Det har kommet et nytt år. Og jeg har begynt å se etter nye måter å gjøre det digitale avtrykket mitt mindre på. Blant annet kommer jeg til å satse mer på lagring av bilder på ekstern harddisk enn på lagring i sky.
Og så har jeg begynt å slette de eldste blogginnleggene. Kopierer dem først over i et tekstbehandlingsprogram, og fjerner dem så fra nettet.
Det er litt skummelt. Men det føles fint også.
Jeg har hatt denne bokbloggen i 17 år. Mens jeg sletter, leser jeg og ser forandringene i meg selv.
Jeg var mer opptatt av å være kul, med et direkte språk. På flere måter var jeg på den tida (i 2007) en forsinket tenåring som lett kunne identifisere meg med de ekte tenåringene, 15 år etter. Jeg elsket Twilight og så ikke noe problem med måten den serien framstilte kjærlighet på. Jeg brukte bloggen som en slags dagbok - det blogger opprinnelig var ment som - og delte opplevelser fra bibliotekarlivet som jeg i dag ville tenkt var problematiske personvernmessig.
På den andre siden: jeg var så ivrig og åpen og skrev akkurat det jeg mente! Det var saft i innleggene mine. Glede og sorg og sinne. Det kan jeg savne i dag. Etter hvert ble det viktig å dobbeltsjekke fakta og kreditere forfattere og ikke minst prøve å være litt balansert i innleggene mine. Selv om jeg aldri har gitt uttrykk for at ei bok jeg ikke likte, var god.
Uansett: bloggen blir litt slankere etter hvert. Jeg vet ikke hvor slank. Kanskje jeg skriver noen "samleinnlegg" for de første årene, for å ha det til dokumentasjon også på nett.
Blogger gjør det ikke lett for meg. Alt må slettes to ganger, og de over 1000 innleggene vil liksom ikke vises samtidig som jeg sletter. Men. Jeg prøver. Det blir lettere.
Under kan du se emnekartet slik det var da jeg såvidt hadde begynt å slette.
