Det er tid for å skrive om spenningsbøkene som hadde begynt å samle støv på vpbi-hylla! Obs: det gjorde de ikke nødvendigvis fordi jeg ikke likte dem. Bøker jeg slett ikke liker a) lar jeg være å skrive om, eller b) skriver sint og frustrert om ganske rett etterpå og prøver å glemme dem siden.
 |
| Cappelen Damm, 2012 |
- noe av det skumleste jeg vet er bøker eller filmer der en sympatisk og likandes person forandrer væremåte og tenkemåte. Det skjer her. 16-årige Nick starter som en kritisk observatør som er bekymret for bestevennen sin, men blir selv forandret den dagen han får en umerket dvd av en klassekamerat. Nesten uten at han merker det selv... forandringen virker like troverdig som den er skummel, og det er godt gjort.
- etter hvert føles passasjene i spillverdenen - og det som skjer med Nicks avatar Sarius - nesten virkelige, som en parallell verden. Det er også slik det føles for Nick - fascinerende.
- en kan tolke boka slik at den advarer mot engasjerende dataspill, men dette er bare en bitteliten del av bildet. (Jeg fikk faktisk lyst til å starte med dataspill!) Hevn og gruppepress er mer sentrale temaer. Hvor langt kan en gå for å få det en føler en fortjener? Og hvor langt kan en gå for å utføre ordre uten å kjenne den en tar ordrer fra?
Erebos var med på Cappelen Damms bokbloggturné.
 |
| Cappelen Damm, 2012 |
Robinson Wells: Variantene
- dette er en framtidsthriller som jeg hadde store forventninger til. Andre bloggere har til dels vært veldig positive.
- Jeg for min del fikk problemer med at jeg ikke likte hovedpersonen Benson, som kommer til en skole der de voksne glimrer med sitt fravær. Var han for kjekk? For overlegen? Var han lite troverdig? Hva var det egentlig?
- jeg hadde også problemer med inndelingen i gjengene på skolen - de autoritære, bøllene og de midt imellom - den virker veldig klisjepreget; blant annet klærne de går i (eller måten de bruker dem på) er så opplagt.
- likevel kan jeg skjønne at lesere kan bli revet med, det skjedde meg også underveis. Ideen er også god. Tror romanen kan passe både gutter og jenter.
- Boka er for lettbeint for meg, men det er mulig at jeg blir for voksen i analysen av denne typiske ungdomsboka. (Noe som får meg til å tenke: hvem leser jeg for? Og hvem skriver jeg for?)
 |
| Schibsted, 2012 |
- denne skumle science fiction-serien med mursteins-sidevendere gir nå ENDELIG svar på hva som har skjedd utenfor den klaustrofobiske Rebus-kula. De voksne får fortelle sin historie, en fin avveksling.
- i tillegg møter en igjen kjente og kjære og fryktede personer, som til dels av har forandret seg ganske mye. Astrid har for eksempel mistet troen på hva det nå enn var hun egentlig trodde på. Og seg selv.
- det er fremdeles ingen serie for den lettskremte leseren, og heller ikke for den spenningssugne som egentlig ikke har tid til å lese tjukke bøker. (Det skal sies at det er god luft mellom linjene.)
- Her skrev jeg om bok 4.
- jeg får lyst til å lage handlingskart, men har jeg tid til det? Nei.
Hun skrek på nytt da det gikk opp for henne at hun ikke var på Clifftop. Hun var ute i skogen og hang fra et høyt tre. Den venstre hånden og yttersiden av venstre legg hadde smeltet inn i treet.
Inn i selve treet.
 |
| Samlaget, 2012 |
"Eg har ikkje gjort noko gale!" ropte han, men minnet om dei daude kavaleristane fór gjennom hovudet hans, og han visste det var løgn.
"Eg har redda folk!"
"Og så...? Trur du dei trur deg, Koll? Trur du dei bryr seg? Du er farleg. Annleis. Og menneske veit berre om ein ting å gjera med slike som deg."
- dette er tredje (men ikke siste) bok om "Drakeguten" Koll, som i starten av fantasyserien fant ei hule med en død drage, til hjelp for landsbyen Kervad som vil utvinne drageegg. Nå er det fiender som vil ha tak i denne hula og skatten den skjuler, og de har mørke krefter på sin side.
- boka blir etter hvert veldig mørk; dette har mye med Kolls forhold til sine egne magiske krefter å gjøre - stemmer bare han hører, stemmene til Nordavinden og en eldgammel drage, en slags urkrefter som det er vanskelig å forhandle med. Hva skjer når han slipper disse til og selv mister kontrollen?
- jeg stoppet av og til opp for å tenke: så utrolig bra skrevet denne boka er!
- jeg savnet det større bymiljøet i bok 2; Kolls verden blir litt for liten for meg. Uansett - jeg er spent på fortsettelsen.
- tiende bok i House of Night-serien, lest på engelsk. Her skrev jeg om bok
- fortsetter i et jevnt driv! Det er for eksempel både mørke, magi og litt romantikk også i bok ti.
- Få overraskelser, den største er kanskje at en av Zoeys tvilling-venninner har blitt "onde" (i klartekst: flørter med den onde gutten).
- serien er grei underholdning og ikke helt uten dybde, for eksempel har vi en heltinne som trenger å lære å tro på seg selv (og delvis klarer det).
 |
| St.Martins, 2012 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar