Jeg har lest to barnebøker som har noe til felles. De handler om en ung person som opplever noe livsforandrende. En ny innsikt eller en ny følelse. Og de opplever det å bli forelsket, og at personen de er forelsket i er en de kjenner godt.
De to hovedpersonene reagerer ganske forskjellig på det som skjer, og det preger bøkene. Den første er alvorlig og intens og litt trist, bok nummer to har mye humor og pågangsmot i seg.
|
 | |||
| Gyldendal, 2016 |
1. Det hjelper ikke å blunke av Lene Ask.
Hun må passe på hele tida, for skrittene drar henne altfor lett til sida. Mot Are. Det er ikke lov, hun styrer tilbake, men kommer altfor langt til den andre sida. Havner nesten nede i grøfta. Are begynner å le.
- Du vingler som en full mann.
Hadde dette vært for 65 millioner år siden, hadde Lilly svart at hun lekte Are etter klassefesten hos Alma. Men det går ikke an å snakke om nå. Hun tenker på beina igjen, må ikke vingle sånn til sida. Ser for seg en rett line hun skal balansere på. Hun skulle ønske at hun kunne styre Ares tanker fra kontrollrommet sitt også. At hun kunne viske vekk alle minnene fra den natta. Hvis han har noen, da.
Denne boka forteller om den første, intense forelskelsen på en utrolig levende og bra måte. Jeg føler at jeg er Lilly. Hun som elsker å springe, og er flink til det. Som begynner å få pupper, men hater å prøve bh med mote-mamma. Som planlegger å drikke på fest for første gang. Som kunne vært som alle andre jenter, hvis det bare ikke var for den ene tingen som alle ser: hun har hareskår.
Lilly syns hun er stygg. Ikke verd å se to ganger på. Men det pleide ikke å gjøre noe, for hun hadde en bestevenn som likte henne uansett. Så en dag skjer det noe magisk og skummelt, og Are er ikke bare en bestevenn lengre, men en gutt hun kjenner rare følelser for, i kroppen. Vingler mot og fra. Men han liker ei anna jente. Selvfølgelig. Hvem kan bli forelska i Lilly? De følelsene hun kjenner på, er umulige. Ulovlige.
Ask har som forfatter og tegneserietegner spesialisert seg på å fortelle historien til de som føler seg annerledes, utenfor og alene. Kan denne følelsen forsvinne? Eller - kan en leve med annerledesfølelsen, og likevel tro på kjærligheten og på at også andre drømmer kan bli sanne?
 |
| Aschehoug, 2016 |
2. Anton og andre uhell av Gudrun Skretting.
Ines pappa titter fra gulvet og opp til meg, og så sier han:
"Hva driver du egentlig med?"
"Jeg bare... utforsker litt," sier jeg og ser på plakatene.
"Utforsker?" sier han, "hva da, om jeg tør spørre?"
"Eh... både det ene og det andre," svarer jeg. Og jeg får en ekkel følelse. Av at Ines pappa vet nøyaktig hva jeg holder på med.
Dette er boka jeg prøvde å bokprate om i en sjetteklasse for et par uker siden. Men utgangspunktet, en gutt som har blitt til etter en prevensjons-flause ("rift i gummien"), er nok litt flau for aldersgruppa. Likevel, kanskje noen vil finne boka og lese den, og da helst uten at noen rundt ser det?
Anton er denne gutten som har blitt til ved et uhell. Men han tar ikke det så tungt, kanskje fordi faren tross alt viser at han er glad i ham. Anton sammenligner seg selv med månen, som også ble til ved en tilfeldighet og et smell, og som er veldig viktig for jorda i dag. Han vil også være viktig!
Sammen med venninna Ine prøver Anton å gjøre en forskjell. De to prøver å spleise Antons single pappa med damer. Ine forsker på hva som skal til av egenskaper og romantisk stemning for å trekke damer. Så lager de en kontaktannonse. Uten å si det til faren. Og faren har et parallelt prosjekt om å selge hyttetoaletter, en jobb som blander seg inn i date-prosjektet på en ytterst uheldig måte. Ganske snart lurer Anton på om dette er en god idé, og vil han ikke helst ha pappa for seg selv?
Og så begynner Anton å bli ekstra opptatt av Ine på en ny måte. Men forviklinger og misforståelser venter på rekke og rad.
Det viser seg etter hvert at Ine har sine egne bekymringer med foreldre som ikke er helt på lag.
Jeg syns Anton er troverdig som en tolv år gammel gutt. Han er lett å like. Men humoren er muligens morsomst for lesere som er over (eller før?) den flaueste perioden og skjønner de seksuelle referansene. Det kan variere fra leser til leser!
Ja, forresten... et pluss at både Are og Ine har skjev fortann! Det er visstnok sjarmerende!
