Mange prosjekter

For tida har jeg en ganske aktiv leseperiode. Leser flere bøker samtidig, og har enda flere jeg har lyst til å begynne på - må rett og slett holde meg selv litt i ørene. Så mange bøker, så liten tid...

Cappelen Damm, 2017

Jeg koser meg med Tor Åge Bringsværds nye essaysamling, Veneziansk spaserstokk med elefanthode: 4. råk. Den kan en ikke lese fort. Her er det et skikkelig mylder av emner å fabulere rundt. Litterære. Historiske. Kulturelle. Tekniske. Eller bare medmenneskelige. Og skrevet på en lun og mildt humoristisk måte av en fyr som selv har sagt at han ikke skriver for barn eller voksne, men for mennesker.

Cappelen Damm, 2013

Ellers lånte jeg med meg hjem De usynlige av Roy Jacobsen, første boka i en serie fra et fiskersamfunn på Helgelandskysten. Denne boka trakk meg inn med en gang; personene blir jeg nysgjerrig på, og den enkle, men av og til poetiske, fortellermåten faller i smak. Nå er jeg nettopp ferdig med bok to, Hvitt hav. (Bok tre har nettopp kommet ut, men må jeg vente litt på.)
Det er en liten familie som er i fokus, og Jacobsen lar oss møte dem på en interessant måte i starten av serien: gjennom øynene til en landkrabbe, en kulturelt "overlegen" (men ikke arrogant) prest. Jeg blir fengsla av Barrøy-familiens arbeidsiver - helt fra bitte små unger - og evnen til å finne gode løsninger på utfordringer. De forsøker på beste måte å leve selvstendig der ute på øya.

Ingrid er ei lita jente når historien begynner, det eneste barnet. Og med styrken hun har inni seg er det bare naturlig at det er hun som fører historien videre. I andre boka har andre verdenskrig kommet; Ingrid kommer tilbake til Barrøy etter lengre tids arbeid og er alene. Tror hun.

Vigmostad og Bjørke, 2017

Så har jeg lest ferdig bok to og tre i Marissa Meyers sci-fi-/fantasyserie. Cinder (skrevet om i forrige innlegg) får selskap av to nye damer

• gardsjenta og flygeren Scarlet ("Rødhette"), som drar ut på leit etter bestemoren sin i Paris, og 
• hackeren Cress ("Rapunsel"), som har levd store deler av livet sitt alene i en romkapsel og gjort lunarenes skip usynlige for jorda.
  Cress har imidlertid hatt lang tid til å drømme om jordboerne og vil ikke lengre være noen lakei for fiendene deres... så får hun sjansen til å utgjøre en forskjell, men blir avslørt, og katastrofen inntreffer.

Det er fremdeles sterke kvinneskikkelser i serien (til og med et operativsystem!), men Cress er nok den svakeste og blir en typisk romantisk figur med sitt lange hår og besvimelse-lengselen etter den sterke helten. Kjærlighetsdelen av plottet blir også tydeligere når de tekniske duppedittene og fantasymiljøet allerede er vel etablert. Jeg er spent på hvordan dette vil virke i neste bok, Winter.
Uansett: det er action og god historiefortelling nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen.