Har nettopp blitt ferdig med Philip Pullmans serie "Den mørke materien" (His dark materials) for andre gang. Det var vel 5 år siden sist, og jeg hadde glemt mye.
Dette er en utrolig spennende bokserie. Den griper tak i deg med en gang. Lyra og Will, Roger og John Faa, Serafina og Jorek, Lord Asriel... typer, men likevel folk - med sterke følelser.
Lyra er hovedpersonen, iallfall i den første boka, og hun har et oppdrag. Det vil si, ett oppdrag hun vet om og ett hun slett ikke kjenner til. Hun vil finne faren sin, Lord Asriel, som holder på med et viktig prosjekt. Og hun er skjebnebestemt til å sette en stopper for merkelige og farlige forandringer i universetet.
Kirken er den store skurken i denne bokserien. De vil sette alt inn på å hindre Lyra i å fullføre oppdraget. De vil kvitte seg med Støv, de kornene som en kan se rundt voksne, bevisste mennesker. Bevisstheten om sin egen verdi? Viljen til å gjøre frie valg? Noe sånt. Og i denne kampen bruker Kirken ufine metoder.
Alt blir tegnet hvitt og svart. Beskrivelsen av Kirkens folk tar utgangspunkt i de verste eksemplene vi kjenner fra historien, med heksebrenning og inkvisisjon. Svart og hvitt er vanlig i bøker som har en spesiell baktanke, en politikk. Enten det er kirken, de ikke-kristne, kommunistene, de høyrevridde, de hvite eller de svarte. Her er det tydelig at forfatteren har satt kristendommen i halsen.
Bøkene er godt skrevet. Baktankene tar etter mitt syn for stor plass. Men Pullman vil sikkert fenge lesere også i framtida! For better or for worse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar