Lesehesten oppsummerer: mai

Folkemusikkveka. Og skilt til kyssing,
kunne vist den andre veien (til biblioteket!)

Hva skjedde denne måneden?
Mai var en festmåned, ikke bare på grunn av grunnloven, men også med Folkemusikkveka i Ål (der dansefoten fikk rørt seg!), Grand Prix-finale og vårkonsert med koret. Jeg hadde også årets første fottur i fjellet og første bading i elva. Med mye aktiviteter og et vær som ikke helt klarer å bestemme seg lå det til rette for en solid forkjølelse som ikke har sluppet helt enda. Men pytt...

Jeg blogga om...
ganske mye forskjellig! Fem dedikerte innlegg om dansevideoer, leseutfordringer, ei havbok, selvhjelp og ungdomsbøker.

Jeg leste...
langt over lesemålet mitt om to diktbøker i mai. Det ble riktig nok bare to diktbøker for voksne, men hele 15 nynorske barnediktbøker. Diktene har jeg nettopp vlogget om her.
I alt ble det nesten ei bok per dag, men med halvparten små og lettleste på lista.

Utenom det jeg tidligere har nevnt, leste jeg...


Fagbøker

Dinamo forlag, 2016

Ved å vere tettare på naturen får eg tak i noko i meg sjølv, høyrer på ein måte betre kva som føregår i meg, sjølv om indre og ytre støy kjem og går. Livssmerta vil alltid vere der, i oss alle. Men den blir lettare å halde ut, gripe og romme, når du er meir på plass i deg sjølv. Livet er samansett, fullt av motsetningar. Men det er så mykje glede å hente - for den som torer og vil. 

Det skriver psykolog Gry Stålsett i boka Å lytte til hakkespetter: naturen som terapeut, som har Ruth Lillegraven som redaktør. Dette er ei ganske tynn og raskt lest bok, men det kan være en fordel å bruke tid på den. Tidligere pasienter og terapeuter på Modum Bad forteller sine historier om hvorfor de trengte hjelp og hvordan naturen har hatt en positiv funksjon i denne hjelpen. Anbefales!

Vigmostad & Bjørke, 2017

Denne boka er homo er ei bok rettet mot ungdom og skrevet av forfatteren som før hette James Dawson (nå Juno, siden han - mens han skrev akkurat denne boka - fant ut at han er kvinne i mannskropp (transkjønnet) etter mange år som homofil og maskulin mann.)

Denne fakta-/håndboka bruker mye humor og artige tegninger. Den behandler flere aspekter ved det såkalt skeive - identitet, følelser, historie, seksuell praksis - og normaliserer det ved å peke på hvordan vi alle, uansett fysisk kjønn og seksuell identitet, skiller oss ut på ulike måter.



Skjønnlitteratur

Juritzen forlag, 2016

Fergen av Mats Strandberg var en heidundranes lesetur. Jeg burde skjønt tegninga allerede ved forfatternavnet, siden Strandberg er en del av duoen som lagde Engelsfors-serien om hekser. Men her har vi fullblods vampyrer, inne på en ferje full av festglade mennesker. Altså ikke noen typisk krim, og heller ikke ei bok for den lettskremte. Her er det action for alle penga, dessverre til det urealistiske også når en tar hensyn til vampyrpremisset (hvorfor oppfører de bitte seg ulikt, for eksempel?)

Vi møter ulike personer på Baltic Charisma, får vite bakgrunnen deres og følger dem gjennom et par forferdelig blodige døgn. Det går ikke bra. Jeg kom meg igjennom boka med enda en grunn til å ikke reise på cruise!  

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko Motoya er noe helt annet. Da jeg begynte å lese, ble jeg en smule forvirret fordi navnene virker så norske. Hovedpersonen heter for eksempel Linde. Men hun er japansk, og vi følger henne i ganske korte glimt fra hun er seksten til hun er sekstitre (med en liten snutt fra treårs-året). Hun bowler med venninner hun egentlig prøver å fri seg fra, har et trøblete opphold på et hotell med kjæresten sin (vanskelig å kommunisere), spiser bryllupsdagsmiddag med ektemannen, som alltid vil ha siste ord i saken og feirer jul med en vennegjeng som prøver å ha det hyggelig. Ofte føler hun seg ensom og i klem, og prøver å ta plass i sitt eget liv.

Tegneserier 

Gyldendal, 2017

Jeg leste to fortsettelser: The Urban Legend, sesong 2 av Josef Yohannes og New Moon: the Graphic Novel av Young Kim (bygd på Stephenie Meyers bok). Spennende på hver sine måter. I Yohannes' bok er det et tillegg hvor tegneren forteller om hvordan serien har blitt mottatt, det var ekstra interessant! Denne gangen har han også latt amerikaneren Malcolm besøke Norge og Oslo. - Ellers er det nok Twilight som fremdeles ligger hjertet mitt nærmest.

Ungdomsbøker

Gyldendal Tiden, 1979

Det er lenge siden jeg leste noe av fantastiske Maria Gripe, men nå fikk jeg lest ei bok jeg hadde hatt i bokhylla lenge: I klokkenes tid, en fabel med middelaldertilsnitt. Den svenske bokbloggeren Book-sessed har skrevet en veldig fin anmeldelse av boken, hvor hun skriver at boka først og fremst er interessant for voksne - eventuelt ungdommer som ikke er veldig opptatt av handlingsdrevne historier.

Hovedpersonene i boka er to unge gutter: Arvid, som blir konge mot sin vilje, og Helge, en gutt av folket som skal straffes når Arvid har vært ulydig. Inn kommer også en prinsesse, Ellisiv, som er forlovet med den ene men forelsket i den andre. Tematikken dreier seg mye rundt identitet og det å ikke føle at en passer inn i et liv som er valgt for en.

Aschehoug, 2017

Mamma sier at jeg går i dine fotspor, noe som skal skremme meg. Og det gjør det vel også. Litt. Selv om jeg ikke vil innrømme det for mamma. Jeg vil ikke ende blodig og pløsete i mitt eget badekar, 43 år gammel. 
Men jeg er glad for at du lærte meg om: kunstens verden, søppelets verden, heklingens og strikkingens verden. Jeg er glad for at du fortalte meg hvilke filmer jeg måtte se, bøker jeg måtte lese. For å bli et Ekte Menneske, og ikke bare et Empty Shell.

Dette skriver Ea på 16 til tanten sin, som døde for ett år siden. Det var etter Ediths død at det begynte å gå til Hundene med Ea. Nå bor hun hjemme, spiser for en familie på fem og lover sin perfekte mamma å studere selv, men ligger og ser på tv-serier hele dagen. Når hun ikke er hos psykiateren Elliot, som hun liker godt. Ea, også kalt Miss (Missfit? Miss Perfect?) forteller oss galgenmorsomme "fakta" om seg selv og om andre mennesker hun møter på sin vei, og det er lett å bli glad i henne. Kanskje det faktisk er hun som er mest normal?

Synne Sun Løes har også tidligere skrevet bøker om unge med psykiske utfordringer, men Miss er langt fra mørk og trist. Ganske tjukk, men ikke la det avskrekke deg. Les den!

Vigmostad & Bjørke, 2016

Spøkelsesbyen av Ransom Riggs er fortsettelsen av den magiske boka Miss Peregrine og øyas hemmelighet. Det er en stund siden jeg leste første bok, men syntes ikke jeg savnet noe da jeg begynte på bok to, kanskje fordi jeg nettopp har sett filmatiseringa av starten på eventyret.
Også denne fortsettelsen har en grøssete stemning, gjennomgående mørk, samtidig som handlingen fra fortiden og de gamle fotografiene gir den et klassisk og nostalgisk preg. Den minner meg litt om Tunneler-serien av Gordon/Williams. Veldig rar, og fenger lett.

Hovedpersonen Jacob er fra vår tid, men har latt seg fange i en tidssløyfe rundt andre verdenskrig for å hjelpe Miss Peregrine og de merkverdige barna. Bare han kan se de ekle hulåndene, som vil fange dem for å overta verden.
Mysteriet er slett ikke er løst når boka slutter, så det blir spennende å se fortsettelsen.  


