Baksjå og framsjå: januar (i et nytt tiår)

Innsjøen utenfor arbeidsplassen min. Var litt smeltevann!

Hvordan var starten av 2020 for Lesehesten fra Sørlandet?

• Mye vær, som i store deler av Norge. Fløytelyder i viftesystemet i leiligheta mi (altså sterk vind), sølete og speilglatt om hverandre. Litt knall og fall, heldigvis harmløst for min del. Perlemorskyer. Snø og frost i ulike fasonger. 
• Innledning av den musikalske våren: Nyttårsball i Hemsedal med flere kor nå i helga, kjempeinspirerende! 
• Ja, og så har jeg sunget litt på sangene fra "Frozen 2". (Kunne gjerne skrevet litt om den filmen, kjenner jeg, men det holder å si at jeg er ganske enig med denne YouTube-kanalen i forskjellene mellom film 1 og 2. NB, spoilere!) 
• TV-serier jeg har sett: Lik meg, sesong 3 (NRK Super) og Sex Education (Netflix, hos venninne). Begge verdt å få med seg. Jeg har også fulgt med på 22. juli, som handler mindre om terroraksjonene enn en kanskje tror, mer om det norske samfunnet (NRK). 
• Litt gruing rundt viktige oppgaver som må gjennomføres denne våren. Dette stresset fører ganske ofte til at jeg finner fram ei bok, i den klassiske bokflukten.
  Dermed får jeg gjerne fine leseropplevelser, men samtidig veldig mange inntrykk, fakta og historier som jeg kanskje kunne ha bearbeidet litt? Skrevet noen notater, for eksempel. (Her om dagen satte jeg meg ned med en leselogg fra 2010. Leste jeg BARE fantasy?)

Hvordan var lese-januar?

Jeg leste 2 faktabøker for voksne, 4 romaner, 3 tegneserier, 4 ungdomsbøker og 4 barnebøker; det vil si 17 bøker til sammen. To av dem fikk jeg (ubedt) av forlag (disse omtaler jeg i et eget innlegg), resten var lånt på biblioteket.
Blant forfatterne var det en svenske, fem amerikanere, sju norsker og en danske. Seks menn og åtte damer.
Jeg var innom store deler av Norge, USA (både nåtidig og dystopisk), Frankrike, Danmark, Sverige og minst to fantasiland. Fikk både ny informasjon, litt filosofering og gode historier.

Kort og godt om bøkene jeg leste

Menneskenes uro, blir den mindre om de når det de hadde som mål på denne jorda?

Cappelen Damm, 

Denne måneden gjorde jeg ferdig lesingen av Finnskogen-serien til Britt Karin Larsen med sjuendeboka Kaldere mot natten ( (sitatet er fra side 41).
Så langt ute i historien - her er vi kommet til midten av 1900-tallet - begynner personene virkelig å blande seg for meg. De første generasjonene har dødd ut, og det er handling fra både Norge, Sverige og USA. Både nyttig og litt irriterende da at et lenge etterlengtet familiekart kom helt bakerst i siste bok! Lese-hjertet mitt var varmest hos de første personene jeg leste om, og da særlig Lina og Taneli, Lisa og presten.
Likevel, også slutten er fin. Den poetiske fortellerstilen er fremdeles vakker (hvert kapittel starter med et filosofisk spørsmål som det over). Jeg kommer i tanker om hvordan ulike kulturer - her Finnskogskulturen - har blitt vurdert og gjerne nedvurdert gjennom årene. Altfor ofte er det slik at vi først ser verdien i ting etter et par generasjoner, og det dagligdagse som virker fattigslig kan bli en skatt... hvis den ikke har blitt kastet.
- Jeg håper på å få skrevet mer om denne serien senere.

Font forlag, 2019

Treet er et viktig symbol i Finnskog-romanene, og da passet det godt å lese fagboka Trettitre norske trær og hva de har vært vitne til av Ole Mathismoen og Stig B. Hansen. Forfatter og fotograf brukte lang tid på å besøke ulike trær i Norge med en spesiell betydning eller historie, men også lang tid på å bestemme hvilke som fikk bli med i boken. Flere arter, noen opprinnelig norske og andre innført, noen eldgamle, andre nyere, mange store, noen små. Noen knyttet til kjente personer (Jon Michelet, Alf Prøysen og grunnlov-Falsen), andre til grupperinger eller tradisjoner. Fascinerende bok, både hvis en elsker trær (som jeg) og er interessert i historie - de lange linjene og den enkelte anekdoten.

Gloria forlag, 2019

Mitt liv som mann i likestillingens hjemland av Øystein Stene hadde jeg gått og sett på lenge. Jeg visste at den var et oppgjør med moderne, radikal (særlig norsk) feminisme - skrevet av en som kaller seg feminist selv. Forvirrende? Ikke egentlig. Umulig? Ikke det heller. Denne kommer det forhåpentligvis et eget innlegg om.

Aschehoug, 2003
Begynte å lese denne på jobben,
men det ble litt for flaut...  

Etterpå ble jeg nysgjerrig på en roman av samme forfatter: Ventemesteren. Også litt kjønnstematikk, men mer spesifikt om seksualitet og enda mer - slik jeg tolket det - om det å protestere mot at alt en gjør må ha et klart mål og en mening. (Fortellingen kan sikkert tolkes på ulike måter.)
"Ventemesteren" er en mann som er inaktiv og lengselløs på flere livsområder, men det fetteren hans reagerer på og vil ordne opp i, er at hovedpersonen unngår all seksuell aktivitet. Er han syk? Vår mann blir uansett overtalt/ presset til å skrive under en kontrakt på at et firma skal hjelpe ham med dette "problemet". Til tider kunne boka minne om en dystopi; i det minste er den en negativ kommentar til det moderne samfunnet.

Cappelen Damm, 2020

Det ble også et par spennende bøker på meg i januar. Først thrilleren Bare deg av Ninni Schulman, om et kjærlighetsforhold som virker veldig nært, men blir mer og mer sykt. Og hvem er det som er syk? Jeg må innrømme at jeg avslørte løsningen ganske tidlig, men det tok så lang tid å komme dit at jeg rakk å tvile. Klaustrofobisk, intens spenning mot slutten.

Samlaget, 2019

Dei sju dørene av Agnes Ravatn er ingen klassisk thriller, men likevel - et mysterium som blir mer og mer intenst spennende. Den starter med at litteraturprofessoren Nina Wisløff lanserer en idé om at litteraturprofessorer burde arbeide som etterforskere. Ikke lenge etter opptrer hun faktisk som det selv. Hvor har det blitt av den unge leieboeren deres, som forsvant sporløst rett etter at hun selv besøkte leiligheten sammen med sin egen datter på husjakt? - Tittelen spiller på et eventyr om en nysgjerrig prinsesse som angrer på at hun åpnet dører, og det skal bli mer ubehagelig enn Nina ante å snoke i denne saken.

Gyldendal, 2020

Jeg leste tegneserier også. Først den litt mørke, samtidig komiske fantasyen Nimona av Noelle Stevenson - hvor tittelfiguren egentlig er en bikarakter, mystisk og kanskje til og med mytisk?
Nimona virker først som en barnslig, voldsglad småjente som irriterer den sympatiske skurken Ballister Blekhjerte. Hun er den som tar den lengst ut - ofte uten tanke på konsekvenser - i kampen deres mot Ambrosius Gyldenlem (!) og Institusjonen for lov og orden og helteri. Etter hvert blir det tydelig at hun er noe mye, mye mer. Er hun faktisk ond? Eller farlig? Boka slutter åpent, så her er det duket for fortsettelser.
Nimona begynte som en webtegneserie; en av sidene er arkivert hos Wayback Machine her.

Kagge, 2019

Så leste jeg de to første bøkene om Morten og Mahdi, lagd av Kim Fupz Aakeson (fortelling) og Rasmus Bregnhøi (tegninger). Dette er noe helt annet! Helt realistisk og lett gjenkjennelig, vil jeg tro.

