Mange prosjekter

For tida har jeg en ganske aktiv leseperiode. Leser flere bøker samtidig, og har enda flere jeg har lyst til å begynne på - må rett og slett holde meg selv litt i ørene. Så mange bøker, så liten tid...

Cappelen Damm, 2017

Jeg koser meg med Tor Åge Bringsværds nye essaysamling, Veneziansk spaserstokk med elefanthode: 4. råk. Den kan en ikke lese fort. Her er det et skikkelig mylder av emner å fabulere rundt. Litterære. Historiske. Kulturelle. Tekniske. Eller bare medmenneskelige. Og skrevet på en lun og mildt humoristisk måte av en fyr som selv har sagt at han ikke skriver for barn eller voksne, men for mennesker.

Cappelen Damm, 2013

Ellers lånte jeg med meg hjem De usynlige av Roy Jacobsen, første boka i en serie fra et fiskersamfunn på Helgelandskysten. Denne boka trakk meg inn med en gang; personene blir jeg nysgjerrig på, og den enkle, men av og til poetiske, fortellermåten faller i smak. Nå er jeg nettopp ferdig med bok to, Hvitt hav. (Bok tre har nettopp kommet ut, men må jeg vente litt på.)
Det er en liten familie som er i fokus, og Jacobsen lar oss møte dem på en interessant måte i starten av serien: gjennom øynene til en landkrabbe, en kulturelt "overlegen" (men ikke arrogant) prest. Jeg blir fengsla av Barrøy-familiens arbeidsiver - helt fra bitte små unger - og evnen til å finne gode løsninger på utfordringer. De forsøker på beste måte å leve selvstendig der ute på øya.

Ingrid er ei lita jente når historien begynner, det eneste barnet. Og med styrken hun har inni seg er det bare naturlig at det er hun som fører historien videre. I andre boka har andre verdenskrig kommet; Ingrid kommer tilbake til Barrøy etter lengre tids arbeid og er alene. Tror hun.

Vigmostad og Bjørke, 2017

Så har jeg lest ferdig bok to og tre i Marissa Meyers sci-fi-/fantasyserie. Cinder (skrevet om i forrige innlegg) får selskap av to nye damer

• gardsjenta og flygeren Scarlet ("Rødhette"), som drar ut på leit etter bestemoren sin i Paris, og 
• hackeren Cress ("Rapunsel"), som har levd store deler av livet sitt alene i en romkapsel og gjort lunarenes skip usynlige for jorda.
  Cress har imidlertid hatt lang tid til å drømme om jordboerne og vil ikke lengre være noen lakei for fiendene deres... så får hun sjansen til å utgjøre en forskjell, men blir avslørt, og katastrofen inntreffer.

Det er fremdeles sterke kvinneskikkelser i serien (til og med et operativsystem!), men Cress er nok den svakeste og blir en typisk romantisk figur med sitt lange hår og besvimelse-lengselen etter den sterke helten. Kjærlighetsdelen av plottet blir også tydeligere når de tekniske duppedittene og fantasymiljøet allerede er vel etablert. Jeg er spent på hvordan dette vil virke i neste bok, Winter.
Uansett: det er action og god historiefortelling nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen.

   

Lesehesten oppsummerer: april (del 1)

Hva skjedde denne måneden?

Den norske Bokklubben, 1982

April var påskeferie med eggmaling, turer ut i terrenget på Sørlandet og - en ekstra minneverdig bokopplevelse: en kveld med privat høytlesning fra gamle eventyr.

Søster og jeg leste fra hver vår bok for hverandre og for mamma og pappa. Jeg hadde Asbjørnsen og Moes eventyrsamling (digitalt tilgjengelig på Bokhylla!), og søster hadde H. C. Andersens samlede. Det ble både klump i halsen og høylytt latter i stua. Vi diskuterte hva som egentlig var forskjellen mellom kunst- og folkeeventyr, det kan være en glidende overgang. Og jammen meg måtte ikke mamma inn på nettet for å sjekke og lese opp den norske versjonen av "Det far gjør, er alltid rett", som hun mente hun hadde hørt ("Gudbrand i Lia").

I ferien fikk jeg også tid til filmquiz; ekstra artig siden laget mitt kom på andreplass! (Her skriver jeg om et par musikkvideoer i den forbindelse.)

Ellers rakk jeg før månedsslutt en tur til Amsterdam og Utrecht sammen med vokalgruppa jeg er med i. Veldig fint! Stakk innom biblioteket i Utrecht; det var sentralt, lyst og luftig, men kanskje litt upersonlig? Jeg koste meg ellers med sykling, synging og god mat og drikke, men også fine prater om for eksempel bøker.

Jeg blogget om...
flere barnebøker, ei ungdomsbok som virkelig gjorde inntrykk og et par ditto voksenromaner. Det var en god bloggemåned!

Bøker lest

Når jeg teller opp, leste jeg 16 bøker i april.

I forbindelse med påsken tok jeg for meg et par krimbøker, nemlig Den stille flokken av Lars Mæhle (ikke så god som Linnés dystre lærdom, som jeg blogget om her) og dalebygd-krimmen Død manns kiste av Ragnhild Kolden.

Tiden, 2016

Ellers fikk jeg med meg Winther i verdens rikeste land av Janne S Drangsholt, ei bok jeg har hørt mye bra om og også likte! Heier masse på Ingrid Winther; hun framstår vel egentlig som den mest likandes og ærlige personen i denne fortellinga. Men også andre personer viser nye sider av seg selv underveis. Det er mye humor, men også en bunn av alvor med ilands-problemer (og førtiårskriser) stilt under lupen.

Bokvennen, 2016

Mørkets fyrstinne og andre historier av Elin Brodin var veldig spesiell. Anbefales!

Brodin har jeg såvidt vært borti før, hun skriver en blanding av magisk realisme og "fabelprosa" (fantasy/sci-fi). (Og grøss?)

Allerede i starten slås den mystiske tonen an:

Jeg kommer fra et annet sted. Om ikke fra en annen verden, så fra et sted der de tror annerledes om verden. Og kan ikke det gå ut på ett? 

I denne første historien, Verdens overgang, møter vi ei jente som kan se ånder og hjelpe dem. Hun føler seg fremmed i sin familie. En slektning på besøk viser interesse for det østlige, men mener at hun vil ha det best i Vesten; hun tar henne med seg til England. Her føler jeg-personen seg også fremmed, som en gjest. Novellen peker på kontrastene mellom materialisme og åndelighet.
Ellers skildres mange slags menneskelige følelser, og av og til filosofiske ideer.

Brodin forteller blant annet om: ei forknytt dame som vinner et millionbeløp og finner en far hun ikke visste om, en i overkant samvittighetsfull tyv og en mann som elsker digre damer og får ønsket sitt oppfylt på en helt annen måte enn ventet. Og i sci-fi og dystopinovellene: en ikke-menneskelig skapning som opplever menneskenes invasjon av en ny planet, ei kvinne som lever i et samfunn der kjærlighet til familien er en genetisk sykdom, og en ny Adam, stadig like ung, i en slags skapelsesfortelling fra fremtiden.  

I denne novellesamlinga er det altså litt av det meste. Mye har en mørk undertone. Noe er vondt å lese. Mye er vakkert. Bittelitt er grotesk. Noe kan kanskje være selvbiografisk? Det meste av Mørkets fyrstinne er helt spiselig, men opp-ned og på siden ut fra vår verden slik den er i dag.

Her finner du del 2 av dette innlegget!