tag:blogger.com,1999:blog-90537917063510725672024-03-14T05:32:02.169+01:00Lesehesten fra SørlandetDenne bokbloggen startet i 2007. Her har jeg skrevet om alle slags bøker, men også litt om filmmedier og musikk. Du finner meg også på https://instagram.com/sorlesehesten/ og på https://facebook.com/Lesehesten/. Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.comBlogger975125tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-59194935940091443332024-02-28T20:56:00.004+01:002024-02-28T20:56:59.038+01:00Rydding på bloggen<p>Det har kommet et nytt år. Og jeg har begynt å se etter nye måter å gjøre det digitale avtrykket mitt mindre på. Blant annet kommer jeg til å satse mer på lagring av bilder på ekstern harddisk enn på lagring i sky.</p><p>Og så har jeg begynt å slette de eldste blogginnleggene. Kopierer dem først over i et tekstbehandlingsprogram, og fjerner dem så fra nettet. </p><p>Det er litt skummelt. Men det føles fint også. </p><p>Jeg har hatt denne bokbloggen i 17 år. Mens jeg sletter, leser jeg og ser forandringene i meg selv. </p><p>Jeg var mer opptatt av å være kul, med et direkte språk. På flere måter var jeg på den tida (i 2007) en forsinket tenåring som lett kunne identifisere meg med de ekte tenåringene, 15 år etter. Jeg elsket Twilight og så ikke noe problem med måten den serien framstilte kjærlighet på. Jeg brukte bloggen som en slags dagbok - det blogger opprinnelig var ment som - og delte opplevelser fra bibliotekarlivet som jeg i dag ville tenkt var problematiske personvernmessig. </p><p>På den andre siden: jeg var så ivrig og åpen og skrev akkurat det jeg mente! Det var saft i innleggene mine. Glede og sorg og sinne. Det kan jeg savne i dag. Etter hvert ble det viktig å dobbeltsjekke fakta og kreditere forfattere og ikke minst prøve å være litt balansert i innleggene mine. Selv om jeg aldri har gitt uttrykk for at ei bok jeg ikke likte, var god. </p><p>Uansett: bloggen blir litt slankere etter hvert. Jeg vet ikke hvor slank. Kanskje jeg skriver noen "samleinnlegg" for de første årene, for å ha det til dokumentasjon også på nett. </p><p>Blogger gjør det ikke lett for meg. Alt må slettes to ganger, og de over 1000 innleggene vil liksom ikke vises samtidig som jeg sletter. Men. Jeg prøver. Det blir lettere. </p><p>Under kan du se emnekartet slik det var da jeg såvidt hadde begynt å slette. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwmLdhQV4InA0iICYXaGbR4BUaS7xKVrQTi-aye-CiA0b7YXNLsN4sC4H6orx1D1cO5YSflboewehWGYb3WabiECOW644FM1GVo_e2vn4l1lwnrLJcIR8qeTQr8nnZNaFGxarLiY15wtieF5r3LNlbcDJqLaa289xL4KGH_BeLooUn5fvzJjbcqOWE5aIV/s1127/emnekart.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="556" data-original-width="1127" height="198" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwmLdhQV4InA0iICYXaGbR4BUaS7xKVrQTi-aye-CiA0b7YXNLsN4sC4H6orx1D1cO5YSflboewehWGYb3WabiECOW644FM1GVo_e2vn4l1lwnrLJcIR8qeTQr8nnZNaFGxarLiY15wtieF5r3LNlbcDJqLaa289xL4KGH_BeLooUn5fvzJjbcqOWE5aIV/w400-h198/emnekart.png" width="400" /></a></div><br /><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-80834083054926779852023-10-15T11:03:00.002+02:002023-12-14T11:05:09.741+01:00Oktoberoppsummering<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8SHA9Pb9U11Ela0MQTeBrQKdAYmkpcalUd1enAISqrhOYEAZOrlDwezqXsKLQ6MjGf-XPZJdx7uOB45Hh7UpeAvA2KWVUDMV_zuXBXiLez-7tYWQpYXpV-Kl8JNE-uWbAY_UXt7gcRcPXEGGFw_PsKVLjqDhSztYHqH8hcrW6XRmqWFwThsLiSTOBDcYy/s3569/20231015_115452.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3569" data-original-width="3072" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8SHA9Pb9U11Ela0MQTeBrQKdAYmkpcalUd1enAISqrhOYEAZOrlDwezqXsKLQ6MjGf-XPZJdx7uOB45Hh7UpeAvA2KWVUDMV_zuXBXiLez-7tYWQpYXpV-Kl8JNE-uWbAY_UXt7gcRcPXEGGFw_PsKVLjqDhSztYHqH8hcrW6XRmqWFwThsLiSTOBDcYy/s320/20231015_115452.jpg" width="275" /></a></div><p></p><p>Vi er midt i oktober, og her kommer en liten oppsummering av bøkene jeg
har lest og føler at jeg burde ha skrevet noen ord om, mest for min egen
del - for at ganske så raskt slukte bøker også kan få en ekstra runde i
tankene. Jeg deler bunka i to, her kommer de første seks bøkene. <br /></p><p></p><p><i>Beyond the Wand</i>
av Tom Felton er selvbiografien til skuespilleren som spilte Draco
Malfoy, Harry Potters uvenn på trollmannsskolen Hogwarts. Boka var et
spontankjøp på Outland (i Trondheim i sommer?) og ganske underholdende.
Mye dreier seg rundt skuespillerens likheter med og forskjeller fra
skurken han spilte og om opplevelsene fra innspillingen av filmene, men
en får også vite litt om privatlivet hans og et ublidt møte med
hardkjøret i Hollywood. Jeg tipper at jeg gir den bort så andre får
glede av den. (Kanskje biblioteket?) </p><p><i>Eg hadde ikkje orka Gud utan Jesus</i>
av Sigri Sandberg er ei samtalebok med biskopen i Oslo, Kari Veiteberg.
Forfatteren selv er prestedatter (men har forlatt kristentroen) og har
dermed et godt utgangspunkt for samtaler om bibelsyn, kirkeliv, himmel
og helvete - men også om mer allmennmenneskelige ting som kroppslig
helse. Språket er som i alle Sandbergs bøker, enkelt og vinklingen passe
personlig. Omslaget er prydet av et fotografi av Veiteberg som
vinterbader. </p><p>Så ei mer typisk faktabok, men fremdeles med en personlig vri: <i>Bacon eller bestevenn?</i> av paret Lise F. Grimnes og Andreas Haga. Boka har barn og ungdom som primærmålgruppe, men jeg som voksen fikk mye ut av den. <br />Her
fortelles det om fem ulike dyrearter - hund, tiger, hest, gris og rotte
- og deres forhold til menneskedyret. Hva har vi brukt de andre artene
til? Hva skiller oss fra dem som art? Og ikke minst: er det etisk å
bruke de ulike dyrene til kjæledyr, arbeid, mat, klær, forsøksdyr, eller
bare utrydde dem? Og hvorfor (ikke)? Hva kan vi gjøre med (de andre)
dyrene med god samvittighet for å hjelpe menneskene til å overleve? Og
går det an å leve med ulike syn på disse spørsmålene? (Svaret på det
siste er jo "ja" - dette er en debattbok, først og fremst - men med
ekstra hjerte for andre arter). </p><p><i>Den vesle jenta og havet</i>
av Odd Eirik Sætre Færevåg gjorde jeg ferdig for ei stund siden. Ei
samling noveller, eller er det en sammenhengende fortelling? Alle
tekstene er iallfall knyttet til øysamfunnet Røvær i Haugesund kommune,
hvor forfatteren vokste opp og nå igjen bor. Tekstene handler om
dagligliv på øyene, om familieliv, om tragiske hendelser både for
enkeltfamilier og samfunnet som helhet, men også om selve
skriveprosessen og mer vidtfavnende temaer. Fortelleren eller
fortellerne (?) er tydelige i flere av tekstene. Av og til blir det litt
for gjentakende og fabulerende for min smak.<br />Teksten som berørte meg
mest, var skrevet med en blomst som forteller. Strandnelliken som blir
plukket av ei lita jente og senere pynter graven hennes på ei av de
andre øyene. <br />En får en viss ide om at det var ei jente som druknet i
virkeligheten, men hvem det var og akkurat hvordan det skjedde forblir
uklart. </p><p><i>100 umistelige ting</i> av Lucy Dillon har et omslag
hvor vi ser ei dame med ryggen til oss. For bokfolk har dette motivet en
spesiell betydning, tegnet på at boka er en del av en sjanger
(fortellinger om kvinner som er i en ny og/ eller kritisk situasjon hvor
de må revurdere livet sitt). Omslaget har også en anbefaling av Jojo
Moyes, som er veldig populær i denne sjangeren. <br />Nysingel og
rekonvalesent dame i sin beste alder møter rik og sympatisk type som har
gnisninger i ekteskapet. Det kunne vært så enkelt som det, men det som
gjør meg mer interessert er prosjektet hovedpersonen Gina har hvor hun
går igjennom gamle ting som det er knyttet minner til, for å velge om
hun vil ha dem (og minnene) med seg videre i livet. Det kan en
nostalgiker som meg kjenne seg igjen i. </p><p>Så var det <i>Farvel, Farah Diba</i>, den nyeste thrilleren til Karin Fossum. Fikk forhåndseksemplaret på et forlagsmøte. <br />Nettopp
setningen på baksiden "Denne fortellingen er ikke som du tror" gjorde
at jeg snart klarte å gjette meg fram til hvem som egentlig var skurken i
historien om lille Kandis, som blir kidnappet av en mann og ført ut i
skogen. <br />Det er fremdeles spennende og opprivende, men for min del altså uten det typiske overraskelsesmomentet jeg tror jeg ønsket meg. <br />Kandis er veldig moden for alderen. En skjønner forsåvidt hvorfor hun har måttet bli det - og vet at det fins flere som henne. </p><p><br /><br /></p><p><br /><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-68845320622285689122023-09-19T19:41:00.010+02:002023-09-19T20:56:30.004+02:00Forbudte bøker, Haugesund-varianten<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpTFzJxn_67d4Old42mEBBtwHZKpSRttVUFh-aSxxSIjppzfqvPOTcV_Gsk7a7QZ38OkYaui5KolCY0bEBkYatZeNYjUR3IKlKpfB-iSdYPyvjDcgAYdqR_kFpGj_KW3o5xKXmGiw9W4cDY7snNrjvAey1yZI6BhIAjjrnGfw_prL7LoaSSRc2FprNopBV/s2400/Goldfasan.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="2400" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpTFzJxn_67d4Old42mEBBtwHZKpSRttVUFh-aSxxSIjppzfqvPOTcV_Gsk7a7QZ38OkYaui5KolCY0bEBkYatZeNYjUR3IKlKpfB-iSdYPyvjDcgAYdqR_kFpGj_KW3o5xKXmGiw9W4cDY7snNrjvAey1yZI6BhIAjjrnGfw_prL7LoaSSRc2FprNopBV/s320/Goldfasan.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En mannlig "Goldfasan". Bilde: Joe MiGo<br /></td></tr></tbody></table>Første uka i oktober er det visst <a href="https://bannedbooksweek.org/" target="_blank">internasjonal markering av "banned books"</a> (lenke til nettside), altså bøker som har blitt forbudt solgt eller utlånt eller spredt av ulike årsaker i forskjellige land. Da jeg fikk vite det, tenkte jeg (som nå jobber som lokalhistorisk bibliotekar) "men var det ikke en forbudt bok i Haugesund også?"</p><p>Uten å undersøke så mye mer omstendighetene rundt boka, fant jeg <i>Sår som ennu blør</i> av Karo Espeseth på nettbiblioteket.no, og leste den i løpet av vel en time. Det er få setninger på hver side og få ord i hver setning. Fortelling i poesiformat, omtrent. Mye gjentakelser og zooming inn i scener (impresjonistisk inspirert, visst). <br /></p><p>Teksten startet litt pikant. Jeg fikk veldig snart en følelse av at ja, her er det noe vågalt på gang. En stalker, kanskje. Iallfall en mann som treffer en ung dame han blir veldig opptatt av. Han ser ikke på ansiktet hennes, men på formene, at hun er slank og hvit i huden og har faste bryster. Så langt, så godt stereotypien av en hormonridd mann. <br /> Fortellingen er skrevet med "jeg" som forteller, hvor "duet" han henvender seg til er den utkårne kvinnen som han kaller for <i>Goldfasënchen</i> (lille gullfasan?). Han skriver at hun må ha trodd at det som virkelig skjedde dem imellom, var det hun selv så og hørte... men inni mannen er det skjulte motiver og lite romantikk å spore. <br /></p><p>Men så kommer det fram at han har en intens, nesten overveldende trang til å bite og slå henne. De blodige fantasiene hans er mer og mer levende beskrevet. Er han seksuell sadist? Er dette en pornografisk roman utenom det vanlige? (Her fra side 10)<br /></p><p><i>Og så kom lysten over mig. <br />Den som alltid kom. <br />Lysten til å bite i de faste brystene. <br />Lysten til å slå den hvite huden. <br />Jeg </i>måtte <i>få gjøre det. <br />Og </i>nu<i>. <br />Med en gang. <br />Hvis jeg ikke fikk det <br />kom blodet til å sprenge hjernen. <br />Jeg </i>måtte<i>. <br /><br />Da var det du så på </i>mig.<br /><i>Og du smilte. <br />Og jeg trodde også<br />at det jeg så <br />det var virkeligheten. <br />Jeg visste ikke <br />at du stod der og lengtet. <br />Og at jeg minnet dig om nogen hjemme. <br />Og at det var derfor. <br /></i></p><p>Ganske snart blir det tydelig at det ligger noe mer under mannens oppførsel. En psykisk lidelse. Noe har skjedd med denne mannen, som lever i Tyskland etter første verdenskrig. Det er en spesifikk grunn til at han har disse voldelige fantasiene - og at han føler at han må leve dem ut. Han opplever en slags personlighetsspaltning i møtene med kvinnen. <br /></p><p>Jeg vil ikke røpe mer. Du som vil vite hvordan det går, <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848053" target="_blank">kan lese boka selv</a>. </p><p>Jeg prøver ikke å binde seksuell sadisme til psykiske traumer eller omvendt. Det vet jeg for lite om. Men forfatteren (som det viser seg at ikke skriver av egen erfaring!) hadde nok en teori om en sammenheng der. </p><p>--- <br /></p><p>Karo Espeseth var lenge et ubeskrevet blad. Iallfall såpass at Barbara Gentikow, forfatteren av fagboka <i>En skitten strøm: samfunnskritikken i den "umoralske" litteraturen i Norge 1880-1960</i> (1974), ikke kjente til opphavspersonen. Men det ante henne at forfatteren var en kvinne. </p><p>Nå, i 2023, vet vi fasiten. I 1984 kom det iallfall en selvbiografi av haugesunderen Karo Espeseth, <i>Livet gikk videre</i>, som hun åpner med å fortelle om romanen og hvordan den ble mottatt og tolket - og forbudt - i Norge. Hun bosatte seg i Tyskland tidlig, også på grunn av det norske viraket rundt romanen. </p><p>Her er en omtale av reaksjonene i Haugesund, fra avisen Ryfylke 4. desember det året boka kom ut: </p><p><i>Den same boka har bokhandlarane i Haugesund, der Karo Espeseth er frå, sendt attende til forlaget. Dei vil nødig forhandle ei so ufjelg bok, sjølv um forfattaren er bysbarn.<br /></i></p><p>Jeg har begynt å lese selvbiografien nå. Helt fascinert! Foreløpig holder hun seg i byen jeg nå bor i, så jeg kan lese om hvordan et sånt ganske greit middelklasseliv kunne være på begynnelsen av 1900-tallet. Og om en ung lesehest som etter hvert måtte gå på folkebiblioteket for å finne nok fortellinger å leve seg inn i... med hjelp av en sjefsbibliotekar jeg selv nettopp har gått nærmere etter i sømmene. <br /></p><p>Sånt et litterært "kaninhull" kan en lesehest falle ned i på en helt vanlig tirsdagskveld. <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-56140120015317191922023-09-04T18:35:00.005+02:002023-09-04T18:39:26.357+02:00Lesehesten prøver å oppsummere året så langt<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIJJb2eicyBgdZppO7wvWzpMXJYDqr2W-Q5PQniu-cDwjHS-efihgH3OUQq1BLD08GxnmrCvN5ud3fcDdELApdZPHa3R5WivmogMyXhRNHt6XxArEB7gs7njm07BCNuUbfoujOiPamqB5d8PczS8xDFq8ubHIobKQv6dPTXwgt2ZkYILykm6sGYBP5Xjci/s4608/20230121_102833.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4608" data-original-width="3456" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIJJb2eicyBgdZppO7wvWzpMXJYDqr2W-Q5PQniu-cDwjHS-efihgH3OUQq1BLD08GxnmrCvN5ud3fcDdELApdZPHa3R5WivmogMyXhRNHt6XxArEB7gs7njm07BCNuUbfoujOiPamqB5d8PczS8xDFq8ubHIobKQv6dPTXwgt2ZkYILykm6sGYBP5Xjci/s320/20230121_102833.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ny aktivitet: <br />ta bilde av lokale bøker i bokhandelen<br /></td></tr></tbody></table><br />Tenk at dette skulle bli det året der jeg skriver ett blogginnlegg i halvåret! <p></p><p>Det kan jo bli flere. Vi får se. <br /></p><p>Men jeg fikk plutselig lyst til å skrive igjen, i forbindelse med at jeg oppdaterte "Lest i 2023"-sida mi - stort sett med huskehjelp fra Instagram-kontoen, som nå er den viktigste (eneste?) kanalen min for bokomtaler. Og slik skrivelyst må en bare utnytte! <br /></p><p>På jobb i voksenavdelinga i dag kikket jeg på sida <a href="http://Nestebok.no">Nestebok.no</a>. Kjenner du til den? Det er en norsk tips-side for "bøker som ligner", bygd opp av norske bibliotekarer ved hjelp av de såkalte Lesersørvis-verktøyene (hvor bøker får emneord ut fra tone, setting, språk og mye mer). </p><p>Jeg var med på et prosjekt som hette Ønskebok for noen år siden; dette kan minne litt om det, men Nestebok har en søkefunksjon som mange savnet i Ønskebok. Kanskje Nestebok passer bedre for ekte lesehester enn det Ønskebok gjorde; den sistnevnte var myntet på ungdommer som ikke visste navnet på bøker, men ville prøve seg fram med ulike parametre. </p><p>Uansett: Nestebok fikk meg også til å tenke at jeg gjerne kan skrive mer om bøker igjen. Både for jobbens del og for meg selv, for at jeg skal få bearbeidet leseropplevelsene mine mellom hver bok. Ganske ofte setter jeg bare i gang med neste bok når forrige bok er ferdig. Boksluker har jeg forsåvidt alltid vært...<br /></p><p></p><p>Først vil jeg prøve å komme med litt </p><h3 style="text-align: left;">statistikk rundt leste bøker til nå i år</h3><p>Når det gjelder <b>faktabøker</b>, har jeg beveget meg en del rundt i verden, men som vanlig først og fremst i Nord-Amerika og Europa. <br />Et firkløver med bøker hadde handling fra flere deler av verden: Samlebiografien<i> Kvinnene jeg tenker på om natten</i> av Mia Kankimääki, David Attenboroughs <i>A Life on our Planet</i>, Brit Bildøens fuglebok <i>Over land og hav</i> og Tim Marshalls <i>Divided</i>, en bok om murene som splitter verden. Alle disse var interessante og godt skrevet. <br />Jeg startet ellers året med en motorisert rundreise i mitt eget land; Mikal Olsen Lerøen skrev om de negative følgene av korona-nedstengingen.</p><p>Utenom de nevnte temaene har jeg vært innom seksualitet, ytringsfrihet og politisk korrekthet, kristendom, rusmisbruk, roing, arktisk klima, andre verdenskrig, flyktningene i Moria, kjærlighet, stamming, amerikansk politikk, 22. juli - samt memoarene til en Harry Potter-skuespiller og en annen, for meg ukjent skuespiller som strevde med både kviser og ganske så intense oppvekstproblemer. <br />Jeg har også lest en virkelig gammel selvbiografi fra en norsk prestekone. <br />Så ganske så vidt tematisk! Det har blitt 26 bøker til nå. 5 av dem på engelsk. <br /></p><p><b>Skjønnlitteraturen</b> har fremdeles en plass i hjertet mitt; særlig romanene er lette å ta med hjem. Litt for ofte sluker jeg dem. Bak det ganske store tallet 62 skjuler det seg en halvdel av en hel "kioskserie" fra Haugesund (<i>Clara Wahl</i>). Den var fascinerende for en leser som selv er ny i byen. Jeg har også lest flere andre lokale bøker; naturlig for en lokalhistorisk bibliotekar. <br /> <br />Ellers har det blitt noen klassikere (blant annet <i>Stormfulle høyder</i>, på nytt), krim og norske og oversatte dramaromaner... til og med et skuespill, av Linn Skåber, og en fin novellesamling av Maria Børja. <br />Romanene jeg mest kommer til å huske med glede, er: </p><ul style="text-align: left;"><li><i>Where the Crawdads Sing</i> av Celia Owens (På norsk: <i>Der krepsene synger</i>). Nydelig, gripende og ikke minst spennende bok om et ensomt liv og en mystisk skikkelse i mangroveskogen i Florida. <br /></li><li><i>Merking</i> av Frida Isberg; dystopisk om et samfunn som går for langt i forsøket på å lede innbyggerne på den rette veien (assosiasjoner til det sosiale poengsystemet i Kina, hvor en får alle mulige fordeler for å være lydig mot myndighetenes ønsker). </li><li><i>Meredith, alene</i> av Claire Alexander. Også om en ensom sjel, her med sosial angst. Pluss for at den endte annerledes enn jeg hadde trodd, men likevel godt. </li><li><i>Anomalien</i> av Hervé le Tellier. Thriller med premisset: det fins to varianter av et sett med flypassasjerer - de som kom fram på normert tid og de som kom fram måneder senere. Hvem er ekte, hvem har rett til å leve? </li></ul><p>Jeg merker når jeg nå sammenfatter, at det er bøkene med et mysterium - på en eller annen måte litt thrilleraktige - som fenger meg og blir her etterpå. På den andre siden: ekte krimromaner glemmer jeg ofte etterpå. Blir de litt for like, de jeg velger? Er det bare spenning der og da, og blir hendelsene for ekstreme? </p><p>Og hva med de enkeltstående, men litt mer neddempede dramaromanene? Titlene sier meg ikke noe når jeg ser dem på lista. Jeg må smugkikke på Instagram eller i andres omtaler for å huske hva de gikk ut på. De kan likevel være gode. </p><p>Jeg har forresten gitt opp en del romaner også. <i>Atlas</i> av Lucinda Riley begynte jeg på, men endte opp med å hoppe litt og lese med en harelabb. Sigrid Undset sin katolske roman <i>Gymnadenia</i> ble jeg interessert i fordi det dukket opp en person med mitt fornavn (hovedpersonens datter); jeg leste en del og likte karakterene, men syntes de religiøse diskusjonene ble litt for framtredende og gjorde at handlingen fløt litt dårlig. <br /></p><p>Det er tydelig at jeg ikke lengre har hovedansvaret for <b>barne- og ungdomsbøker</b> i jobben min. Det skal sies, her om dagen kikket jeg gjennom en bunke <i>Håndbok for superhelter</i>-bøker (Våhlund) på en litt stille vakt - uten å skrive det opp på bloggen. Og det kommer en god del nye enkeltbøker og serier for aldersgruppa. <br />Siste boka i <i>Alm</i>-trilogien av Øystein Stene hadde jeg gledet meg til; denne fortjener flere lesere. <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/09/mer-eller-mindre-fjern-framtid.html" target="_blank">Jeg kan jo lenke til innlegget jeg skrev om andreboka, her</a>. <br /></p><p>(Rett før helga fikk jeg forresten være Hermine Grang igjen (fra Harry Potter), på en fest i tilknytning til Sommerles-prosjektet som går hvert år. Det var kjempegøy! Hermine er en karakter jeg jo har en del til felles med.) </p><p><b>Tegneserier for voksne</b> vil jeg gjerne lese mer av. Jeg har jo noen norske favoritter: <i>Dunce</i> (Jens Styve), <i>TegneHanne</i> og <i>Intet nytt fra hjemmefronten</i>. På starten av året fikk jeg med meg en nydelig engelsk grafisk "faktaroman": <i>Seek you</i>. Jeg føler at jeg har mye å gå på her og mange mulige fine leseropplevelser. </p><p>- Tenk, jeg klarte det. Å oppsummere. <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-31394605746395014742023-04-26T17:28:00.000+02:002023-04-26T17:28:56.629+02:00Eksperiment: lese en bok i ett<p>Her om dagen ville jeg gjøre et eksperiment. Kunne jeg lese ei skjønnlitterær bok, ei fortelling, i en setting? <br />Og ikke bare sluke den, men lese den så grundig som mulig? <br />Det gjør jeg så sjeldent nå om dagen.</p><p>Det var tirsdag kveld, etter middag. <br /> </p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBXX2uXoTdgRO2Ut9zZrVyPIYIXuDCxv0yIS6utOkzzKsscndZ4OvzP7_8_9jmpUN5s2YuoGbvHjozqRkwvQbAHOA-ralOtNwot0Oz9YH55SiyCzcJNUELZSdXo5bvwASUXMNr5qas8DcZm8PoThHYDH4NZbuFU8DXA41_BDyS9E4rCTGIuKGhjt1UfQ/s2572/den%20uendelige.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2572" data-original-width="1815" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBXX2uXoTdgRO2Ut9zZrVyPIYIXuDCxv0yIS6utOkzzKsscndZ4OvzP7_8_9jmpUN5s2YuoGbvHjozqRkwvQbAHOA-ralOtNwot0Oz9YH55SiyCzcJNUELZSdXo5bvwASUXMNr5qas8DcZm8PoThHYDH4NZbuFU8DXA41_BDyS9E4rCTGIuKGhjt1UfQ/s320/den%20uendelige.jpeg" width="226" /></a></div><br />Jeg valgte meg "Den uendelige historie" av Michael Ende, som jeg før har hatt gode opplevelser med - i to bind. Jeg har ikke den store fantasyinteressen som jeg opplevde for 10-15 år siden, men tok sjansen likevel. <br /><p></p><p>Jeg la mobilen noen meter unna og gjemte iPaden i et skap. <br />Så begynte jeg å lese, om Bastian Balthazar Bux og eventyrene hans med den magiske boka hvor han etter hvert selv blir en helt (og antihelt) i Fantásia. <br /></p><p>I løpet av de første sidene opplevde jeg stadig at tankene ville andre veier, på den måten at jeg assosierte. Til ting jeg selv hadde opplevd. Til betraktninger rundt virkelighetens foreldre og barn. Ikke helt irrelevant, men likevel utenom fortellingen. Jeg kunne etter hvert også assosiere til andre fantasyfortellinger og lure