Morten og Mahdi er to danske kamerater, sånn 9-12 år (uten at det blir spesifisert). Bøkene er delt inn i kapitler, hvor de to guttene har et nytt oppdrag eller en ny (mer eller mindre god) idé i hvert kapittel. Bak de fleste idéene ligger et brennende ønske om å være kul og tøff. for eksempel gjennom å starte et death metal-band. Det går veldig sjeldent etter planen!

Simon and Schuster,
2016

Så leste jeg en bokserie som helt klart trenger et eget innlegg.
Det er snakk om den nyeste dystopiserien til Neal Shusterman: Arc of a Scythe. Akkurat som i forrige serie (Spleiset mm., omtalt her) lager Shusterman likandes tenåringshelter, noen antihelter på siden og en nesten uovervinnelig skurk. Og helt spesifikke moralske dilemmaer som sier noe om vårt eget samfunn.

Sist gang handlet det om systematisk høsting av kroppsdelene til "uønskede" ungdommer. Denne gangen om en "perfekt" verden hvor all smerte døyves ned og ingen dør på ordentlig uten å ha blitt drept av en profesjonell, forhåpentligvis sympatisk og moralsk drapsperson: en "scythe" (ljå).
I tillegg - og dette syns jeg er genialt - innfører Shusterman en kunstig intelligens, Thunderhead (en videreutvikling av dagens skytjenester!) som overvåker og virker i hele verden. Det åpner opp for mange ulike tanker og diskusjoner.

Til slutt: tre barnebøker ble lest i jakten på gode bøker til bokprat for småskoletrinn.

Olla forlag

Det gamle slottet av Olla Rypdal har biblioteket mitt kjøpt inn fordi den er ei nynorsk spenningsbok, noe det ikke fins for mye av. Her er det både detektivgåter og action. Dessverre er boka (og flere i serien) utgitt på et lite forlag. Dette preger design og typografi, og den mangler også litt på redigering (plot). Dette gjør dessverre et ganske spennende mysterium fra Frankrike mindre fristende å ta med seg. (Har du lest den?)

Vigmostad & Bjørke, 2019

Rotter: verdens beste dyr av Marit Nicolaysen er på sin side ganske så lekker designmessig, morsomt illustrert av Jens Kristensen. I tillegg er den en godt bearbeidet, informativ og morsom faktabok. En del vil nok kjenne igjen forfatternavnet fra Svein og rotta-serien, og i denne nye boka forteller Nicolaysen både om sitt personlige forhold til rotter og om alt det fantastiske rotter kan gjøre. Pluss pluss.

Cappelen Damm, 2019

Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylund var nok min barnebokfavoritt denne måneden. I denne fortellinga strever Rikka i femte klasse med både vennskapsbrudd og utstøtelse, en fersk forelskelse og det å være midt mellom to familier (skilte foreldre med nye partnere og barn). Rikka er lett å bli glad i og heie på.

Hva skjer i februar?

Jeg mistenker at det blir litt fritidslesing av barnebøker også i februar, siden jeg planlegger et barnebokforedrag om et par uker til. Ellers håper jeg på at jeg kan få skrevet litt om året som gikk, kanskje med hjelp av Instagram-bilder?
Nå har jeg lånt med meg hjem de siste bøkene i to tegneserie-serier: Amuletten og Alene. De skal jeg kose meg med!

Assosiasjoner på førvinteren, del 3

Jeg er den som registrerer bøker i bokbasen på mitt bibliotek. Denne uka åpnet jeg eska med såkalte kulturfondbøker (mer om innkjøpsordningen her) og fant flere titler - fag og skjønn - som berører temaet kvinner, seksualisering og kvinnekamp. Maria Kjos Fonns roman Kinderwhore, Helene Guåkers diktsamling Farvel alle hemmeligheter og Anne Bitschs Brev til en ufødt datter skal du nå kunne finne på ditt lokale folkebibliotek.
Ekstra aktuelt nå når den norske abortloven er oppe til debatt, en sak som nettopp berører temaene kvinner og seksualitet.

