Bokslukerne!

Jeg elsker unge bokslukere!
Her med bokanmeldelser for Cappelen Damm. En av dem, Sara, skriver om prosjektet på bloggen sin her.

Ein dag i året

skal du få leike
det du leika då du var barn:

At du er sentrum
i heile verda...
                             Synne -11

Hallo, alvevenn!

Jeg skal feire Halloween for første gang. Det blir utrolig gøy! En anledning til å kle seg ut og være en annen enn den en er. Det er greit nok å være voksen og realistisk, nøktern og ansvarlig, men av og til...

(når jeg tenker meg om kan det sammenlignes med å lese en roman og bli hovedpersonen!)

Jeg har tenkt å være en alv. En lang, mørk parykk, en fin kjole og et par lånte troll-/alveører (må kanskje sminkes litt?) gjør underverker!

Av en eller annen grunn har Google bestemt at noen av bildene skal stå feil vei, beklager hvis du får kink i nakken.

Ved behov kan jeg også være troll.

Men kjære blogg-venner, jeg vet ikke enda hva denne alven heter!

Har du et forslag?

En moderne klassiker?

Tre ganger ble han vekket av vibrasjonene fra høylytte tropper som trampet forbi. Hver eneste gang ble han liggende stiv, halvkvalt av skrekk, lenge etter at jegerne hadde passert. De lette fremdeles etter ham, med fornyede krefter.
Aldri hadde en så ujevn kamp utspilt seg i treet:
Ett barn mot resten av verden.

Ja, jeg tror faktisk denne kan ha potensiale til å bli en klassiker! Jeg får en følelse av å være i verdenen til Greven av Monte Christo, Oliver Twist eller fantasyklassikere som Narniabøkene, samtidig som boka virker aktuell. Fabler har gjerne den egenskapen. Det er mulig at Tobie Lolness skal være en allegori over personer og samfunn som fins eller har vært i virkeligheten (kan ikke helt min verdenshistorie), men den retter iallfall en generell pekefinger mot maktsyke og dumme mennesker som manipulerer og terroriserer andre - og som ikke bryr seg om miljøet. Klimatrusselen er overhengende, og overforbruk av naturressursene gjør ting verre.

Men først og fremst er det ei god historie som er spennende, magisk, rørende og intens. Den handler om Tobie Lolness, en halvannen millimeter lang trettenåring som har Treet som sin eneste kjente verden. Der har han vokst opp sammen med far og mor, men er fra første bokside på flukt. Faren hans nektet i sin tid å avsløre en vitenskapelig hemmelighet som kunne kommet resten av samfunnet til gode (men som kunne være katastrofal i feil hender) og dermed ble den lille familien sendt i eksil. Nå er foreldrene tatt til fange, og Tobie i livsfare.

Utover i fortellinga får vi tilbakeblikk til tidligere hendelser. Vi møter Tobies gode venner, bitre uvenner og (SPOILER) èn som går fra å være det ene til det andre. Alt utspiller seg i en mikroskopisk verden, der mygg og snutebiller er uhyrer og det tar uker å gå fra den ene greina til den andre. Artig!

Det hender at jeg stusser over oversettelsen. Jeg blir av og til forvirra over tidsperspektivet på det som skjer, tilbakeblikkene er ganske lange. Men likevel, jeg liker boka og leser den fort. Slutten er en real cliffhanger, og det skal visst komme 6 bøker i alt.

Med få ord: magisk - dramatisk - romantisk - for både unge (12 og oppover?) og eldre.

Eli lurte på hva jeg syns om denne boka. Nå lurer jeg på hvorfor hun lurer på det. Spent på din dom!

Skal jeg bli forfatter i november?

I dag fikk jeg være med på skrivekurs for åttendeklassinger med forfatteren Bjørn Sortland. Inspirerende! Nå har jeg blitt inspirert til å virkelig gjennomføre litteraturmål nummer 4: skrive en roman i NaNoWriMo, altså i løpet av november. Klarer jeg det kan jeg si at jeg har "vunnet" konkurransen (altså med meg selv, tidstyver osv.)

Det hjelper også å få en videohilsen fra vloggeren I talk to snakes. Ikke til meg personlig, selvfølgelig, men til alle som skal være med på dette heseblesende prosjektet. (Hun har også lagd video om Halloween, som jeg faktisk skal feire for første gang i år!)


Likevel - jeg vet NaNoWriMo vil ta mye tid, har mye å gjøre ellers, og skulle jo gjerne ha blogget og lest og så videre. Har en litterær ide, men vet ikke om den er gjennomførbar...
Jeg vil skrive ei spenningsfortelling om en barnebibliotekar (!) som må løse et mysterium med små barn som forsvinner etter ei eventyrstund. Det viser seg at... nei, nå får jeg bruke bokprat-skjønn og si at det vil jeg ikke røpe.

Har DU lyst til at jeg skal prøve meg på dette? Det betyr sannsynligvis mindre blogging, men kanskje du får ei (forhåpentligvis) artig historie å lese etter hvert?
Jeg blir med hvis jeg får minst 10 positive kommentarer på dette innlegget før november.

Gratulerer til Flukten fra virkeligheten!

Bloggen Flukten fra virkeligheten fyller 3 år i år, og Ladybug (Mari) har trekning av bøker. Den vil jeg gjerne være med på:)

Noe å glede seg til... (i posten)

Dear Customer,

Greetings from Amazon.co.uk,

We are writing to let you know that the following items have been sent
to:

xxxx

Your order # (received October 10, 2011)
-------------------------------------------------------------------------
Qty Item Price Delivery Subtotal

-------------------------------------------------------------------------

Amazon.co.uk items (Sold by Amazon EU S.a.r.L.):

1 Silence (Hush Hush) £4.98 1 £4.98

1 Bone £31.11 1 £31.11

Dispatched via Royal Mail (estimated arrival date: October 20, 2011).


Jeg har altså bestilt bok 3 i serien til Becca Fitzpatrick (starten anmeldt her) og ikke minst den geniale tegneserieromanen Bone av Jeff Smith! Elsker den! Og dette er hele fortellinga i ett bind, jeg har aldri fått lest slutten.
Gleder meg veldig!

Kjøper du bøker på nett?

Noe å glede seg til ... (ungdomsbøker)

Bokhøst er et godt etablert uttrykk, og ikke uten grunn. Det er så mye å glede seg til framover! Ladybug har også denne måneden skrevet om nye ungdomsbøker som er på trappene.

Uavhengig av den lista gleder jeg meg spesielt til:

• Gudløs av Josefine Ottesen (Det døde landet). Slutten på den intense science fiction-serien om Jonah.  Forrige bok anmeldt her.
• Med eld i hjartet (Asbjørn Rydland), fortsettelsen av Drakeguten
• Gone: Pesten (Michael Grant), fortsettelsen av Gone: Løgner (se en flott trailer her)
• Maria-eksperimentet (Kjetil Johnsen), fortsettelsen av Aeon-paradokset
• Salomons ring (Jonathan Stroud), endelig en fortsettelse av Ptolemaios port (har ikke skrevet innlegg om de første bøkene om Bartimeus og Nathanael, en skam faktisk, for de er noe for seg selv og utrolig bra)
• Pretties (Scott Westerfeld), fortsettelsen av Uglies
• De dødes hus (Heine Bakkeid), fortsettelsen av Vampyrjegeren
• Spesielle kriminelle (Katarina Bishop), fortsettelsen av Herlig uærlig

Men en trenger ikke lese serier ferdig for enhver pris. Jeg prøvde her om dagen å lese Molly Moon og morfemysteriet av Georgia Byng, bok 5 i en serie som jeg syntes å huske at jeg likte en gang. Skuffelse. Dårlig skrevet (og oversatt), klisjefylt og rotete. Har en viss sjarm, og få bøker handler om morfing (vet vi om noen andre enn Animorphs? Og Lampeåndens barn?), men jeg ble irritert gang på gang over interne virkelighetsbrister og hm.
Forresten, blir frustrert av den populærkulturelle fremstillingen av tyske kvinner som ukvinnelige, kalde og strenge (gjerne også brutale). Jamfør denne interessante oversikten over stereotyper. De lider fremdeles etter det nazistene gjorde for 60 år siden! (Til og med min kjære Joss Whedon faller i fella i Buffy season 8, se under)

Rowena, BtVS Season 8

A propos serier, skal prøve å begynne på siste bok i Artemis Fowl-serien, Artemis Fowl og Atlantiskomplekset av Eoin Colfer. Artemis har nå blitt en godgutt. Betyr det at han blir kjedelig? Den som leser får se! Forrige bok anmeldt her.

Jeg kan også forhåpentligvis glede meg til De fem fakirer fra Faizabad av P. B. Kerr (Lampeåndens barn). Forrige bok anmeldt her; den sluttet på en måte som gjorde meg spent på fortsettelsen.

Ellers kommer det en del gode bøker på kulturfond nå. To oversatte barne- og ungdomsbøker som ved første øyekast ser spennende ut: Heaven av Christoph Marzi, som er urban fantasy, og Tobie Lolness av Timothee de Fombelle (Lesebabbel-Eli etterlyste franske barnebøker! Her har du den!)

Fionavar og Fire

Voyager, 1992

Jeg er nå ferdig med The Summer Tree, første bok i fantasyserien The Fionavar Tapestry av Guy Gavriel Kay. Den må vel kunne kalles en klassiker i sjangeren?

The Summer Tree handler om de kanadiske studentene Kimberly (Kim), Dave, Jennifer, Paul og Kevin som etter en fagkveld med professoren Lorenzo - senere avslørt som magikeren Loren - blir dratt med inn i fantasilandet Fionavar der de offisielt er kongens gjester, men i realiteten har helt andre, veldig viktige oppgaver å utføre. Den ene (SPOILER) skal ofre seg selv, den andre får den tunge byrden å se det ingen andre ser, den tredje vil bli tatt til fange. De får både venner og fiender. Nettopp disse dramatiske hendelsene er det som drar leseren videre.

Ja. Det tok litt tid før jeg virkelig ble hekta nok til å lese gjennom hele boka. Språket er for høytidelig for min smak, arven fra Tolkien er litt vel tydelig, og personene fikk jeg ikke noe veldig nært forhold til i starten. Men så skjedde det noe mystisk, og lesefeberen satte inn. Slutten ble rett og slett for dramatisk til å bare glemme resten av serien, og jeg har lest noe om bøkene som jeg virkelig har lyst til å sjekke ut. Nå har jeg fått låne de neste to bøkene på fjernlån, vi får se når jeg får tid til å lese dem og om lysten fremdeles er der.

Se ellers anmeldelsen til Knirk her!
"Kjendisbibliotekaren" Nancy Pearl har intervjuet forfatteren her (Kay sier at han ikke ville kopiere Tolkien, men gikk tilbake til de samme kildene Tolkien selv brukte.)

Gollancz, 2010

Ei bok jeg helt klart likte - så å si uten forbehold! (tam mot slutten?) - var Fire av Kristin Cashore. Jeg nevnte den såvidt her, i forbindelse med boka Graceling, som foregår i samme fantasiverden men i et avgrenset naboland og tidligere i tid. En grøssende ekkel biperson som blir introdusert i siste del av Graceling får en forhistorie i Fire (men fremdeles som biperson. Kanskje han får sin egen bok?).

Ungjenta Fire (Ild) er en ensom person på mange måter, enda mer enn Lady Katsa. Der Katsa er et ekte menneske med uvanlige evner, er Fire et vakkert, men forhatt og fryktet  (halv-)monster. (I Cashores verden er "monster" en egen rase skapninger - menneske- og dyrelignende - ofte fargesterke, ville og sterke. ) Og for å toppe det hele var hun en gang datteren til den tvers igjennom onde Cansrel, en mektig intrigemaker som skapte krig og frykt før han døde (omstendighetene rundt dødsfallet er lenge et mysterium). Med sin ildrøde skjønnhet og ekstra magiske evner trollbinder Fire mennesker rundt seg - stort sett uten at hun vil det selv.
Og en dag blir hun bedt om å hjelpe den regjerende kongefamilien med å avsløre renkespill og nedkjempe fiendene. Lenge stritter hun imot. Men så blir hun nært knyttet til menneskene ved hoffet og skjønner at hun kan redde liv ved å forgripe seg på menneskesinn.

Jeg blir glad i Fire. Hun er en ekte helt! Av og til ufrivillig svak og beskyttet, men som oftest sterk og modig (uten å tro det om seg selv). Hun er villig til å ofre alt, og mister mye.
Romanpersonene er lette å plassere på linjen mellom gode og onde, men de har menneskelige problemer og prøver å finne ut hvem de er, og det gjør at det ikke føles altfor svart-hvitt.
Vi må ha en mannlig helt også, selvfølgelig, og Brigan er sympatisk men - hold dere fast - IKKE mye å se på! Meldingen er vel, og den applauderer jeg: den ekte skjønnheten kommer innenfra. Og det er lov å være annerledes.

Til slutt et sitat som sier mye om temaet i romanen (s. 183).

Not all daughters were like their fathers. A daughter monster chose the monster she would be.

Les gjerne anmeldelsen til:
En verden full av bøker
Marias bokblogg
Asvbib

Pedagogikk og sånn

Funnet på library.nielsonpi.com

Synne 33 til Synne 11:
- Hei, sitter du der? (Synne 11 ser såvidt opp fra Skyggen over steinbenken av Maria Gripe der hun sitter i godsofaen)
- Ja...?
- Er det ei spennende bok? (Synne 11 lyser opp)
- Ja, veldig spennende. Det handler om ei jente som heter Berta og ei jente som heter Carolin som later som at hun er gutt... (Synne 33 avbryter så mildt hun kan)
- Har du sett hvor fint vær det er ute?
- Mm. Pappa sa det også, isted.
- Er det ikke bedre å være ute når det er så fint vær? Så får du litt frisk luft... og kanskje du kan ringe ei venninne og spørre om dere skal finne på noe?
(Synne 11 ser tvilende ut)
- Nei... denne boka var så spennende altså. Kanskje etterpå.

Sånn kan jeg være pedagogisk med mitt yngre jeg, hvis jeg vil. Jeg var altså en lesehest av dimensjoner da jeg var lita, holdt meg mye inne med boka som eneste selskap. De fine opplevelsene jeg fikk med bøkene gikk nok på bekostning av opplevelser jeg for eksempel kunne hatt sammen med venner.
Jeg lurer på hvordan jeg, Synne 33, ville vært i dag hvis jeg hadde klart å løfte blikket fra boka litt oftere? Men som jeg sier til mamma: Det ble jo menneske av meg også.
Jeg møter nå og da ekte lesehester også på jobb. Barn og ungdommer som låner bunker av bøker. Og så tenker jeg: jeg håper at du OGSÅ gjør andre ting enn å lese! Og det gjør heldigvis de fleste.

Hvordan kom jeg på dette nå? Jo, jeg har lest Modningsår: fra pike til kvinne fra 1966. Mest kuriosa egentlig (blant noen gode råd), og noe å småle av for moderne kvinner (s. 86-87):

Fantasien kan være til stor hjelp når du skal ta viktige beslutninger. La oss anta du skal velge deg et yrke. Selv om du nok til syvende og sist blir husmor, er det nyttig å kunne et fag så du kan forsørge deg selv før du gifter deg, og ha et yrke å falle tilbake på hvis omstendighetene skulle kreve det. Kanskje vakler du mellom sykepleierskens og lærerinnens arbeid. Hvordan skal du kunne komme til den beste løsning?
Det beste er å ta fantasien til hjelp. Se deg i fantasien i arbeid som sykepleierske. Dernest gjør du det samme som lærerinne. Ved å sammenligne disse to bildene vil du være i stand til å velge det yrket du liker best (...) Men vi må ikke la fantasien få for frie tøyler...

Og så vier forfatteren (den amerikanske legen Harold Shryock) ett helt kapittel til advarsler mot... hold deg fast: lesning av romaner og noveller. Sitat (s. 91):

På en måte er jo en forfatter en dagdrømmer som makter å skrive ned sine dagdrømmer på en så interessant måte at lesernes oppmerksomhet fanges (...) dagdrømmeri, enten det nå er originalt eller annen hånds opplevelser, får personen bort fra virkelighetens verden.

I dag ville sannsynligvis den godeste Shryock også tatt med pc-spill og film i kategorien dagdrøm, noe som altså er usunt og uheldig.
Jeg har selvfølgelig mange argumenter mot dette synet, som vel ingen ville våge å forfekte i dag? Bøker er så utrolig mye mer enn dagdrøm. Det kan gi så mye.

Men jeg prøver nå, som voksen, å leve etter regelen "litt av alt er det beste". Balanse. Kose seg med lesing, men også bruke tid på andre ting. Bevege meg. Være med andre mennesker. Rett og slett vende meg både utover og innover.

Alt til sin tid!