Baksjå og framsjå: august (del 2)

Første del av oppsummeringa for august 2016 finner du her.



Ungdomsbøker

Aschehoug, 2016

Jeg leste Isla og den store kjærligheten, Lola og gutten i nabohuset og Anna og det franske kysset av Stephanie Perkins. Disse er søte, romantiske bøker fra europeisk (dels amerikansk) videregående skole-miljø; de er også godt skrevet, og jeg syns de fortjener den populariteten de har oppnådd. Det går an å lese dem enkeltvis, men bipersonene en møter mot slutten av Isla-boka er hovedpersoner i de to andre, og jeg fikk lyst til å vite hvordan de hadde endt opp med sine respektive kjærester.

Kagge, 2016

Simon og Homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli må vel være dette årets velskrevne og solide amerikanske skoledrama? Vi kommer rett inn i dramaet fra første side: en epost som Simon (16) har skrevet til homofile "Blue" blir snappet opp av en klassekamerat. Martin truer med å avsløre "homse-eposten" for resten av skolen hvis ikke Simon hjelper ham i jakten på Simons venninne.
Simon føler seg ikke helt klar til å komme ut av skapet. Men det verste er at "Blue", som også går på skolen deres, kan komme til å bli avslørt. Simon vet ikke hvem han er, alt han vet er at han ikke vil at epostene skal slutte.

I gjennomgangen av ungdomsbøker som ikke har vært utlånt på ei stund på jobb fant jeg Slipp meg: en bok om Henrik Ibsen av Ivo Figuieiredo. Den skulle flere fått lest! Dette er et forsøk på å sette fire av Ibsens skuespill - Vildanden, Brand, Peer Gynt og Gjengangerne inn i en moderne kontekst, det vil si, gjøre dem allmennmenneskelige og aktuelle. Og jeg syns det virker. Stort sett åpner Figuieiredo helt opp og lar leseren tenke selv, men han har også sine (også moralske) tolkninger som kommer mer eller mindre tydelig fram. Et lite sitat helt fra starten:

Aschehoug, 2007

Mennesket kommer til verden med andres hjelp, og vi senkes ned i jorden med andres hjelp. Mellom livets inngang og utgang er det meningen at vi skal lære å klare oss selv. Men for å klare oss selv må vi kjenne oss selv, og for å kjenne oss selv må vi være fri.
Er du fri?


Utvelgelsen av Kiara Cass var... ikke egentlig skuffende, for jeg hadde ikke de høyeste forventningene om at boka skulle være noe mer eller annet enn coveret tilsier: en romantisk prinsessehistorie. Det som plager meg er at boka prøver å være en framtidsdystopi - og dermed få mer kred i ungdomslitteratur-verdenen? Jeg er ikke overbevist. Utvelgelsen minner mer om en nostalgisk Disney-fortelling eller fantasy, og jeg klarer ikke tro på verdenen som en framtidsverden i USA. Det er et merkverdig tradisjonelt samfunn, hvor mennesker er sortert i "kaster".
Vi har prinser som skal gifte seg med "døtre av folket", vi har fattige mennesker som blir holdt nede og straffet med pisking (eller verre) for å ha stjålet frukt fra en kjerre på markedet. Unge menn blir kalt ut i krig og må forlate sine nybakte koner. Jenter må i "utvelgelsen" gifte seg oppover ved hjelp av skjønnhet og stil for å hjelpe familien sin. (Dødslekene hadde noe av det samme premisset, men der var jenter og gutter likestilte.)

Jeg skulle gjerne spurt forfatteren: 1) hvor ligger realismen i det at fattige ikke får lov til å bruke prevensjon? Er ikke det selve oppskriften på mer fattigdom og etterfølgende opprør mot overmakten? Og 2) hva betyr "ikke for mørk, ikke for lys" og "ikke for lav, ikke for høy"? (Hovedpersonens ord om enkeltpersoner.)

Best i 2016? 

Av ungdomsbøkene jeg leste i august vil jeg nok huske best Simon og homo sapiens-agendaen, Slipp meg og Perkins sine bøker. Altså nesten alle! Fra faktakategorien vil jeg huske Blant republikanere.