødt til å sosialisere.
Så møter Alice en eldre gutt som hun av en eller annen merkelig grunn får lyst til å snakke til. Eller, hun vil iallfall være der han er. Hun bestikker til og med storebroren sin for å få være sammen med dem. Hva kan være i veien?
Boka beskriver detaljert og levende hvordan det er å føle at en er feil. Og hvordan noen mennesker er eksperter på å få en til å føle seg ok likevel. Den passer kanskje like godt for voksne som for barn? 

onsdag 1. august 2018

Barnebøker i juli (del 1)

Egmont Kids, 2018
Ferie i Lyngdal er ikke bare ferie. Jeg må alltid innom biblioteket der; det er kjekt å hilse på gamle kjente og gresse litt i hyllene. Som oftest klarer jeg å ta med meg bare det jeg har lyst til å lese. Av og til låner jeg noe jeg lurer på å kjøpe inn til jobb. Og nå og da krysser de to interessene hverandre.
Så her er noen ord om barnebøkene jeg lånte sørpå:

To tøffe jenter


Den svartkledde prinsessen av Shannon og Deal Dale. Dette er ei veldig lettlest bok som kombinerer to drømmer små jenter (særlig) kan gå med:  prinsesse og superhelt. Genialt konsept, og både spennende og morsom for de yngste leserne. Boka er gjennomillustrert.

Kagge, 2018
Sirkus storfamilie av Anna Hitz (Jeg og familien min) er for de litt eldre, kanskje 10-12 år. Dansk forfatter. Hovedpersonen (enebarn) har nyskilte foreldre og finner seg ikke helt til rette, særlig ikke med mammas nye, kaotiske kjæreste med flere sønner. Motstanden er stor, men etter hvert skjønner jenta at det kan være noe bra med den nye tilværelsen. Hun lærer også at det ikke nytter å prøve å ordne opp for de voksne i for eksempel kjærestesaker. Litt rosenrød historie kanskje, men fin og ganske lettlest feelgood.

 

To fotballgutter


Direkte rødt av André Vaaler (Jimmy Parkas) var en positiv overraskelse. Designet er litt ubehjelpelig, men når en ser bort fra en dialog som tidvis har et høytidelig språk, er boka godt håndverk. Også moderne, med SoMe-innslag. Jimmy Parkas er 13 og en habil fotballspiller som trenger hjelp til å styre sinnet. Moren drikker og bestefaren fra Ungarn må gjerne trå til - men Jimmy har også måttet vokse opp fort og prøve å få ting til å gå rundt. I annethvert kapittel møter vi bestefaren som ung gutt - og fotballspiller - i Ungarn på 50-tallet. Vi leser om krig, undertrykkelse og flukt. Denne kan passe for barn og yngre tenåringer (særlig gutter), og skal visstnok komme til bibliotekene i kulturfondordninga etter hvert

Luther, 2012
Viktor i femte av Anette Løken Jahr er første bok i en kristen bokserie (Muffintoppen). Kort, lettlest bok hvor Viktor på 9 kommer flyttende til nytt og mindre sted. Han er en habil fotballspiller, og dette gjør det lett å få venner. Men så kolliderer en kamp med bursdagen til nabojenta Mina, som har "adoptert" ham som bestevenn. Hva velger han? (Ifølge forfatteren er løsningen, å forlate kampen, selvfølgelig; jeg syns ikke det er så svarthvitt). Dette er uansett ei fin bok om det å våge å innrømme at en har en tro. Viktor må også våge å bli kjent med eldre mann som det går skumle rykter om.

De fantasifulle små


Fontini, 2015
Vilma fantasidilla av Abby Hanlon var ei herlig høytlesningsbok, gjennomillustrert (svart-hvite blyanttegninger) om 6 år gamle Vilma som har en uvanlig livlig fantasi, pluss nysgjerrighet. Dette går storesøsken og foreldre på nervene. Vilma bygger blant annet en borg av alle tekstiler i huset, har en liksom-motstander som er heks, osv. Det har kommet flere bøker i serien, og etter hvert blir Vilma skolejente. Denne kan passe fra 4 år og oppover.

Kagge, 2018

Villes verden av Anne Sofie Hammer: her møter vi 5 år gamle Ville, som på mange måter er en gutteutgave av Vilma. Ikke et så rikt indre liv kanskje, men masse fantasi og pågangsmot, han er den som stadig finner på noe - og han har sine idéer om hva som kan hjelpe andre og hva som er lurt. Morsomt nok har han ei venninne som er ei typisk prinsessejente, men som blir inspirert (skal vi si lurt?) til mer sprø aktiviteter.
Mye av handlingen skjer i barnehagen.
Foreldrene til Ville er ansvarlige, omsorgsfulle voksne (en kontrast til Vilmas mer karikerte) som bare av og til er uheldige med det de sier. Denne er perfekt til høytlesning, og vi har faktisk allerede rukket å låne boka ut!

Mye moro


Ena, 2017
Kaos og koteletter på Dressurskolen av Jon Ewo er første bok i Lenny og Leo-serien. To tvillinggutter får strykkarakter på skolen, og de mosegale foreldrene sender dem på en spesialskole som skal være veldig streng. Det verken de eller opphavet vet er at Dressurskolen egentlig er styrt av et barn, inneholder veldig mye frihet, lite pugging (utover hjernezapping i ulike tema) og masse praktisk trening som passer guttene perfekt. Dessverre lurer det skoleinspektører i skyggene. Kampen for at skolen skal bestå er i gang. Fin til både høytlesning og egenlesing fra ca 10 år.

Cappelen Damm, 2016
Kugalskap av Jory John innleder Miles og Niles-serien, som bidrar med skolehumor. Rampegutten Miles flytter til en liten ku-bygd og forbereder seg på å forsvare sin pøbeltittel på den nye skolen. Men noen saboterer opplegget! Dette viser seg å være lærerens yndling Niles, som er superintelligent og har en skjult identitet. Miles' prosjekter faller i fisk helt til de to begynner å samarbeide. Men så er det rektor, da, som gjør alt han kan for å holde skolen åpen. Han har nemlig en rektorfamilie-ære å forsvare. Eh... uansett hvor mange kyr som inntar skolen? 

Boktraileren fra YouTube gir deg en pekepinn!