Eksperiment: lese en bok i ett

Her om dagen ville jeg gjøre et eksperiment. Kunne jeg lese ei skjønnlitterær bok, ei fortelling, i en setting?
Og ikke bare sluke den, men lese den så grundig som mulig?
Det gjør jeg så sjeldent nå om dagen.

Det var tirsdag kveld, etter middag.
 

Jeg valgte meg "Den uendelige historie" av Michael Ende, som jeg før har hatt gode opplevelser med - i to bind. Jeg har ikke den store fantasyinteressen som jeg opplevde for 10-15 år siden, men tok sjansen likevel.

Jeg la mobilen noen meter unna og gjemte iPaden i et skap.
Så begynte jeg å lese, om Bastian Balthazar Bux og eventyrene hans med den magiske boka hvor han etter hvert selv blir en helt (og antihelt) i Fantásia.

I løpet av de første sidene opplevde jeg stadig at tankene ville andre veier, på den måten at jeg assosierte. Til ting jeg selv hadde opplevd. Til betraktninger rundt virkelighetens foreldre og barn. Ikke helt irrelevant, men likevel utenom fortellingen. Jeg kunne etter hvert også assosiere til andre fantasyfortellinger og lure på om et element, en historie, var inspirert av eller selv hadde inspirert noe annet.

Men fordi jeg ikke hadde mobilen rett ved, ble jeg ikke fristet til å google noe. Heller ikke Limahls kjente sang. Jeg kunne fortsette å lese. 

Noen steder lugget fortellingen litt. Jeg klarte ikke helt å holde engasjementet oppe. Men jeg fortsatte likevel, og leste om igjen når jeg skjønte at det var noe jeg ikke hadde fått med meg.
(Hvorfor hadde jeg ikke fått det med meg? Det føltes som om jeg tenkte på andre ting samtidig som jeg leste!)

Første boka husket jeg godt, hvor Atreju og lykkedragen Fuchur drar ut for å finne Fantásias redning. 

Andre boka husket jeg dårlig, så her var det mer nytt stoff for meg. Bastian går fra å være redningsmannen til å bli en maktsyk skurk som har glemt hvor han kom fra og blir manipulert av en heks. Det er vondt å lese om. En vil jo at helten skal være en helt. En vil ikke se ham stadig gå lengre inn i mørket.
Men så blir alt løst, selvfølgelig, etter vonde prøvelser og en rituell renselse. Han skjønner hva han egentlig innerst inne lengter etter (jeg skal ikke spoile akkurat det - les selv!)

Da kom det klump i halsen og en tåre eller to. 

Jeg merket meg at den norske oversettelsen hadde et kapittel med bokstaven "Å" og funderte på om ikke den måtte ha fått en ekstra illustrasjon sammenlignet med originalen (så vidt jeg vet er ikke den bokstaven i det tyske alfabetet).

Men etterpå. Da la jeg bare boka vekk og fant noe annet. Lurte på om jeg skulle sett filmen, hadde det vært noe? Eller en reaksjonsvideo på bok eller film på YouTube?

Og kanskje det er det jeg syns er verst. At konsentrasjonen etter at boka er ferdig, forsvinner. At jeg ikke tar meg tid til å fordøye den, la følelsene selve teksten vekket i meg virkelig lande.   

Det at jeg ikke lengre skriver om bøkene jeg har lest, kan være en faktor.
Men det har nok også med generelle oppmerksomhetsproblemer å gjøre, generell lesetretthet. 

Hvordan opplever du det å lese lengre fortellinger nå om dagen?

Baksjå og framsjå: januar

Hva skjedde i januar? 

Hodet var fullt av leilighet og innredning og styling. Kunne jeg få stua til å se litt større ut? Hvor mange blomster skulle jeg ha og hvor? Var det greit å ha do-skiltet på døra? Hva kunne jeg sette i boden og hva måtte inn i bilen? 
Det ble bortsending av møbler i ganske stor skala. Valgte å ikke bruke tid på å legge ut ting på FINN. 
Så kom takstmann og fotograf og var ganske fornøyd, visst. 

Ellers hadde jeg vakt på bruktbutikken en lørdag og sendte ei eske kristne bøker som ble levert der, til Nasjonalbiblioteket (som skal ha et visst antall eksemplarer). Jeg hørte på "Glasnost" med Jahn Teigen for å roe meg selv ned litt i den politisk spente situasjonen mellom øst og vest, og jeg gikk på kino for å se The French Dispatch. Den anbefales for alle som vil ha en annerledes, kunstnerisk filmopplevelse!

Hva leste jeg i januar? 

Barne- og ungdomsbøker 

 

Samlaget, 2021

Ein bror i verdsrommet av Rune Hjemås var en fin leseopplevelse. Et alvorlig tema (kreft i familien) som blir behandlet realistisk og nært. En vennegjeng som skal løse et mysterium. En sjuendeklassing som føler at det meste kretser rundt broren og det som skjer med ham. Skulle jeg vært et halvår til i Ål, ville denne kommet inn på bokpratlista mi for mellomtrinn!

Tilly and the Book Wanderers/ Tilly og bokvandrerne av Anna James: her begynte jeg å høre boka som

Spetakkel, 2021

engelsk lydbok i appen Libby. Senere lånte jeg den norske utgaven, men oversettelsen hakket litt, syns jeg. 
Du kjenner kanskje den følelsen av å virkelig blir oppslukt av ei bok, føle at du blir slukt inn i en annen verden? Her blir dette premisset virkelig! Tilly bor i en bokhandel hvor besteforeldrene hennes jobber, og en dag begynner hun å se personer som ikke burde være der, fordi de hører til i bøker. Anne fra Bjørkely. Alice fra Eventyrland. Og et par voksne personer som viser seg å være yndlingskarakterene til bestemor og bestefar. Hva skjer? Sammen med en litt skeptisk, men lojal kamerat må hun finne ut hvem hun selv er, og ikke minst hva som skjedde med moren hennes. 

Dette er en fantasyserie som kan minne litt om Fremmedsteds reisebyrå, men foreløpig ikke så actionfylt. En ganske snill bokserie for den typiske bokelskeren på 8-10 år, tenker jeg.

Gyldendal, 2021

Litt redd, bare av Alexander Kielland Krag er ei (etter det jeg har forstått) realistisk framstilling av hvordan det oppleves for en ung gutt å få angstanfall. Hvordan han går i det lengste uten å si det til noen og prøver å skjule dette som han ser på som noe rart og svakt. Han sier det ikke engang til bestekompisen Oliver, som virker veldig oppmerksom og omsorgsfull. 

Mens jeg leste denne boka, så jeg også på Rånebank. Her blir også ungdommers stress og redsel et tema. Anbefales virkelig, både TV-serien og boka. 

Samlaget, 2022

Vulkanen vaknar av Tor Arve Røssland (Overleve 1): her har vi endelig en ekte spenningsroman igjen på nynorsk. Starten på en ny dystopiserie, ikke noe mindre! Det å lese denne boka føles som en film; det er mye action, lett gjenkjennelige personer og et godt mysterium.
Bakteppet for boka er en oversvømmet verden hvor krig truer og en ser etter ekstreme løsninger på alvorlige problemer. Midt oppi dette skal et forskningsskip ut på sjøen, og to ungdommer er om bord. De har veldig lite til felles og kommer ikke veldig godt overens, men må etter hvert samarbeide for å varsle de voksne om en kommende katastrofe.
Det er litt spesielt å lese denne boka nå om dagen. Alt kommer litt for nært...

Fortellinger for voksne

Uncivilized Comics,
2019-

Først i voksen alder har jeg begynt å abonnere på min første tegneserie! Det er ikke hvilken som helst serie, men Ginseng Roots av Craig Thompson, som har lagd de nydelige tegneseriebøkene Tepper (Blankets) og Habibi. Akkurat som i Tepper utforsker Thompson her sin egen oppvekst i den amerikanske Midtvesten, men denne gangen med utgangspunkt i en interessant og ganske så slitsom aktivitet han var med på fra ung alder: stell og plukking av ginseng. Tenk, denne kinesiske roten ble produsert i stort i USA! 

Vi får vite mye om industrien i Michigan og i opphavslandet, men også om forskjellene mellom amerikansk og østlig kultur og mytologi. Til og med innfødte amerikanere får historien sin fortalt i ett av bladene. Det er akkurat passe mye symbolikk, og alt blir vevd sammen til en nydelig vev av fortellinger og assosiasjoner. 

Og så får vi vite nye ting om Craigs egen familie. Han har faktisk en søster som aldri ble nevnt i Tepper. Hvorfor det? Både hun og lillebror får si sitt om fortellingen Craig forteller, sammen med enkeltpersoner som på ulike måter har vært involvert i og fått livet sitt preget av ginsengproduksjon. 
Til nå har jeg fått 9 blader og en fin samleboks. Gleder meg til resten!

Gyldendal, 2021

Det ellevte manus av Anne Holt var et fint og spennende gjensyn med den ganske så stri og selvsentrerte, men geniale etterforskeren Hanne Wilhelmsen. Det er pandemi i Oslo, og Wilhelmsen har gått hen og levert et krimmanus til et forlag. Den rykende ferske, unge og egentlig presteutdannede forlagsredaktøren Ebba Braut får sitt å stri med når hun får ansvaret for den sære krimdebutanten - og ikke minst, et forsvunnet manus fra forlagets suksessforfatter. Mistanken oppstår raskt om at det er noen i forlagshuset som har fjernet manuset. Men hvem? 

Og så har det dukket opp et uidentifisert lik. En kvinnekropp som ser ut til å være urørt av et moderne helsevesen. Kan noen faktisk klare å bo helt skjult og avsides i Norge i dag? Det lurer Wilhelmsens unge politikjenning Henrik Holme på.  

Oktober, 2021

Fiskehuset er romandebuten til Stein Thorleif Bjella, en åling som er mest kjent som sangforfatter og musiker. Ei kort bok (136 sider), og hovedhandlingen foregår i løpet av ei høstuke ved et fiskevann oppe i fjellet. To menn er der oppe: Ivar, som snart skal legge inn årene for godt og som eier Storsenn, og nevøen hans, jeg-personen Jon. Av en eller annen grunn er det Jon som skal overta fiskevannet, rettighetene og pliktene der. Han er ingen praktisk mann, og fra onkelen har det egentlig bare vært kritikk og preking å få oppigjennom. Det samme skjer når de er sammen ved Storsenn, og Jon opplever både fysisk ubehag og fortvilet irritasjon. Men kan de kanskje lære noe begge to og komme fram til en slags forståelse?
Boka er skrevet på nynorsk med dialektdialog. Jeg tror det skal gå fint å lese dette også for lesere uten kjennskap til ålingsdialekten!

Fagbøker 

Humanist, 2013

For en blogger var det ganske så spennene å lese Gi meg en scene! Norsk blogghistorie av Kristian A. Bjørkelo (red.). Jeg leste den som ebok. Her får vi bloggehistorien fra den første spede begynnelsen og fram til 2013. Flere av de første og mest kjente bloggerne som Vampus og Virrvar er enten omtalt eller får selv fortelle. De nyere rosabloggerne får ikke mikrofonen, jeg hadde nær sagt selvfølgelig? For her er det seriøs blogging som gjelder - om politikk, helse, populærkultur og religion. Og en får vite litt om selve bloggosfæren som oppstod rundt skribentene. Kampen om definisjonsmakten, hva skulle norsk blogging være?
Noe av det redaktøren selv skriver, blir litt gjentakende. Ellers var boka verdt å lese - med det i tankene at den nå er ni år gammel. De "sosiale" mediene hadde så vidt begynt å gjøre sitt inntog, så bloggens fremtid som medium var allerede da litt uklar.

Dødeboka av Andreas og Vibeke Maria Viestad er ei fagbok om hvordan døde kropper har blitt

Spartacus, 2021

behandlet i Norge og ellers i verden oppigjennom tidene. Hvor kommer ulike gravskikker fra? Hva må en tenke på når en kropp skal i jorden? Hvordan oppstod de moderne gravferdsbyråene? Fins det alternative måter å gjennomføre begravelser og minnestunder på?
Fun fact: zoroasterne (en folkegruppe som Freddie Mercury faktisk kom fra) har tradisjonelt latt de døde ligge ute i friluft til mat for rovfuglene. I boka får en vite hvordan det har gått i møte med endrede vær- og landskapsforhold.
Viestad-familien bor rett ved en gravlund i Oslo, og dette er et godt utgangspunkt for temaet de skriver om. Hvordan er det å ha døden så tett på seg? 

Ifølge forlagssiden (lenke under omslaget) hører det en podkast til boka. Den kan sikkert være fin å sjekke ut!

Akademisk forl., 2003

 

 

Haugesund slik det var av Kristian Magnus Vikse leste jeg som en forberedelse til flyttinga som skal skje ved påsketider og en kommende ny lokalhistoriejobb! Fint med ei bok full av bilder fra ulike tiår; jeg merker at ei teksttung bygdebok full av detaljer ikke er det som fenger for tida. 

Hvordan ser februar ut? 

Den andre måneden i året er preget av alle de store endringene som er på gang. Rydding, planlegging. Leiligheta har nå blitt solgt, og jeg har funnet meg en fin plass å bo! 

Ellers prøver jeg å nyte den nye fuglesangen og synge litt selv - for eksempel i en ny rekke med utfordringer i Smule Norge. Hvis du vil, kan du se ett av mine bidrag her med en sang av Billie Eilish. 

Ja, og så leser jeg jo. Har rukket å ha flere veldig fine leseropplevelser, blant annet biografien om Klaus Hagerup og selvbiografien til Abid Raja.

Barnebøker om tidlighøsten, del 1

Høsten er årstida hvor jeg som barnebibliotekar reiser rundt på skolene for å bokprate mellomtrinn; et årlig prosjekt jeg har kalt for kreativ bokprat. Jeg prøver å finne scener jeg kan dramatisere, konkreter (dingser som har noe med handlingen å gjøre) å snakke ut fra, eller fine utdrag å lese høyt fra. Da blir det gjerne litt ekstra lesing av nyere bøker for målgruppa.

Med det som bakteppe vil jeg skrive litt om det jeg har lest av barnebøker de siste tre månedene. Først det ekstra fantastiske og spennende.  

Solum Bokvennen, 2021

Fremmedsteds reisebyrå av L.D. Lapinski er starten på en fantasyserie av den gode, gamle sorten. Flikk er ei jente fanget i en litt fattigslig og ansvarsfull hverdag. Men snart møter hun eventyr inne i et Fremmedsteds reisebyrå. Her leder magiske kofferter inn i parallelle verdener, og medlemmer av det fremmedstedlige selskap passer på at koffertene og verdenene funker som de skal.
Vår unge helt har en sjelden evne til å oppdage ekte magi; dermed får selskapets leder Jonathan Merkator (som bare er minimalt eldre) en ny medarbeider som i starten er litt skeptisk, men snart blir trollbundet av alt det magiske og mysteriene hun møter - og etter hvert kjenner behovet for å redde verdener i nød. 

