Ukas bokbunke: Mest for jenter

1. Tråder av Sophia Bennett. Fikk denne i ei dobbeltbok med denne vampyrboka på Cappelen Damms forlagsmøte. Søt følegodt (ha! nytt ord!)-fortelling med motetema og samfunnsprofil.

Personene er ikke A4, og det er det som er så flott! Hovedpersonen Nonie er så kreativ i sin klesdesign at folk flirer av henne. Edie kunne vært modell, men vil heller redde verden. Jenny har frodige former, er kvisete, rødhåra og rødmende og har fått en rolle i en Hollywood-film på grunn av faren sin. Så møter de flyktningejenta Crow, som lever i sin egen proffe designdrømmeverden i en alder av tolv år. Livet forandrer seg vel for alle.

OK, Nonies bror er superskjønn, og det samme er den gufne tenåringssexguden fra Hollywood-filmen, men det må vel kanskje til?

2. Seriøst fra Sassy: jeg må redde verden av Maggi Gibson. Kjempekoselig og samtidig tankevekkende.

Fronten er rosa og sukkersøt, og boka kommer i serien Sukkerspinn. Det syns jeg faktisk ikke den fortjener. For hovedpersonen har ikke lyst til å være søt og rosa. Hun er heller knallgrønn! Det vil si, ekstremt miljøbevisst og IKKE redd for å vise det. Leit for faren som er kandidat til parlamentet og krever at hun skal holde en lav profil fram mot valget... det skaper noen morsomme situasjoner og etter hvert valgets kval for Sassy.

For hva skal hun gjøre når engasjementet hun viser ødelegger sjansen for å gi ut plate? Og hva gjør hun når hun har husarrest, men er bedt på fest der kjekkingen Magnus skal være? Og ER han nå egentlig noe å samle på?

3. Angus, thongs and full-frontal snogging av Louise Rennison. Møt Georgia, som kan minne om en yngre utgave av Bridget Jones! Bridget kommer til et selskap kledd i frekt kaninkostyme, Georgia i en diger olivendrakt. Lite selvhøytidelige, altså! Begge to er opptatt av kjærlighet. Og ingen av dem er veldig fornøyde med utseendet sitt.
Men SPOILER SPOILER - begge får oppleve kjærligheten!

Minus for det superskjønne brødreparet som Georgia og venninna Jas blir kjærester med. Det MÅ jo være ett eller annet galt med dem. Spesielt når Robbie forlater skolens sexsymbol for en ulovlig ung klossmajor.
Angus er forresten et uhyre av en katt som er veldig praktisk som guttemagnet.

4. The Awakening av L. J. Smith. Første bok i serien Vampire Diaries. Jeg har forandra mening om før nevnte House of night. Vel, ikke helt, men Cast er i det minste oppfinnsom og interessant. Denne vampyrboka er rett og slett tørr.

Skolens babe, Elena, faller for mystiske Stefan, som ser ut til å være tiltrukket av henne og samtidig prøver å unngå henne. Sånn er det med vampyrer som kjenner lukten av Kvinnen i sitt liv, bare tenk på Edward. Vampyrtingen er innvikla, for selv om Elena og Stefan er ment for hverandre er det jo alltid en fare for at Stefan kan miste kontrollen. Det har han faktisk gjort før (tror han, viser det seg), på en kirkegård og en Halloween-fest. Men mer trøbbel er i vente: Stefan har en ond bror, Damon, som en gang på 1700-tallet kjempet med Stefan om nydelige Katherine, som (wow) ligner Elena på en prikk. Og Damon har ingen skrupler; han elsker å påføre andre lidelse og har drukket dypt av mørkets kalk.

Men èn ting skal Smith ha: serien kom i 1991, fjorten år før Stephenie Meyer og Twilight! TV-serien som bygger på bøkene har nok gitt dem en ny vår.

R.I.P. Gustav!

