NaNoWriMo 2016: hvordan gikk det?

Det kan du se her!



Har du vært med på NaNoWriMo, før eller i år?
Eller holder du på med andre skriveprosjekter?

Jeg for min del kommer nok ikke til å la romanen ligge helt, men gleder meg til å gjøre andre ting også i desember.
For eksempel lese.

Det jeg har lyst til. 

NaNoWriMo 2016: tredje uke

http://nanowrimo.org

NaNoWriMo 2016: andre uke

Jeg stod utenfor Tricky Horse da jeg kjente den første, store dirringen i bakken. Jeg kikket uvilkårlig inn gjennom pubvinduet; glassene på disken hoppet bortover og knuste i golvet. Så kom denne ubeskrivelige lyden. En mellomting mellom et gisp og et smell. 

Den andre uka i NaNoWriMo er godt og vel over. Planen var å oppdatere på søndag, men ting har blitt utsatt pga en lei forkjølelse (noe som sannsynligvis er ganske vanlig denne måneden. Youtuberen Kristina Horner opplevde det iallfall!). Ikke helt upjusk ennå, dermed blir det ingen video i kveld, men jeg kommer sterkere tilbake!
Jeg har ikke kommet så langt som jeg ønsket meg i skrivinga heller, men jeg har heldigvis kommet over noen kneiker og er foreløpig langt unna skrivesperre.

Jeg har rukket å bytte forteller fra Maria (som leter etter kjæresten som forsvant i et lynnedslag) til kjæresten hennes (som på samme tid - i en parallell virkelighet - leter etter henne etter at hun forsvant i et veldig lokalt jordskjelv). Det med jordskjelvet skrev jeg inn før jeg visste om jordskjelvet i New Zealand. Helt sant.
Forvirra? Vel, jeg føler iallfall at jeg vet litt mer hvor historien skal. Og så leker jeg meg.

Jeg prøvde å være med på musikalsk skrivekamp med Nano i Norge sist tirsdag. Interessante greier! Vi hadde en chat der vi skrev om alt og ingen ting, og innimellom kom det sanger på en dedikert radiokanal som vi skulle skrive så fort vi klarte til. Resultatene fra hver økt ble ført inn i et skjema.
Jeg fant ut at det var interessant, men litt forstyrrende, å skrive til musikk. Og det å skrive fort og "galt" var effektivt, men også forvirrende. Plutselig hadde jeg skrevet noe jeg ikke ante hva var, og fortellingen tok liksom ti forskjellige veier i løpet av den timen vi holdt på, inspirert av stemningen de ulike sangene skapte i meg.

Gjorde hun det? Hæ? Og hvordan kommer hun seg unna det?

Uansett - det var artig å ha prøvd, og det ble mer enn 2000 ord fra mitt tastatur på den økten.

Vil du vite hvordan det har gått til nå?
OK, her er en skjermdump fra min NaNoWriMo-side, oppdatert før jeg skrev dette innlegget tirsdag kveld!

16449 ord! På 15 dager, altså halvgått løp.
Med dette tempoet er jeg ferdig litt før jul.
Men jeg håper at skrivekløa tar meg mer når jeg skal ha ferie om ei uke.

Her er et par stemningsbilder fra skrivepulten min:

De rosa papirkulene skal oppi den oransje vasen,
en for hvert tusende ord.
Jeg må nok bytte den, for snart er den full!

Baksjå og framsjå: oktober

Klar til Halloween, som Hermine Grang.

Oktober ble en heidundranes måned, særlig i musikkens tegn. Lite egentlig fritid og dermed lite tid til lesing. Heldigvis ble det også noen virkelig gode litterære opplevelser!
Her kan du lese oppsummeringa for september.

Jeg blogga om TV-serier som jeg bare i teorien er litt utenfor målgruppen til, en roman fra Canada og en mye omtalt roman fra Norge. Samt prosjektet som jeg kommer tilbake til lengre nede.

I alt leste jeg ni bøker i oktober.

Lest

Cappelen Damm, 2016

Oppstandelse av Eivind Buene leste jeg som ebok. Nåtidshandlingen forteller om to heterofile par, med den tidligere pinsevennen David i spissen, som tar seg en ferie på et sydlig sted hvor de skal kose seg sammen. Alt er lov så lenge det er godt for de involverte. I boka er det også beskrivelser fra Davids kristne fortid, oppveksten og ungdomstiden. Vi får de voksne tankene hans rundt hvordan levemåten hans har forandret seg uten at lengselen etter det intense har forsvunnet, og hvordan det (i hans øyne iallfall) er en sammenheng mellom den åndelige og den seksuelle ekstasen. 

Etter hvert under ferieturen blir det tydelig at det mangler noe i det moralske kompasset til David og vennene hans. For hva når en av dem prøver å involvere noen de tenker at "egentlig vil" eller "egentlig har godt av det"? Når personen ikke er enig, så er det litt kjedelig, syns de, men ikke noe å gruble mer over eller angre på. Jeg vet at jeg står i fare for å feiltolke denne romanen, siden den overlater så mye til leseren. Romanen er ikke moralistisk, men er den i siste instans moralsk? Rir ikke de to parene litt for lett inn i solnedgangen? (Slutten er litt åpen, så en vet forsåvidt ikke hvordan rideturen går.)

Tiden, 2004

Små guder av Terry Pratchett var en herlig og rik leseopplevelse for denne lesehesten. Boka hører til i serien om Skiveverdenen (den som ligger på en diger skilpadde båret av fire elefanter) og ble utgitt på engelsk så tidlig som i 1992 (Small Gods). Som vanlig hos Pratchett: en morsom og spennende fortelling, men med en alvorlig bunn i satirisk innpakning. Her handler det om religion på sitt verste - og menneskeligheten på sitt verste og beste.

Romanens viktigste person må sies å være klosternovisen Brutha. Han blir regnet som dum, siden han er analfabet, og han er oppvokst med en ganske så blind tro på sin egen uverdighet og - på den andre siden - fortreffeligheten til den store guden Om. Men Brutha har en hukommelse uten sidestykke og suger kunnskap som en svamp. Det er bare litt lenge siden han hørte ord som ikke var hentet fra den store boken om Om eller bokens formidlere. Når ny kunnskap først siver inn - gjennom møtene med guden Om i en liten skilpaddekropp og gjennom filosofene i byen Efebe - er det duket for en skikkelig bruthsk livsomveltning som også påvirker livene til andre mennesker (og guder). For hør: på bunnen har Brutha et stødig indre kompass, en medmenneskelighet og etisk ryggrad som feier alle andre av banen. Han sier det så flott mot slutten av boka. "Men jeg er meg." 

Jeg gikk rett og slett hen og kjøpte tegneserieutgaven av boka (dessverre bare på engelsk). Kan ikke anbefales sterkt nok!
(Bare ett spørsmål, Terry: hvordan klarer Brutha å suge inn kunnskap fra tekstbøker når han er analfabet?)

Aschehoug, 2016

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad er en fersk dystopi med ungdom som hovedmålgruppe. Den kan faktisk minne litt om Små guder, ikke i stemning og form - Tronstads bok er veldig mørk og realistisk - men i tematikken. Hva gjør en når alt blir veltet om, når sannhet blir usant og en ikke vet hvem en skal stole på - selv ikke sine nærmeste? Gutten Max og jenta Linnea er ikke politisk aktive i borgerkrigen; de er på mange måter uvitende ofre for det brødre og mor har gjort. De blir involvert mot sin vilje, og blir nødt til å treffe nesten umulige valg underveis. Blir sterkere, og hardere. Likevel: med et behov for å hjelpe den hjelpeløse.

Piggsvin, 2016

Så leste jeg bok 3 og 4 i serien Kepler62, som er et ekte nordisk samarbeidsprosjekt. De to første bøkene kom i fjor. Vi har her en illustrert scifi-serie for eldre barn med et dystopisk bakteppe. Serien starter i en mørk, dyster og undertrykt Tellus-verden og beveger seg så ut i verdensrommet. Og det er nettopp dette siste som skjer i Reisen (skrevet av Timo Parvela) og Pionerer (Bjørn Sortland).

