Barndommens glada lekar

Når jeg har tenkt på barndommen min, har jeg alltid sett for meg at jeg satt i godkroken i sofaen og leste. Nesten hele tida. Vel, det stemmer ikke. Siste kveld i sørlandsferien min satt jeg med lillesøster og så igjennom et lite utdrag av alle tegningene vi tegnet for mange år siden. Pappa har spart på dem.

Bøkene var en utrolig inspirasjonskilde og ga næring til fantasien (!), og dette skinte igjennom i mine to andre hovedaktiviteter: tegning og skriving. Jeg tegnet MASSE. Av og til tegnet jeg til historiene jeg skrev. Tegneserier, noveller, forsøk på romaner...
For eksempel skrev jeg om Superpølsa. Husker ikke helt hva den handlet om annet enn at Superpølsa egentlig var en vanlig gutt som av en eller annen grunn fikk superkrefter når han tok på seg pølseskinn. Utrolig oppfinnsomt!

Jeg var også opptatt av orden. Jeg lagde faktisk (bibliotek-)katalogkort til fortellingene. Nesten litt flaut og iallfall fascinerende!

Ferielesing 2

4 bøker jeg vil nevne fra har lest-bunka mi (kom igjen, du vet at du får dårlig samvittighet når du ikke skriver om ei bok du har lest. Nok om det):

7a av Bjarne Reuter. Grøss med en liten sjuendeklasse og de to lærerne deres i rollene. De reiser på klassetur til et gammelt, merkelig hus. En av elevene har fått mareritt om huset på forhånd, og når de kommer dit opplever de at de selv forandrer personlighet. Kanskje blir de mer like passasjerene på et skip som forsvant sporløst for mange år siden? Sjøreisen går som en parallellhistorie i dagbokform, og spenningen stiger samtidig som grøsset i nåtidsfortellingen - når skipet nærmer seg området der mange andre skip har forsvunnet...
Det skumleste er faktisk ikke tingen som ligger gjemt i et digert vannkar i kjelleren, det verste er måten huset påvirker gjestene på. Nesten som i Ondskapens hotell, som jeg var så dum å se en gang.

Bare for en uke av Tone Ørvik. Virkelig spennende på en helt annen måte. Ei amerikansk jente må bli med foreldrene til Afrika der de skal være hjelpearbeidere. De mellomlander i Dublin, og der får Christine sjansen til å prøve seg på et selvstendig liv. Hun gjør en avtale med en motvillig voksen om at hun skal leve på gata i bare ei uke, forkledd som gutt for sikkerhets skyld. Med mobiltelefon og penger og jevnlig kontakt, selvfølgelig. Men det romantiske bildet av friheten på gata forsvinner veldig fort. Og på bare ei uke kan så mye skje... action som gir deg noe å tenke på. Jeg tenkte på Dublin, som jeg besøkte i vinter. Da så jeg tydeligvis solsida av byen!

Den siste magiker av Sigbjørn Mostue. Jeg likte Gravbøygen våkner og Nissedreperen, men Krakens gap falt ikke i smak, så jeg var skeptisk. En magiker... i Kløfta? Dessverre ble det et nytt eksempel på norske "magi i vår verden"-fantasybøker som ikke holder (iallfall mine) mål. Skummebok.

Labyrinten av Kate Mosse (bildet over er fra Chartres-katedralen, som er med i boka). Husker at jeg leste denne (faktisk i fjor sommer!) og likte den. Labyrinten er til forveksling lik, med to parallelle historier - en nåtids og en fortids - og magisk spenning. Med antikke koder og skjulte skatter, mørke kirker og grotter... Det er som Anne B. Ragde skriver på omslaget: "En miks av Rosens navn, Da Vinci-koden og Ringenes herre - med andre ord litt av en lesefest!"  Eller som jeg ville ha sagt det: en blanding av Taita og den 7. gåten og I all evighet. Ett lite minus: klarte ikke helt å følge med på hvor mange skatter som egentlig var funnet når og hvor og av hvem. Lag gjerne et kart for deg selv:)

Ferielesing...

Jeg leste Skam av Karin Alvtegen på toget til Snartemo for snart to uker siden. Ei dramatisk bok på et psykologisk plan, om syke mennesker som kanskje ikke er så unormale likevel.

På turen til/fra England tok jeg med meg Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen (aka Bjørn A. Bull-Hansen eller B. Andreas Bull-Hansen), første bok i en serie. Lover godt. Romanen begynner i Oslo-området en gang i udefinerbar framtid, ei framtid full av kriminalitet, terror og stress. Hovedpersonen Tyrar er med i det hemmelige politiet og ikke er redd for å bruke vold i jakten på skurker. Han har en ukjent fortid, han vet bare at han ble funnet i Tsjetsjenia som voksen og tatt med til Norge, der han giftet seg med hjelpearbeideren som fant ham i ruinene.
En dag blir kjæresten og sønnen kidnappet. En mystisk, enøyd mann viser ham et bilde av to brente kropper og egger ham til å ta hevn. I skuddvekslingen som følger blir Tyrar drept... og våkner opp i et helt annet miljø. I Åsgard, de norrøne gudenes hjem. Og han får vite hvem han egentlig er.
Det er spennende å lese om skikkelsene fra den norrøne mytologien. Men du får ikke følelsen av at gudene er guder, de er som vanlige, skrøpelige mennesker drevet av frykt, sjalusi og kjærlighet, en slags vikinger (jf denne boka). Og det gjør ingen ting!