Det begynte med Sjonkel Rolf og onkel Laurits. Det er lenge siden, jeg skjønner at årene går. Men Ludvigsen døde ALTFOR tidlig! 

Hva er ei god bok?

Dette spørsmålet fikk vi aldri noe svar på i bibliotekarutdanninga. Det nærmeste vi kom var kanskje den gangen vi skulle vurdere hver vår bok til Innkjøpsordninga (si ja/nei til å gi den gratis til folkebibliotek i Norge). Jeg fikk Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund og ble frustrert over at den ikke var nulla...
Ja, og så vurderte vi Margit Sandemos De svarte ridderne (?, serie) og Anne Holts Demonens død.

Jeg fikk dette spørsmålet fra ei dame på telefon her om dagen. Hun er småbarnsmor og var nok litt spent på hvordan barnebibliotekaren vurderer bøker. Gir jeg barna bøker de ikke tåler?

Jeg måtte sette meg ned og få ned noen punkter på papir. Men husk, de er subjektive!

1. Språklige kriterier. Korrekt norsk språk, passe høytidelig/ hverdagslig ut fra miljøet. Og jeg må kunne forstå det; ordbok passer ikke sammen med skjønnlitteratur. Språk er veldig viktig for meg.

2. Innholdsmessige kriterier. Spennende (jeg må ha veldig lyst til å vite hvordan det går. NB: trenger ikke bety ytre spenning), spesielt (skal ikke ha lest noe veldig likt før).

3. Moralske kriterier. Ikke flust med banning, ikke detaljerte beskrivelser av vold. Hinting om voldshandlinger kan være ille nok! Og jeg må ha en følelse etterpå av å være trygg. Trist, glad eller noe imellom, men ikke skremt.

Det er typisk norsk å være fantastisk! (Innlegg nr 200)

To norske fantasyserier som bør kringkastes høyt og lavt:


1. Skogland av Thore Hansen.

Det finnes en verden, bare et skritt til venstre fra vår egen. Den kalles Skogland. En verden fylt av håp, mener noen. 












Nydelig fabel. Poetisk og tankevekkende, men også spennende.

Norges svar på Momo av Michael Ende? Her er det ingen tidstyver, bare maktgale og forskrudde mennesker (fy på oss) som ser på seg selv som overlegne alle andre raser: drager, skogmenn, skyggefolk, alver. De bruker frykt og undertrykkelse som midler. Heldigvis fins det unntak: Kaim, en av de viktige personene i serien, er et menneske som er bestevenn med skogmannen Gwan og en drage. Sammen prøver de å bygge opp en by der alle har sin funksjon og naturlige plass i fellesskapet. Samtidig lengter de mot den frie og ville skogen, og det kompliserer ting.

Den unge gutten Zool, som har mistet familien sin under et tyrannstyre og finner en trygg havn i islandet Izh blir en viktig person senere i serien, han som blir fortelleren over alle fortellere.
Det meste av handlingen foregår i fantasiverdenen Skogland, men den har en portal til vår verden: guden Mahiis to horn. De to siste bøkene handler om mennesker fra vår verden som lengter dit. Så (spoiler spoiler spoiler) inntar den levende, ville skogen vår travle og støvete verden! Litt som i Skriket fra jungelen av Tormod Haugen.

Noe av det jeg liker best er tanken om vertshuset i skogen (og i byen), der halvtrollet Smyrl passer ilden. Vertshuset er et slags symbol for tid og rom, Her blir fortellinger fortalt, og her møter elskende fra ulike steder hverandre.

Og så er Hansens tegninger veldig spesielle! (Han er tegnepappaen til Ruffen, for de som ikke visste det.)

