Et nydelig eventyr

Har nettopp blitt ferdig med "The daughter of the Forest" av Juliet Mariller. Ei keltisk fortelling på vel 600 sider som bygger ut det klassiske eventyret om de seks (eller var det fem?) svanene.
Hvem var egentlig den lille jenta som måtte veve skjorter av brennesler til brødrene sine mens hun holdt seg taus?

Kanskje hun het Sorcha og var ei irsk, mørkhåra jente som hadde et spesielt forhold til naturen og til legende planter. Kanskje hun hadde telepatisk kontakt med brødrene sine. Kanskje en av dem var en druid. Kanskje fienden var engelskmennene, som ikke trodde på ånder de ikke kunne se, og som ville innta de irske øyene. Kanskje mannen som reddet jenta var en høytstående engelsk adelsmann.

Sånn kan en dikte videre. Faktisk passer eventyret ganske godt i denne sammenhengen, syns jeg. Litt mye hekseri, kanskje, men det er en veldig spennende og gripende fortelling om kjærlighet - til brødre og til engelske adelsmenn.

Denne anbefales altså!

Bare en tur til bokhandelen

Endelig. Den siste boka i Harry Potter-serien. Jeg stod klar utenfor bokhandelen klokka ti i går. Visste at jeg delte den intense spenninga i magen (som en svirrende rumpeldunk-snopp?) med tusenvis av andre i verden.
Jeg viet hele dagen til å lese de 607 sidene. Selv for en lesehest som meg tok det mange timer.

Det var så mye, og jeg nøt det.
Det var svar på spørsmål. Det var nye spor. Det var action i mengder. Det var sterke følelser. Det var humor.
Det var kjærlighet, en kjærlighet som var sterkere enn døden.
Vennene reddet sine dødsfiender. Slur og Narcissa viste sitt sanne ansikt. Harry Potter gikk i døden med åpne øyne for å spare vennene sine.
Men sluttet boka med døden?

Harry Potter-serien sluttet med setninga:

All was well.