Ung TV

Ett av de første innleggene mine på denne bokbloggen handlet om en film jeg hadde sett. Siden har overvekten av blogginnhold handlet om tekstlig litteratur. Det er på tide med et "visuelt" innlegg igjen!

TV-høsten er i gang, og jeg gleder meg til nye sesonger av to dramaserier jeg fulgte før sommeren. Jeg vet at jeg ikke er i hovedmålgruppa, men det er veldig interessant å få et innblikk i hvordan endel norske barn og unge kan ha det i dag. Muligens vil noe være typisk for storbyen (her Oslo), men med alt som skjer på nett sprer vaner og det som er populært seg fort.

Den første serien er selvfølgelig Skam, serien som mange andre voksne ser - også i Danmark. Den nye sesongen, etter to sesonger med hver sin VG1-jente (Eva og Noora), handler om en gutt fra samme kullet, Isak. I en trailer som ble sluppet før sommeren hintet serien om at hovedtemaet skulle være homofil. I omtalen av den første episoden ser det ut til at bruk av narkotika (hipt blant ungdommer på vestkanten) blir et viktig element.

NRK. Noe plager Isak.

Mine tanker etter de første klippene (NB, spoilere):
Først ser vi klippet fra festen, der Isak røyker narkotika sammen med kameratene sine, kliner med ei jente som vil ha "noe som virker" (ecstasy?) - og han gjemmer dop i Evas leilighet når politiet kommer. Masse dramatikk. Det er lett å se at det er noe som plager Isak (bortsett fra politiet), men enda ikke klart i hvilken grad.
Vi får også vite at Isak har flyttet inn der Nora bodde, og han har altså fått en homofil hybelkamerat (Eskild, som går på universitetet). Morgenen etter festen får Isak ei melding fra moren med et bibelvers (er mora "bibeltro" kristen? Kan skape en ekstra spenning mellom dem hvis han faktisk er homofil.)
I og med at hovedpersonen er gutt, tipper jeg at det kan skje ganske tøffe ting i Skam etter hvert. Hva må Isak gjøre for å vite at han er maskulin nok og ingen "homo"? 

Den andre serien er Jenter (NRK Super). Helt klart en mer tydelig barne- og ungdomsserie med jenter på grunnskolen i hovedrollene. Serien har gått i flere år, og et par av jentene fra de første sesongene har blitt storesøstrene til jentene i de nye. En ser hvordan ungene blir ungdommer og hvordan livene og det de møter av utfordringer (og gleder) utvikler seg. Vennskap og kjæresteforhold er et tema som i Skam, men også mobbing utenfor og på nettet, skilsmisse og forholdet til søsken.

Høstens sesong dekker starten på ungdomsskolen og skal ha Ingrid som hovedperson. Det er jeg ekstra spent på, siden Ingrid er jenta som er flink på skolen og har en sterk sans for folkeskikk og rettferdighet, men ikke er den som er mest åpen og fri i sosiale settinger. Jeg kjenner meg igjen i den jeg var på den tida og lurer på hvordan dette vil barke i vei for Ingrid.

NRK Super. Klara, Veronica, Ingrid og Ylva.

Mine tanker etter første episode:
Litt skummelt å se hvordan Ingrid med sine prinsipper skaffer seg uvenner så fort. Sier ifra når noen oppfører seg dårlig mot andre. Overser det som er vanlig eller kult å gjøre. Jeg heier på henne, likevel regner jeg med at hun også vil forandre seg i løpet av sesongen - forhåpentligvis uten å miste for mye av seg selv. Ingrid er enda tøffere enn jeg var; mulig at fallet vil bli desto større.

Akkurat som Skam har Jenter også en side eller logg på nett som blir oppdatert i "sanntid" med meldinger og små videoer mellom selve episodene. Det er ganske interessant. Foreløpig har jeg ikke blitt bitt av sjekke logg-basillen.

Baksjå og framsjå: august (del 2)

Første del av oppsummeringa for august 2016 finner du her.



Ungdomsbøker

Aschehoug, 2016

Jeg leste Isla og den store kjærligheten, Lola og gutten i nabohuset og Anna og det franske kysset av Stephanie Perkins. Disse er søte, romantiske bøker fra europeisk (dels amerikansk) videregående skole-miljø; de er også godt skrevet, og jeg syns de fortjener den populariteten de har oppnådd. Det går an å lese dem enkeltvis, men bipersonene en møter mot slutten av Isla-boka er hovedpersoner i de to andre, og jeg fikk lyst til å vite hvordan de hadde endt opp med sine respektive kjærester.

Kagge, 2016

Simon og Homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli må vel være dette årets velskrevne og solide amerikanske skoledrama? Vi kommer rett inn i dramaet fra første side: en epost som Simon (16) har skrevet til homofile "Blue" blir snappet opp av en klassekamerat. Martin truer med å avsløre "homse-eposten" for resten av skolen hvis ikke Simon hjelper ham i jakten på Simons venninne.
Simon føler seg ikke helt klar til å komme ut av skapet. Men det verste er at "Blue", som også går på skolen deres, kan komme til å bli avslørt. Simon vet ikke hvem han er, alt han vet er at han ikke vil at epostene skal slutte.

I gjennomgangen av ungdomsbøker som ikke har vært utlånt på ei stund på jobb fant jeg Slipp meg: en bok om Henrik Ibsen av Ivo Figuieiredo. Den skulle flere fått lest! Dette er et forsøk på å sette fire av Ibsens skuespill - Vildanden, Brand, Peer Gynt og Gjengangerne inn i en moderne kontekst, det vil si, gjøre dem allmennmenneskelige og aktuelle. Og jeg syns det virker. Stort sett åpner Figuieiredo helt opp og lar leseren tenke selv, men han har også sine (også moralske) tolkninger som kommer mer eller mindre tydelig fram. Et lite sitat helt fra starten:

Aschehoug, 2007

Mennesket kommer til verden med andres hjelp, og vi senkes ned i jorden med andres hjelp. Mellom livets inngang og utgang er det meningen at vi skal lære å klare oss selv. Men for å klare oss selv må vi kjenne oss selv, og for å kjenne oss selv må vi være fri.
Er du fri?


Utvelgelsen av Kiara Cass var... ikke egentlig skuffende, for jeg hadde ikke de høyeste forventningene om at boka skulle være noe mer eller annet enn coveret tilsier: en romantisk prinsessehistorie. Det som plager meg er at boka prøver å være en framtidsdystopi - og dermed få mer kred i ungdomslitteratur-verdenen? Jeg er ikke overbevist. Utvelgelsen minner mer om en nostalgisk Disney-fortelling eller fantasy, og jeg klarer ikke tro på verdenen som en framtidsverden i USA. Det er et merkverdig tradisjonelt samfunn, hvor mennesker er sortert i "kaster".
Vi har prinser som skal gifte seg med "døtre av folket", vi har fattige mennesker som blir holdt nede og straffet med pisking (eller verre) for å ha stjålet frukt fra en kjerre på markedet. Unge menn blir kalt ut i krig og må forlate sine nybakte koner. Jenter må i "utvelgelsen" gifte seg oppover ved hjelp av skjønnhet og stil for å hjelpe familien sin. (Dødslekene hadde noe av det samme premisset, men der var jenter og gutter likestilte.)

Jeg skulle gjerne spurt forfatteren: 1) hvor ligger realismen i det at fattige ikke får lov til å bruke prevensjon? Er ikke det selve oppskriften på mer fattigdom og etterfølgende opprør mot overmakten? Og 2) hva betyr "ikke for mørk, ikke for lys" og "ikke for lav, ikke for høy"? (Hovedpersonens ord om enkeltpersoner.)

Best i 2016? 

Av ungdomsbøkene jeg leste i august vil jeg nok huske best Simon og homo sapiens-agendaen, Slipp meg og Perkins sine bøker. Altså nesten alle! Fra faktakategorien vil jeg huske Blant republikanere.