Sånn kan det sies. Og det kan være sant! Ingen er så alene som den som er i ei gruppe, men som føler seg utenfor. Da hjelper det ikke om du ser folk, hører dem prate, ser dem le.
Da er det bedre å treffe andre som også er ensomme. Kanskje en høytidelig snakkende eks-adelsønn som stammer, men som har en hemmelig drøm om å stå på en scene. Eller ei anorektisk jente med store kunstnerevner og ei sutrete mor. Eller en kokk som er tøff i trynet, men som også kan gråte. Slik er ungdommene i boka av Anna Gavalda.
En feel good-roman, vil jeg si. Hva er nå egentlig det? Kanskje ei bok som får deg til å føle, gråte, le - og som du får lyst til å begynne på en gang til.
1 kommentar:
Har du fått med deg at "Saman er ein mindre aleine" er blitt film? Med fantastiske Audrey Tatou i hovedrollen! Om filmen klarer å fange noe av følelsene man får når man leser boka, har vi virkelig noe å glede oss til!
Legg inn en kommentar