Baksjå og framsjå: oktober

Klar til Halloween, som Hermine Grang.

Oktober ble en heidundranes måned, særlig i musikkens tegn. Lite egentlig fritid og dermed lite tid til lesing. Heldigvis ble det også noen virkelig gode litterære opplevelser!
Her kan du lese oppsummeringa for september.

Jeg blogga om TV-serier som jeg bare i teorien er litt utenfor målgruppen til, en roman fra Canada og en mye omtalt roman fra Norge. Samt prosjektet som jeg kommer tilbake til lengre nede.

I alt leste jeg ni bøker i oktober.

Lest

Cappelen Damm, 2016

Oppstandelse av Eivind Buene leste jeg som ebok. Nåtidshandlingen forteller om to heterofile par, med den tidligere pinsevennen David i spissen, som tar seg en ferie på et sydlig sted hvor de skal kose seg sammen. Alt er lov så lenge det er godt for de involverte. I boka er det også beskrivelser fra Davids kristne fortid, oppveksten og ungdomstiden. Vi får de voksne tankene hans rundt hvordan levemåten hans har forandret seg uten at lengselen etter det intense har forsvunnet, og hvordan det (i hans øyne iallfall) er en sammenheng mellom den åndelige og den seksuelle ekstasen. 

Etter hvert under ferieturen blir det tydelig at det mangler noe i det moralske kompasset til David og vennene hans. For hva når en av dem prøver å involvere noen de tenker at "egentlig vil" eller "egentlig har godt av det"? Når personen ikke er enig, så er det litt kjedelig, syns de, men ikke noe å gruble mer over eller angre på. Jeg vet at jeg står i fare for å feiltolke denne romanen, siden den overlater så mye til leseren. Romanen er ikke moralistisk, men er den i siste instans moralsk? Rir ikke de to parene litt for lett inn i solnedgangen? (Slutten er litt åpen, så en vet forsåvidt ikke hvordan rideturen går.)

Tiden, 2004

Små guder av Terry Pratchett var en herlig og rik leseopplevelse for denne lesehesten. Boka hører til i serien om Skiveverdenen (den som ligger på en diger skilpadde båret av fire elefanter) og ble utgitt på engelsk så tidlig som i 1992 (Small Gods). Som vanlig hos Pratchett: en morsom og spennende fortelling, men med en alvorlig bunn i satirisk innpakning. Her handler det om religion på sitt verste - og menneskeligheten på sitt verste og beste.

Romanens viktigste person må sies å være klosternovisen Brutha. Han blir regnet som dum, siden han er analfabet, og han er oppvokst med en ganske så blind tro på sin egen uverdighet og - på den andre siden - fortreffeligheten til den store guden Om. Men Brutha har en hukommelse uten sidestykke og suger kunnskap som en svamp. Det er bare litt lenge siden han hørte ord som ikke var hentet fra den store boken om Om eller bokens formidlere. Når ny kunnskap først siver inn - gjennom møtene med guden Om i en liten skilpaddekropp og gjennom filosofene i byen Efebe - er det duket for en skikkelig bruthsk livsomveltning som også påvirker livene til andre mennesker (og guder). For hør: på bunnen har Brutha et stødig indre kompass, en medmenneskelighet og etisk ryggrad som feier alle andre av banen. Han sier det så flott mot slutten av boka. "Men jeg er meg." 

Jeg gikk rett og slett hen og kjøpte tegneserieutgaven av boka (dessverre bare på engelsk). Kan ikke anbefales sterkt nok!
(Bare ett spørsmål, Terry: hvordan klarer Brutha å suge inn kunnskap fra tekstbøker når han er analfabet?)

Aschehoug, 2016

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad er en fersk dystopi med ungdom som hovedmålgruppe. Den kan faktisk minne litt om Små guder, ikke i stemning og form - Tronstads bok er veldig mørk og realistisk - men i tematikken. Hva gjør en når alt blir veltet om, når sannhet blir usant og en ikke vet hvem en skal stole på - selv ikke sine nærmeste? Gutten Max og jenta Linnea er ikke politisk aktive i borgerkrigen; de er på mange måter uvitende ofre for det brødre og mor har gjort. De blir involvert mot sin vilje, og blir nødt til å treffe nesten umulige valg underveis. Blir sterkere, og hardere. Likevel: med et behov for å hjelpe den hjelpeløse.

Piggsvin, 2016

Så leste jeg bok 3 og 4 i serien Kepler62, som er et ekte nordisk samarbeidsprosjekt. De to første bøkene kom i fjor. Vi har her en illustrert scifi-serie for eldre barn med et dystopisk bakteppe. Serien starter i en mørk, dyster og undertrykt Tellus-verden og beveger seg så ut i verdensrommet. Og det er nettopp dette siste som skjer i Reisen (skrevet av Timo Parvela) og Pionerer (Bjørn Sortland).

Jeg syns dessverre at serien kunne vært bedre gjennomført. Jeg sitter igjen med en følelse av at det ikke bare er to forskjellige forfattere, men tre eller fire. For jeg kjenner knapt igjen fortellermåten fra boka Parvela skrev først, det blir veldig lange tekstbrokker og lite dialog i Reisen. Og Sortlands hovedperson Marie framstår som ulike personer i første, tredje og fjerde bok. Er hun en tøffing? Eller kanskje litt følsom? Nysgjerrig overfor fremmede? Eller en som liker seg best alene? Er hun sikker på egne evner, eller litt for ydmyk? Jeg håper dette blir bedre i slutten av serien! For jeg liker Kepler62, jeg syns fortellingen er spennende og vil gjerne vite hvordan det går.

Cappelen, 1988

Endelig fikk jeg lest klassikeren Herman av Lars Saabye Christensen! Det gjorde jeg fordi - og ikke for første gang - jeg trengte kjennskap til boka på jobb. Kunne boka passe til høytlesning i sjette klasse?
Jeg kom ganske raskt fram til at nei, det tror jeg ikke. Selv om boka er godt skrevet, er den ganske filosofisk og bærer med seg en viss nostalgisk eim - fra ei tid som allerede var over da boka ble skrevet i 1988. Den vil nok virke veldig fremmed og dessverre ha for lite framdrift til at den kan holde på konsentrasjonen til moderne elleveåringer.
Det var min vurdering. Når det er skrevet; boka er ei fin skildring av en litt veslevoksen gutt som blir syk - ikke alvorlig, men på en måte som føles både skamfull og skremmende for ham.   

Morofakta: jeg har nettopp sett skuespilleren fra filmen i NRK-serien Nobel. Veldig sterk prestasjon av Anders Danielsen Lie der også!

Aschehoug, 2016

Til slutt: den nye barneboka Lars er lol av Iben Akerlie. Denne boka har fått mye skryt, og jeg skjønner det. Den tar opp et aktuelt tema - nettmobbing - men med et mer uvanlig element, nemlig en medelev med Downs syndrom, som trenger en fadder. Vår heltinne Amanda er i utgangspunktet ikke interessert i kompliserende faktorer i livet, siden hun allerede strever med en forvirrende forelskelse. Men så kommer Lars inn og blir - ja, vi må vel si en ny venn? En venn som det går an å være barnslig med på en dypt seriøst måte, og som ikke svikter. Men som det er litt for lett å svikte når en får kniven på strupen fra supermobberne i klassen...

Jeg syntes boka var god. - Ut fra forhåndsomtalen hadde jeg forventet at Amanda hadde en mer aktiv rolle i mobbingen, og jeg reagerer på at hun tar så mye selvkritikk; at ikke mer av hennes sinne rammer dem som faktisk er de store synderne. Det er sant at vi alle kan komme til å bidra til mobbing, uansett hvem vi er. Men enkelte personer har en sterkere drivkraft til det, og de burde virkelig fått noen øyeåpnere også i Lars er lol.   

Best i 2016?
Her vil selvfølgelig Små guder bli med, i flere kategorier jeg kan finne på (fantasy, morsomste/ beste leseopplevelse), og så Adresse Alberta som roman. 