Barnebøker

Samlaget, 2008

I forbindelse med jobboppdraget jeg nevnte ovenfor leste jeg de nynorske barnebøkene Svikta! og Heilt passeleg vill av Bente Bratlund, og Monstertanta av Ingelin Røssland. Bratlund og Røssland er ganske ulike i både språk og tematikk, men både Heilt passeleg vill og Monstertanta handler om jenter i mellomtrinn-alder som får en ny familiær barnevakt (tante/ bestemor) og oppdager helt nye sider ved både seg selv og den andre.

Bratlund har i flere av sine bøker en hovedperson som liker å dikte, og det gjelder også i Svikta! Hva skal en ellers gjøre når en skal hevne seg på en forelder som ikke vil komme på skoleavslutninga? 

Aschehoug, 2017

Zombiefeber er ei ny bok av svenske Kristina Ohlsson. Hennes spenningsbøker for barn er gjerne fra litt landlige miljøer hvor barn løser mysterier med mer eller mindre overnaturlig tilsnitt. De andre bøkene hennes syns jeg nok bruker litt lang tid på å etablere miljøet og historien, men her er det spenning fra første stund.

Stadig flere lokale mennesker (først de "slemme", må vite) begynner å gå rundt som roboter og spise levende dyr om natten. Det tar en god stund før Herbert får overbevist de voksne om at noe fullstendig feil og farlig er på ferde. 
Slutten av boka åpner for at det kan komme en fortsettelse.

Gyldendal, 2017

Ante-Mattis og Rambo: de uslåelige på vidda av Anneli Klepp var en frisk og spennende historie om samegutten Ante-Mattis som må kjempe mot egen frykt og mot farens inntørka holdninger til "ekte sametradisjoner" (som blant annet handler om hva gutter og jenter kan gjøre). Noen har drept mange av reinsdyrene samene har, og egentlig er det de voksne som skal ordne opp, men vår helt slenger seg med. Ante-Mattis får hjelp av hunden Rambo etter at han selv har fått evnen til å forstå dyrespråk. Det skal komme veldig bra til nytte etter hvert.

Klepp har gjerne ganske typete karakterer i sine barne- og ungdomsbøker (i denne boka må særlig mannfolkene lide), men dette gjør lite når boka ellers er såpass bra skrevet. Ekstra flott med en underholdende bok fra samemiljø!

Alt i alt
var dette en variert og fin måned. Ulike sjangre, norsk og utenlandsk, stort sett bøker jeg er glad for å ha lest.

Hva skjer i juni?
Harry Potter-måneden er i gang! Jeg møtte nettopp en ung fan som gir meg store forhåpninger for HP-interessen iallfall en stund framover.

Ellers har jeg lest den politiske reiseskildringa til "Sykkelgunnar", som jeg fulgte på Facebook i fjor. Jeg har lest den andre boka fra Bløygen (Rune Belsviks) og kikket på nyhetene om at den tredje, "seksualopplyseren" Verdas søtaste turist, skal bli teater. Jeg har sett TV-serien 13 Reasons Why på Netflix og deltatt i diskusjoner om den og boka den bygger på (13 gode grunner, anmeldt her). Av og til går litteraturen helt tydelig ut over seg selv.

Og så gleder jeg meg til tredje bok i den dystopiske serien til Neal Shusterman (fortsettelsen på Splintret og Spleiset).

Ellers lånte jeg nettopp lydbøker (krim) som jeg har tenkt å lese på bilturen sørover i slutten av juni.

God lesemåned!

Lesemål for mai: dikt

Jeg ville så inderlig gjerne
at det skulle bli igjen noe etter meg...

 (Hans Børli) 

Her kommer et par video-oppsummeringer av lesemålet for mai! Jeg syntes jeg hadde lest for lite av andres dikt, og håpet å få lest to diktsamlinger. 

