Julebøker for barn, del 3

Omnipax, 2019 

Her skal jeg skrive om to bøker som egentlig hører til i starten av måneden, siden de er såkalte kalenderbøker. Men de kan gjerne leses når som helst! 

Det helt sanne juleeventyret om kentauren som ville hjem er lagd av Mats Strandberg (tekst) og Sofia Falkenhem (illustrasjoner). De som har lest Strandbergs serie om den lille gutten som blir (er) et monster, vil kjenne tegningene igjen. Figurene er ganske søte; med et litt annet uttrykk ville nok boka passet også lenger opp i alder. 

Dette er nemlig en ganske finurlig vri på de kjente folkeeventyrene. Ingen ting er helt som kentauren Ken tror de skal være. Vi møter blant andre ei prinsesse som ikke vil bli reddet ut av tårnet, ei heks som har blitt lurt trill rundt av Hans og Grete (hovedskurkene i denne fortellingen!) og en ulv som faktisk aldri har spist verken Rødhette eller bestemor. Sammen med en liten ild-alv hjelper de Ken gjennom mange farer på veien hjem til familien på Nordpolen. 
Og ja, julenissen dukker også opp. 

Selv om boka inneholder en del spenning og mange kapitler har en cliff-hanger, var det for min del aspektet med de omsnudde forventningene som gjorde boka spesiell og verdt å lese. 

-----

Adventsstjernen av 

Aschehoug, 2020

Simon Stranger (tekst) og Shwan Dler Qaradaki (tegninger) er vel årets mest omtalte julebok. Hovedpersonene er henholdsvis 11 og 17 år gamle, så denne passer godt for eldre barn, ungdommer og familier. Det er ei vakker fortelling, både i design og i innhold.

Plottet i Adventsstjernen kan minne om fjorårets suksessbok Snøsøsteren (Maja Lunde og Lisa Aisato); en ung helt i sorg møter en ny venn som gjør førjulstida lettere å bære. Men her har vi et tilleggstema som Stranger har vært innom i flere bøker tidligere: flyktninger og hvordan de må gjemme seg for myndighetene. Sånt skjer også i førjulstida...

Illustrasjonene til Qaradaki (som har flyktningebakgrunn akkurat som den nye vennen til Stella) minner faktisk også om Aisatos vare, vakre malestil.