Er ferdig med Vokter-serien. Fornøyd? Ganske! Da den siste boka, Vokternes valg, var lagt ned, tenkte jeg at det var noen spørsmål jeg ikke hadde fått svar på, men sånn skal det være. Og jeg kjente at jeg er stolt over at det er en norsk forfatter som har funnet på en så drøy historie.
Det var ikke bare action. Handlingen kretset rundt en gruppe - Vokterne - som skulle motarbeide det slue Imperiet og redde utenomjordiske fra det pengegriske grepet deres. For å hindre dem i dette måtte vennene trekke seg tilbake innimellom og planlegge, omgruppere seg, hvile ut mellom slagene - og så kjempe.
Hvis du ser bort fra ufoene, hamskifterne, implantatene og de fryktelige drapshundene, minner denne serien meg mye om I morgen-serien til John Marsden, faktisk! Der er det også snakk om sabotasjer, våpen, aksjoner, overlevelse, lojalitet og vennskap. Nå har jeg lest tre av bøkene i Marsdens serie og pustet lettet ut over at Ellie (SPOILERSPOILERSPOILERSPOILERSPOILER!!!!!) slapp ut av dødsfengselet.
Nettopp det at I morgen-serien ikke inneholder utenomjordiske science fiction-elementer gjør at aldersgrensa går litt oppover. Det er verre å lese om virkelige mennesker som blåses i filler enn morderiske, genmanipulerte hunder som blåses i filler.
Men begge deler kan, tro det eller ei, inngå i en positiv leseropplevelse. Det skulle ikke vært sånn?
Det er verre når småbarna skyter gangstere i dataspill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar