Viser innlegg med etiketten helse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten helse. Vis alle innlegg

søndag 10. april 2022

Siste baksjå fra Hallingdal

(Ei uke før flytting:)
Jeg har opplevd det et par ganger før i vinter. Ei søvnløs natt der jeg vrir meg hvileløst i senga og grublingen tar overhånd. Det er uansett ubeleilig og skikkelig slitsomt.
Men akkurat nå, nå når jeg trenger all den styrken jeg kan få... i innspurten på nedpakkinga (flyttebil kommer søndag, etter planen), intens rydding på jobb og timer med leilighetsvask i sikte?? Nei, nå passer det iallfall slett ikke.

Jeg er så hudløs fra før. Vet at jeg har knapt med tid her på dette stedet hvor jeg har bodd størstedelen av mitt voksne liv. Vil jeg i det hele tatt få nytt den siste uka her?  

For et par uker siden fikk jeg en strekk i armen som jeg måtte til legen med. Da ble det smertestillende og gradvis "opptrening". Det var også kjempeubeleilig. Plutselig var det som for en måneds tid siden var god tid, dårlig tid. Alt som skulle pakkes ned, gikk ingen steder.

Det er ikke rart at hjernen stresser. Selv om det er kontraproduktivt til tusen! 

Jeg har så lyst til å bare sette meg ned med ei bok, gå en tur, gå på kafe.
Og jeg vil lage noen små hvilesteder inni de siste travle hverdagene. Det trenger jeg. 

Og så er det godt å få hjelp fra venner. Jeg hadde ikke klart meg uten.

Men leser jeg noe? 

Ja, så klart! I februar og mars leste jeg til sammen seks sakprosabøker, seks romaner for voksne, ei barnebok, to ungdomsbøker og fire tegneserier for store og små. Her kommer noen ord om bøkene for de største. 

Fakta og debatt

Norske mann i hus og hytte av Ken André Ottesen var bare moro. Skråblikk på nyhetssaker fra pandemi-tida.
Men jeg leste også Etter pandemien av Linn Stalsberg, som viser hvordan pusterommet vi alle og jorda fikk da verden stengte ned, ikke ser ut til å ha gitt noen varig endring i satsingen på den usunne markedsøkonomien. Flere scenarier eller valg av tiltak blir lagt fram. Ei lita bok som er ganske rask å lese.

Manifest, 2021
Den engasjerte meg likevel mindre enn Parterapi for oljefolk og klimaaktivister av Magnus Engen Marsdal; også ei lita debattbok, men mer personlig og konkret. Den rystet meg og ga meg håp på samme tid; jeg ville sporenstreks kjøpe inn eksemplarer til statsministeren og hele regjeringen!  

Behovet for en ny grønn økonomi som kan erstatte alle arbeidsplassene, forskningen og pengene fra oljen i dag - blir diskutert med utgangspunkt i samtaler mellom Anja Bakken Riise (leder i Framtiden i våre hender) og Atle Tranøy (fagforeningsleder i leverandørindustrien). Er de bitre fiender? Eller har de egentlig samme mål? Handler konflikten om by og land, ung og godt voksen, eller er det flere nyanser?

Like fint å jobbe som å danse var nydelig, ei skildring av Klaus Hagerup ført i pennen av Hilde Hagerup. Her er et lite innlegg fra Instagrammen min. 




En annen biografi jeg leste var den mye omtalte Min skyld av Abid Raja. Selvutleverende og personlig, og med særlig søkelys på det utbredte synet på sykdom som noe skamfullt i den pakistanske kulturen. Det som er annerledes og uforståelig har også blitt gjemt bort og skambelagt her i Norge. Tankene går til Agnes i NRK-serien Gåten Agnes; hun manglet hørsel og ble stemplet som åndssvak.

Og så: Kroppen for voksne av Trond Viggo Torgersen. Den skuffet ikke! Han skriver både systematisk om ulike deler av kroppen, og litt episodisk og personlig.
Jeg begynte å lese boka da armen streiket. Sånne vondter kan jeg vel som 44-åring forvente meg mer av. Og ikke minst, det stilles større krav til vedlikehold av kroppen nå. Jeg kan ikke lengre overse brev fra ryggen, som det jeg fikk i 2014...
Hele Norges lege skriver også om selvforståelsen som kan endre seg når en blir eldre. Hvordan kan en gjøre det beste ut av de endringene som skjer? 


Romaner

Jeg hadde flere store leseropplevelser fra skjønnlitteraturen! Vil særlig huske Tolv lysår av Gro Dahle, Hamnet av Maggie O'Farrell (lest på engelsk) og Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili. Tre store romaner, dels også rent fysisk!
Jeg begynner med et sitat
fra side 170-171 i førstnevnte roman.

Det virket som om vinden økte, det begynte å haste. Vi kunne i verste
fall få en sandstorm. Fotografen gjorde tegn, og så ble bildet tatt. Fotografen arrangerte oss ved å peke, hodene våre, kroppene, skuldrene, dirigerte oss som et orkester, og enda en gang ble bilder tatt. Så var det en tale. Og enda én. Talene ble ikke oversatt for oss, men vi forsto det meste. Det var en høytidelig seremoni. Ledelsen ved base 10 var stolte, kunne Tai-Yang fortelle. Og så ble Romskipet vårt døpt.
Lille Hund. 


Cappelen Damm, 2021

Dahles bok passet perfekt for ei som trenger litt flytte-trøst. Uansett hvor langt jeg skal, er det ikke tolv lysår ut i verdensrommet! Romanen er ganske tjukk, men jeg slukte den. Kan gjerne lese den igjen.

Tolv lysår er science fiction fra ei ikke så fjern framtid (2032). Norske Vera blir med på et internasjonalt, hemmeligsbelagt romprogram, først i USA og så i Kina. Så hemmelig er det at når deltakerne skjønner hvor de skal (og hvor lang tid det vil ta) er det i bunn og grunn for sent å snu. 
Jeg ble skikkelig fascinert av det endelige i dette premisset. Hva tenker en, føler og gjør når en vet at en ikke vil se jorda igjen, alle menneskene her? Noe av plottet minner meg om filmen Passengers, hvor en gruppe mennesker (også der) blir lagt i kryosøvn og planene er detaljert lagt for hvem som skal våkne når. 
Jeg engasjerer meg lett i hovedpersonen, blir glad i henne - og redd for at det ikke skal gå bra med henne og medpassasjerene. Klarer de å samarbeide? Overleve? De blir delt inn i par uten å velge partner selv; går det bra? - Det er også interessant å få innblikk i livet på romprogram og i romskip; her må forfatteren ha gjort omfattende research. Men det blir ikke fagtungt, det er tilgjengelig. 

Headline, 2021

Hamnet
har fått mye omtale. Litt mer fra meg: 
Alle har hørt om William Shakespeare. Men hvem kjenner til Agnes, som han giftet seg med, og tvillingene hans (Judith og Hamnet)? Hvordan levde familien mens han var på reisefot med teatertruppen og ble rik på å skrive skuespill? Og hvorfor døde egentlig Hamnet?  
Vakker fortelling skrevet på intrikat vis; men også dette lett å lese. 

Det åttende livet (til Brilka) tok lengst tid. En skikkelig murstein, en familiesaga
Aschehoug, 2021

med handling fra Georgia (med forgreininger ut i Europa) fra starten av 1900-tallet og inn i vårt årtusen. Fortelleren binder det hele sammen; hun er i nest yngste generasjon og forteller til sin niese Brilka. Veldig fint å ha et slektstre helt i starten av boka! 
Spesielt å lese denne fortellinga mens krigen i Ukraina pågår. Sovjetunionen er også et tema med undertrykkelsen som foregikk der. Et par av romanpersonene flykter til Vest-Europa og den friheten - men også atskillelsen fra familien og hjemlandet - som følger med. 

Evelyns innboks av Victoria Durnak (også fra i fjor) er som andre bøker fra Flamme forlag ganske så raskt lest og samtidig fylt av store spørsmål. Boka begynner ute i skogen, hvor Evelyn har gått i skjul for omverdenen etter at epostene hennes lekket ut på nettet. Der hadde hun skrevet ganske så personlige og kritiske ting om mennesker rundt seg, og de vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun lager seg et enkelt liv vekke fra folk, men så kommer det en journalist og stiller spørsmål. Hvorfor er Astrid så interessert i hennes historie?
Boka begynner ganske så realistisk og utvikler seg litt til en slags informasjonssikkerhets-dystopi. Har du selv skrevet private tanker i eposten din (eller i chat, for den saks skyld!) kan du bli litt paranoid... og kanskje en skal være det? De store selskapene vet vel mer om oss enn vi vil tro.

Orion, 2020

Queenie
 av Candice Carty-Williams var den andre engelske romanen jeg leste i denne perioden; den fikk den britiske Book of the Year-prisen i 2020. Her har vi en hovedperson med bakgrunn fra Jamaica som sliter med å stå opp for seg selv, oppnå respekt og stille store nok forventninger til livet og ikke minst kjærligheten. En får et innblikk i hvor vanskelig det kan være å navigere mellom ulike kulturer i en moderne byverden. Det er sårt og vondt; samtidig episoder med mørk humor.

Dødsengelen av Jaran Dammann (ebok) var den eneste krimmen jeg leste, en av

Cappelen Damm, 2022

årets bøker. Lurer på om ikke jeg lett velger krim når jeg skal lese ei ebok?
En lærer på en folkehøgskole blir funnet torturert og drept oppe i fjellheimen. Det viser seg snart å være bare det første mordet i en serie. Kan det ha noe med en kristen sekt å gjøre? Uansett ser det ut til å handle om personlig hevn...
Damman beveger seg faktisk opp til Hallingdal i dette mysteriet. Rart å lese om en overgriper på Gol og en implisert person i Ål og vite hvor vonde hendelser skal ha skjedd...
Ganske spennende. Men jeg har nok lest krimbøker som engasjerte meg mer.

---

Påskrift, torsdag 7. april - ei uke etter at jeg begynte på innlegget: 
Det er nest siste dag i Ål (etter planen); flyttelasset er plassert i Haugesund og jeg har etter mye om og men bestilt proff nedvask av leiligheten min. Av og til må en se realitetene i øynene og slutte å slite! Men godt da å kunne føle at ting faller på plass. 
Jeg sitter på kveldsvakt i biblioteket, den siste, og blogger litt mellom "slagene". Ei bok er reservert og må inn fort. Uansett skal de leveres inn før jeg reiser! 
Men jeg har lånt lokal musikk til bilturen vestover. Litt nostalgisk må en få være. 
 
Og når jeg legger dette ut, kan jeg heldigvis si at jeg har fått nytt den siste uka.

torsdag 14. mars 2019

Mørke

Samlaget, 2019
 
Jeg pleier aldri spørre etter leseeksemplar fra forlag. Ofte går forlagseposter meg hus forbi. Men en omtale festet jeg meg ved i eposten fra Samlaget for noen uker siden: Mørke: stjerner, redsel og fem netter på Finse av Sigri Sandberg. Såpass spennende syntes jeg dette hørtes ut at jeg sendte en forespørsel om leseeksemplar. Nå har jeg lest boka - to ganger - og er endelig klar til å skrive noen ord.

Det første som slo meg da jeg hadde boka i hånda, var hvor godt den lå der. Den er liten, lett og hendig. Ikke mange sidene: 155. De beste bøkene er de som klarer å gi en fullgod opplevelse på liten plass.

Boka er også lett å lese. Setningene er korte og språket levende. Av og til pyntet med poesi av ulike forfattere.

Men lett betyr ikke overfladisk. Innbakt i en personlig rammefortelling hvor forfatteren reiser til Finse før jul for å konfrontere sin mørkeredsel, får vi både dype fabuleringer og spennende fakta om nettopp mørket. Hva er det, vitenskapelig sett? Hva symboliserer det i kulturen vår? Hvorfor blir vi redde i mørket? Hva gjør mørketid og midnattssol med oss? Og hva er mørket godt for? Hvordan påvirker det kroppen vår? Og hvordan kan kunstig lys endre kroppene og sinnene til både folk og fe på en negativ måte?
Og så et viktig spørsmål som forfatteren stadig sirkler rundt: kan vi begrense og stoppe det kunstige lyset som er på frammarsj her på jordkloden? Her kommer Sandberg med eksempler på byer og land som har tatt opp kampen mot lysforurensningen.

Parallelt med Sigris overnatting alene på fjellet i fastlands-Norge får vi innblikk i livet til Christiane Ritter, kona til en fangstmann på Svalbard som fikk prøve å bo i en liten hytte på det isolerte Gråhuken en sommer og vinter på 1930-tallet. Fru Ritter var godt vant der hun kom fra i Böhmen, og mange advarte henne om at dette ikke ville gå bra. Flere hundre mil til andre mennesker. Ingen kultur. Et skummelt vær. Og så ekstremt mørke - ingen sol over horisonten på flere måneder.
Den parallelle fortellingen om Christiane er godt fordelt utover i boka og gir ekstra perspektiv til de ulike emnene. 

Sigri Sandberg bodde selv på Svalbard i flere år, men måtte flytte sørover i Norge fordi mørketida ble for ekstrem. Men vinterkulde skremmer henne ikke, noe flere bøker om vinteraktiviteter og polarhistorie vitner om. (Mer om forfatterskapet finner du på forfatterens hjemmeside.)

Jeg har et utdrag til dere. Muligens en liten spoiler, men det er så fint at jeg må dele det. Etter flere harde netter hvor Sigri har kjempet mot redsel og uro, får hun en "åpenbaring" inne i hytta og blir stille, bergtatt (side 139):

Eg fyrer i omnen. Les og skriv til klokka blir kveld. Og gjer meg klar til ny natt, er ikkje så redd no, men får ikkje sove likevel. 
For eg klarer ikkje lukke auga no når stormen har stilna og skyene er borte. Eg har teke med meg dyna ut i sofaen og ser på månen, som kjem opp over fjella i aust. Han er stor og gul no når eg ser han i høve til fjella. Men når han slepper taket og byrjar nattehimmelvandringa, blir han mindre og kvitare, men stor likevel. Han vandrar sørvestover og skal gå ned i vest. Eg ser på heile vandringa, i timevis, gjennom dei store vindauga. Eg klarer framleis ikkje lukke auga.

Jeg ser selv litt annerledes på mørket nå. Reagerer faktisk på at det blir så tidlig lyst ute! Om ei uke stiller vi klokka fram, og morgnene blir litt mørkere igjen, men det går fort over.

Denne boka anbefales varmt. Takk til forlaget for leseeksemplar!

Et lite PS:
Noen av dere vil kanskje huske Barne-TVserien To hus tett i tett, som gikk på NRK på 80-tallet. Sigri var den eldste av barna i familien, den som hadde fortellerstemmen i første del av serien. Jeg har fortsettelsen, To telt tett i tett, på VHS hjemme, og satte meg til å se den på videospilleren jeg fremdeles har. Grønt ble det og dårlig lyd, men likevel - jeg husket kjenningsmelodien og også enkelte episoder.
For deg som ikke har lyst til eller muligheten til denne løsningen, fins serien heldigvis på nett. Og morsomt nok starter første episoden av To hus tett i tett nettopp i mørket over Bergen.

Stillbilde fra "To telt tett i tett", produsert 1989








tirsdag 9. oktober 2018

Baksjå september (del 2, skjønnlitteratur)

Første oppsummering fra september finner du her.  


 Romaner

Press forlag, 2018


Ut av ensomheten av Benedict Wells var alt en god roman skal være! Intens. Personlig. Språklig god. Karakterer en heier på.