Dette er ikke så mørkt (ennå iallfall) som i Ingenlund-serien av Townsend, så denne boka passer litt lenger ned i alder. Vi har heller ikke noe skolemiljø som det vi kjenner fra Harry Potter (og Ingenlund). Jeg syns boka er godt skrevet og tror den vil kunne fenge mange! Ei typisk fin høytlesingsbok.    
--

Så hørte jeg to av de klassiske mummifortellingene på

Cappelen Damm
(først på norsk i 1971)

lydbok:  Sent i november og Småtrollene og den store oversvømmelsen. 

Den første jeg hørte er egentlig den siste boka i serien og foregår etter at mummifamilien har reist fra dalen (omtalt i Pappaen og havet). Filifjonka, homsen, Snusmumriken, en hemul og onkelsulliken kommer alle til Mummidalen - fra hvert sitt sted - . De har ulike motiver for å komme på besøk: ensomhet og uro, et mer generelt ønske om selskap, behovet for svar på spørsmål - eller bare ønsket om å oppsøke det vante og bestandige. Når de umake personene så møtes og familien ikke er i huset, bruker de litt tid på å lete og sørge før de finner hver sin plass i det nye selskapet. 

Så fikk jeg med meg starten på hele serien, Småtrollene og den store oversvømmelsen. Det var uvant å møte Mummitrollet og Mummimamma uten resten av gjengen. Men det er status i åpningen på boka, og de aller fleste karakterene møter vi først i neste bok. Pappaen har forsvunnet på eget eventyr, og Mummitrollet og mammaen må finne ham igjen. De må også finne huset han har lagd til dem (som viser seg å være nettopp Mummihuset). På veien møter de stort sett skapninger vi ikke ser siden i serien. 

---

Cappelen Damm, 2020

Zidanes dans av Arild Stavrum er egentlig bok 4 i serien om Mikke Milnbergan, en middels god fotballspiller som får magisk hjelp til å bli helt fantastisk og opplever ulike eventyr sammen med kameratene sine. Jeg syntes det gikk greit å lese denne for seg selv.

I de tre første bøkene (som jeg ikke har lest, men som blir kort referert i denne) overtar Mikke de tekniske evnene til Diego Maradona gjennom effekter fra stjernen.
I denne fjerde har Zinadine Zidane på mystisk vis forsvunnet inn til et ukjent sted gjennom et Playstation-spill, rett før en avgjørende fotballkamp! Mikke og vennene har hver sine kunnskaper som hjelper dem på eventyret inn i spillet for å hjelpe Zidane. De reiser faktisk tilbake i tid, til verdens første fotballkamp (i Skottland), til slaget ved Stanford Bridge (ja, det var et uhell!) og til skyttergravs-fotball i første verdenskrig. Og til og med havner to av dem inne i et digitalt stigespill... 

Så altså, et realistisk bakteppe med noen ganske så fjonge magiske elementer.

 Slottet av Agnar Lirhus har en tydelig tematikk: det hander om sosial

Cappelen Damm, 2021

dumping og utnytting av mennesker. Når Tor og vennene hans bryter seg inn i det såkalte Slottet, hvor den populære Tommy har hatt bursdagsfest uten dem, oppdager Tor ei mystisk jente som han ikke klarer å glemme. Han prøver å skjule det for kompisene, men fortsetter å treffe henne i smug og skjønner at noe ikke er som det skal i rikingenes palass. Jenta er redd, og det er også ei gruppe med mennesker som skjuler seg inne i huset. Hvorfor?
Jeg tror denne boka vil kunne fenge hvis en ikke henger seg opp i realismen i det at innbrudd i et hus med høye murer rundt, alarm osv. er så enkelt, omtrent som å spasere inn i hagen til noen. Dette hengte altså jeg meg opp i og følte også at tematikken ble litt for tydelig. (Jeg har ingen konkret løsning til hvordan dette kunne vært gjort!)
Omslaget gir inntrykk av at vi har med en grøsser å gjøre, men dette stemmer altså ikke.

 

Juni: barnebøker

I juni leste jeg 7 bøker for barn og ungdom.
I månedsoppsummeringen i neste innlegg får du vite om resten av bøkene.----

Cappelen Damm, 2021

Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund er tredjeboka i serien (her skrev jeg om bok 2). Rikka har (spoiler!) blitt sammen med Jimmy, men så viser det seg at han skal flytte! For det har foreldrene bestemt.
Så blir bestevenninnen Lise venner med Gitte, som er helt ufordragelig mot Rikka. Hva skal Rikka gjøre? Kan hun klare seg uten kjæreste og bestevenninne, eller skal hun tvertimot kjempe for å beholde dem? 

Omnipax, 2021

Lampe: et sjøsalt eventyr av Annet Schaap

Denne barneboka har helt tydelig hentet inspirasjon fra både eventyret om den lille havfruen og klassikeren "Den hemmelige hagen". Men den er også såpass bra skrevet at den framstår som en moderne klassiker i seg selv! Jeg forestiller meg at den er fin som høytlesning hvis den som leser kan dramatisere med stemmen. Språket er malende, dvelende, men det fins også spennende passasjer. 

Fyrvokterdatteren Lampe glemmer en dag å gå inn til fastlandet for å kjøpe fyrstikker. Det gjør at fyret ikke blir tent, og et skip går på grunn. Som straff blir faren hennes stengt inne i fyret, og Lampe blir sendt til en mystisk herregård hos den fraværende admiralen. Hun får bare møte de andre som jobber der - helt til hun en dag sniker seg opp til loftet og oppdager et monster. Monsteret er en ung, aggressiv havmann med fiskehale, men han prøver å gjøre faren stolt ved å klare å gå. Når han møter Lampe, må han også kjempe mot sine egne fordommer og lysten til å skade.
Hun er nysgjerrig og modig. Han kan lese. Kan de hjelpe hverandre? 

 

J.M. Stenersens forlag,
2021

Sølvdronningens hevn av Svein Tindberg er oppfølgeren til Fangene i Adnafjell, som jeg blogget om her.
Boka åpner med at Charlie sykler fra begravelsen til Odd, en voksen venn som fikk Alzheimers. Charlie møter et rådyr, følger etter det og kommer ned i en nedlagt fabrikk, Verket. Der ser han tre intenst skumle, menneskelignende skikkelser. Og det er disse som kommer til å forfølge både Charlie og vennen hans Fatima utover i fortellingen.
Hvor kommer de fra? Hvem er de, eller var? Og kan de stoppes før de faktisk dreper noen? Da må Charlie inn i drømmene igjen sammen med Oda (fra bok 1) og Fatima. De må rydde opp i gammel skyld og urett.  

Gyldendal,
2021

Hjemsøkt av Christoffer Lamøy er en grøsser for ungdom. Og det er det nye hjemmet til Henrik og familien, ellers et eldgammelt hus, i lille nordnorske Båtsvik, som er hjemsøkt. Lillebroren Gard, som sjeldent bryr seg med ting rundt seg, vil absolutt ha et spesielt rom i huset. Han begynner å sende broren hatefulle blikk og får mareritt. Katten Nala blir vill. Og foreldrene bryr seg ikke lengre, de blir ampre og aggressive. Folk i bygda er livredde for huset, forteller om ting som har skjedd der før. Sammen med sin nye venn Lida må Henrik finne ut hvor mørket kommer fra.
-Det tar litt tid før forfatteren finner personene sine, starten er famlende i språket. Men så går det seg til. 

Vigmostad & Bjørke,
2021

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo er en psykologisk thriller med to tidslinjer. Beatrice prøver å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, Kristiane, som forsvant som 17-åring for flere år siden. Moren hennes, Kristianes søster, er merkelig vag og vil ikke lete etter henne. Beatrice tar kontakt med lærere og tidligere bekjente og nøster etter hvert opp en ganske vond hemmelighet.
Parallelt får vi se hvordan Kristiane før forsvinningen får kontakt med Hedda, ei ny jente i klassen, og gradvis dras med inn i kriminalitet og løgner. Hun kommer fra et mørkt sted selv, med ei mor som beskylder henne for å stå i ledtog med djevelen. Mor og søster kaster henne ut av huset, og hun sliter med å klare seg. Så hva kan hun gjøre?
Her var det spenning helt til siste slutt. Vond lesning.

Så leste jeg bok 2 og 4 i serien om sjokoladesøstrene: Himmelhjerte og Kokoshjerte av Cathy Cassidy. Jeg blogget om førsteboka her. Fortellerne i disse bøkene er henholdsvis Skye, som vokser opp i skyggen av tvillingsøsteren Summer og blir skummelt opptatt av en trist kjærlighetshistorie fra fortiden, og Coco, som elsker dyr og setter i gang en hemmelig heste-redningsaksjon sammen med sin (noe motvillige) allierte og venn.

Baksjå og framsjå: mars

Mars var: 

• flytte-/ryddesjau på bruktbutikken hvor jeg av og til jobber. Jeg og ei dame til fikk "tilfeldigvis" ansvar for bøkene! Men helga rett før planlagt åpning i nye lokaler skjedde som ikke skulle skje: Oslo og hele Viken, også Ål, stengte ned en måned på grunn av korona.
  
• den nye Disney-filmen Raya på kino (også før nedstengning), en eventyrfilm hvor tillit mellom mennesker og folkeslag er tema. Veldig fin! 
  
• mer Netflix: The One, sesong 1. Thriller hvor et nytt konsept med dating på bakgrunn av DNA og kjemi (som visstnok skal være mulig?) lager nye par, men også ødelegger mye for både den ene og den andre. (Ellers har jeg gått mer over til NRK igjen og vurderer å prøve ut HBO.)
• starten på påsketur sørover, i bil! Bildet over viser hvordan jeg ordnet middagen.
  

 

Jeg blogget om: 

ganske mye forskjellig, blant annet to videoinnlegg! Mye oppsummeringer av både fjoråret og måneden februar. En sjeldent aktiv bloggemåned.

Jeg leste ferdig: 

2 bøker myntet på voksne og 6 på barn/ ungdom, pluss 4 fantasybøker som kan leses både av modne yngre lesere og voksne. En hadde jeg lest før (muligens flere!); ei barnebok hadde jeg lest i et annet format. Jeg fikk med meg fortellinger lagd av norske, danske, finske og amerikanske bokskapere.   

Mest for voksne

Tiden, 2008

Mnem av Simon Stranger hadde jeg lest for flere år siden, men har visst aldri skrevet om den her på bloggen. Den har vært boka jeg kunne anbefale til lesere som har lyst på en litt ny opplevelse; den er ikke for alle. Selv om oppbygningen av boka er uvanlig og med flere lag, vil jeg ikke si at den er tunglest, for språket er levende. (Bare våg deg forbi den dvelende, oppramsende begynnelsen!) I tillegg hjelper det virkelig å lese forfatterens forord hvor han gir leseren "lov" til å følge ulike spor i lesinga. En kan dykke inn i de ulike scenene og "bifortellingene", lese notene (og "leksikonet" til slutt med notater fra tilblivelsen av boka), eller konsentrere seg om det store bildet. 

Hovedhandlinga foregår i en fiktiv by, Nem, som hovedpersonen Peter ble født i men aldri rakk å oppleve. Nå skal han tilbake dit for å skrive byens historie, men blir aller mest nysgjerrig på de første årene som mangler i de offisielle arkivene. Hva skjedde egentlig da byen ble planlagt og grunnlagt, blant annet av hans egne foreldre? Hvorfor feilet det sosiale eksperimentet, utopien? Kan den begynnende demente museumsbestyreren gi ham svaret på alle spørsmålene - eller har han kanskje nok med sine egne spørsmål?  

Noe av det jeg husket best fra forrige lesning var de små historiene, som den til tulipanene. Inngangen til hver historie er en gjenstand eller en person fra en av gamlebyens gater. Det er mye zooming inn og ut i Mnem (noe av det jeg tenkte på da jeg nevnte Stranger i den siste videoen min).
Denne gangen fant jeg andre historier, noen virkelig hjerteskjærende, og dvelte ved andre scener. Den fineste, sterkeste, syns jeg faktisk at kommer mot slutten - to menn som forbereder en utstilling. 

En kan også kose seg med bokas påheng med Strangers egne forslag til anmeldelser av boka. Lite selvhøytidelig!

Egmont, 2019

Apokalypse snart er den tredje boka i Dunce-serien av Jens K. Styve, med en samling nye, selvbiografisk inspirerte striper. Denne gangen strever Dunce med både korona-stress og nordnorsk vinterdepresjon. Kan han komme seg gjennom mørket og ut på den andre siden? 

Jeg elsker den lette og morsomme tegnestilen til Styve, og jeg faller for karakterene. Selv om hovedpersonen er voksen, kommer jeg til å tenke på både Knøttene og Tommy og tigeren med den fine blandinga av litt traurig hverdagsliv og livsfilosofering. 

På sida til forlaget (lenke under bildet) kan du se utdrag fra boka.

Mest for barn og unge

Viking Books
for Young Readers, 2020

Jeg leste tre tegneseriebøker; en av dem et helt nytt bekjentskap: The Pathfinders Society: The Mystery of the Moon Tower av Francesco Sedita og Prescott Seraydarian, illustrert av Steve Hamaker. Ei fin spenningsbok hvor en gjeng unger på aktivitetsleir - som har hver sine styrker - må finne løsningen på et mysterium i et gammelt slott. Første bok i serie.

Kagge, 2021

Mange har blitt fascinert av CLUE-serien skrevet av Jørn Lier Horst, en spenningsserie for eldre barn på 13 bøker. Den har blant annet vært hørespill på NRK Radio. Nå har første boka, Salamandergåten, blitt en tegneserie. Den er illustrert av Jonas A. Larsen.
Tegningene har lite dybde; ellers syns jeg at fortellinga er fint ivaretatt. 

Så fikk jeg et gjensyn med en kjær tegneserievenn: Mira, lagd av danske Sabine

Gyldendal, 2021

Lemire (tekst) og Rasmus Bregnhøi (tegninger). I fjerdeboka Mira: #reise #paris #savn må helten vår, ei oppriktig og gløgg jente i perioden mellom barn og ungdom, takle sorg. Bestemor, som hun skulle reise til Paris med, dør før de rekker å gjennomføre planen.

Samlaget, 2021

Ingeborg i Berre hopp! av Åshild Moldskred strever med ei utfordring jeg ikke har lest om før: hun hører dårlig. For å få med seg hva andre sier, må hun bruke høreapparat, men hun hater det fordi det gir henne andre typer begrensninger.
Det ville hjulpet hvis hun fremdeles hadde bestevenninna si, som pleide forsvare henne når noen ertet. Men tøffe Pernille har vendt seg bort fra henne og til og med mot henne.