Morgenbladet har hatt en sak om "incels" (menn som ønsker seg, men ikke får, nærhet og sex av kvinner). Noen av dem bygger opp nok hat og raseri til å gå amok. Visstnok omtaler de seg som gentlemen i sine fora (av og til åpent), og forklarer sine egne opplevelser av avvisning med at kvinner bare vil ha bad boys.

Jeg fikk plutselig en idé - genial, trodde jeg - om å knytte temaet incels til en romanperson fra Anne Karin Elstads mest kjente bok. Så sjekket jeg med kilden. Jeg hadde fått det for meg at Bård Innhaug bare ble gift fordi det var et praktisk valg for den utvalgte (mulig at jeg tenkte på Simon Darre i Kristin Lavransdatter). Det skal sies at "bad boyen" Knut faktisk var førstevalget for Karen (som i utallige romantiske serier?), men Bård selv var visstnok både staut og kjekk og attpåtil arving til en fin gård, så han ville nok uansett hatt gode sjanser på datidas "sjekkemarked". OG han var en gentleman. 

Folket fra Innhaug er beinhardt realistisk og romantisk på samme tid.
Og starten gir noen tanker om hvordan synet på kvinner var på den tida når det kommer til sex. Ble en gravid utenfor ekteskap, selv om samleiet var ufrivillig, hadde en "kommet i ulykka", og en hadde latt seg forføre eller bli tatt. Jeg tror - håper? - at det er mindre skam forbundet med overfallsvoldtekter i dag enn den gangen, men vet jo at det fins mye offerskamming også i dag. Og forbrytere som slipper unna.
Er den typen skamming faktisk på vei tilbake, går vi i feil retning?

Det er liksom opplest og vedtatt nå at kvinner vil ha sex (en idé pornoen er helt avhengig av og bygger opp under); blir det da vanskeligere å forklare unntakene? Det burde være så selvfølgelig situasjonsbestemt og individuelt som med alt annet - ut fra behov og hvem det gjelder - men altfor mange tenker i svart og hvitt. Og blir frustrerte når virkeligheten passer dårlig med drømmen.

Et par nye ungdomsromaner jeg nettopp leste peker på usunne mønstre som muligens har kommet tilbake, muligens bare aldri blitt tatt oppgjør med (særlig i USA). To av bøkene handler om seksualisering av jenter. - En tredje bok handler tvert imot om en norsk gutt som opplever noe ubehagelig, og det skal jeg komme tilbake til.

Kagge forlag, 2018

Når du elsker noen sånn som jeg elsker Seth, som den kvinnen som skrev det diktet elsket Jesus, vil du tjene ham. Og du vil lamslå ham så han ikke kan gå sin vei.  

Det jenter er lagd av er ytre sett ei bok om hvordan ei jente kan gå helt opp i en forelskelse og gjøre hva som helst for å holde på interessen til kjæresten - men etter hvert klarer å finne styrke i seg selv.
Men Elena K. Arnold skildrer også en ukultur hvor forventningene til jenter er både forvirrende og urealistiske.
Amerikanske Nina (17) får en vibrator av kjæresten Seth og skammer seg dypt over det: hun har ikke klart å få orgasme når de er sammen. Ellers må hun passe på at hun har et plettfritt ytre (trass i at innsiden er like full av "ekle" innvoller som hos guttene). Akkurat som hundene på dyreinstitusjonen hun jobber på, må hun være symmetrisk, frisk og rolig for å bli elsket og ønsket. Tenker hun.

Nina forteller hvordan hun unngår å vise frykt og ubehag i seksuelle situasjoner fordi hun da framstår som sytete eller snerpete. Klassisk, men en forferdelig tanke. Denne redselen for å "overreagere" kan være skjebnesvanger, som fortelleren peker på i et etterord.

Underveis i boka smettes det inn helgenfortellinger om jomfrumartyrene - jenter som ofret liv og helse for å holde seg uskyldige for Gud, og som ble torturert på forferdelige måter. Det pekes på at disse mytene ble lagd av menn - frustrerte menn? Menn som følte seg truet av kvinnelig skjønnhet?

Kjærlighet er også et tema i romanen. Hva betyr det at en elsker betingelsesløst? Er det som en kollega av Nina sier, at det betyr "Jeg er din kjøter, du er min Gud"? Kan en finne en god balansegang både i kjæresteforhold og andre forhold?

