Tilfeldig engel av Kari Sverdrup falt jeg veldig for. Den kunne vært bare én av mange ungdomsbøker om vennskap, familie og forelskelse, men skiller seg ut!
Når Annas pappa en dag ber henne med seg
alene på vårens første motorsykkeltur, skjønner hun snart at noe ikke er som det skal. Hun møter ei dame som viser seg å være farens hemmelige kjæreste. Så er skilsmissen bare et døgn unna. Dramatisk!
Annas mor er kunstmaler og tjener lite, så framtida ser dårlig ut økonomisk. Hun må til og med selge Harleyen sin (jeg blir nesten interessert i motorsykler, jeg!). Men SÅ arver hun masse penger fra tante Gerda, og dermed forandrer livet seg.
Anna, mamma og lillebror Jacob flytter til et stort, flott hus som ligger nydelig til litt utenfor et tettsted.
Det er endel å gjøre på huset, og tenk så rart: en dag kommer en ung, irsk snekker/musiker innom og trenger hjelp med et hjul på motorsykkelen sin. Det passer perfekt! Han får overnatte, hjelper til med huset og får hjelp med motorsykkelen.
Første gang Anna møter Patrick blir hun svimmel og kjenner seg svak i kroppen. Aha, en forelskelse. Kanskje? Men det er også magisk på en annen måte. Anna ser blå prikker som flyr mellom dem, og ankh-smykket rundt halsen hennes blir varmt. Patrick klarner tankene hennes og blir den hun snakker med om vanskelige ting. Skilsmissen (og pakkene fra pappa som ligger uåpnet i skapet), Patricks vanskelige oppvekst. Det blir et slags storebror/lillesøster-forhold med noen andre overtoner. Han blir hennes tilfeldige engel.
Anna får også andre venner. Outsideren Ella, som alltid går alene (og som hjelper Anna med magiske forberedelser til skoleballet), fotballspilleren Markus, pen men også utenfor, og Georg, drømmetypen som maler og er hemmelig forelska i Ella. Sammen er de sterke og overvinner sms-terroren fra klassens dronninger!
Åh, det er vanskelig å sette ord på hva det egentlig er som treffer meg med denne boka. Språket? Det lille fnugget av magi? Den nydelige beskrivelsen av vennskap? Så mye. Anbefales virkelig!
Så ei bok for de yngre leserne (mellomtrinnet):
Hei, det er meg! Ikke la meg bli alene igjen her av Nina E. Grøntvedt.
-hemmelig - ikke åpne - legg fra deg denne - finn en annen bok!
Det skriver Oda i dagboka si. Men jeg syns ikke du skal høre på henne. Og når du leser den, så skjønner du at hun ikke egentlig vil holde den hemmelig heller. Hun har det ikke så greit og trenger noen å snakke med.
Oda har en lei tendens til å gjøre andre mennesker leie/sinte/fortvila osv. Jeg kjente i begynnelsen at jeg fikk henne opp i halsen, for hun er en unge jeg ville hatt store problemer med å takle! Hun plager lillesøstera si Erle (kalt Erlend), tulletrykker på knappene i heisen ETTER å ha lovet å slutte, og så videre. Hun har rett og slett masse energi.
Og fantasi. For eksempel innbiller Oda seg selv at venninnens storebror Stian er den største dusten på denne jord (men vi skjønner at det mener hun SLETT ikke), og når hun finner noen tegninger av seg og Helle i plattformen de spionerer på naboene fra, tror hun at de selv er ofre for spionasje.
Det er jo litt søtt også, da!
Hun er også en sårbar person som prøver å virke tøff. Denne tøffheten slår etter hvert sprekker, og det blir sterkt å lese.
Jeg likte boka bedre og bedre.
Hvorfor har jeg postet så mange innlegg i dag?
Jeg har fått to sesonger med Buffy i posten, + tre bøker og har lovet meg selv at jeg ikke skal begynne på dem før vente-på-blogginnlegg-bunka var ferdig.
Så da møtes vi igjen om et par uker.
