Harry Potter og Halvblodsprinsen

I går kveld så jeg endelig den nye Harry Potter-filmen, sammen med søstera mi.

Vi hadde forberedt oss godt med:
- høytlesing fra den engelske boka
- diskusjoner om skuespillere. Jeg har vært utrolig skuffa over yngre og eldre utgaver av karakterer, jf Tom Riddle/Voldemort og James Potter, samt Michael Gambon som Dumbledore.
- prat om forventninger i forhold til filmen. Den gangen boka kom lagde jeg et "kart" over viktige og uviktige scener.

Vi hadde begge sett noen trailere og intervjuer med filmklipp. Jeg var forsiktig med det, redd for at all spenninga skulle forsvinne. Hvorfor lager de egentlig 5 trailere? Og - som det skulle vise seg - trailere som viser for mye. (Jeg husker den ultimate skuffelsen jeg kjente på da jeg så Harry kysse Cho i traileren til forrige film!)
Lillesøster mente på sin side at filmklippene var verre, siden de viser lengre deler av filmen. Trailere får tross alt informasjon trykket inn på minimalt med tid.

Jeg hadde store forventninger. Ett av høydepunktene for sommeren!

Så satt vi der i kinosalen. Filmen begynte dramatisk; vi så hvordan Voldemort fikk mer og mer makt også i gompeverdenen (vår verden). Spektakulære dødseter-angrep, "rydding" av Diagon Alley og broer som falt sammen. Kjempespennende, dette lovet godt! Syntes ikke jeg hadde hørt Harry Potter-melodien komme, men det var fort glemt.

Så kom en nylagd scene der Harry sitter på en kafe og leser trollmannsavisen (The Daily Prophet?). Serveringsdamen flørter med ham og avtaler å møtes etter stengetid. Scenen tok kanskje så mye som ett minutt.
Jeg fikk en vond følelse i magen. Hvor skulle denne filmen hen? Men, tenkte jeg, filmskaperne hadde vel en mening med det. Til og med Dumbledore syntes visst det beundrerinnen var viktig å bemerke!

Dette var altså begynnelsen på en film som jeg dessverre ble skuffa over. Hvorfor?

Først og fremst fordi det var lagt til scener som kunne vært sløyfet (kafe-scenen, brann i The Burrow) og fjernet scener som burde vært med (Voldemort og Slytherins ring, kampen på Hogwarts).

Men også fordi det komiske aspektet fikk for mye plass. Det ble nesten som en magisk komedie med litt spenning i! - Jeg så Natt på museet 2 for ikke lenge siden, og den var så (forsøksvis) intenst morsom at den ble kjedelig. Dessverre fikk jeg noe av den samme følelsen i går. Både komiske og romantiske poeng ble dratt ut på grensen til det uinteressante og tok tid som kunne vært brukt til for eksempel forklaringer av Voldemorts jakt på horcruxene.

Var det ikke noe bra med filmen, da? Jo!
1. Til min store glede var Gambon en veldig bra Dumbledore her! I sin fjerde film!
2. Tom Riddle som gutt/tenåring var også godt spilt!
3. Filmen var veldig bra teknisk! Kjempespennende at de her (som i boka) fjernet synspunktet fra Harry og lot oss se for eksempel Draco Malfoy mer. Flott musikk, vakkert gjort.
4. Jim Broadbent som den nye læreren i Potions, Slughorn, var helt perfekt (selv om søstera mi syntes han var for lite tykk)! Litt komisk, innbilsk og pompøs, men også glup og følsom. Her fikk de inn ei nydelig lita fortelling (ikke i boka) om Lily (Harrys mor) og en fisk hun gav til Slughorn.
5. God utnytting av mulighetene filmmediet har når det gjelder klipping av scener.
Skapet som Malfoy reparerer får vi i boka ikke vite noe om før helt på slutten, i en bisetning (døds-scenen med Dumbledore). Selvfølgelig skaper det litt ekstra spenning når vi ikke vet hva en skurk holder på med, men det er alltid en viss fare for det jeg kaller en Poirot-effekt: alt blir avslørt og nitidig forklart på slutten. MEN i filmen får vi følge prosessen på nært hold (nydelig vri med et mislykket undulat-eksperiment). Så Malfoy og skapet var bra.
6. Veldig fin scene med Harry og Dumbledore i grotta - jeg frøs på ryggen (selv om inferiene så ut som Gollum-monstre og ikke døde mennesker).

Men alt i alt føltes det som om filmen var noe fremmed, noe som ikke hørte helt til i Potter-universet og i mine tanker om trollmannen.

Skal nok se den igjen likevel!