Hva skjer i november?
Det blir først og fremst skriving på meg denne måneden! I går var jeg med på musikalsk skrivekamp (kommer tilbake til det) som var ganske så produktiv når en teller ord. Ellers leser jeg Terry Pratchetts skrivetips i A Slip of the Keyboard, og på sengekanten Kim Leines De søvnløse. Har flere bøker på planlegger-å-lese-hylla, men mulig at det blir utsatt til desember. Ja, forresten, ble inspirert til å lese litt i Å leve en drøm av USAs (tidligere?) president Barack Obama i dag, og den ble med hjem.

God lesemåned!

Småprat på en mandag

Av og til holder en på med flere ting på en gang. Jeg har en sånn periode. Dermed blir dette et innlegg der jeg småprater. Mest om bøker, men også om en ny hobby!

1. Jeg er ferdig med Hver dag av David Levithan, som jeg siterte i går. Hva syns jeg om boka?
Ideen er som sagt veldig interessant. Boka har driv, og det er lett å bli revet med. Men det er visse ting som skurrer, logiske brister. Jeg vil nevne to (mini-spoilervarsel!)

• det blir aldri forklart hva slags vesen A egentlig er (for enkelthets skyld bruker jeg pronomenet "han" videre). Han skriver av og til som om han var en fysisk person - han tror for eksempel at han har foreldre. Men hvordan kan en sjel eller personlighet ha foreldre? Hvor får han den tanken fra?
• A virker noe tungnem når det gjelder det å forstå Rhionnans dilemma. Hvordan kan ei ung jente lære å elske en sjel eller person som alltid skifter utseende, når utseendet betyr så mye for hvordan en forholder seg til mennesker? Han elsker henne, og forventer at hun skal elske ham i alle de forskjellige kroppene han besitter. (På den andre siden: dette peker på hvor lite utseendet egentlig burde ha å si for hvordan vi forholder oss til andre).

Jeg leser boka delvis som en kollektivroman der jeg får innsyn i livene til ulike mennesker, det er min måte å omgå bristene på.

Kagge, 2001

2. Her om dagen kjøpte jeg ei veldig artig bok på bruktbutikk. 10 kroner! Den heter Bakmålsordboka og er skrevet av Kjetil Rolness. Her blir ganske vanlige ord forklart på en ny måte. Et eksempel:

dyneløfting vektløfting for sveklinger årets VM i d- forløp uten nye dopingavsløringer

Anbefales!

3. Jeg har også lest i den absurde/satiriske tegneserieboka Ti kniver i hjertet av Karstein Volle, i serien Fakta fra verden. Kebab, origami, partilogoer og ironi er blant de mange temaene som får en litt spesiell vinkling. Umulig å forklare uten at en ser stripene selv!  Les mer om boka på boksøk.no.

4. (Den nye hobbyen) Jeg har funnet en måte å digitalisere mine gamle kassetter på, det er faktisk veldig gøy å prøve seg fram! Programmet jeg har lastet ned til digitaliseringen heter Audacity, og det er gratis. I tillegg kjøpte jeg en kabel til overføring fra kassettspiller til PC. Her fikk jeg tips om hvordan jeg skulle gå fram!

Utsnitt av Audacity

5. På en Oslo-tur i sommer stakk jeg innom Teknikmagasinet. Det kan diskuteres hvor mye en egentlig trenger av alt det rare de selger (og flere av tingene bør helst ikke brukes samtidig... grøss), men jeg fikk med meg en katalog som jeg leste med stor interesse. Og det skal de ha: de skriver morsomme tekster til mange av varene, med et rikt bildespråk.
Med en SodaStream på kjøkkenbenken slipper du å slepe hjem tunge flasker fra butikken og holder samvittigheten ren som kildevann!

Anden (badeand, bl. anm.) er vanntett men bør ikke utsettes for forsettlig og overlagt drukning. Smøres med kvakksalve.

Som representant for kvinnekjønnet takker jeg for omtanken i neste eksempel, som er en fin overgang til neste blogginnlegg:

Teknikmagasinet, 2012