Vpbi-bunka: Kort om barnebøker jeg har lest

For å bøte på vpbi-bunka (ventepåblogginnleggbunka) mi, vil jeg helt enkelt skrive 5 setninger og ett sitat fra hver av bøkene jeg har lest i det siste. I dette innlegget, fire barnebøker.

Gyldendal, 2015

1. Hun og han av Katarina von Bredow

Men plutselig fant Alicia BILDET på mobilen til Frida. Det er tatt i lett motlys, ved vinduet på rommet hennes. Alicia har på seg en singlet der skulderstroppen er dratt ned over høyre skulder, og den venstre hånden har hun kjørt inn i håret i nakken og løftet det opp litt, så lyset skinner i de lyse lokkene. Hun ser ut som hun er fjorten år, minst, på det bildet, og ikke i nærheten av så tynn og skranglete som hun føler seg i virkeligheten. Faktisk nesten litt som en ekte fotomodell. 
BILDET har selvfølgelig vært profilbildet hennes siden da. 

Ungdomsbokforfatter skriver barnebok, frittstående fortsettelse av Du & jeg. Voksent narrespill på Facebook (leser aner raskt uråd). Men hva med stødige, bare ikke fullt så kjekke og kule Andreas? OK, men bare når Alicia trenger en venn? Hvor langt ønsket om popularitet kan gå, også for tweens.

Samlaget, 2015

2. Atterkomaren av Lene Kaaberbøl

Eg kunne bli borte. Eg kunne forsvinne inn i den endeløysa, i spegelen bak spegelen bak spegelen. Men det var best å la vere, det forstod eg òg. For viss eg forvilla meg inn dit, ville eg ikkje kome ut i live. Eg ville aldri bli Clara att, ei jente av kjøt og blod og litt villhekskraft, vanleg og uvanleg, iblant redd og iblant... totalt løvehjarteaktig.
"Eg vil vere Clara," kviskra eg. "Berre Clara."
Så fall eg.

Bra avslutning av serien Villheks. Lettlest fantasy, særlig for venner av alt liv, sånn cirka på mellomtrinnet. Erkefienden Blodsungen setter de siste kreftene inn for å overliste og overvinne Clara (paralleller til Harry Potter og Voldemort?). Flere av personene oppdager og avgjør nye ting om seg selv. Les!

Tussilago, 2013

3. Tigermannen av Øistein Hølleland

Mamma så ned på hendene sine mens onkel forklarte.
"Og det er skole der," fortsatte han. "Det er det ikke her. Der har dere ei framtid!"
Framtid? Jeg stirra på han, ville ikke flytte.
Da løfta mamma blikket. Hun så på meg, og sa "Jeg kan ikke miste deg også, Tanvir. Her må du bli fisker. Reiser vi, kan du gå på skole og lære deg å bygge båter sånn som du har drømt om. Hvis Gud vil."
Fuglene har slutta å skrike.
Jeg ser mot himmelen, håper det er sant det onkel fortalte. At det ikke er et knep for å få oss vekk herfra.

Novellesamling om barn med helt ulike liv, forskjellige steder i verden. Norsk skolegutt får leukemi, og klassen er i sjokk. Banglajente har flyktet til storbyen med mor og lillesøster fordi faren ville gifte henne bort. Ulike typer lidelse og viktige vendepunkter, men også håp. Lettlest, muligens også litt lettvinn i avslutningene? 

Figenschou, 2014

4. Sjørøver-Jenny og de to brødrene Buse av Hilde Matre Larsen og Christian Mona

Per-Conrad løper ut til Jenny og den ventende ballongen, og Jenny roper: "Promp i ballongen, Per-Åge!"
Per-Conrad nøler. Han er forfjamset. 
"Jeg er visst ikke helt meg selv i dag," sier han. 
"Promp for harde livet!" roper Jenny. 
Til slutt setter Per-Conrad baken mot ballongåpningen og slipper verdenshistoriens største fjert. Endelig letter ballongen. 

Sprøtt og snørrete eventyr med jenteheltinne. På magisk vis skifter hun størrelse i takt med selvtilliten. Busemennene er ufyselige, men har et ganske så menneskelig ønske inni seg. Og så blir det forviklinger. Perfekt til høytlesning for småskoletrinnet (når lesehesten tenker jobb)!  

Smakebit på en søndag: Bjørneboe

 

Pax, 1955

Jungmannen satte seg, og Jonas gikk for å stille opp. Da han var borte, pekte jungmannen over skulderen efter ham med tommelfingeren: 
"Hva har De gjort med ham?" - 
"Med Back?" - svarte Marx uskyldig. 
"Nei, med Jonas. Med gutten som var her nu?"- 
"Å, med ham? - Ingen ting." - 
"Han er helt forandret. Han er frisk."
Marx så på ham, nøyaktig og våknet. 
"Nei," sa han, "han er ikke frisk, han blir ikke frisk på lenge. Men han er bedre nu." 
(Jonas, s. 221)

Gyldendal, 1974
(utg. Den norske bokklubben)

Jeg sto henført og lykkelig og kjente den svake skjelvingen i skroget, da jeg merket at noen sto ved siden av meg. Det var kapteinen, og som vanlig var han kommet aldeles lydløst på de hvite, krittede tøyskoene sine. En stund sto han taus og urørlig. 
"Hr. Jensen," sa han lavt: "Det er ganske pussig, men jeg anser Dem for å være en fornuftig mann, og allikevel inntar de denne holdningen."
Det var noe ved stemmen som berørte meg underlig, og først efter noen sekunder gikk det opp for meg at han hadde snakket norsk til meg. 
(Haiene, s. 142)

Her om dagen var jeg på Leveld kunstnartun sammen med bygdekvinnelaget jeg er medlem av. Vi fikk omvisning i husene, bygd i ulike stilarter og i ulike tidsaldre, som er samlet sammen og nå fungerer som korttids "arbeidsboliger" for kunstnere fra ut- og innland.
Ett av byggene er loftet (stabburet) som Jens Bjørneboe bodde i flere somre på 50-tallet. Visstnok hans mest harmoniske tid, der han fikk ro og inspirasjon - til å male, og å skrive blant annet boka "Jonas".

Et eksemplar av romanen lå på bordet i stuedelen av loftet, og jeg kikket på den. Tenkte på hvor ille det var at jeg ikke hadde lest denne boka, at jeg ikke kjente forfatteren bedre. På biblioteket lånte jeg så både "Jonas" (1955) og "Haiene" (1974). I dag har jeg lest i begge. 

Jeg ble fascinert av bøkene. Det tok litt tid å bli fenget av "Haiene", fordi den handler om et miljø - sjøfart - som jeg er lite kjent med og interessert i. Men den handler mest av alt om menneskene på skipet Neptun, forholdet dem imellom, det kalde hatet og på den andre siden samholdet de opplever. Klasseskillene og urettferdigheten der, men også medmenneskelighet på tvers av det. Og så er det den sympatiske hovedpersonen, andrestyrmann Jensen, da, som Bjørneboe i et etterord skriver at han kjenner "svært godt". - I "Jonas" er det en av de mange personene vi får høre om, sjømannen som redder den rømte gutten Jonas og følger ham til Steinerskolen, som blir regnet som forfatterens alter ego.
I "Jonas" er skillet mellom "gode" og "onde" mennesker veldig tydelig. I "Haiene" blir forskjellene mindre underveis. "Jonas" er mer klart politisk (skole-, parti-, språk- og kulturpolitisk); "Haiene" mer allmennmenneskelig.

I begge bøkene er det dramatiske hendelser, sterke følelser, galskap og klarhet, og innslag av både livsfilosofi og eventyrfortelling. Og åndelighet. Både Jonas og andrestyrmann Jensen har øyeblikk da de opplever en intens føl else av å være ett med alt - bli oppslukt av noe større enn seg selv. Kan dette også være hentet fra Bjørneboes liv?

Jeg kunne funnet mange sitater. Men valgte de to over. Håper de gav mersmak!

Hos Flukten fra virkeligheten kan du finne flere smakebiter!

Baksjå og framsjå: april

Det fine sitatet har fått selskap av franske gjess, kjøpt i byen Sarlat.

April var måneden for to turer: påskeferie, og Frankrike-tur med vokalgruppa Brelett. Inspirerende! Rart å komme tilbake til et i Norge i nesten-vinter fra bassengbading og padling på Dordogne i strålende solskinn. Men nå kommer det seg. Og uansett vær går det an å kose seg med ei bok! Her var oppsummeringa for mars, nå noen ord om bok-april. 

Hva blogget jeg om?

Det ble en mildt sagt avslappet bloggmåned; jeg blogget jeg om ungdomsboka Dager med blå himmel og ellers et tips om en interessant organisasjon. 

Hva leste jeg? 

I alt leste jeg 17 bøker; det vil si at jeg ved utgangen av april hadde lest 69 bøker siden nyttår. Her kommer noen ord om et utvalg: 

Italienske netter av Katherine Webb. Ganske mørk, men lettbeint roman fra et historisk Italia med mye sosial uro, og en engelsk besøkende som med vekslende hell blander seg inn i dette. Mener å huske at jeg ble positivt overrasket over det politiske aspektet i ei følegodt-bok, det gav boka ekstra dybde. Har ellers ikke så mye å si.

Silke forlag













 

Kaffe med musikk av Karin Brunk Holmqvist. Lest for å ha noe å bokprate om for en gruppe voksne (unntaket blant alle barnebokpratene i jobben!). Forfatteren av den mer kjente Potensgiverne forteller her om ei gruppe godt voksne damer fra ei lita svensk bygd som reiser på busstur til julemarkedet i Tyskland, og opplever mye nytt og - for iallfall et par av dem - litt skummelt. Fascinerende å lese om personer som blir tvunget ut av det vante livet på den måten og kommer seg fint igjennom det, med en ny selvtillit! Og mennene som steller hjemme mens damene er på tur, er jo søte. (Er ikke 30 minutter ok koketid for egg, da?)

Cappelen, 1996

Vampyren Lestat av Anne Rice.

"Fortell meg den egyptiske historien en gang til, mor..."
"Du har årevis på deg til å lese de historiene selv, Lestat."
Hun reiste seg og bøyde seg for å gi meg et kyss, og jeg ante den kulden og langsomheten som alltid fylte henne når daggryet nærmet seg. "Selv har jeg gjort meg ferdig med bøker. Jeg leste dem så lenge det ikke var noe annet jeg kunne foreta meg." Hun tok begge hendene mine. "Si at vi kommer til å være på vei i morgen. At vi ikke kommer til å se Paris' festningsvoller igjen før vi har vært på den andre siden av jorden." 
"Det skal bli slik du ønsker," sa jeg.

Ja, denne hadde jeg lenge tenkt å lage et eget innlegg om. Og lese bok nummer 1, En vampyrs bekjennelser, for å finne ut hva vampyren Lestat egentlig ble beskyldt for. I boka jeg leste kommer han iallfall til orde med sin versjon. Sitt liv, det dødelige og det udødelige, gjennom flere århundrer og fram til livet som rockestjerne i USA på 80-tallet. Og ikke bare er det skrekkelementer, historiske miljøskildringer, vampyrmytologi og utlegninger av Den store kjærligheten her - Rice bedriver også generell filosofi, med spørsmål som hva et menneske egentlig er, og om vi er gode eller onde. Hvor kommer ondskapen egentlig fra? Hvis man er et udyr (som vampyrene er), skal en gjemme seg i mørket og dyrke det onde, eller gli inn i menneskemengden og nyte de overnaturlig mange årene til fulle? En moderne vampyrklassiker (med et tilhørende høytidelig, klassisk språk) som, vil jeg si, har det meste.


Et helt halvt år av Jojo Moyes. Jeg leser veldig sjeldent bøker som "alle" leser. Men denne gangen fikk jeg lyst til det, og lastet ned Moyes' bok på mobilen før Frankriketuren. Konsept: ung dame (Lou) med dårlige jobbutsikter blir assistent for en bitter ung mann (Will) i rullestol, og de blir etter hvert venner på tross av helt ulik bakgrunn og interesser. Romantikken blomstrer også, selvfølgelig, selv om Lou har en kjæreste fra før. Denne kjæresten er - skal jeg si selvfølgelig? - ikke veldig oppmerksom overfor hovedpersonen, og hun får ikke være seg selv i forholdet. Men med Will er det noe annet, ja!
Dette høres klisjéaktig ut, og trekant-innslaget er jo det, men likevel - jeg syns boka sier noe viktig. Om hvordan vi mennesker så ofte speiler oss selv i andre, og tror at den andres behov er som våre. Det skaper forvirring og til dels fortvilelse. For hva kan Lou gjøre når Will, som før ulykken som lammet ham levde et uforskammet aktivt liv, er fast bestemt på bare å leve et halvt år til?




Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes. Virkelig fengende og intens thriller for ungdom! (Eller som Marius skriver på Uprisen: denne boka var ekstremt spennende, og etter min menig, uten feil.) Hovedpersonen Leif er på hundeløp i Alaska og kommer ut for en forferdelig storm hvor bare han og en av hundene overlever. Han blir reddet av en "utflytterstamme" av inuittisk og indiansk avstamning, og finner ut at en av hans egne hundeløpsponsorer har begått en forferdelig forbrytelse mot disse. Og når organisasjonen får snusen i at Leif har møtt dem, er han i livsfare... Denne boka var det en nytelse å lese. Jeg følte at jeg var der sammen med Leif. Anbefales.

Kapabel, 2014

Levende vegg av Thor Soltvedt. Ganske lettlest ungdomsbok, uten å ha merkelappen "lettlest" på seg. Hovedtemaet er fotball, og som tittelen sier er hovedpersonen Kåre en ganske så flink målvakt. Han kommer tilbake til en norsk by etter noen år utenlands, og blir fort den spennende, nye gutten. I tillegg til fotball blir han med på skoleteater, og her blir det etter hvert en konflikt. Og to mulige forelskelser - i en gutt og ei jente. Jeg ble imponert over den indre styrken og integriteten til Kåre, som virkelig blir satt på prøve mot slutten av boka.(Og litt skuffa over representanten for kvinnekjønnet!)

Bloomsbury, 2009

Fantastic Beasts and where to find them av Newt Scamander og Quidditch through the Ages av Kennilworthy Whisp. Endelig lest, etter flere år med Harry Potter-seriebøker og ikke minst filmer! Søte bøker, fulle av magi selvfølgelig, Rowlings sedvanlige humor, og litt seriøs snert også, såvidt jeg kan huske.

Hva kunne blitt "best i 2015"?

Jeg ville stemt på Vampyren Lestat, beste klassiker eller mest magisk, og Blodspor i Klondike, som mest spennende ungdomsroman.

Hva skjer i mai?

Nå er vi langt ute i måneden allerede, så mye vil bli skrevet i neste oppsummeringsinnlegg. Men leselysten er på plass, og jeg har lest bøker for flere aldersgrupper og i ulike genre. Jeg finner ut at jeg er ganske lei av fantasy, eller iallfall forsøk på "framtidsfantasy". (Er interessen helt borte?) Ellers er det meste jeg har lest bra. Jeg koser meg blant annet med den tidsriktige humorboka Hærlighet varer lengst (tilgjengelig på nett), med gullkorn fra konfirmanter.

I tillegg kan jeg jo si at jeg, inspirert av Julies bokbabbel, har gått til innkjøp av et spennende dataspill som jeg gleder meg å komme hjem til. Et mysterium som skal løses i et stort, ærverdig og tomt hus... Det er en fortelling på linje med bøkene jeg leser, men jeg går aktivt inn og finner ut ting. Det er spennende.

Så ønsker jeg alle en god 17. mai i morgen! Uansett hvem du er og hva slags forhold du har til "barnas festdag":)

Så kan det være kjekt å huske at du ikke skal bære din nestes esel.