2. Mirandaserien av Inkalill.

Her burde jeg egentlig bare vise bilder uten å skrive noe særlig, for tegningene er nydelige.
Historien i seg selv er mer kompleks enn i Skogland, med inspirasjon fra folkeeventyrene, krigsfortellinger, romantikk og klassisk fantasy (alver, trollmenn, hamskiftere osv.) Jeg får en viss assosiasjon til denne serien av Wendy og Richard Pini.
Miranda er ikke ferdig, så jeg har noe å se fram til!

Naturkreftene

De er vakre. De er fantastiske. De er skumle. De er ustyrlige.

Og de er verdt et ulitterært innlegg på en litterær blogg. Burde kanskje nevne en dystopi eller to?

Kor e alle nerdar hen?

En nerd er en person med et snevert interesseområde eller en sær hobby, men som har uvanlig god kunnskap og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessig.

Nerd er lånt fra amerikansk og er et forholdsvis nytt begrep i norsk. Det har, særlig blant unge, erstattet begrepet fagidiot og tildels også særing og liknende uttrykk. Mange barn og unge i Norge bruker ordet «nerd» som en lett nedsettende betegnelse på generelt skoleflinke elever (særlig gutter).
(Wikipedia.no)

Clark Kent er en sympatisk, men klønete, bebrillet journalist. Han gjør det han skal og er en snill, flink og litt sjenert amerikansk borger.

Men SÅ! Så hører han et skrik, en eksplosjon, et uvær, og DERMED vrenger han av seg kontorrottekostymet, fjerner brillene, lar musklene bule under sin spesialdesignede supermanndrakt og farer opp i luften. Og nå kan skurkene bare skjelve i buksene.

Selvfølgelig kan ikke en nerd bli helt. Tenk på de upraktiske brillene som faller av og gjør deg halvblind. Slipset eller bukseselene som setter seg fast i ting. Fingrene som har stivnet rundt en blyant vil ha problemer med en pistol (eller en flaggstang, for den saks skyld). Ingen dataprogrammer kan lære deg å sjarmere damene etter å ha reddet dem fra den visse død. Det blir ikke ACTION av nerdefakter.

Jeg vet om EN nerd med heltestatus i ungdomsbøkene. Det er Artemis Fowl. Et likblekt, fysisk sett svakt forbrytergeni. Han overlater de halsbrekkende stuntene til livvakten sin Butler, og energien hans holder seg pent inni hjernen, stort sett. Men han er hyperintelligent, alltid ovenpå, har planer klare til minste detalj og lar seg aldri vippe av pinnen. Etter hvert som en blir kjent med ham får han til og med noen medmenneskelige og uegoistiske trekk.

Jeg liker Artemis.

Parodier på Twilight

Sett på Ladybug sin blogg! God helg!

Og så var det å finne en spennende tittel

Spent nå? Vel, jeg ble ferdig med World without end i ferien. Ikke ofte at jeg sitter oppe til klokka 1 om natta med ei bok nå om dagan. Og det var en tilfredsstillende opplevelse helt ut. Anbefales! Du trenger ikke en gang være interessert i middelalderen. Bare vent, du blir det. Visstnok fortsettelse av denne, men har jeg tid til å lese den?

Problemet med lesestoff på returtoget løste jeg ved å kjøpe ei bok fra Lions bruktbokhylle på Alleen Senter. Veldig praktisk. Det ble enda ei engelsk bok, Mary Higgins Clarks I'll be seing you. Den er fra 1993, og det kan en merke når hovedpersonen strever med å finne informasjon. WWW var akkurat på trappene! Det var den gang, det.

Uansett. Boka handler om eksjuristen og radiojournalisten Meghan som har mistet faren sin i ei trafikkulykke. Eller har hun det? En dag får hun se dobbeltgjengeren sin på et sykehus. Kvinnen er død, og det kan se ut til at Meghan var det egentlige målet. Og faren har noe med det å gjøre. En skikkelig thriller! Men jeg ble skuffa over mysteriet med dobbeltgjengeren. Det handler faktisk om assistert befruktning, Mary, og her har du forsømt deg.