Utlån av bøker (sa terapeuten min)

Du gir alltid, sa terapeuten min. 
Du må lære å ta. Når du møter
en kvinne, er det første du gjør
å låne henne bøkene dine. Du
tror hun blir nødt til å møte deg igjen
for å kunne gi dem tilbake. 
Men det som skjer er at hun ikke
har tid til å lese dem & hun frykter
at hvis dere møtes igjen, kommer
du til å forvente at hun skal snakke
om dem & at du vil låne henne
enda flere. Derfor avlyser
hun avtalen. Resultatet
er at du mister mange bøker.
Du burde låne hennes. 
                            
                    Hal Sirowitz

Baksjå og framsjå: juli

Sommer på Sørlandet.

August: siste sommermåned, eller første høstmåned? Er glasset halvfullt eller halvtomt? Ja, det kommer an på øyet som ser. Jeg liker å tenke at vi enda har muligheten til litt varme. Fortrinnsvis når jeg ikke sitter innendørs på jobb! Men i juli/ august er det en tendens til at ekstra mange kommer innom biblioteket også på dagtid, og det er kjekt.


Juli var altså min feriemåned, med to uker på Sørlandet og en på Sommerkorskolen på Toneheim (noen bilder her, og en viss lesehest er avbildet i fysisk utfoldelse nederst). Begge deler veldig bra, og en god oppvarming til høsten! Bloggen min var mer preget av tørke enn været utenfor (ingen enkeltinnlegg), men jeg fikk flere gode leseopplevelser, og de skal jeg skrive noen ord om. Her kan du forresten se oppsummeringa for juni.


Jeg leste

• bok nummer 8 i Mercy Thompson-serien, Night Broken. Her er det ekskjæreste-trøbbel på gang for varulvene i Mercys "stamme". Ikke alt jeg så på som like sannsynlig, psykologisk sett, men boka var spennende. Fant etterpå ut at jeg har hoppet over nummer 7 i serien, som nå er bestilt. Mercy-bøkene har jeg tidligere skrevet om her.
• Romanen Love deg aldri av Kristin Maridal. Vi følger Karen, gjennom oppveksten i ei romsdalsk gruvebygd og når hun flytter til Oslo for å studere på 60-tallet. Storesøsteren er dels inspirator, dels konkurrent og en hun aldri glemmer; lillesøsteren og moren blir på sin side levende symboler på den dårlige samvittigheten hun har for å flytte ut av bygda for godt. Men bestemor er der alltid som en venn. Og mennene er der. Etter hvert: én mann. - Karen er ei sterk dame og en interessant hovedperson, syns jeg, og Maridal skildrer ei tid som innebar store omveltninger i kvinneliv her i Norge.
• De foreløpig tre siste tegneseriebøkene i Game of Thrones-serien. Hadde glemt endel siden jeg kjøpte bok 3, så det var greit å få repetert litt. Men nå kjenner jeg at det er nok dramatikk fra den kanten!

• Den vidunderlige følelsen av frykt av Karina Hollekim. Foranledning: et lesemål om å bli kjent med personer med helt andre liv enn meg selv. En av disse var Hollekim. Alltid så fysisk aktiv, alltid så modig, selvstendig og livredd på samme tid, og med en dramatisk ulykke som førte til enorme utfordringer i livet... Trusselen om å ikke kunne gå engang, når du helst vil springe, hoppe og fly - det går ikke an å forestille seg. Heldigvis kom hun seg igjennom dette. Tøff dame!

• I dag er siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust. Også ei tegneseriebok, her en prislønnet grafisk roman med tydelig selvbiografisk innhold (se engelsk utdrag her). Blant tegneseriekapitlene fins det dagboksnotater og autentiske fotografier, som understreker at dette har skjedd: den østerrikske tenåringen Ulli reiste en sommer nedover til Sør-Europa, kuttet ut studiene, snek seg over grensene og levde fra hånd til munn - eller, fra kropp til munn - sammen med venninnen Edi, som vel må karakteriseres som en fryktelig dårlig venninne. Særlig kommer dette fram i møte med menn i landene de besøker: Edi ruser seg, har sex med hvemsomhelst, og legger opp til at kameraten til hvemsomhelst skal få ligge med Ulli. Uten at Ulli er med på idéen. En brutal verden, vonde opplevelser - men også øyeblikk av klarhet og medmennesker som hjelper. Og Ulli står ganske støtt alene etter hvert, heldigvis. 

• Daytripper av Fabio Moon og Gabriel Ba. Tegneseriebok som jeg fikk tips om på Outland i Oslo (tegneserie- og fantasybutikk som jeg stort sett alltid er innom når jeg er i byen). Ekspeditøren gav den til meg etter at jeg hadde spurt om "noe som ligner Craig Thompson". Og jeg ble ikke skuffet! Leste den i ledige stunder på rommet mitt på Toneheim. Daytripper er oppdelt i kapitler med ulike historier som alle slutter med at hovedpersonen Bras dør. Faktisk. Han dør på ulike stadier i livet, gjerne etter et følelsesmessig sterkt øyeblikk, og gjennom de ulike fortellingene går det en rød tråd, et spørsmål: hva er det som gjør livet godt å leve? Lev som om hver dag var din siste! - Nydelig! 
  
  

  

  Vertigo, 2011

• Påkledd i dusjen av Wenche Bjørnebekk. Fagbok om kroppspress, kjønnsroller og seksualisering. Hva skjer med kroppsbildet til barn og ungdommer i dag når de eneste kroppene de ser avkledd, figurerer i popvideoer og pornofilmer? Retusjerte, "perfekte", alltid blide og alltid sexy? Viktig bok som jeg gjerne skulle skrevet mer om, og iallfall kommer til å ta notater fra for meg selv.
• Du, jente! av Fatima Sharafeddine. Libanesisk ungdomsbok oversatt til norsk i serien Nærvær på Mangschou forlag. Hovedpersonen er ei ung jente som har måttet slutte på skolen for å være hushjelp hos en rik familie i Beirut. Der blir hun bare kalt for "Du, jente!" Livet er hardt, tilværelsen føles dypt urettferdig, men hun får et innblikk i en verden der ikke alt kan kjøpes for penger, og lyspunktene i tilværelsen bor i nabolaget: en litt eldre venninne, og en kjekk gutt som spiller piano. - Fin historie som bare kunne vært så mye bedre skrevet! (Lurer på om det jeg følte ble merkelig, preget av klisjeer, egentlig har noe med en libanesisk/ arabisk skrivemåte å gjøre, eller om det er litterært talent det handler om.)

Cappelen Damm, 2014

• Spøkelser av Chris Mould. Barnebok med korte spøkelsesfortellinger, funnet fram på biblioteket etter et besøk hjemme hos en sjuåring som hadde boka. Noen klassikere er med, som "Telltale Heart" av Edgar Allen Poe (som jeg husker fra skolen!), halvparten er Moulds egne historier. Tøft og humoristisk illustrert. Spennende for barnetrinnet. 

• Bare en dag av Gayle Forman. Her om dagen leste jeg en sak om norske utvekslingsstudenter som har opplevd det vanskelig å bo hos amerikanske familier. Noe kan komme av et mye strengere familieregime enn her i Norge. Og i denne boka får vi ett eksempel: 17 år gamle Allyson blir passet på på alle bauger og kanter, og særlig moren tilrettelegger hele framtiden hennes: hvor hun skal studere, hvilke fag hun skal ta, hva hun skal bruke livet sitt til, rett og slett.
  På en Europatur med andre amerikanske ungdommer har Allyson fått alle viktige papirer i mapper og vet hva hun skal gjøre hvor. Det føles litt slitsomt, men også kjent og greitt - helt til hun møter kjekke Willem på en utendørsforestilling og får muligheten til å reise med ham til Paris. Én dag. Som Allyson ville hun aldri turt, men som "Lulu" - hans navn på henne - blir hun en tøffere utgave av seg selv. Men så forsvinner han sporløst. Allyson tror hun er forlatt og går rett ned i kjelleren. Men tilbake i USA møter hun noen som har en annen teori. Boka fortsettes i Bare ett år, med Willems versjon av det som skjedde. Bare en dag kan leses som en kjærlighetshistorie, men også - det likte jeg best - et forsvar for frigjøring og selvstendighet og det å våge, selv når en opplever skuffelser.

Han viste meg hvordan man går seg bort, og så viste jeg meg hvordan man finner seg selv igjen.
(Bare en dag, s. 374)

Mangschou, 2014

• Fikenvulkanen av Birgitta Nilsson. Ei bok jeg tipper kan passe fint som høytlesningsbok for 6-7-åringer. Bea og mamma reiser til en vulkanøy for å besøke Gunnar, mammas venn som de har fått kort fra. Gunnar viser seg å være en litt rotete, men fin fyr som elsker Beas forskertrang (han er selv biolog). En voksen leser vil ganske snart skjønne hva slags forhold Gunnar har til Bea, men dette er et mysterium som skaper spenning igjennom boka. Ellers blir det ekstra dramatisk når vulkanen plutselig våkner til liv. - Og så får vi vite litt om hvordan det kan være å bo i en landsby på Fogo.  

Kunne noen av disse blitt best i 2015? Ja! Daytripper som beste tegneserie/ grafisk roman. Den vidunderlige følelsen av frykt som beste biografi. Påkledd i dusjen kommer også høyt opp blant fagbøkene. Bare en dag som ungdomsroman/ kjærlighetshistorie.


Hva skjer hos sørlandslesehesten nå i august?

Jeg har endelig fått lest klassikeren Drep ikke en sangfugl av Harper Lee, før oppfølgeren kommer. Ble storfan av advokaten Atticus Finch, er sikkert ikke alene om det! Har også vært innom to bøker om Japan, skrevet av Anne Thelle: Bombene over Hiroshima og Nagasaki og Anime - hva er det? Veldig interessant! Merkelig nok valgte jeg en roman etterpå som hadde en anime-fan i hovedrollen (Skogen i tapetet). I dag gikk jeg igjennom diktsamlingen i magasinet på jobb og fant Sa terapeuten av Hal Sirowitz, den gleder jeg meg til å ta med meg hjem.

God lesemåned!

Fotturar i Norge

Samlaget, 2015

Jeg bor i et fjellandskap, men har aldri hatt et aktivt forhold til dette med fotturer. Aldri tenkt når jeg står opp på en nydelig sommer- eller vår- eller høstdag at "jeg må få tatt en tur i fjellet i dag". Aldri kjent draget i kroppen oppover i høyden når himmelen er blå. (Det hender jeg går turer i skogen, men av en eller annen grunn har "fottur" blitt "fjelltur" i mitt hode. Sånt som vi nordmenn liksom skal drive med!)
Jeg fikk en gang medlemsskap i Turistforeningen, men det ble bare til en dårlig samvittighet hver gang jeg så på medlemskortet.

Kanskje litt rart at jeg da tok med meg denne boka, Fotturar i Norge, fra nye bøker-karusellen på jobb?
Men den var sterkt gul, en farge jeg liker. Tynn. Og da jeg kikket inni, så jeg at det var ganske morsomme stykker der. En type humor jeg liker. Så Fotturar i Norge fikk bli med meg hjem.

Men hvem er Fotturar i Norge? Jo, han/hun/det kan være så mangt i disse tekstene. Først: en gammel mann som bærer navnet "Fotturar i Norge".

Gaute M. Sortland: Fotturar i Norge, side 7

Litt etterpå, en fritidssyssel som alternativ til basehopping (som kanskje burde vært alternativet hovedpersonen i teksten valgte?). Og så blir det en feit, forvirra oppdrettslaks. Og et skilt:

Gaute M. Sortland: Fotturar i Norge, s. 67

Fotturar i Norge kan alternativt være en mannsperson som faktisk aldri har vært på fottur, men har fått navnet likevel; en overarbeidet sauebonde; en konservativ prest på vei over fjellet; eller slangegift eller et produkt lagd i leire.
Eller en drink som Satan liker.

Det er mye humor i tekstene til Gaute M. Sortland. Den mangslungne bruken av titteluttrykket skaper humoristiske situasjoner i seg selv. Men også noe vemod, som i siste teksten, der Fotturar i Norge ligger for døden. Og kanskje det innebærer at denne typen fritidssyssel er i fare? (Noen som har statistikken fra DNT?) Eller er det symbol for noe annet?

Kanskje en rett og slett bare skal slippe å tenke symbolikk og bare nyte tekstene?

Anbefales uansett.