Vinter i Ål. |
I januar startet jeg i godt driv med e-lydbøker på øret, ellers ble det papirbøker av ulike slag i tekst og bilder. Mesteparten hadde norske forfattere, og det ble et par møter med moderne klassikere. Jeg blogget om en noen tiår gammel norsk dystopi, en klassisk tegneserie jeg har blitt veldig glad i (jeg kjøpte faktisk ei diger jubileumsbok like etterpå), en klassisk norsk sci-firoman med bibliotekarer i viktige roller og slutten av en nyere fantasyserie. Så en ganske god bloggemåned!
Jeg leste og hørte i alt 20 bøker i løpet av måneden. Det ble fortsettelser på krimserien av Anne Holt (nå vet jeg endelig hva som skjedde med Hanne Wilhelmsen og Billy T), og jeg måtte lese Lul av Axel Jensen, som er en slags parallellhistorie til den før nevnte dystopien, men mye frekkere, mer levende og i en helt annen stil (ikke så rart, når den første boka handler om en gammel grinebiter som jobbet i tapetindustrien og den andre en ung, tidligere prostituert flyktning. Men det er også flere år mellom de to utgivelsene).
Ellers leste jeg et par veldig interessante fagbøker.
- Først Perfekt: skapelsen av det plettfrie mennesket av Mari Grinde Arntzen. Visste du at oppfinnelsen av underarmsbarbering kom samtidig med oppfinnelsen av ermeløse kjoler for damer? Og barbering av leggene kom da kjolene krøp oppover mot knærne? Og så videre. Det høres jo naturlig ut. Det er bare så fascinerende å se den historiske utviklinga av disse kroppslige idealene. Men Arntzen tar ikke bare for seg de vidtrekkende idealene om den "plettfrie" kroppen (som i ekstreme tilfeller kan påvirke også barn i mors mage!), men også alle de andre tingene vi visstnok bør gjøre for å vise den perfekte fasaden og i teorien leve perfekte liv. Presset fra glansede blader, rosablogger og andre sosiale media er rett og slett umenneskelig - hvis en følger den perfekte trenden. (Nyhetene om ungdommer som overspiser smertestillende (NRK Livsstil) for å holde humøret oppe og stresset ute sier sitt.) Utrolig viktig tema! Les boka!
Manifest, 2015 |
- Så leste jeg ei bok av Hege Storhaug; ikke den nyeste, men Tilslørt. Avslørt (2007). Akkurat som Rose-Marie Christiansen ble jeg veldig fascinert av Storhaugs eksperiment, der hun gikk rundt i Oslos gater i burka en hel dag og følte seg som en ikke-person uten noen muligheter for å utføre selv de enkleste arbeidsoppgaver. Burka er den ekstreme versjonen av bekledning, men så er hovedpoenget i boka ikke de praktiske problemene slør fører med seg, men det symbolske og religionspolitiske innholdet i det. Hva konservative muslimer legger i det at en kvinne går med slør og hvordan manglende slør tolkes. Jeg fikk en øyeåpner om den historiske bakgrunnen for skillet slør/ikke slør - påbud om tildekking ("ærbare kvinner") og forbud mot det samme (slaver/ prostituerte) i oldtiden - blant annet i Hellas, demokratiets vugge!
Har du forresten lest bloggen til en norsk muslimsk mamma (konvertitt)? Hun har nå sluttet å gå med hijab, fordi hun vil "bestemme selv" - og skriver om reaksjonene hun fikk etterpå.
Gyldendal, 2015 |
To gode ungdomsbøker ble det i januar.
- Girl online av Zoe Sugg, ei underholdende og tankevekkende historie om en engelsk blogger som etter intens mobbing på skolen skifter beite (reiser på ferie til USA), hvor hun møter den store kjærligheten. Men så må hun kjempe intenst for å beholde både kjærlighetshåp og selvrespekt når hun kommer tilbake. Intenst om ryktespredning og sosiale mediers rolle i dette - men også det positive, at en kan fronte sine egne tanker på nett.
- Mygglandet av David Arnold er en reiseroman hvor hovedpersonen, også jente, forlater far og stemor på den ene kanten av USA for å besøke sin syke mor på den andre kanten, en mor hun ikke har fått treffe siden de flyttet. Underveis skriver hun brev - nesten som en dagbok - til en person, kanskje til tanten eller kanskje noen helt andre? Her er det også kjærlighet i luften, men først og fremst vennskap og utallige situasjoner hvor jenta må vise mot og handlekraft. Og så kommer det en viktig avsløring mot slutten. Veldig fin bok, full av mulige sitater.
- Børge Brøl og jungelsykehuset pakket et viktig budskap om regnskogens skjebne inn i en altfor lang og ikke veldig bra skrevet fortelling med dyr i hovedrollene. Original idé, men burde vært bedre redigert.
- Aldri fred å få av Ingunn Røyset var en god fortsettelse på historien om ei jente fra vår tid som blir sin egen bestemor og opplever andre verdenskrig på nært hold. Også ganske spennende.
- Reserveprinsesse Andersen er andre bok i Torun Lians prosjekt for å løfte fram den introverte ungen. Hva skjer når sjenerte Alice må steppe inn for den mest populære jenta i ei skoleforestilling? Katastrofe?
- Sort enke: Mustangen av Widar Aspeli har en begynnende dement, men skikkelig tøff bestemor i en viktig rolle. Når naboene sikler etter eiendommen hennes og veteranbilen står i fare, ordner hun opp med hjelp fra barnebarnet. Interessant og friskt!
- Gravplyndrerne av Arne Svingen er bok 2 i serien om "Verdens verste gjeng". De tre guttene framstår som ganske tøffe og gjør det meste for å bevise det, men må hjem til middag klokka fem, basta. Artige illustrasjoner av Ida Larmo er godt innbakt i teksten.
- Frøppeldunk av Berit Rødstøl er noe så spesielt som en miljøvernthriller med handling rundt en campingplass. Nå uten foss og fisk og regnbue, og etter hvert på mystisk vis uten farger. Den tøffe jenta Ea må løse problemet (med litt hjelp av resten av campinggjestene). Vi møter sære, men likandes typer, litt skumle fargebeist, og en pengegrisk skurk som lurer i kulissene.
Kunne noen av bøkene konkurrert om en plass på "Best i 2016"-lista?
Begge ungdomsbøkene er naturlige kandidater. Det samme gjelder Arntzens bok i fagsjangeren.
Hva skjer og har skjedd nå i februar?
Ja, det får du se i neste oppsummering, som forhåpentligvis kommer litt nærmere februar enn mars! Stikkord kan være Se og Les-konferanse, gjensyn med gamle tegneseriefavoritter, en inspirerende basketballspiller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar