tirsdag 20. oktober 2009

Mer intens spenning

To bøker:

Verten av Stephenie Meyer. Altså Twilight-seriens mor. Forvirrende begynnelse - tok seg opp og ble spennende - romantisk - paralleller til trekantforholdet Bella-Edward-Jacob.

En gang i framtida har sjelene (vesener som inntar kropper på forskjellige planeter) overtatt Tellus. Målet er å innføre godhet og balanse på denne jorda som vi mennesker har misbrukt i vår krigslyst og ondskap.
Problemet er at menneskene slett ikke har lyst til å bli inntatt. Og noen klarer faktisk å stritte imot!!!
Vandrer er en veteran i sitt slag, en sjel som dessverre blir podet inn i mennesket Melanie. Melanie er av de som ikke vil gi fra seg følelsene og tankene sine. Og Vandrer blir påvirka av dette, så mye at hun oppsøker en motstandsgruppe som Melanie tilhørte og slår seg sammen med dem.
Det er her det blir spennende - og trist. Ingen stoler på Vandrer, forræderen i en kropp de kjenner fra før. Og, i to tilfeller: elsker. For å gjøre forvirringen komplett faller en tredje mann for Vandrer (dvs sjelen).

Det er veldig fascinerende! Det tenker jeg selv om jeg nettopp har hørt knusende kritikk av Twilight-serien. Det ER ikke stor litteratur, det er kjærlighetsromaner som stort sett virker slik de skal.

Bok 2: Landet under isen av Lars Mæhle. NYNORSK FANTASY! Jippi! Måtte bare lese denne, og helst like den så godt at jeg kunne innlemme den i nynorsk-bokprat-lista mi!
Dommen er: veldig bra. Kvifor? (Og her ser du at eg går over i nynorsken. Uansett.)
1. Original (men inspirert av andre eventyr, sjølvsagt). Ei slags blanding av detektivkrim, Indiana Jones og Tidshjulet?
2. Spennande. Mørk røyk pumpar ut av ein bre, eit uhyre i det mørke fjellet, menneske med djupe hol i brystkassa (hjertet er gravd ut), ein helt som ikkje klarar å halde vondskapen ute av sjela si, livsvisdom som blir skriven på blomsterblad og kviskra gjennom nøkkelhol, munke-kattar (aldri høyrt om!).
3. Godt skrive. Poetisk og vakker.
4. Ein nyttig tanke bak - kjærleik og forståing på tvers av religionar og tru. Hovudpersonen Leo er jødisk. Minus for at stamfaren i landet heiter Abrahamsen (jamfør stamfaren for dei tre store verdsreligionane). Eit -sen-namn passar berre ikkje i ei eventyrforteljing.
5. Ei god sitatbok. For eksempel med dette sitatet:

"Eg vil ikkje tvile på denne forteljinga. Same kor fabulerande og vill ho kan lyde. Betre da å sjå om ein kan lære noko av forteljinga, uansett om ho er sann eller usann."

2 kommentarer:

Mari sa...

Enig med deg om Verten. Ikke stor litteratur, men moro mens det står på. :-)

Har akkurat begynt på Mæhle. Blir en fin helg! :-)

Synne sa...

Det blir det helt sikkert!