Julegaver

Mamma spør meg hva jeg ønsker meg til jul. Ja, hva ønsker jeg meg til jul? Jeg som har alt jeg trenger eller penger til å kjøpe det?

Jeg ønsker meg en skikkelig juleferie sammen med familie og venner. Slappe av, spise julemat, høre julesanger, se Tre nøtter til Askepott. Kjenne gleden over å ha noen å være glad i. Og så sant ikke noe merkelig skjer, så får jeg alle disse tingene.

Gavekort er vel en god idé? Jeg tok en tur inn på Elkjøp i dag for å se om jeg kanskje kunne ønske meg et slikt til jul. Elkjøp-butikker fins jo overalt. En genial ting, gavekort. Du får helt sikkert det du ønsker deg. (Men så må du i tillegg betale for det, hvis du tenker på pengene du kjøper gaver for!)

Jul er ei tid å glede seg til. Glede seg sammen med noen. Heldigvis har jeg det sånn.

Mange har ikke det de trenger. Jeg kjøpte nettopp såkalt etiske julegaver på nettet. (De jeg skal gi dem til er sannsynligvis ikke aktive på www, så jeg tar sjansen på å nevne det!) Kjøpte noe hos CARE og noe hos Flyktningehjelpen (Gaver med mening).

Hva sier vår alles kjære Wikipedia om julegavene? Et utdrag:

"Mange familier har den tradisjonen at man gir små julegaver til alle i slekta, til de blir konfirmert. Da slutter de helt. Dette kan i større familier føre til at personer går fra å ha fått et 30-talls pakker året før, til å bare få kanskje 15 eller færre."
Stakkars.
Her kan du også lese om julegavepapirets forbannelse, forsvunne gavelapper (grøss!) og plassproblemer under juletreet.

God førjulstid.