Sia sist...

...har jeg:

1. Lest to romaner: Vente, blinke av Gunhild Øyehaug (fin, men nå husker jeg ikke hva den handlet om) og Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro (framtidsroman fra en "kloneskole").

Begge disse var vurdert som februar-boka i bokgruppa mi, men fordi den første var så ny at det var vanskelig å skaffe nok eksemplarer fant jeg den andre på hylla og trumfet den igjennom. Vel, det blir nok litt å snakke om. Det skumleste var egentlig at klonene virket så normale, de var hundre prosent menneskelige og opplevde alle følelser. De var isolerte fra resten av verden til de skulle ut i "donor-praksis" og gi egne organer til menneskeheten. Funksjonen deres var å dø i tjenesten. Det setter ting litt i perspektiv.

2. Vært på en barneskole og fortalt litt om vår alles kjære Anne-Cath. Hun har jo blitt symbolet på den "nygamle" barnelitteraturen som så mange voksne husker fra de var små, men som kanskje ikke treffer barn i dag. Jeg hadde faktisk ikke lest mer enn ei av bøkene hennes (som jeg kan huske), bare sett filmene (så en om igjen... alt gikk veldig sakte!), så jeg hadde ikke det store forholdet til henne. Men da jeg leste selvbiografien hennes Lappeteppe fra en barndom forandret det seg! Jeg fant noen gode episoder fra barndommen hennes som jeg så formidlet for 1.-4. klasse. Det gikk bra!

Men dessverre hadde jeg ikke tid til å bli bedre kjent med bøkene hennes (business as usual): nå er det NYE barnebøker som gjelder. Snart skal jeg til en annen barneskole og fortelle om barnebøker fra 2008. Fant ei bunke som jeg så må få ned på et akseptabelt nivå (stakkars ryggen min)...

3. Tatt med meg en ulest bunke for å bla gjennom dem. To til nå:
1. Alba og Adam av Beate Grimsrud. Søt, lettlest historie om ei norsk jente som blir kjent med en irakisk klassekamerat og lager trefigurer med ham i skogen. Mobbing blir en del av det. - Venner med ulik etnisk bakgrunn er faktisk med i flere av bøkene fra dette året!
2. Midnatt for Charlie Bone av Jenny Nimmo. Forferdelig! I begynnelsen irriterte jeg meg over den dårlige skrivinga (for lite sammenheng i det som skjer og blir forklart), etter hvert over Harry Potter-kloningene. Vel, noen vil sikkert synes at dette er spennende, men jeg ville helst bli ferdig med boka så snart som fy. Og det ble jeg, siden jeg brukte min rett som leser til å hoppe over avsnitt.

Og ja, jeg har fremdeles tvillingene i hodet.