Vpbi-bunka: Gud og sånn

Det fins så mange tanker om Gud. Eller gud, om du vil. Og noen av dem er samlet mellom to permer. Eller de har Gud som et deltema, en inspirasjon, en som er bakenfor og drar i trådene - eller opptrer som en fysisk venn.

Verbum forlag, 2001

Jeg har lyst til å nevne om igjen Simon Flem Devolds bok Hvem skapte Gud?, som jeg lånte og leste ferdig før jul men som har blitt stående i hylla mi. Den ble så sterk for meg, for også jeg hadde tanker om Gud som barn, og noen av betroelsene fra barna til Simon kan minne meg om disse tankene, andre er en smule annerledes. Alltid ærlige. For eksempel disse linjene fra Anne-Lise på 9 år (s.14):

Jeg lurer så mye på hvem Gud er oppi Himmelen. Kanskje han kjeder seg sammen med alle englene? På søndagsskolen var det en som sa at i Himmelen synger de hele tiden. Hvis de bare synger slike sanger som tante Esther synger, så kan jeg godt tenke meg at Gud har det veldig kjedelig. Så jeg lurte på om du kan si hvem Gud er. På forhånd takk.

Men det kunne ikke Simon si. Han har tanker og ideer, men som han sier, Gud kan en bare tro på, han (eller hun?) kan ikke bevises.

Libretto forlag, 2012

Sarah Winman har skrevet romanen Da Gud var en kanin. Bokelskerinnen skrev en flott omtale som fikk meg til å kjøpe boka i jula. Spesielt tittelen fenget meg. Hvordan kan en gi en kanin navnet Gud, og hva kan dette føre til?  - Det viser seg at Ellie, hovedpersonen, får et ublidt møte med en streng prest på søndagsskolen etter et - akkurat - ærlig spørsmål, og resonnerer seg fram til at Gud i Himmelen ikke elsker henne. Og gamle herr Golan i nabohuset ser ut til å trenge hennes vennskap, men viser det på en upassende måte. Da må hun finne en venn som kan være en virkelig venn, og en gud som kan være til trøst. Broren hennes, som alltid vil bety mye for henne, gir henne en kanin og sier hun kan kalle den Gud.
Alt dette skjer i løpet av de første få sidene, og romanen er rett og slett skrivekunst - vakkert skrevet og en gripende historie om vennskap, identitet og kjærlighet. (Når jeg tenker meg om, kunne den kanskje fortjent en plass i "Best i 2012", men det fikk den ikke. Se på dette som en oppreisning!)

Piggsvin forlag, 2012

Bjørn Sortland kom i fjor ut med den lille, lekkert utseende romanen Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar. Artig tittel! Men hva i all verden har dette med Gud å gjøre?

Gud er en realitet i hovedpersonen Ivars liv. Ivar er 40 år, ungkar, kristen og med en klokketro på det å være jomfru til han blir gift. Fordi han tror på ekteskapet som Guds gode ordning. Men så er det det, da, at Ivar som folk flest ikke har lyst til å vente. Det vil si, han forelsker seg først og fremst. I alle damene han ser. Han er klar til å gifte seg på flekken - og tilpasse livet sitt til den han skal gifte seg med: "Eg har alltid, alltid ønskt å forplikta meg, med kropp og sjel, alt mitt skal bli hennar, utan atterhald." Vil damene ha en slik mann, spør han seg? Ja, si det. Han får sjansen til å finne det ut når han må holde skrivekurs for tre eksnarkomane damer. Jeg vil ikke røpe mer! Boka er også artig illustrert av Øyvind Torseter. Anbefales!

Gyldendal, 2012

Så har jeg lest ei bok som på en annen måte handler om den kristne guden jeg vokste opp med: Teltmakeren av Atle Næss. For den som kjenner fortellingene og brevene fra Nye Testamentet er dette kjempeinteressant. Ellers kan det være litt vanskelig å følge med. Eller kan boka kanskje være ei fin innføring i temaet "de første kristne"? Uansett.

Teltmakeren handler om Onesimus, en ung mann fra Frygia som blir fanget av slavehandlere og solgt til ullhandleren Filemon i Kolossai. Der får han etter hvert mer ansvar og frihet som Filemons medhjelper, men lengter fremdeles etter å bli virkelig fri. På en handelsreise til Laodikea prøver han å rømme. Han blir funnet, men hjelpen kommer fra en mann han bare har hørt rykter om: teltmakeren Paulos, som sitter fanget i Efesos.

Paulos ser snart på Onesimus som en sønn, vil at den unge mannen skal bli døpt som kristen og at han skal hjelpe ham på reisene rundt i området - der de må prøve å dempe forvirringen som oppstår når de ulike "Khristos-predikantene" - blant andre Petros (Peter, Jesu disippel) - hevder å ha hver sine svar på hvordan en kristen skal være og leve. Og det er en alvorlig tanke - når ikke de første kristne var enige, hvordan kan en forvente at de skal være det i dag?

I tillegg til Onesimus møter vi hovedsakelig vertshusjenta Xenia, som har blitt leid ut som hore til kundene på vertshuset og som får et nytt - og dramatisk - liv i møtet med Onesimus og de kristne. Virkelig sterk historie!

Fagbokforlaget, 2005

Så over til faktalitteraturen:
For ikke mange år siden arbeidet over 20 forskere - teologer, språkforskere, medieforskere og samfunnsvitere - med prosjektet "Gud på Sørlandet: mer venn og mindre allmektig?" (Universitetet i Agder). Arbeidshypotesen kan en lese ut av undertittelen; de hadde et inntrykk av at Gud hadde blitt mer snill og personlig og mindre som en altseende, moralsk vokter - og ville teste dette.

Resultatene ble publisert i flere bøker, og jeg har lest praktboka Gud på Sørlandet, den mer utfyllende Mykere kristendom? Sørlandsreligion i endring og en av rapportene fra underprosjektene, Å campe med Gud: en studie av kristne sommerstevner på Sørlandet (Irene Trysnes). Anbefales alle som er interesserte i utviklingene som har skjedd i kristen tro og lære, om de er lesehester fra Sørlandet eller ikke!