 |
| Gyldendal, 2015 |
Blod. Rødt og varmt. For hvert hjerteslag ebbet livskraften ut. For hver bloddråpe kom han ett skritt nærmere døden.
- Hjelp meg, bønnfalt prinsen mens han lå på dødsleiet.
- Aldri.
Hun stod ved siden av ham og så livet forsvinne fra ansiktet hans. Hun tok seg god tid.
Tredje bok om den den sky, men tøffe enstøingen Lumikki, som jeg har sånn sansen for. Hun spiller her feministisk Snehvit i et skolestykke, med intenst spilte følelser som går over i virkelige minner. En mystisk stalker lurer i skyggene og skaper intens thrillerspenning (hvem av dem er han?), og Den store, trygge kjærligheten, hva skjer med den? Lumikkis personlige tragedie avsløres i denne siste boka, og jeg får lyst til å treffe henne igjen og vite mer.
 |
| Gyldendal, 2015 |
(PORTRETT: Jude fletter gutt etter gutt inn i håret sitt)
Sannheten er: Jude trenger ikke sende skyggen sin etter meg. Alt hun trenger å gjøre, er å ta med seg mamma ned på stranden og vise henne en av de flygende kvinnene, før tidevannet trekker ut. Det vil nok forandre alt. Ikke at jeg ønsker det.
Ikke i det hele tatt.)
Nå: Jude studerer kunst, tror på rare profetier og møter en billedhogger som kanskje kan redde henne. For 3 år siden: tvillingbroren Noah forelsket seg i Brian, lot alle spenningene få utløp i tegning, ble såret og så rasende på moren. Fortellingene fortelles parallelt, og sakte nærmer vi oss Sannheten om det som skjedde. Ulykken. Løgnene. Og kjærligheten, mellom søsken, elskere og foreldre og barn. Realistisk men episk, sterkt, verdt å huske.
 |
| Gyldendal, 2015 |
Jeg kaster bort et par minutter på å lure på hvor lang tid det ville ta å kvesse tannbørsten til et brukbart stikkeredskap. Så tar jeg av meg kjeledressen og går inn i dusjen, og jeg tenker på Zombie, ikke fordi jeg står naken i en dusj, men fordi jeg husker hvordan han snakket om Facebook og McDonald's og skoleklokker og den endeløse listen over alt som var borte, som feit pommes frites og støvete bokhandler og varme dusjer (...) Den harde bulen over den lille senderen ruller under fingrene mine. Du tilhører dem nå.
Andrebok i sci-fi-serie, fortsettelsen til Den femte bølgen. Ny forteller, med mer taletid enn Cassie: Ringer. Eller Marika. Ei ung jente som blir tatt til fange og oppgradert. Og oppdager den store og på mange måter skumle sannheten om De Andre.
 |
| Samlaget, 2015 |
Meryl smilte. "Kan vi ikkje halde fred og berre nyte frukosten, alle saman?"
Kazakov overhøyrde henne og sa høgt så alle kunne høyre det: "I landet mitt elskar vi det amerikanske flagget. Vi klipper det mjuke stoffet opp i små firkantar og tørkar oss i ræva med det."
James og Rotta klarte nesten ikkje å halde latteren tilbake då soldatane og dei sivile ved borda rundt ropte rasande skjellsord.
Korporalen sperra opp auga og lente seg mot Kazakov. "Har du lyst til å gjere opp dette utanfor?"
"Når som helst, cowboy," gliste Kazakov og reiste seg.
 |
| Bazar, 2015 |
5. Dronningen av Tearling av Erika Johansen
Kelsea så på ham et øyeblikk, og så snudde hun seg mot byen.
"Jeg vet at du har lovet å følge meg trygt frem til Borgen. Men jeg løser deg herved fra den forpliktelsen. Du har gjort nok."
"Jeg avga mitt løfte til en død kvinne, lady. Du kan ikke løse meg fra det."
"Hva om vi rir rett inn i døden?"
"Da er vi virkelig skjebnemerkede."
Kelsea snudde seg mot vinden, som sved i ansiktet.
"La oss følge veien, med mindre du har en bedre idé."
Framtidsroman med lite troverdig middelalderpreg (etter 300 år uten moderne teknologi er vi tilbake til vertshus og kroningsseremonier??). Skal filmes med Emma Watson i hovedrollen (står det på omslaget), selv om hovedpersonen skal være kraftig og lite pen. Disse to tingene gjorde lesinga trøblete for meg. Heller ikke veldig godt skrevet og/ eller oversatt. Pluss for en heltinne som ikke er noen typisk mannebedårer, men som "tar det igjen" i vågemot og selvstendig tenkning.
(Anbefaler også å lese denne kommentaren på Amazon, som sier mye av det jeg selv mener om boka.)