Først presenterer jeg noen av diktene fra "Dikt og forbannet løgn". (TV-programmet som feirer samlinga kan du se i tre måneder til.)
Jeg leste bare en tredel av diktene jeg hadde lyst til å ta fram. Boka anbefales!




Ketil Bjørnstad, som jeg også leste ei diktsamling av (Nærmere, som du kan lese på Bokhylla), har jeg forresten begynt å lese mer av nå; det biografisk/ historiske verket "Verden som var min" (60-tallet osv.) Begynner å nærme meg det året der han gav ut diktboka, i 1973!

Så ble det nynorske barnedikt. Nyt det! (Flere av disse kan du også finne på Bokhylla!)




Framover: 

Lesemålet for juni er jeg i gang med, nemlig Harry Potter. Jeg har lest bok nummer 1 på norsk, og gleder meg veldig til lørdag 24. juni (dagen før det ekte jubileet), da vil jeg feire denne bokserien på jobb. Kanskje noen treffer Hermine i skranken?

Smakebit på søndag: Ollis (og Anne, og det å være voksen)

Samlaget, 2017

Ollis lar seg sjølv søkke til skogbotnen som ein sekk med mjøl. Ho legg armane over andletet. Ho vil sove. For resten av livet. Sove til ho blir vaksen og ikkje er redd lenger, og ikkje lenger treng nokon, og veit kvar ho skal. Ho er ferdig. 
Ollis, s. 253

Det er søndag og første pinsedag, og jeg holder meg innendørs på andre dagen med hosting og snufsing - og skjerm og bok. Har sett den nye tv-serien Anne with an E på Netflix. (Jasper fra Veien til Avonlea har blitt til Matthew Cuthbert!). Og lest barneboka Ollis på nytt, av debutanten Ingunn Thon.

Så tenker jeg noen tanker rundt dette med å være barn. Egentlig med utgangspunkt i både tv-serien om Anne fra Bjørkely og boka om Ollis (Oda Lise Louise Inger Sonja Haalsen).
Begge jentene er helt tydelig fremdeles barn. Med følelser like under huden og fulle av fantasi. Ofte inne i sin egen verden. Overbeviste om at verden kretser rundt dem. Veldig sårbare for avvisning og det å ikke bli sett. Men med noen nye lærdommer underveis.

Netflix, 2017. Amybeth McNulty som Anne fra Bjørkely

Anne har måttet ta ansvar tidlig. Som tidligere barnehjemsbarn og tjenestejente fikk hun krevende oppgaver og lite anerkjennelse. Det nye livet hos Marilla og Matthew på Bjørkely blir dermed en sjanse til å endelig få være det ene barnet, den som blir sett og elsket og tatt vare på, den som får kjole med puffermer, den som får briljere på skolen. Og litt barnslig blir hun da. Sånn at en voksen seer kan gnisse tenner littegrann. Men så ærlig! Har ikke lært å forstille seg.

Ollis har vært alene med moren i ti år. Så møtte mamma Einar, og så fikk de Ian, og ingen ting har vært det samme. Nå er det dumme Einar som er mammas "skatt". Når Ollis oppdager tegn på at den biologiske faren hennes faktisk lever og er glad i henne, ett eller annet sted der ute, får hun et nytt prosjekt, og det blir lettere å sette i gang med dette enn å snakke ut med mamma.
Lettere å holde på de vonde følelsene enn å risikere å finne ut at de ikke er rettferdige og at hun har dummet seg ut?
Er det barnslig, eller er det kanskje mer menneskelig? 

Anne og Ollis er altså barn.
Men det er ikke sant, som Ollis tror, at voksne aldri er redde. At vi ikke trenger noen. At vi alltid vet hvor vi skal.
(Det å være voksen er vel nettopp det å vite at det ikke stemmer. Men godta det, og leve likevel.)

Og så kan en lengte litt av og til til barndommens sterke følelser og grensesprengende nysgjerrighet og fantasi.

- Les Ollis! Hun er et barn det er verdt å bli kjent med. 

---

På bloggen Flukten fra virkeligheten kan du finne flere søndagssmakebiter.