Trass i de tunge temaene, dette er ei bok som er ganske lettlest og også - til slutt - oppløftende. Og litterært sett er den godt håndverk.

Nina er på mange måter alene. I den neste boka jeg leste finner flere jenter sammen i et kvinnefellesskap. 

Kagge forlag, 2018

Da vi har satt oss ved det vanlige bordet vårt i kantina, sammen med Meg og Kaitlyn og Sara, kikker jeg etter Lucy, men jeg ser henne ikke (...) Derimot ser jeg Jason med den teite T-skjorta, som sniker seg foran noen fra første klasse i køen. 

great legs - when do they open? 

Nevene mine knytter seg igjen, jeg kan kjenne at de nedbitte neglene mine graver seg ned i håndflatene. 
  

Vi holder oss i USA, men nå mer tydelig i Sørstatene, i en liten by i Texas. Moxie av Jennifer Mathieu er fortellingen om en moderne feministisk aksjon i liten skala; en tvingende nødvendig, ungdommelig kvinnekamp.

Vi besøker en high school hvor "tøffe" gutter får komme med nedsettende kommentarer i timene og beføle jentene i gangene, mens de mannlige lærerne tar tilfeldige jenter med seg ut av klasserommet for å straffe dem for uanstendig påkledning (uten noe klart mønster i hva slags klær de har på seg). Fortelleren Vivian og de andre jentene må leve med denne systematiske og undertrykkende ukulturen om de skal overleve skolen. De risikerer å bli utvist hvis de klager.

Helt til Vivian en dag får nok og - inspirert av morens tidligere kvinnekamp - lager en feministisk fanzine (hjemmesnekret avis). Anonymt i starten; å stå fram blir for tøft. Gradvis setter hun - og andre jenter, som blir inspirert - i gang små aksjoner for å protestere.

Vivian får en kjæreste, en nyinnflyttet gutt (også Seth!), som finner ut hva hun har gjort - og som støtter henne. Et klart lyspunkt i det store sjåvinistmørket.

Jeg har hørt før om fotballguttene har fått slippe unna med det meste i amerikanske skoler. (Litt som ishockeyguttene i Bjørnstad.) Men her møter de sine overkvinner. Det er befriende.  

Gyldendal, 2018

Og ikke alltid er det kjønn som er problemet. Av og til er rett og slett problemet at noen - uansett kjønn - utnytter andres seksualitet. Det allmennmenneskelige ønsket om å bli likt, å bli regnet med. Det er dette som skjer med Viggo i Nedteljing av Anders Totland.

Eg skal til trykka igjen då eg ser den mørkhåra jenta som stirar inn i kameraet. 

Ho er omtrent på min alder. 
Kanskje eit par år eldre, men ikkje mykje. Maks 20. 

Stranger: Hi!

You: Hi!

Stranger: Are you alone?

You: Yes.

You: Why do you ask?

Ho ser inn i kameraet og smiler. 

Stranger: What to you think? 

Kameraten Alex er sammen med Emma, som Viggo selv er forelska i. Den andre kompisen, Oskar, ordner seg med dame - eller iallfall en sexpartner - på nettet. Bare Viggo er alene. Han prøver chatroulette, som Oskar. Chatten med "Stranger" blir het, og plutselig har han vist fram mer enn han hadde tenkt. Så forsvinner den mystiske jenta. Og kommer tilbake med en trussel, et krav om penger.
Det blir intenst skummelt, og det er lett å føle på Viggos fortvilelse.

---

Når en leser slike bøker, blir en litt pessimistisk på ungdommenes og kanskje til og med verdens vegne. Men heldigvis fins det mange gutter og jenter, menn og kvinner som ikke utnytter andre, men tvert imot er gentlemen og gentlewomen - og har et sunt forhold til sin egen seksualitet.

Så er det viktig å vite at alle kan gjøre feil i kampens hete.
Vi må bare ikke la det feile og uhyggelige bli en norm.

Avslutter med en passende sang av Queen!