Så har jeg endelig lest ei bok av Knausgård: Min kamp 4. Deler av den, iallfall. Her er Karl Ove lærervikar i ei bittelita kystbygd i Nord-Norge. Veldig bra skrevet! Vet ikke helt hvorfor jeg ikke leste den ferdig.

Nattjakt, den foreløpig siste norske boka i I morgen-serien av John Marsden, var like spennende som forventet. Ellie og de andre ungdommene blir plutselig barnevakter, og etter mye dramatikk (blant annet en halsbrekkende biljakt) finner de tilbake til Hell (Helvete). De har virkelig fått smaken på krig...

I Honest box-en i Llanwrtyd betalte jeg for koseboka 311 Pelican Court av Debbie Macomber. God reisebok, men etter hvert ble ting så forutsigbare at jeg ikke leste videre. Men det er vel forutsigbare happy endings som er vitsen med kosebøker!

Ellers begynte jeg på Dødelig fare av Charlaine Harris, bok 4 i True Blood. Beklager, alle fans - jeg klarer ikke å engasjere meg! Den minner meg om Vampire diaries, bare mer moderne og mer sexy.

Små, søte løgnere av Sara Shepard: vakre, vellykkede jenter med fryktelige hemmeligheter blir terrorisert av det som kan være en forsvunnet eks-venninne. Jeg bare skummet!

Monsterjenta: Blodsbånd av Stefan Ljungqvist: svensk fantasy for barn, oversatt til norsk! Wow! Men jeg fikk veldig snart en merkelig følelse av at jeg kunne skrevet boka selv i 5. klasse. Dessverre.

Siste bok: Oda! av Kjetil Bjørnstad. Den leste jeg fordi jeg skal synge Sommernatt ved fjorden, som nettopp handler om Oda Krogh og Hans Jæger, en av hennes mange elskere (eller skal vi si kjærligheter?). Veldig trist historie, med et språk bare en musiker kan lage!

Green and pleasant land

Er nettopp ferdig med turen til England (Devon) og Wales. Kjempekjekt! Været var stort sett akkurat passe (sol langs kysten, behagelig kjølig på gåtur), vi møtte hyggelige mennesker og fikk øve oss på engelsken. Har dessverre ikke bilder, siden jeg brukte det gamle ikke-digitale kameraet mitt, men bare vent!

I Devon gled jeg nedover ei skråning med pebbles (runde steiner) og fikk duppa tærne i godt, Syden-varmt sjøvann. Jeg så smale Postman Pat-veier innestengt mellom digre voller/hekker, og tradisjonelle murhus (cottages) med stråtak. Jeg smakte cream tea (obs! kommer fra Devon!) for første gang og var innom en av mange butikker med lokalt lagd kunst. Men det jeg merket meg mest var de mektig store trærne, mye større enn våre.

I Wales overnattet vi i Bed and Breakfast i "Britain's smallest town", Llanwrtyd. Der gikk vi akkurat glipp av prinsebesøk (Charles og Camilla) i landsbyen, men fikk se første del av triatlon med jogging, sumpsvømming (!) og sykling. Selv gikk vi turer i terrenget rundt, som er ganske kupert (men ikke typiske fjell). Vi reiste med toget (som tilsvarer buss i Norge - veldig godt utbygd nett) til havnebyen Swansea (litt grå og trist til du kommer til havneområdet). Vi prata med et koselig, walisisk par, OG vi stakk innom en bokhandel i Llanwrtyd - et halvmørkt rom med stappfulle bokhyller og en "honesty box" å putte penger på.
Turen ble avslutta med et besøk hos en brasiliansk-britisk familie utenfor London.

Bare sju dager - kan du tro det?

Ferie!

Nå er det ferie i tre uker! Det er ikke det at jeg er lei av jobben, men det er noe godt med noen fridager likevel. Spise jordbær sammen med mamma og pappa. Sole seg på plenen og bade i elva. Gjøre ingen ting!
Det blir ikke noe latmannsliv, nei. I tillegg til to konserter skal søster og jeg til Sørvest-England og Wales om bare 5 dager til. Det blir koselig. Så ei av bøkene jeg tar med meg hjem er Opplev Storbritannia. Heldigvis er vi ganske samstemte i interessene våre og kommer nok til å få tid til å nyte følelsen av å være der, uten stress.

Jeg var i hyllene på biblioteket i dag for å finne toglesing. I magasinet (ryddet der, må vite!) fant jeg to bøker om Bjugn-saken. Triste greier, men jeg ble interessert - og bøkene er i pocket. Så de er med til vurdering. Har faktisk lest den første allerede. Skummelt.
Ellers tok jeg med:
Skam av Karin Alvtegen
Purpurelvene av Jean-Christophe Grange

Og så har jeg bestilt bøker på det lokale biblioteket som mamma skal låne til meg.
OK, jeg LOVER at jeg ikke skal sløse vekk ferien på bare lesing! Av og til trenger en lesefri også.