Jeg har nettopp kommet meg igjennom alle sesongene av ABC-serien "Brothers and Sisters" på dvd. Jeg kjøpte dem en gang i høst; begynte på første sesong men så ble livet så travelt. (Burde jeg startet en "Brothers and Sisters"-gruppe à la Buffy-gjengen?) Nå har jeg altså fått høre matriarken Nora Walkers siste visdomsord, lånt fra George Eliot:
It's never too late to be what you might have been.
Stemmer det? Det er kanskje en typisk amerikansk tanke, men det er lov å holde på den littegrann.
Det har vært ei veldig fin reise gjennom fem år av Walker-familiens liv. Det startet ganske så dramatisk og med en mørk tone egentlig; vi møter en familie som virker litt dysfunksjonell og kranglete, selv om de varme følelsene helt klart ligger i bunnen. Mye er vanskelig - eller nesten umulig - å prate om. Men så dør faren i familien - patriarken og styreren av familiebedriften Ojai Foods - i første episode, og han har hatt hemmeligheter både privat og i bedriften. Mor Nora, onkel Saul og barna Sarah, Tommy, Kitty, Kevin og Tommy blir rett og slett nødt til å snakke ut om ting. Jeg skal ikke røpe for mye, men stadig nye hemmeligheter blir avslørt, allianser blir bygd og familien må streve med å holde sammen. Men det KLARER de. Helt utrolig, faktisk.
Én ting er ikke helt som det skal, kanskje: det er stort sett umulig å holde lenge på hemmeligheter i Walker-familien. Det er alltid noen som sladrer om den minste ting, uten eller under press. Det trenger ikke å være fakta som "avsløres", flere av dem er også flinke til å trekke feilslutninger, og det skaper forviklinger. Av og til morsomme, andre ganger ganske alvorlige. Personer som kommer utenfra og får et møte med Walkerne blir gjerne sjokkerte over hvor mye som blir diskutert og betrodd og analysert og ristet fram - gjerne ved middagsbordet. Men gjennom alt klarer de å beholde et godt forhold til hverandre.
Så tenker jeg: hva er egentlig den ideelle familien? Den fins ikke, antar jeg. Uansett måtte det være én der en føler seg trygg på å si ting og føler seg verdsatt.
Jeg vet at jeg er veldig glad i familien jeg vokste opp i. At brevene hjemmefra for alltid vil bli bevart. Og jeg elsker hver telefonsamtale og gleder meg til ferier sammen.
2 kommentarer:
Jeg husker jeg så litt av begynnelsen av serien, men har ikke sett hele. Tror jeg så til Ryan eller hva han halvbroren het kom og så sluttet jeg å se.
Ryan, ja. Det spørs om ikke den figuren var litt lite populær, for (spoiler spoiler) han var ikke med så lenge. Måtte vel blitt kjæreste med en eller annen for å bli!
Legg inn en kommentar