tirsdag 7. juli 2015

Baksjå og framsjå: juni

Naturen inn i hus! Skjære som dessverre ikke fant seg helt
til rette på biblioteket, og endte sitt liv med et dunk i et vindu.

Juni er over og juli i gang... med overvekt av sol og glede! Jeg har tatt meg sommerferie hos mamma og pappa på Sørlandet og nyter det. Vi har vært en del ute og både kjent på badetemperaturene og badmintonrekkerten (og jordbærene), men hvis du hadde kommet inn i stua på en gjennomsnittlig kveld, ville du funnet oss med hver vår bok eller hvert vårt blad under nesa - så det blir en del sider lest i løpet av ferien. Og nå skal lese- og blogg-juni oppsummeres! Her finner du oppsummeringa for mai.

Jeg blogget sparsomt i måneden som gikk; ett innlegg om ei twitternovellesamling og en kollektivbiografi. Jeg merker at det er godt å skrive kort og fyndig heller enn utfyllende; det har jeg stort sett gjort helt siden jeg lærte å skrive. Så får jeg glede meg over andre bokbloggere som utfyller mer og samtidig inspirerer!

Jeg leste 20 bøker i juni; det blir til sammen 112 bøker siden nyttår. Her ser du hele oversikten så langt!

Egmont, 1999
3 av bøkene jeg leste var romaner med bare tekst:
  • Memory of Water av Emmi Itaranta. Dystopi med en interessant blanding av kinesisk kultur og finsk miljø, og en ung hovedperson som må ta over teseremoniene til faren og med dem hemmelighetene om en gjemt kilde. Likte denne godt.
  • Utroskap av Paulo Coelho. (Fant denne etter å ha anbefalt Coelho på biblioteket.) Ei bok som jeg stort sett syns var bra (selv om hovedpersonen var litt stakkarslig), men jeg måtte friske opp handlingen før jeg skrev dette, og når jeg nå leser andre anmeldelser lurer jeg på om jeg egentlig burde like boka. (Ja, hvem bestemmer det?) Den mannlige forfatteren Coelho går her inn i hodet på en 30-årig kvinne som i kjedsomhet over sitt perfekte A4-liv innleder jakten på ungdomskjæresten. Hun finner aldri virkelig nærhet med ham som med ektemannen, men er det egentlig det hun vil?
  • Nattsvermeren av Thomas Harris. Har hatt denne på "bør lese-lista" lenge. Moderne thrillerklassiker? Tidvis grusom og ekkel. Stort sett veldig spennende. Hannibal Lecter er ikke skurken i denne romanen, mer en som er med på å løse mysteriet og skaper ekstra spenningsvrier. Og mot slutten hadde jeg hjertet oppi halsen... (Leste meg opp på kannibalen etterpå og fant ut at jeg var sjeleglad for at det ikke var neste bok, Hannibal, jeg hadde lest. Vil IKKE se filmene.)
Aschehoug, 2009
Så nøt jeg to grafiske romaner. Begge var sterke skildringer.
  • I Husfred av Alison Bechdel møter vi en amerikansk familie hvor far er skjult homofil, og dette påvirker mye av klimaet i familien og oppveksten til hovedpersonen. Faren blir skildret på en måte som viser konflikten både inni ham og i familiemedlemmene, de mange følelsene.
  • Pyonyang av Guy Delisle forteller om forfatterens/ tegnerens korte tur til hovedstaden i Nord-Korea. Kan noen leve der, virkelig leve, spør jeg meg? Det er som å lese en absurd dystopi.   

Jeg leste fagbøker også, om barns utvikling fra fødsel til skolealder, om prinsesser og kronprinsesser i Europa (de er virkelig ikke "prinsesser på erten"! Opplever motgang og gjør feil som hvemsomhelst, og alt i sladrepressens søkelys.), samt om en fotballstjerne (også et ledd i planen min om å lese biografier om ungdomshelter). Og så, i ferien, to bøker som virkelig gav meg noe ekstra:
Kagge, 2014
  • Strålekameratene av Haakon Bull-Hansen. Her er det kreften som er den store fienden til tre menn i sin beste alder. Sykdommen som rammer så tilfeldig og hardt, når en selv helst vil være på toppen med arbeidslyst og livsglede. Men også visse praksiser og regler i helsesektoren kan ses på som en kompliserende og umenneskelig faktor. Hvorfor blir for eksempel pasientene sendt hjem ved juletider når de i praksis er pleietrengende, bare fordi det ikke er plass til dem på sykehuset og de offisielt er "ferdige med behandling"? Personlig. Informativt. Tankevekkende.  
  • Blåstrømper av Karen Thue og Victoria Wæthing. Vi har så lett for å sette merkelapper på hverandre, men også på oss selv, for å bygge identitet og vise andre hvem vi er. Etter å ha lest denne boka lurer jeg på om jeg kan kalle meg en blåstrømpe - en liberalfeminist. En tenker ofte at feminisme er venstreradikal, fordi det er venstresiden som roper høyest. Liberalfeministene ønsker et alternativ til statsfeminismen (likestilling styrt av politikk, med kvotering, f.eks.) - men samtidig fins det et ønske om å gripe inn der urettferdighet, diskriminering og overgrep skjer. (Individets frihet er ok så lenge ingen blir skadd:)) Forfatterne er ærlige om liberalismens begrensninger og grensetilfeller også.

Så leste jeg flere, stort sett gode, bøker for barn og ungdommer i måneden som gikk.
Gyldendal, 2015
  • Den hjemsøkte trappa av Jonathan Stroud (far til Bartimeus-serien, som jeg virkelig elsket), en spenningsbok/grøsser med spøkelsesjegere i hovedrollene. Et team på tre som jeg gleder meg til å lese mer om.
  • Svarte-Mathilda 2 og 3 av Tor Arve Røssland. Endelig leste jeg slutten av trilogien og fikk løsningen på gåten om de magiske speilene (eller?). Grusommere grøss fins vel knapt skrevet av norske forfattere... men å, så spennende.
  • Ada splitter naken av Kari Wæge. Debutant. Flere ytterpunkter her, og jeg vet ikke helt hva jeg syns om den. På den ene siden er boka ganske så pedagogisk (særlig baksideteksten, hvor hovedpersonens mor roses opp i skyene!), men på den andre siden har jeg aldri lest en så direkte skildring av seksuelle spenninger og handlinger mellom lærer og elev. Så jeg mistenker at forfatteren prøver å komme ungdommene i møte med spennende erotikk, men sannsynligvis mislykkes fordi pekefingeren også blir for tydelig. Baksideteksten avslører også for mye og fokuserer på feil ting, etter min mening. Har du lest boka, så kommenter gjerne!
  • Vi er molekyler av Susin Nielsen. Fin følegodt-roman om Stewart, som vet mye om mange ting, men ikke troner så høyt i "vennehierarkiet", og Ashley, som mener at kulhet, stil og popularitet er det som gjelder. Foreldrene deres blir kjærester, og hvordan går det? Full kræsj i starten. Men så. Det er selvfølgelig jenta Ashley som lærer mest (at kulhet ikke er så viktig som ekthet?), men stebroren lærer nok også at livet kan leves på flere måter. For eksempel uten beina på stuebordet og med en litt mindre synlig plassering av ammebildet av ens egen mor (altså fars døde kjæreste). Stewart kaller seg selv sosialt uintelligent, men han virker ganske så empatisk og forståelsesfull; bare litt ekstra følsom i visse saker.    
  • Øya av Torborg Igland og Amund Hestsveen. Ja! Ja! Fortsettelsen av den skandinaviske ("skandiske") framtidsthrilleren Flukten, veldig spennende, og jeg klarer nesten ikke vente på slutten! Jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har skrevet om Beta-serien tidligere, men første bok fikk iallfall hederlig omtale i Best i 2014-videoen.  
  • Stupekontroll av Neha Naveen. Chi og Pari er som tvillingsøstre flest - i spennet mellom nærhet og fortrolighet og ønsket om å frigjøre seg, finne sin egen vei. De opplever vanskelige ting på hver sin kant, og tror kanskje søsteren vil forstå, men hva hvis ikke...? I tillegg er de indisk-norske og opplever at foreldrenes ønsker og forventninger krasjer mot den norske kulturen de lever i. Interessant møte, boka manglet likevel litt på å virkelig fenge meg. Men videoen som Naveen har lagd til boka er fristende!


  • Skikkelig markelig av Alice Pantermüller (serie: Mitt liv som Lotte). Sprelsk historie om en liten familie på tur til gårdsferie i Bayern. Hovedpersonen, Lotte i femte klasse, har en indisk fløyte som hun prøver å dressere slanger og mark med, men i stedet skjer det andre rare ting (slik hun tolker det). Artig med et tysk alternativ til de mange engelskspråklige illustrerte seriene (jeg klarte nesten å la være å si "pingle-seriene"!) Tegningene tar mer plass enn teksten på siden og gjør boka til en rent humoristisk opplevelse, og det er helt ok.  
Av bøkene jeg nevnte her er det flere som kan dukke opp i "Best i 2015"-videoen. Øya, som spenningsbok eller beste fortsettelse. Pyongyang, som beste grafiske roman. Og både Strålekameratene og Blåstrømper kan komme på lista over beste fagbøker.

Nå når juli er godt i gang er det flere bøker som venter. Og flere opplevelser! Mot slutten av måneden er det den musikalske delen av lesehesten som skal bli tilfredsstilt, på Sommerkorskolen på Toneheim. Det blir første gangen for meg, og jeg har hørt rykter om at det pleier være en stor opplevelse!

Lykke til med din juli, om det er bøker i den eller ikke!