Ravnejenta

Foto: Internett

Jeg har ikke lest den siden barneskolen, helt sikkert. Rart. Den gjør like stort inntrykk i dag. Fortellinga om den skakke, spede, svarthåra jenta som blir uglesett (ravnesett?) og fryktet og lever ute i skogen. Hun som kan legekunst og pilskyting og vet hva som er rettferdig i verden. For eksempel at mennesker som aldri har gjort hverandre noe vondt bør være venner, selv når familiene deres er i krig. En slags norsk Ronja Røverdatter!

Barnebøkene til Torill Thorstad Hauger fra vikingtida - Sigurd Drakedreperen, Ravnejenta, Røvet av vikinger, Flukten fra vikingene, Tord Illugesson - handler om de samme personene, bare fra ulike vinkler. Det er bra gjort og gjør det ekstra spennende å lese.

Og så kommer jeg på filmen jeg så som skolekino for maaaaaange år siden. Den om Sigurd. Finner dessverre ikke noen trailer å linke til...

Forresten; Ravnejenta kan en lese på nettet!

Facebook

Jeg har nettopp sett filmen The Social Network. Fascinerende.

Vet du hvor mange bøker jeg fant med søkeordet "Facebook" på amazon.co.uk?

9015.

Det betyr ikke at alle handler om Facebook i og for seg, men det populære nettstedet er nevnt enten i tittel, i emneord eller et utdrag fra boka. Facebook har rett og slett blitt et uvurderlig hjelpemiddel for enkeltpersoner, firma og organisasjoner i det 21. århundret!

Tenkt samtale mellom en tenkt niåring og en tenkt mor om en oppdiktet Kurt

- Mamma, er det sant at Kongen har lys stemme?
- Vel...ikke det jeg vet. Det har jeg aldri tenkt på? Hvorfor lurer du på det?
- Fordi det står i denne boka. Kurt Kurér av Erlend Loe.
- Å ja. Det er nok bare dikt, det som står i den boka. Noe som forfatteren har funnet på.
- Så da er det ikke sånn at alle bergensere som flytter til Nord-Norge blir sprø og begynner å le slemt i kor?
- ??? Nei!!! (ler)
- De blir ikke hellføkkere?
- Hellføkk... kan jeg få se på den boka, lille venn?
- Bare vent litt. Er ikke alle samer vanskelige å se forskjell på, og samejentene synger om gull og ravn og herlige nakker? Og Statsministeren syns at alle nordlendingene skal seile på sjøen.
- Få se. Nei, det står at han syns de skal seile sin egen sjø. Det betyr at han ikke vil bry seg om dem og hjelpe dem. Og det gjør han jo i virkeligheten. Stoltenberg altså. Men det er jo ikke han som er i boka.
- Åååååh. Da kan jeg jo ikke tro på noe som står her.
- Nei. Det er nok best å ikke gjøre det.
- Da er det ikke sant at Dovre er kjent for å ha et rikt plante- og dyreliv og har deler av tre nasjonalparker? Eller at .... Europavei 6 en gang gikk helt til Roma?
- Eeeeh. (googler litt). Hm. Jo, det stemmer visst. Iallfall ifølge Wikipedia. Så rart.
- Hvorfor skriver han Erlend noe som er sant og masse som er bare tøys?
- Vet du, av og til er det ting selv ikke mamma kan svare på. Kanskje du skal sende et brev til ham?
- Og så er det litt trist når Kurt lar bonden kjøre over sønnen hans. Jeg trodde ikke det fantes fedre som var så slemme. Men i boka er det som om Kurt er helten liksom.
- Hva? Gi meg den boka!

Ikke bare enkelt

Hjernen min takler bedre engler og vampyrer enn parallelle identiteter og tidsreiser. Det har jeg innsett etter å ha lest tre bøker i serien Den 4. parallell av Kjetil Johnsen (etter tips fra Mari).
Jeg skulle så gjerne klart å få alt med meg! Bøkene er spennende. Men forvirringen ligger og gnager i meg. "Hva skjedde nå? Og hvorfor? Og når? På en gang, og flere steder samtidig? Eller den gangen da? Og hva førte det til?"

I korte trekk handler bøkene om 1) tenåringen Emma, som blir sendt fra vår verden og inn i en annen parallell virkelighet, der hun nettopp har overlevd en bilulykke som drepte familien hennes, og 2) ungdomssoldaten Caine, som har reist fra en annen parallell der Jorda ble angrepet av en solstorm, elektrisiteten forsvant og det ble uverdige og farlige forhold. Caine skal få tak i Emma fordi hun kan reise mellom parallellene, og menneskene i Caines verden trenger en plass å rømme til. Fortrinnsvis en plass der idyllen råder (!). Andre vil også ha tak i Emma av samme grunn, og det blir veldig dramatisk. Hollywood-dramatisk!

I tillegg er det personlig dramatikk: Caines søster blir fienden hans, Emmas hjerne forandrer seg, og er det ikke litt romantikk i luften også? Joda. Forfatteren skriver forresten selv at alle bøkene hans er actionfylte, men det viktigste er personenes følelsesliv ("den indre reisen").

Parallellreisene blir forklart ved hjelp av kvantemekanikk, nærmere bestemt en underteori som åpner for at "alt kan skje". Tanken er at alle valg som mennesker tar skaper nye verdener, nye paralleller. Og disse kan en reise mellom gjennom ormhull (rettelse - ikke sorte hull). Når du parallellreiser blir det "født" en ny versjon av deg.
Utrolig interessant tanke, men sprø og altså forvirrende!

Etter hvert kommer så tidsreisen inn. Uæææ! Tredje bok, Aeon-paradokset: En ungdom møter seg selv som voksen og må gå tilbake i tid for å gjenta en handling som ble utført av den nå voksne versjonen. Eller var det henne i en annen parallell? Og hva skjer når ting ikke blir utført på akkurat samme måte? I en annen tid?

Jeg likte bøkene. De er underholdende - fullstappet av action og drama - og intelligente; de stiller spørsmål ved måten vi mennesker lever på og utviklingen av teknologi. Men jeg får ikke helt tak i dem.

Jeg var aldri flink i naturfaglig matte heller.

Leseglad!

Har du noen gang vært forelska i ei bok?
God, varm følelse i kroppen. Spent. Tankene kretser rundt, fingrene kan ikke holde seg unna.

Jeg følte det omtrent sånn da jeg leste Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. I denne posten lanserte jeg den som en "vakreste bok i 2011"-kandidat, og her skal du få høre hvorfor (se også utdraget).

I Kjærlighetens historie møter vi blant annet en gammel mann og ei ung jente. De kjenner ikke hverandre, men de er knyttet til hverandre - finner vi etter hvert ut - gjennom boka med den samme tittelen.

Den gamle mannen, den pensjonerte låsesmeden Leo Gursky, er tørrvittig, selvironisk (opererer blant annet som nakenmodell) og nylig "avsintet" (bestemte seg for å slutte å være sint). Klar for å dø, i den grad at han går rundt med en lapp på brystet der det står:
MITT NAVN ER LEO GURSKY JEG HAR INGEN FAMILIE VENNLIGST RING PINELAWN GRAVLUND JEG HAR EN PLASS DER I DEN JØDISKE DELEN TAKK FOR VENNLIGHETEN.

Likevel klarer Leo å glede seg over tiden han har igjen. Han har en god venn, Bruno, som ikke er helt frisk i hodet, men som det er et slags selskap i. Han har også en besettelse: sønnen Isaac, som er en kjent forfatter og som aldri har kjent faren sin. De bor begge i New York, der Isaac ble født av Leos kjæreste Alma, som trodde at Leo ble drept i krigen i Polen. Kjæresten til fortelleren i romanen Kjærlighetens historie heter også Alma. Tilfeldig?
Litt etter litt får vi vite hvem som egentlig skrev boka og hvordan den etter hvert ble utgitt - forandret, med spanske navn og falsk forfatter. Tenk på hvor mye historie som ligger i ei gammel bok!

Iallfall havnet romanen til slutt hos unge Alma, som bor sammen med ei singel oversettermor (enke) og en litt sprø bror, Bird, som mener helt alvorlig at han selv er en av jødenes 36 hellige mennesker og følger passende regler til punkt og prikke. Han går til terapeut og lærer å være normal. Alma er oppvakt og intelligent, en detektivtype. Hun prøver å 1) finne en ny mann til moren, og 2) finne Alma i Kjærlighetens historie, kvinnen som hun selv er oppkalt etter og som hun tror (rett nok) er en virkelig person.

Et viktig stikkord er: variasjon. Historien om Leo, Isaac og forfatteren av den mystiske romanen er av det slaget som tar tak i hjertet mitt. Så trist, så trist, men så fint! Almas bror er utrolig morsom i sin sprøhet. (Jeg har bare lest biter av Alt blir klart og betydelig, men jeg har en følelse av at noe ligner.) Alma er ung og frisk og skriver dagbok om tusen ting. Det er mange skjebner vevd inn i hverandre uten at det blir uoversiktlig. Bitene faller på plass. Den store variasjonen i tema, form og tone gjør at det alltid er spennende å lese. Og slutten... jeg vil gjerne se den leseren som klarer å holde tilbake tårene!

Ei bok jeg altså ble forelska i.

Språkforvirra

Foto: Internett

Eg er skikkeleg språkforvirra.
Jeg er skikkelig språkforvirra.
Jeg er skikkelig språkforvirret.
Æ e sjikkeli språkforvirra.

Hva skal jeg skrive? Nynorsk, samnorsk eller mer konservativt bokmaal? Eller til og med dialekt?

I min pure ungdom skrev jeg rett og slett bokmål. Hjemme, på skolen, i brev. Jeg satte min ære i at det skulle være konsekvente endelser og bøyninger, systematisk og rett.
Kusina mi sendte brev på ekte nordlandsdialekt. Mamma skrev samnorsk, mer tilpassa vår dialekt. Men jeg stod på mitt.

Så ble det aktuelt å skrive tekstmeldinger. Med forkortelser, enkelt språk og ikke minst: muligheten for dialektversjoner av ord og å "skrive sånn som det sies".
Hva i all verden skulle jeg gjøre?  Det ble vel stort sett bokmål, utenom til min nærmeste familie.

For noen år siden flytta jeg til en nynorskkommune. Da ble nynorsk det offisielle språket i arbeidssammenheng. Jeg brukte det stort sett i alle sammenhenger, iallfall i kommunen. Jeg skrev til og med dagbok på nynorsk!

Men det er slett ikke alltid jeg får svar på nynorsk. Helst bokmål, selv fra ansatte i denne kommunen som VISSTNOK vil ta vare på den nynorsklignende dialekten. - Hva skal jeg svare med da?

Privat skriver jeg fremdeles bokmål, stort sett, fordi det er mest naturlig for meg. Men mer og mer samnorsk, mindre og mindre konservativt. A-endelser i stedet for en-endelser i ing-ord. Når du tenker deg om: hvor mange nordmenn sier egentlig "fortellingen" på dialekt?

For å gjøre det hele komplett umulig: Facebook. Her er jeg venner med både nynorsk- og bokmålsfolk. Folk flest vil kanskje stusse hvis jeg bruker nynorsk. Men når jeg reklamerer for arrangementer i denne nynorskkommunen (er "skrivar" både i kor og bygdekvinnelag), da blir det vel nynorsk?

Hva gjør du?

En sterk kandidat til "vakreste bok lest i 2011"

Foto: Synne Fredriksen

Etter den dagen da jeg så elefanten, lot jeg meg selv se mer og tro på mer. Det var en lek jeg lekte med meg selv. Da jeg fortalte Alma hva jeg så, lo hun og sa at hun syntes jeg hadde en herlig fantasi. Jeg omskapte steiner til diamanter for øynene hennes, sko til speil, glass til vann, jeg ga henne vinger og trakk fugler ut av ørene hennes og hun fant fjær i lommene, jeg ba en pære bli til ananas, en ananas til en lyspære, en lyspære til månen, og månen til en mynt som jeg knipset for å se om det ble mynt eller krone, og kjærligheten vant. Jeg vant; begge sider hadde krone.
Og nå, mot slutten av mitt liv, kan jeg knapt skjelne mellom det som er virkelig og det jeg tror. Dette brevet i hånden min, for eksempel - jeg kjenner det mellom fingrene. Papiret er glatt, bortsett fra i brettene. Jeg kan brette det ut, og brette det sammen igjen. Brevet finnes, like sikkert som at jeg sitter her.
Og likevel.
I mitt hjerte vet jeg at hånden er tom.

(Nicole Kraus: Kjærlighetens historie)

Å lage ei bok

I dag fikk jeg se noen helt ferske bildebøker lagd av ungdommer! Det var en klasse ved Gol videregående som hadde fantasert, skrevet, designet og tegnet (på data) hver sin bok for 5-6-åringer.

Det var skikkelig artig å se! Jeg var helt imponert over de flotte tegningene og ikke minst fantasien. Her var det menn som sklir på isen foran Kiwi (lagd med ei blanding av tegning og foto), en blå sau som blir rosa, en snill drage som kjemper mot en slem drage (begge er egentlig malerier lagd av en liten gutt, og den slemme vinner:))

De lurte litt på selv om bøkene ville passe for 5-6-åringer, for det var det oppgaven gikk ut på. Jeg syns det var vanskelig å svare. Unger er så forskjellige! Iallfall de letteste bøkene vil en 6-åring som har knekt lesekoden klare helt fint. Og så er det jo noen som er så heldige og har foreldre som leser høyt.

Jeg fikk bestilt litt til barneavdelinga i biblioteket. Nytt budsjettår og så videre! Hm.

Alarm: Twilight! Eller?

Foto: bokkilden.no

Jeg bestilte Hush, hush av Becca Fitzpatrick i vinter etter å ha lest en positiv anmeldelse på en av bloggene jeg følger. Kjøpte også oppfølgeren, Crescendo.
Begynte å lese.
Så slo denne Twilight-alarmen min til igjen (blogget om her).

Jente i hovedrollen, bor hos en forelder, enebarn? Jepp.
Selvstendig og sterk? Jepp.
Gutt på skolen, mystisk og kjekk/pen, som hun må sitte med i klassen? Jepp.
Farlige situasjoner som han redder henne ut av? (Fortrinnsvis i mørke bakgater. ) Jepp.
Romantikk og hete scener? Jepp.
Og når den alarmen slår inn får jeg problemer med lesinga. Kjempesynd, for disse bøkene er spennende. Ved andre gangs raske gjennomlesing fikk jeg et nytt syn på dem.

Spørsmålet er: hvordan kunne jeg lese så lenge uten at de nedenforstående punktene veide opp for de "uoriginale" Twilight-verdiene?
1. Engler, ikke vampyrer. Men selvfølgelig falne engler, mystiske og mørke og farlige.
2. Tilbakeblikk på flere hundre år gamle konflikter og skumle hendelser.
3. SPOILER SPOILER en skurk som iallfall ikke jeg mistenkte (i noen av bøkene), solid krimgåte.
4. En skikkelig cliffhanger i slutten av bok 2.
5. En innvikla mytologi der falne engler og Nephilim og vokterengler (guardian angels) krangler og komplotterer, også nede på jorda. A propos engler!
6. Et høyt tempo, stadig noe farlig som skjer eller ei ny vending. Se også punkt 3.
7. Den høye, mørke unge mannen er aggressivt sensuell og frekk. (Stephenie Meyer, som er mormoner, vil selvfølgelig ikke ha en sånn helt!) Samtidig er Patch øm og kjærlig når de så har blitt kjærester. Wow.

Jeg sier ikke at alle disse punktene er viktige eller ønskelige. Men de gjør jo i det minste fortellinga om Nora og Patch litt annerledes enn den om Bella og Edward.
Ett av de felles elementene, umulig og/eller forbudt kjærlighet, er noe som har inspirert tusenvis av fortellinger i flere hundre år. Leser en "jentebøker" kommer en ikke utenom det. Men av og til kan en få en ny vri som nettopp virker som en ny vri og gir en god opplevelse!
Jeg bruker ikke terningkast på bøkene jeg leser, men denne ville nok fått en 4er.

Best i 2010

Her kommer en liten video fra meg! Lagd med webkameraet jeg har hintet om flere ganger nå, som mamma & co fikk ett av til jul (så vi kan se hverandre når vi prates).
Håper jeg kan finne en måte å forbedre bildet på. Men budskapet får dere:)

The Seventh World

Foto: Internett

When they see beyond the sky
When they know beyond the mind
When they hear the Song of the Burning Light
Take these Gifts of My Outstretched Hand,
Weave them together,
I shall come.
(Worlds Unseen)

Bli med til den Syvende Verden, som den store Kongen venter på å få komme tilbake til etter århundrer i eksil. Bare menneskene som en gang vendte seg mot ham kan ønske ham velkommen. Før Sløret revner og Mørket inntar verden... bare de med Gaven kan åpne menneskenes øyne.

Jeg har nå lest to bøker i Seventh World-trilogien av Rachel Starr Thomson. Og jeg likte dem! De er uten tvil i high fantasy-tradisjonen, gjenkjennbart med Mørket og Lyset og behettede skikkelser og profetier og mørke pakter. Mennesker som må kjempe mot Ondskapen med fare for sitt eget liv.
Så, kanskje ikke så originalt. Men bøkene er sammensatt av elementer som jeg liker, og personene ble jeg glad i.

Første bok (Worlds Unseen) forteller om Maggie, et tidligere barnehjemsbarn som nå bor hos gamle Mrs Cook. Maggie opplevde som 13-åring at et ektepar hun bodde hos brant inne og døde, og hun har alltid tenkt at det ikke var tilfeldig. Når Gamle-Dan Seaton  kommer på besøk med en eldgammel skriftrull begynner ting å bli klarere. Både Dan, Mrs Cook og Maggies "fosterforeldre" var for mange år siden del av Rådet for Utforskning av Usette Verdener (høres bedre ut på engelsk!), ei lita gruppe som ivrig studerte det magiske, det som det var farlig å tro på, og som trodde på Kongen. Skriftrullen må ikke falle i gale hender, og før Gamle-Dan dør lover Maggie å ta den med til den eneste som kan lese den, Professor Huss i Pravik.

På veien møter Maggie unge Nicolas, som kan høre ting ingen andre hører. Han er en av de med Gaven, og han viser seg å være en veldig viktig venn på reisen.

Samtidig flykter Lord Robert Sinclair (som en gang stiftet Rådet) sammen med den lille jenta Virginia (som kan se det ingen andre ser), fra keisernes politistyrker som vil samle de med Gaven.
Virginia merker dessverre at Lorden er på vei mot, ikke fra, Mørket, og den mektige heksa Evelyn har noe med det å gjøre.

Alle samler seg i Pravik, Broenes By, der den første store kampen mellom Lyset og Mørket skal stå.

I andre bok, Burning Light, møter vi også Michael O'Roarke fra den Grønne Øya og Kris fra Fjordland. Fjordland? Ja, du leste riktig! Jeg blir helt sulten.

Spesielt i denne boka la jeg merke til hvordan Seventh World har paralleller i vår verden. Det hjalp å tegne et lite kart for meg selv, siden det ikke var ett i e-boka (kanskje i papirutgaven?)
Fjordland ligner på Norge med sine høye, snedekte fjell. Navnet Pravik gir assosiasjoner til Øst-Europa, og Maggie kommer fra Londren på øya Bryllen (Britain?). Landet i sør heter til alt overmål Italya og har en by, Athrom, med et stort colosseum:)
Thomsons verden kan altså ligne på et nyindustrielt Europa, akkurat når damplokomotivene er i gang men folk flest lever ganske enkelt.

Og så har du sigøynerne (navnet "gypsies" er brukt), det vandrende folket som styresmaktene vil utrydde og som passer til våre forestillinger: fortellinger rundt leirbålene, piperøykende unggutter og svartrøllede ungjenter med hodetørkle.

Likevel: det er nok magi og overnaturlige vesener til at verdenen føles ny og fantastisk. Du har til og med bleke, fiskeskjellpyntede underjordsvesener som får meg til å tenke på denne serien.

Jeg lastet begge bøkene ned fra nettet; den første gratis fra manybooks.net  og den andre billig fra smashwords.com.

Godt nytt år!

Foto: Synne Fredriksen

Jeg feirer det nye året med å lage ei ny side her på bloggen. Hvis dere ser oppe til venstre (iallfall så lenge jeg beholder denne malen:)) står det "Lest i 2011". Her vil jeg føre opp bøkene jeg har lest etter hvert. De fleste blir også omtalt i innlegg.