Tre søsken - fortelleren Jules og hans eldre søsken Liz og Marty - mister foreldrene sine i en trafikkulykke og blir sendt til en internatskole. De bruker ulike strategier for å komme seg gjennom sorgen og alt det nye. Søsknene er ganske forskjellige og vokser også fra hverandre i løpet av skoletiden. Og etterpå? Liz prøver ut grenser og glir mer og mer over i rus, Marty blir derimot streit og gjør suksess med firmaet sitt. Jules prøver å finne seg selv. De er så forskjellige, men det fins en søskenkjærlighet der som gjør at de stiller opp for hverandre.

Jules elsker å skrive, men klarer ikke helt stole på at han kan gjøre karriere av det. Den første kjæresten hans, Alva fra internatskolen, støtter ham og forstår ham, men så svikter hun ham på en uforklarlig, stygg måte og forsvinner ut av livet hans. En stund.
Flere år senere har hun blitt gift med en anerkjent, aldrende forfatter. Men hun vil ha kontakt med Jules likevel. Hvorfor? Jules besøker ekteparet i det isolerte dikterhuset og bor der lenge, skriver, samtaler med Alvas mann... og elsker. Dramatiske ting skjer.

Boka innledes av en rammefortelling hvor Jules er på sykehus etter en motorsykkelulykke, ser tilbake på livet sitt og tenker på de han er glad i. Flere spørsmål dukker opp som leseren vil ha svar på. Hvem er konen hans? Og var det egentlig en ulykke som skjedde med motorsykkelen?

---

Aschehoug, 2016
Djevelmasken av Tom Egeland er den sjette romanen om albino-arkeologen Bjørn Beltø. Her holder vi oss først og fremst i en fiktiv norsk bygd, Juvdal (omtalt i flere andre bøker).
Beltø fungerer som historisk sakkyndig når et nytt dødsfall blir koblet til to tidligere, mystiske krimsaker i bygda - ett fra 1708 og ett fra 1963. Han finner seg godt til rette i bygda, gjør seg kjent med vitner og familiemedlemmer, besøker arkiver og graver opp graver. Den historisk sakkyndige gjør i det hele tatt veldig mye politiarbeid - og får påpakning fra lokalt politi uten at det skremmer ham nevneverdig.

Og dette er en av tingene jeg ikke får til å stemme. Hvorfor snuser han rundt og bruker så mye tid på ting han egentlig ikke har ansvar for? Av nysgjerrighet? Fordi han har greie på detektivarbeid?
Og hvorfor er det så lite arkeologi i Beltøs undersøkelser? Burde han heller vært religionsforsker eller symbolekspert (som Dan Browns Robert Langdon)? Er det dette Egeland egentlig vil at han skal være?

Ellers er boka dårlig redigert med flere irriterende gjentakelser og løse opplysninger som ikke verken øker spenningen eller bidrar til løsning av gåten.
Jeg leste videre på jakt etter litt thrillerspenning. Men denne boka i serien er mest av alt en whodunnit-krim, og selv om det fins noen skumle sekvenser, er disse først og fremst referert og ikke opplevd av Beltø selv. Jeg kom meg igjennom - men det var såvidt.

Siden har det kommet to bøker: Lasaruseffekten og Codex. Har du lest dem, og vil du i så fall anbefale dem?

----

Vigmostad & Bjørke, 2013
Så leste jeg krimromanen Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk (pennenavnet til Frode Sander Øien)- fordi jeg hadde lest lovord om den - og så oppfølgeren Uglen, fordi jeg likte den første så godt. 
Dette er politikrim, med veteranen Holger Munch og den yngre Mia Krüger i hovedrollene. De er i unåde etter at Mia skjøt en narkolanger - i selvforsvar, het det, men det var også et hevndrap. Mia mistet jobben og har reist ut til øya Hitra for å dø på søsterens bursdag. Munch har blitt forvist til Hønefoss. Men når to små jenter blir funnet hengende i skogen med klare tegn på seriemord, blir de bedt om å lede etterforskingen - og Mias egen død blir satt på vent.
Vi møter også en gutt, Tobias, som passer på broren sin mens foreldrene ruser seg - og som får kontakt med ei jente i en sekterisk menighet ute i skogen. Har disse noe med mordene å gjøre?

Dette er en ekte thriller hvor en skjønner at mye står på spill. Etterforskerne blir nærmere blandet inn i en gal morders aktiviteter enn de skulle ønske. Og det tar en god stund før jeg som leser skjønner tegninga.
Uglen følger opp med grusomme kidnappinger, symboltunge åsteder, skadde barn og et (fremdeles) litt skakkjørt etterforskerpar. Er det naivt, eller irrelevant, å forvente seg at de kommer seg ut av uheldige vaner og livsspor? Uglen blir like spennende mot slutten som i førsteboka, men jeg får en vond smak i munnen av slutten på mysteriet. Mye av spenningen er avhengig av at en viss person ikke holder kontakten med familien, og det virker urealistisk sett i lys av tidligere hendelser.
Men når jeg leser om årets oppfølger, Gutten som elsket rådyr, skjønner jeg at ting ikke har gått helt som jeg trodde...
----


Aleksandra trenger ikke å bo i Ragnhild, men det må jeg. 

Pelikanen, 2018
Føling av Ragnhild Eskeland var intens og tankevekkende lesing. Personlig om det å leve med diabetes 1. Hvordan finne fred når du er i krig med kroppen? Frihet når du er livsavhengig av faste rammer og hjelp fra andre? Selvrespekt når du skammer deg over det som skjer med deg? En følger Ragnhild fra barneårene til nåtiden, trettiårene - privat, i familie, i kjæresteforhold, på reise, i møte med helsevesenet. Mot slutten er møtet hennes med et fragmentert og upersonlig helsevesen ganske så rystende. En får en følelse av å være en kasteball sammen med fortelleren.

Boka har sider med mye luft og korte setninger, beskrivelsene er ofte sanselige. Mye luft er helt nødvendig når det er såpass mye å feste seg ved og tenke over.   

Gyldendal, 2018
Så mye hadde jeg av Trude Marstein var også verdt å lese. Fortelleren Monika beskriver livet sitt i øyeblikksskildringer fra hun er tretten (i 1973) til hun er 58 (i 2018). Selv om ser alt som skjer fra sitt ståsted, får vi også vite mye om viktige personer som følger henne oppigjennom: to eldre søstre som etablerer seg på hver sin kant. En fetter med psykiske problemer. En handlekraftig og omsorgsfull tante Liv - lenge den gode støtten for hovedpersonen og følelsesmessig nærmere enn hennes egne foreldre. Hybelkamerater er det også, en av dem blir Monikas nære venn og (ei stund) kjæreste. Etter hvert får Monika en datter. Og så møter vi jevnlig hennes gifte elsker, Roar, som gjerne dukker opp når hun endelig har slått seg til ro i kjærligheten med en mann. Er det ekte kjærlighet? Eller bare galskap? (Det ligger i kortene at det er det siste.)

I hver nye del dukker det opp en ny partner - eller to. Alle har de noe ved seg som Monika trekkes til, men det er ulikt hvor vellykket samlivet med disse er. Gjennom beskrivelsene av Monika og menneskene i livet hennes får forfatteren fram ulike aspekter ved samliv. For å peke på tittelen: hva hadde hun i oppveksten, hva mister hun, hva har hun igjen som voksen?

Hovedpersonen er skildret på en måte som fikk iallfall denne leseren til å føle forståelse og sympati. Hun har støttende mennesker rundt seg som gjør sitt til at hun blir stående på beina og kan reflektere over alt som har skjedd. Hun treffer udiskutabelt flere dårlige valg i livet, men prøver igjen og igjen - og jeg heier på henne.
Boka har et lett tilgjengelig språk.

Diktsamling 


Schibsted, 2012
30 40 50 av Håvard Rem kom ut i 2012. Ei tjukk bok full av eldre (upubliserte) og nye dikt fra en lang tidsperiode i dikterens liv, delt inn i kapitler etter tiår og så sortert etter underemnene "Alder", "Damer", "Par", "Barn", "Opprinnelse" og "Singel". Under hvert temaavsnitt står det en forklarende setning, for eksempel 40. Barn - Med lavere egenvekt enn vann. Flere av diktene ga meg noe å tenke på. Noe er gjenkjennelig. Mye helt fremmed. Noe vil jeg kanskje prøve å presse inn i mine forestillinger om hvordan livet er eller bør være.
Kanskje det er sånn som Rem skriver i starten av boka?

Jeg skriver
om meg
Du leser
om deg


Ett av diktene jeg særlig falt for (Slapp av), går sånn:

Slapp av
Du kan ikke

innhente den
du kunne ha blitt


Den du tror
du kunne ha blitt
Egmont, 2018

Tegneserie


Bestis: #friendshipgoals av Kenneth Larsen kom nettopp på kulturfond til biblioteket! Anbefaler virkelig disse artige tegneseriestripene om to bestevenner i tjueårene som deler bolig og mange minner. Stripene bygger på ekte episoder fra Kenneths eget flerårige vennskap med Marthe, men det skal visstnok være en del fantasi blandet inn. Replikkene går på trøndersk.

Du kan faktisk også lese tegneserien på nett  ("last ned pdf") hvis du blir så nysgjerrig at du ikke kan vente på å låne (eller kjøpe) boka!


---

Ellers kommer det snart et innlegg om to fagbøker jeg leste i september, to bøker som på en merkelig måte belyser samme tema: naturen!


onsdag 4. desember 2013

Adventsutfordring, del 4

Dagens utfordring var:


Jommen sa jeg "utfordring". Koseutfordring! Og det var veldig godt, etter en lang dag med jobb,  forestilling med vokalgruppa på Gol og kjøring hjem i snøkav. Og dette blir forhåpentligvis det nærmeste denne bloggeren kommer rosablogging. (Merk: ingen produktplassering! Bortsett fra siste punkt, kanskje. Men musikk er liksom ok og ikke så veldig rosabloggete.)

Nå har jeg ikke badekar, men man tager hva man haver. Det ble: 
  • fotbad med agurksåpe og lynghonning (aner ikke egentlig hva sistnevnte er godt for på spafronten, ser på det som et eksperiment. Hvis ikke føttene er prikkete og opphovna i morgen var det ok.) Tilhørende fotbalsam.
  • samtidig drikking av sjokoladete (?), sittende i godstol med badekåpe på
  • Christmas in Vienna 3 på TV-cdspilleren (her kan du se et klipp fra YouTube
Avslapning. Varme. Velbehag. Julestemning. 


torsdag 26. januar 2012

Du och jag, Alfred!

Alfred Bamse er en hyggelig fyr. Han har til nå vært på to spennende ekspedisjoner som jeg tenkte jeg skulle reklamere for, selv om jeg sjelden anmelder faktabøker på bloggen:
Selja forlag, 2010

Selja, 2011

1. Alfred offshore
Her forteller Kurten (Kurt Rutledal) og bamsen Alfred, sistnevnte utlånt fra Bulandet skule, om livet på en oljeplattform i Nordsjøen. Alfred får være med på alle mulige slags aktiviteter og besøker sikkert hver eneste avdeling i det jeg får inntrykk av er en egen by i seg selv. De har til og med bibliotek:)

2. Alfred Bamse på sjukehus
Tittelen røper hva det handler om! Sånn kan det gå når en får flis i poten. Alfred får denne gangen den flotte tittelen "kosolog".

Bøkene er stappfulle av bilder med artige kommentarer til, de er rett og slett en skatt. Om du ikke er interessert i temaene fra før er det fare for at du blir det. På grunn av omfanget (over 100 sider) og de mange bildene passer bøkene kanskje best til "myldre-lesing", selv om det er oversiktlige registre bakerst.

Oljevirksomheten kan en mene mye om, men den er tross alt viktig for Norge per i dag. Og sykehusene - det sier seg selv. I tillegg får de satt søkelyset på virksomheter i distrikts-Norge. Herlig!

Alfred er til og med på Facebook, hvis du skulle ha lyst på en bamsevenn!