Jeg syns dessverre at serien kunne vært bedre gjennomført. Jeg sitter igjen med en følelse av at det ikke bare er to forskjellige forfattere, men tre eller fire. For jeg kjenner knapt igjen fortellermåten fra boka Parvela skrev først, det blir veldig lange tekstbrokker og lite dialog i Reisen. Og Sortlands hovedperson Marie framstår som ulike personer i første, tredje og fjerde bok. Er hun en tøffing? Eller kanskje litt følsom? Nysgjerrig overfor fremmede? Eller en som liker seg best alene? Er hun sikker på egne evner, eller litt for ydmyk? Jeg håper dette blir bedre i slutten av serien! For jeg liker Kepler62, jeg syns fortellingen er spennende og vil gjerne vite hvordan det går.

Cappelen, 1988

Endelig fikk jeg lest klassikeren Herman av Lars Saabye Christensen! Det gjorde jeg fordi - og ikke for første gang - jeg trengte kjennskap til boka på jobb. Kunne boka passe til høytlesning i sjette klasse?
Jeg kom ganske raskt fram til at nei, det tror jeg ikke. Selv om boka er godt skrevet, er den ganske filosofisk og bærer med seg en viss nostalgisk eim - fra ei tid som allerede var over da boka ble skrevet i 1988. Den vil nok virke veldig fremmed og dessverre ha for lite framdrift til at den kan holde på konsentrasjonen til moderne elleveåringer.
Det var min vurdering. Når det er skrevet; boka er ei fin skildring av en litt veslevoksen gutt som blir syk - ikke alvorlig, men på en måte som føles både skamfull og skremmende for ham.   

Morofakta: jeg har nettopp sett skuespilleren fra filmen i NRK-serien Nobel. Veldig sterk prestasjon av Anders Danielsen Lie der også!

Aschehoug, 2016

Til slutt: den nye barneboka Lars er lol av Iben Akerlie. Denne boka har fått mye skryt, og jeg skjønner det. Den tar opp et aktuelt tema - nettmobbing - men med et mer uvanlig element, nemlig en medelev med Downs syndrom, som trenger en fadder. Vår heltinne Amanda er i utgangspunktet ikke interessert i kompliserende faktorer i livet, siden hun allerede strever med en forvirrende forelskelse. Men så kommer Lars inn og blir - ja, vi må vel si en ny venn? En venn som det går an å være barnslig med på en dypt seriøst måte, og som ikke svikter. Men som det er litt for lett å svikte når en får kniven på strupen fra supermobberne i klassen...

Jeg syntes boka var god. - Ut fra forhåndsomtalen hadde jeg forventet at Amanda hadde en mer aktiv rolle i mobbingen, og jeg reagerer på at hun tar så mye selvkritikk; at ikke mer av hennes sinne rammer dem som faktisk er de store synderne. Det er sant at vi alle kan komme til å bidra til mobbing, uansett hvem vi er. Men enkelte personer har en sterkere drivkraft til det, og de burde virkelig fått noen øyeåpnere også i Lars er lol.   

Best i 2016?
Her vil selvfølgelig Små guder bli med, i flere kategorier jeg kan finne på (fantasy, morsomste/ beste leseopplevelse), og så Adresse Alberta som roman. 

Hva skjer i november?
Det blir først og fremst skriving på meg denne måneden! I går var jeg med på musikalsk skrivekamp (kommer tilbake til det) som var ganske så produktiv når en teller ord. Ellers leser jeg Terry Pratchetts skrivetips i A Slip of the Keyboard, og på sengekanten Kim Leines De søvnløse. Har flere bøker på planlegger-å-lese-hylla, men mulig at det blir utsatt til desember. Ja, forresten, ble inspirert til å lese litt i Å leve en drøm av USAs (tidligere?) president Barack Obama i dag, og den ble med hjem.

God lesemåned!

NaNoWriMo 2016: oppsummering av første uke

NaNoWriMos startside finner du her.