Så er det storebror, som alltid har backet Ingeborg opp og hjulpet henne til å se nytt på ting. Han er i militæret, men de har kontakt per telefon. Er det nok til å hjelpe Ingeborg gjennom ei tid der hun må finne fram tryggheten og tøffheten i seg selv?
Ei veldig fin fortelling. 

Hva skjer med været? av Laura Ertimo og Mari Ahokoivu er ei oversatt sakprosabok for barn som ble innkjøpt av Norsk kulturråd. Den forklarer forskjellen mellom vær og klima for folk flest på en både grundig og enkel måte. De to gjennomgangsfigurene tar blant annet for seg argumentene "klimafornekterne" har for å ikke bry seg med miljøspørsmål.
Bøker om klima og vær for barn har ulike vinklinger. Denne slutter med et håp om positiv endring.

Aschehoug, 2020

Kan leses av begge grupper (fantasy)

Gullhår, 2020

Frøyas vrede av L. T. Lindberg er første bok i en ny norsk fantasyserie, Runenes hemmelighet. Vi møter syttenåringen Magne, som nylig mistet faren sin Tor og strever med både sinne over det som har skjedd - og avmakt overfor den sorgtunge moren. Faren gav ham et vakkert, mystisk armbånd, og en dag drømmer han om dette armbåndet. Han skjønner snart at det har med de norrøne gudene å gjøre. Både æsene og vanen Frøya er faktisk på jakt etter ham - for å gjøre hva? Magne havner i fjern norsk fortid og blir der kjent med to unge utstøtte som hjelper ham i flukten og jakten på svar. Vennskapet mellom dem er beskrevet på en sterk og fin måte.

Så leste jeg klassikerserien om Jordsjø av Ursula K. Le Guin; nærmere bestemt de fire første bøkene,

Gyldendal Tiden,
1. utg. 1993

som er oversatt til norsk (to senere bøker er ikke oversatt). Originalbøkene ble skrevet over en ganske lang tidsperiode; de tre første fra 1968 til 1972 og den fjerde i 1990. Det kan en merke på skrivestilen til forfatteren. Fjerdeboka Tehanu fremstår som mer poetisk og mindre handlingsdrevet enn Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre og Den fjerneste kyst. 

Dette er passende bøker for deg som liker høyfantasy med magi, trollmenn, prestinner og drager, men med en ganske enkel handling og et oversiktlig persongalleri. Den viktigste personen, trollmannen Ged/ Spurvhauk, kan minne litt om den mystiske, kraftfulle sagnskikkelsen Merlin, selv om han også helt tydelig er et menneske. Et menneske som opplever på kropp og sinn hvor farlig overmot og maktmisbruk kan være - og som prøver å redde andre fra nettopp maktmisbruk og hjelpe dem til å finne de gode kreftene i seg selv. Han snakker også med drager. Jeg tror Ged må få plass blant mine største helter i litteraturen.

Hva skjer i april? 

Etter et lite snøfall ser det ut til at våren seirer igjen, det er fint å gå tur ute. Når jeg skriver dette er det også bestemt at Hallingdal får åpnes opp igjen etter en måneds nedstenging - også biblioteket! 

Jeg har blitt ferdig med målet mitt om å fullføre bibliotekets lesebingo. Reiseskildringa ble Høyt (Erika Fatland), som jeg gjorde ferdig i påsken. Ellers var det tegneserieversjonen av Den fremmede og novellesamlinga En lykkelig gift mann (Klippenvåg) som gav meg fullt hus. Nå er vinneren av årets bingo truffet, og det ble ikke meg! (Man jukser da ikke.)

Jeg har ganske mange bøker hjemme nå som jeg kan lese hvis jeg vil. Blant annet har jeg endelig lånt med hjem Søsterklokkene, som jeg har hørt mye bra om (og som allerede har fått en oppfølger). Jeg ble også såpass fengslet av krimdebuten til Geir Tangen, Maestro (satt oppe til langt på natt!) at jeg nå vil lese fortsettelsen.
Eller? Etter å ha lest slutten av scifi-dystopien Kniven av Patrick Ness (filmatisert som Chaos Walking) lurer på om jeg orker mer mørke....

Har du lest noen av disse?

To fortellinger med en smak av det fantastiske

To norske forfattere debuterte som skjønnlitterære forfattere for yngre lesere i fjor. En av dem har bakgrunn som manusforfatter og den andre fra teateret, så begge vet hvordan en legger opp og formidler en historie.  
Begge bøkene har innslag av det overnaturlige; den ene i en crossover til grøss og den andre som en typisk portalfantasy. 

Dødens spill av Anne Elvedal

Cappelen Damm, 2020

Dette er debutboka til Elvedal, som har erfaring fra snekring av filmmanus. Nettopp derfor blir dette en ganske så spenningsdrevet bok. En paranormal grøsser, skriver forlaget Cappelen Damm. 

Tenåringsjenta Rebekka får ikke den supre markeringen av ferdig ungdomsskole som hun hadde tenkt seg. Faren avlyser motorsykkelturen til Irland på grunn av Låven, et prosjekt hvor han hjelper til med å aktivisere ungdommer med utfordringer. Ikke lenge etter dør han etter en mystisk brann. Og moren pakker ned tingene hans rett etter begravelsen. Rebekka er i sjokk, men også sint og mistenksom. 

Hun finner et åndebrett blant tingene til faren på Låven. Sammen med den overlegne kusina Iselin prøver hun det ut. Er det virkelig åndekrefter de kommer i kontakt med? Kanskje til og med faren hennes? Er det noe han vil si? For eksempel at han faktisk ble drept?

Dødens spill har tydelig grøsserinnslag. Vi har blant annet besettelser og "vandrende ånder". Men jeg vil si at boka plotmessig er mer av ei krimbok. Vi har et mysterium som skal løses, et (to?) drap som skal oppklares, og både hjelpere og mistenkte. Det er også en kjærlighetshistorie. 
Fortellinga er bra komponert; boka er vanskelig å legge fra seg. 
Mot slutten kommer det helt spesielle avsløringer som gjør at vi forventer en fortsettelse. 

Utdrag fra side 176: 

Jeg går på rommet og trykker den spede, varme kroppen til Bolla inntil meg. Grøsser over tanken på hvor jeg kunne ha vært nå hvis mamma hadde fått viljen sin. Sperra inne på et galehus, stroppa fast til ei seng, neddopa. 
Kanskje det burde vært straffa mi for at jeg løp fra pappa og ikke sa ja til den praten. 
Men blir jeg låst inne nå, blir pappa låst fast der han er. 
Den opprevne kjolen. Pappa må være skikkelig desperat nå. 
Men jeg skjønner ikke beskjedene hans. 
Men jeg skjønner én ting. 
Jeg har dårlig tid. 

---

J.M. Stenersens forlag, 2020

Charlie Drømmevandrer: Fangene i Adnafjell av Svein Tindberg

Dette er en slags portalfantasy; portalen mellom vår verden og fantasiverdenen er drømmene til hovedpersonen Charlie. 
Charlie er 12 år gammel og har bodd ett år på et nytt sted sammen med den distré faren sin, som reiser mye. Mamma er forsvunnet; stakk hun bare av? Charlie selv er ikke god til noe særlig, bare til å drømme. Av og til virker det som om han faktisk lager drømmene selv.
Charlie finner seg ikke til rette på skolen; bølla Bård fører an i erting og mobbing. Oda i klassen er grei; det er heldigvis også den nye læreren Astrid. 

Gradvis begynner elementer fra Charlies drømmer å innta den våkne verdenen: han får et nytt navn, finner spor etter ei forsvunnet jente og møter en far som er i fengsel. Senere begynner drømmene - hvor Charlie beveger seg inn i det farlige Adnafjell - å påvirke det som skjer i virkeligheten. Charlie skjønner at han må ta plass i kampen for å befri barn fra dronningen Skyld. Og han finner mot som han sjeldent finner i den virkelige verdenen. 

Med vekslingen mellom scener fra drømmer og Charlies våkne liv (skrevet i ulike fonter) får vi god framdrift. Jeg leste i en anmeldelse at boka bruker tid på å bli spennende, og at beskrivelsen av drømmene er det som virkelig fenger. Det kan jeg være enig i, selv om "virkelighetsskildringene" går seg til og også blir dramatiske. 

Ellers kan jeg nevne at barna i denne boka bruker nyere sosiale medier som Snapchat og TikTok. Dette er med på å aktualisere fortellingen for de som lever nå; det kan bli uaktuelt om et år eller fem. Et vanlig dilemma i en del nyere barnebøker. 

Et sitat fra side 82, fra en drømmesekvens: 

Ravnen landet elegant ved siden av ham. Det var som om den aldri hadde gjort annet enn å fly. 

"Min venn", sa den, "hvordan skal jeg noen gang kunne få takket deg nok? Du drømmer og du forandrer. Husk det, Charlie Drømmevandrer, du kan forandre drømmer, husk det når du er i Adnafjell."

---

Lesing i september (del 3). Barnebøker

Gyldendal, 2020

Et tips: jeg har lagt inn lenke til forlagssiden på bildene. Ofte vil det ligge en mulighet til å bla i starten av boka der. 

Bjørn Ingvaldsen er en forfatter som kan skrive både morsomt (som i Jeg er berømt! m.fl.) og nitrist (som i Nattskift i Nekropolis). Nudistene må en vel kunne si er på den lyse sida. Ofte har det vært hovedpersonen som har hatt noe helt spesielt og litt naivt med seg; i denne boka er den mest interessante personen en biperson. Nemlig Tjodolf, den nye gutten i klassen som ser ut til å fullstendig mangle sosiale antenner. Eller er han bare velsignet med en eksepsjonell selvtillit? Noe av det første som skjer er iallfall at han introduserer seg for de mest populære jentene i klassen (jeg-fortelleren inkludert) og sier uten å rødme at han vil bli kjæreste med en av dem. 

Og når Rose og venninna Sina (i tospann kalt Rosin) blir nødt til å jobbe sammen med Tjodleik på en gruppeoppgave, skjønner de at det ikke bare er Tjodleik som er noe for seg selv. Det gjelder i høyeste grad også familien, som er nudister og bor i et gartneri.    

Ei artig bok; jeg kan ikke huske at jeg har lest noe som ligner! 

Cappelen Damm, 2020

---

Og så leste jeg bok nummer to om ei fattig jente i Oslo med et skikkelig ståpå-humør. Buffy By er inspirert av Ingeborg Arvola er ny i år. 
I førsteboka, Buffy By er talentfull, hadde Buffy to prosjekter: å lære slalåm og å bli bedre kjent med faren sin. Denne gangen er det også to ting: skrive en spennende selvbiografi som hun skal tjene MASSE penger på, og å få seg kjæreste. For det skal man visstnok ha. 

Og her har Arvola gjort noe originalt. Hun har gitt Buffy ikke en drømmeprins, men en ganske ufordragelig liten kjæreste med sadistfakter og maur i rompa. Mange voksne vil nok krible etter å sette en diagnose på Viktor.
Grunnen til at Buffy velger ham, er at han er eldre enn henne (i år, iallfall) og dermed, per definisjon, veldig bra. 

Ja, og så får Buffy og familien endelig reise på ferie til ei ekte sommerhytte. Mamma Lillie er ekstremt lite glad i å sette seg i gjeld hos andre, uansett hvor mye det kommer familien til gode. Så hun må lures til å passe på hytta til familievennen Bolla - og går inn for oppgaven med plagsomt mye alvor.
Likevel blir det en minneverdig sommer.   

---

Samlaget gir i år ut starten på en ny spenningsserie for barn, Klodeklubben. Som navnet antyder, er miljøvern og miljøkriminalitet bi-tema i disse bøkene fra en liten kystbygd. Den kan sammenlignes med Jørn Lier Horsts serie Detektivbyrå nr. 2, men også andre lettleste og illustrerte krimserier som har kommet de siste årene. 
Hver av bøkene runder av med miljøfakta fra Ole Mathismoen. 

Vennene Sivert, Vanja og Mo (som er ny i bygda) må finne ut hvorfor svanene i fjorden blir svarte av oljesøl (i førsteboka Dei svarte svanene) og hvorfor sauer plutselig blir syke (i andreboka Hytta som forsvann). De tar store sjanser for å finne bevis for mistankene sine og kommer i nærkontakt med både den ene og den andre skurken. Og jenta i gjengen, Vanja, er den tøffeste (men også mest uforsiktige) detektiven. 

Bøkene er fargerikt illustrert av Jens Kristensen, som har en lett gjenkjennelig animasjonsstil. Med mer naturalistiske tegninger og en mørkere fargepalett kunne nok bøkene appellert enda lenger opp i alder. Men for all del, dette er fine bøker som en barnebibliotekar gjerne kan anbefale! 

Og nå med årets TV-aksjon rett rundt hjørnet (WWF, mot plast i havet) er de ekstra aktuelle. 

--- 

Hvis du har hatt noen særlig kontakt med lesende barn de siste ti åra, har du mest sannsynlig hørt om En pingles dagbok (Diary of a Wimpy Kid), den internasjonale suksessen til amerikanske Jeff Kinney. Gjennom det som nå er 14 (snart 15) bøker har leserne blitt kjent med Greg, en ganske så oppfinnsom, pengeglad og ofte uheldig fyr. Men så har Greg en bestevenn, dumsnille Rowley, som litt for ofte blir utnyttet av "helten". I en ny spinoffserie får Rowley selv fortelle sin versjon av vennskapet deres. Men det skal mye til før Rowley tenker og skriver stygt om Greg, så mye av urettferdigheten må leses mellom linjene, og det blir både morsomt og litt sårt. 

Gyldendal, 2020

I Rowley Jeffersons superkule eventyr prøver Rowley å skrive en bok, kanskje en fantasyfortelling? Men han strever litt med å følge med på Gregs anbefalinger om mest mulig action, vold og skurkeri (og tøft spinoff-utstyr til butikkene). Rowley er solid oppdratt og vil helst ha en god moral i fortellingen, noe som er veldig lite salgbart, sier Greg! 

---

Gyldendal, 2020

Girlskate av Steffen R. M. Sørum og Eldrid Johansen leste jeg som ebok. Under lesingen trodde jeg at Sørum hadde skrevet den alene. Lurer på om det ga meg et annet inntrykk av boka? Vanskelig å si.  

Paret har skrevet sammen før, nemlig skrivetips-boka Skriv genialt! (2016). 

I Girlskate møter vi Molly, som er midt oppi et dilemma. Hun har begynt å trene fotball, men ikke fordi hun har lyst; hun vil holde på bestevenninnen sin, som har blitt bitt av fotballbasillen. En ekstra stressfaktor er Mollys egen  fotballfamilie, som mer enn gjerne støtter opp under det de oppfatter som en lystbetont hobby. 

Molly er redd for å spille. Hun vet at hun ødelegger for de andre på laget. Og det hun egentlig liker best, er ikke ballspill, men tegning. Det er hun flink til!

Så endrer alt seg; hun blir interessert i skating og prøver det. Liker det. Klarer det! De andre skatejentene er flinke til å oppmuntre. Molly skofter fotballtreninger for å lure seg på skating. Det kan ikke gå bra i lengden. 

Jeg stusset litt på at en familie som ellers virker så fokusert, tar sjansen på å spandere tusenvis av kroner på flere korttids-hobbyer før de setter grenser for en vinglete datter. Men det får lesere med barn heller svare på! Og alt i alt: fin historie. 

---

Cappelen Damm,
2020

Benny går igjen er andreboka til Tom-Erik Fure; fortsettelsen av Benny går berserk, som ble gitt ut som "julebok" i fjor. Andre bok går ganske rett inn i handlingen, så det kan være på sin plass å nevne to viktige fakta fra starten: 

1. Benny blir forelska i gutter, og særlig har han lagt sin elsk på kjekke Ken, sønnen i en vennefamilie som kom på besøk til jul. I andreboka overnatter han hos Benny, som har sitt svare strev med å forholde seg sånn noenlunde kul. Ken kan jo ikke være interessert i ham?  

2. Benny har en god venninne, naboen og eks-skuespilleren Magda Rose. Hun er ganske så åndsfrisk, men såpass oppi årene at svigerdatteren hennes har sendt henne på gamlehjem - for å få overtatt huset hennes. Dette er selvfølgelig trist for både Magda Rose og Benny.

Nå finner Benny, Ken og ei felles venninne ut at de skal hjemsøke Magda Roses hus for å få de nye eierne til å flytte.      

Her er det masse fantasifulle krumspring og hjertevarme. Forfatteren kunne virkelig kuttet ned på beskrivelsen av Bennys rødmeatferd og Kens kjekke framtoning; vi skjønner uansett at mye står på spill. Ellers likte jeg boka godt og tror den vil slå an hos mange, uansett hvilke(t) kjønn en forelsker seg i. 

Tegneserier

Fontini, 2020

Kampen mot mørket av Tim Probert er starten på en ny tegneserie, Lightfall. Den minner om den populære Amuletten-serien, men er ikke fullt så skummel - enda - og passer også for litt yngre. Lightfall er mer ren fantasy (Amuletten og et par andre sammenlignbare serier, som Zita-bøkene til Hatke, har elementer av sci-fi). Også her har vi en jentehelt som skal redde en verden. Her med hjelp fra en ikke-menneskelig skapning; en kampdyktig og vennlig galdurianer. 

Dette er en fin historie med en fascinerende fantasyverden og flotte tegninger. Men nettopp derfor skulle jeg ønske at formatet var større enn A5, så detaljene i tegningene kunne kommet bedre fram. Boka blir litt vanskelig å lese. Jeg vet ikke hvilket format originalen er i.

---

  

Døden av Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleeng er en perle! Her har vi en "dødsredd" gutt skrevet inn i en faktabok om temaet som er litt skummelt, men som alle må tenke over på ett eller annet tidspunkt. Hvorfor dør vi? Hva skjer med kroppen da? Og er det noe igjen av oss etterpå? 

Tegneserien går stort sett i hvitt og svart, med rødt som en effekt innimellom. Og hele veien er det en dialog mellom Mikkel og mannen med ljåen/ døden. Døden vil forklare og beskrive, Mikkel vil helst være i fred. Særlig når Døden vil snakke om mamma, som er kreftsyk og som Mikkel virkelig ikke vil miste.  

---

Hva skjedde egentlig med deg? av Jenny Jordahl har også et tydelig tema: spiseforstyrrelser. 

Janne er lubben allerede som barn, og får høre det av både barn og voksne. Hvorfor er hun større enn de andre i familien? Hun elsker mat, og gjerne søt mat; det blir en trøst når selvtilliten er på bunn. Foreldrene ser at hun spiser vel mye, men vet ikke hva de skal gjøre. Mamma kommer med et forslag: Janne skal få penger for hver kilo hun går ned i vekt. Janne blir med på det. Men når hun først har begynt med å sløyfe måltider, kaste opp maten og overtrene, er det ikke lett å slutte...
Og hun blir heller ikke automatisk populær på skolen selv om hun går ned i vekt. 

Janne har en ufyselig lærer som lar henne sitte mellom to urolige gutter for å straffe dem. I det hele tatt er det mange rundt jenta som svikter. Det blir ganske så alvorlig før noen tar tak og hjelper. 

Baksjå: april, del 3

Dutton Books, 2018

Jeg pleier stort sett å få tak i bøkene jeg leser fra det lokale biblioteket mitt, men en sjelden gang kjøper jeg bøker jeg får lyst på. Det gjelder to av bøkene i dette innlegget; en som jeg fant i den lokale bokhandelen (før koronaen stengte ned Norge) og en som jeg fikk tips om fra en vlogg jeg følger (Vlog Brothers, med John Green og hans bror Hank Green. Anbefales!)

Fantastiske fortellinger

An Absolutely Remarkable Thing av Hank Green er altså boka jeg fikk tips om på vloggen til Green-brødrene. John Green er en etablert ungdomsbokforfatter, men Hank er ganske ny i gamet.

Dette var virkelig et fint bekjentskap! Boka er godt skrevet, gripende, med en start som drar deg rett inn i mysteriet og en slutt som får deg til å gruble litt og fantasere videre. I engelskspråklig litteratur vil den nok havne i kategorien "young adult", som vi ikke har noe godt uttrykk for i Norge.

Vi er i New York; den 23 år gamle designstudenten April May får en morgen øye på en diger, flott, nesten uvirkelig statue som plutselig har dukket opp på gaten. Hun ringer kameraten sin, medstudenten Andy, som har en YouTube-kanal og som denne gangen får et virkelig scoop: han og April er de første som dokumenterer en av disse statuene, en "Carl".

For Carlene har dukket opp over hele verden på samme tid, 60 i tallet. Ingen vet hvordan de dukket opp eller hvem som har lagd dem. Eller er de lagd? Er de kanskje utenomjordiske intelligenser?

Vennene, særlig April May, blir verdensberømte. April må gjøre seg kjent med sosiale medier og med TV-intervjuer, noe hun ikke har brydd seg om før og vet lite om. Det hjelper henne litt at hun er mer opptatt av kunst og av mysteriet rundt Carl enn hun er av pengene og berømmelsen... men etter hvert tar også dette tak i henne. Hun begynner å forandre seg, glemme vennene sine og ta etiske snarveier.

Midt i alt dette viser det seg at hun har en spesiell rolle å spille i det som blir en verdensvid konkurranse - og et samarbeid - for å finne ut hva Carlene vil. Merkelige, dataspill-aktige drømmer sprer seg fra person til person, men bare April har den helt spesielle varianten av drømmen som kan knekke den siste koden.

Det blir intenst spennende, nerdete, morsomt og rørende, og på veien får en litt tanker om hvor det moderne samfunnet i dag er på vei. Et gullkorn fra side 336:

We are each individuals, but the far greater thing is what we are together, and if that isn't protected and cherished, we are headed to a dark place.

---

Gursli Berg, 2019

Naondel av finske Maria Turtschaninoff er en for-bok til fantasyfortellingen Maresi, som kom i 2017. En trenger ikke lese førsteboka først for å få noe ut av denne.

Her fortelles historien om hvorfor og hvordan de første kvinnene grunnla Det røde klosteret, hvor menn ikke har adgang. Denne har en mye mer intens spenning og episke tragedier, mens Maresi var avstemt og poetisk.

Naondel er en kollektivroman med flere fortellere som veksler på å fortelle gjennom boka. De kommer fra ulike land og kulturer, men alle har det til felles at de har blitt lurt inn i eller fanget inn i et forhold til den narsissistiske skurken Iskan. Først ut er Kabira, ei ung jente som har hatt i oppgave å passe på en hellig kilde, symbolet på guddommen Anji. Iskan får se denne kilden og skjønner snart at han kan bruke den og Kabira til sin fordel. På grusomme måter undertrykker han henne og tar henne så med seg til fyrstens by, hvor et nytt palass er under oppføring.

Kabira blir førstehustruen som har oversyn med stadig nye, unge jenter i Iskans harem. Alt hun nå har er håpet om at barna hennes ikke skal bli som ham, og kunnskapen som fins i det store biblioteket. Kan hun finne noe der som kan ta fra Iskan den stadig voksende, magiske makten?

De ulike jentene/ kvinnene som kommer inn i haremet har ulike styrker og innsikter som viser seg å bli nyttige når de en dag bestemmer seg for å flykte - med båten Naondel. Og alle har en spennende, vond bakgrunnshistorie med seg. En av dem, Garai, var en kriger da hun ble tatt til fange, men må skjule denne delen av seg under fangenskapet. Side 99:

Den nye Garai ikler seg disse upraktiske klærne hver morgen. Hun setter opp håret med en kam. Hun gjemmer arrene under lange ermer og sølvarmbånd (...) Den sanne Garai bærer tegn på huden. Tre arr for blodsoffer. To arr for de løftene hun har avgitt. Ett arr for en nedlagt fiende. Den nye Garai må ikke skyve bort krigeren, kunnskapen, kraften.

Selvhjelp og debattbøker til nytte (og litt uro)

Kagge, 2019

Før koronaen stengte Norge kjøpte jeg altså I tilfelle dommedag: en enkel beredskapsbok for vanlige folk av Egil Aslak Aursand Hagerup. Grei å ha i alle fall.

Omtrent på samme tid kjøpte jeg et utekjøkken (ikke prøvd ut enda). Jeg har begynt å bygge opp et lite beredskapslager av vann på flaske og hermetikk. Og jeg har ikke gitt bort all veden min, selv om jeg per i dag er veldig lite flink til vedfyring. (Jeg har til og med jodtabletter, kjøpt inn før jeg skjønte at jeg er for gammel til å være i risikogruppen!)

Men jeg blir nok aldri en "prepper" som lager tilfluktsrom under bakken og samler utstyr til flere ukers overlevelse. Jeg er på vei til å bli klar til 3 dagers unntakstilstand i Norge, slik brosjyrene for beredskap, som ble sendt ut til norske husstander høsten 2018, anbefaler. Men etter det?
Har jeg blitt litt bortskjemt av å bo på et sted med uforskammet stabilt vær (mer vind de siste årene, forresten) og gode kommunikasjonsforhold?

Uansett. I denne boka får en vite på en enkel og konkret måte hva det er størst risiko for at kan skje av kriser, og hva vi kan gjøre for å være mest mulig forberedte hvis dagligdagse, for oss selvfølgelige, hjelpemidler en dag ikke fungerer.

Er du interessert i temaet, kan jeg også tipse deg om en NRK-dokumentar fra 2018, Innafor: Dommedag. Veldig interessant!

Aschehoug, 2020

Så leste jeg Knytta til hytta: på sporet av den norske lykken av Magnus Helgerud. Dette var omtrent på den tiden hytteturistene ble nektet tilgang til hyttene sine på grunn av smittevernhensyn. Jeg fikk lyst til å vite litt mer om hva hytta betyr for folk.

Helgerud tar utgangspunkt i egen erfaring med hytter i familie og vennekrets og utforsker flere temaer assosiert til hytte(ut)bygging, hytteferier og hyttekultur. Boka er delt i to deler, illustrert med fotografi av en fjellhytte om vinteren (første del) og en kysthytte om sommeren (andre del). Genialt!

Når ble det populært å eie hytter i Norge? Hvorfor? Er hyttene et symbol for noe, en flukt fra moderniteten eller trangboddheten? Hva gjør folk på hytteferie? Hvorfor må ting være som de alltid har vært på hytta? Hva gjør en når hytta skal arves? Fins det regler for hva en kan gjøre med hytta og området rundt?

Vi får høre om statsminister Einar Gerhardsens "flukt" til hytta under en viktig politisk diskusjon, om vestkant-hytteboerne som har overtatt sommerøyer, om mysteriet med de to norske somalierne som visstnok eier hytter, og vi får til og med tilgang til Helgeruds dagdrømmer om Janne Formoe fra Kaptein Sabeltann-teaterstykkene. Han tar en sving også innom den norske campinghistorien.
Knytta til hytta inneholder en miks av fakta og personlig fortelling, mer fakta enn i Mamma er trygda (som jeg blogget om her), men med en lignende oppbygning - perfekt for denne lesehesten.

Forresten, i lørdagens A-magasin (Aftenposten, abonnement) er nettopp hyttefolket et tema! 

Informations forlag, 2019

Til slutt har vi Vesten mod Vesten av Rune Lykkeberg. Ei tjukk bok, og så på dansk (merkelig nok ikke oversatt, men distribuert gjennom innkjøpsordningen til Kulturrådet). Likevel var det noe som fikk meg til å ta den med hjem fra biblioteket.

OK, jeg må innrømme at ordene "Harry Potter", "Hunger Games" og "Divergent" fra baksiden vekket interessen min. Hvis du vil se disse bøkene satt inn i en aktuell og politisk kontekst - og analyser av verdiene i blant annet husene på Galtvort - kan dette være din bok.

Og da jeg skjønte at det også handlet om hvordan vår del av verden ser ut til å falle litt sammen for tiden, med forsøk på å forklare hvorfor, fristet det også.

Lykkeberg bruker Vestens nyere (og litt eldre) fortellinger - både bøker og filmer - til å peke på utviklingstrekk i det vestlige samfunnet. Særlig USA, men også Europa. Han deler etterkrigstiden inn i tre perioder:

• Gullalderen (1945-1975), hvor det var en viss framtidstro og utvikling i både teknologi og menneskerettigheter.
• Reaksjonen (1975-2001), hvor baksidene av den økonomiske og teknologiske utviklingen gradvis kom til syne. Markedsliberalismen blir svaret på alle problemer (tror man). 
• Krisen (2001-2016), hvor de politiske systemene virkelig begynner å falle sammen, og troen på de liberale idéene som vi har tatt for gitt blir satt på prøve.  

Lykkeberg skriver også om synet på Vesten i resten av verden, særlig i koloniene som etter hvert fikk sin frihet. Eller gjorde de det? Paradokset i det at en både drømmer om vestlig kultur og demokrati, og hater det Vesten har stått for av utbytting og overgrep.

En mangslungen bok som en gjerne må bruke litt tid på. Og heldigvis: den ender med en optimistisk tone, selv midt i krisen (som ikke er over).