Baksjå og framsjå: august

Dronningparken, før regnet rammet Oslo...

August ble en ganske så travel lesemåned. 22 bøker leste jeg til sammen! (Det blir 147 bøker siden nyttår.) Noe rent privat, andre bøker som forberedelser til bokprat for 8. og 10. trinn på jobb (mest ungdomsbøker). Noen stikkord skal du få: markeringen av atombombe-"jubileet", to nye og mye omtalte bøker og faktabøker for ungdom. Ellers var august måneden da jeg (på tampen) fikk med meg fagdag om ungdomslitteratur og formidling i Oslo. Inspirerende! Stakk også innom Nasjonalbiblioteket der for første gang i embets medfør. Lenge siden jeg har vært på et så ærverdig bibliotek hvor jeg føler for å gå rundt på tå...
Så er det på høy tid å skrive noen ord om bøkene jeg leste i august, eller iallfall de beste. Her er oppsummeringa for juli. 

Jeg blogget om korte tekster i august: diktsamlinga Sa terapeuten av Hal Sirowitz og kortprosaboka Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Ellers leste jeg blant annet: 

• Drep ikke en sangfugl og Sett ut en vaktpost av Harper Lee, omtalt her. 

• Bienes historie av Maja Lunde. Den fortjener også reklamen den har fått, syns jeg. Lunde forteller tre

  

  Aschehoug, 2015

  historier i veksling: en fjern fortidshistorie fra biindustriens første tid i England, en nær fortidshistorie fra de første tilfellene av utbredt biedød i USA - og en framtidshistorie, dyster, hvor Lunde forestiller seg at biene har forsvunnet og vår verden har blitt et ugjestmildt sted; i Kina har menneskehender overtatt pollineringen, men klarer det aldri så godt som insektene.
  De tre hovedpersonene - en engelsk insektforsker med storhetstanker og tilhørende depresjoner, en amerikansk biebonde som prøver å få sønnen interessert i gården og en kinesisk pollinerer som leter etter sin dødssyke sønn - har hver sine stemmer og personligheter, jeg tror på dem. Og blir litt redd for framtiden. Det er vel også ett av Lundes mål; biedøden må løftes fram. (Den er også et bitema (!) i den nye ungdomsboka Zweet av Marit Kaldhol.) Men midt oppi alt er den menneskelige faktoren, samholdet, kampen for å overleve og finne svar, også så viktig.

• Wool av Hugh Howey; første bok i dystopiserie hvor hele tilværelsen til hovedpersonene foregår i en silo. Utenfor er det bare døden som venter. Eller? Jeg begynte på bok 2 etterpå, men har ikke fullført den av en eller annen grunn. (For meg, som leser såpass mye på norsk, er nok engelsk en ekstra bøyg selv om jeg forstår språket helt fint.)

• Apefjes (omlesing) og Ulvehjerte av Tor Erling Naas (Tor Ærlig) og Sigbjørn Lilleeng. Veldig spennende ungdomsthrillerserie med tegneseriestriper og tekstsider om hverandre og sci-fi-innslag. Hovedpersonen Milo viser seg å ha en evne til å klatre på umulige steder, og hvorfor har han det? Har det skjedd noe "unaturlig" med ham? Bok 2 (og 3, som jeg leste i september) fortsetter i rivende tempo; bare så synd at bøkene ikke kommer oftere.  

• Bombene over Hiroshima og Nagasaki av Anne Thelle. Lest i forbindelse med

  

  Omnipax, 2013

  70-årsmarkeringen etter nettopp denne forferdelige hendelsen. Men forfatteren skriver ikke bare om lidelsene etter bombingen, men også om japanernes (dvs styresmaktene og de militære) rolle i det som skjedde med sivilbefolkningen i disse byene, og krigshendelsene i forkant. Flere må bære skylden, selv om det var amerikanere som slapp bombene (uten å være i stand til å innrømme skyld etterpå, skal en tro et tv-intervju med en av flygerne.) Etter denne boka tok jeg tak i ei anna fagbok for ungdommer av samme forfatter: Anime - hva er det? Her viser Thelle hvordan anime (japanske tegnefilmer) speiler det japanske samfunnet slik det ble fra tidlig 1900-tall og utover. Anbefales!

• Verden, liksom av Kari Sverdrup. Ungdomsroman fra 2001. Jeg har likt de nyeste bøkene til Sverdrup godt og ville prøve meg på denne. Det er en veldig fin historie; det uvanlige er at en følger hovedpersonen Andrine fra hun er 12 til hun er 20. Hun ser tilbake og har tanker om det å være barn for siste gang, å oppleve det første kysset, den første kjæresten, første gang for mange ting, og midt oppi det hele, en familie med vonde hemmeligheter.

Kunne noen av disse blitt best i 2015? Av romanene, helt klart Harper Lees bøker eller Bienes historie. Faktabøkene om Japan. Og kanskje Verden, liksom også? Vi får se.

Framsjå vil jeg spare til neste oppsummeringsinnlegg. For nå vet jeg faktisk hva som skjedde i september.