på om et element, en historie, var inspirert av eller selv hadde inspirert noe annet. </p><p>Men fordi jeg ikke hadde mobilen rett ved, ble jeg ikke fristet til å google noe. Heller ikke Limahls kjente sang. Jeg kunne fortsette å lese. </p><p>Noen steder lugget fortellingen litt. Jeg klarte ikke helt å holde engasjementet oppe. Men jeg fortsatte likevel, og leste om igjen når jeg skjønte at det var noe jeg ikke hadde fått med meg. <br />(Hvorfor hadde jeg ikke fått det med meg? Det føltes som om jeg tenkte på andre ting samtidig som jeg leste!) <br /></p><p>Første boka husket jeg godt, hvor Atreju og lykkedragen Fuchur drar ut for å finne Fantásias redning. </p><p>Andre boka husket jeg dårlig, så her var det mer nytt stoff for meg. Bastian går fra å være redningsmannen til å bli en maktsyk skurk som har glemt hvor han kom fra og blir manipulert av en heks. Det er vondt å lese om. En vil jo at helten skal være en helt. En vil ikke se ham stadig gå lengre inn i mørket. <br />Men så blir alt løst, selvfølgelig, etter vonde prøvelser og en rituell renselse. Han skjønner hva han egentlig innerst inne lengter etter (jeg skal ikke spoile akkurat det - les selv!)<br /></p><p>Da kom det klump i halsen og en tåre eller to. </p><p>Jeg merket meg at den norske oversettelsen hadde et kapittel med bokstaven "Å" og funderte på om ikke den måtte ha fått en ekstra illustrasjon sammenlignet med originalen (så vidt jeg vet er ikke den bokstaven i det tyske alfabetet). <br /></p><p>Men etterpå. Da la jeg bare boka vekk og fant noe annet. Lurte på om jeg skulle sett filmen, hadde det vært noe? Eller en reaksjonsvideo på bok eller film på YouTube? <br /></p><p>Og kanskje det er det jeg syns er verst. At konsentrasjonen etter at boka er ferdig, forsvinner. At jeg ikke tar meg tid til å fordøye den, la følelsene selve teksten vekket i meg virkelig lande. </p><p>Det at jeg ikke lengre skriver om bøkene jeg har lest, kan være en faktor. <br />Men det har nok også med generelle oppmerksomhetsproblemer å gjøre, generell lesetretthet. </p><p>Hvordan opplever du det å lese lengre fortellinger nå om dagen? <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-11274295885697526462022-11-01T21:03:00.004+01:002022-11-01T21:04:49.009+01:00Hastig høstinnlegg: sakprosa<p> (Jeg har lovet meg selv å bli ferdig med dette oppsummeringsinnlegget i løpet av de neste 45 minuttene. Kanskje den eneste måten jeg klarer å få blogget på?)</p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBgsR-CT2lV-wcFK7JuMMrGkAVHVYm0zMlSaGzB_iyobBLAOoqCqOiMzHTICeGsQeRZ7ndTTqAwcLnuUicZx1rmKeZ05Mrxo0_eh51v44t6ETJoX9CmxVqYlV2zGZ2d_uNx9snfU7487yDc_TK5zVg6q318u-AUeWJPrMJsumSOFq7VWu7A7ZFvUjPog/s4096/trolletdjupadalen_nov22.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4096" data-original-width="3072" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBgsR-CT2lV-wcFK7JuMMrGkAVHVYm0zMlSaGzB_iyobBLAOoqCqOiMzHTICeGsQeRZ7ndTTqAwcLnuUicZx1rmKeZ05Mrxo0_eh51v44t6ETJoX9CmxVqYlV2zGZ2d_uNx9snfU7487yDc_TK5zVg6q318u-AUeWJPrMJsumSOFq7VWu7A7ZFvUjPog/s320/trolletdjupadalen_nov22.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Trollet i Djupadalen, foreviget i dag.<br /></td></tr></tbody></table><br />Det har allerede gått et par måneder siden forrige innlegg, og en god bunke med bøker er lest siden da. Jeg har også tatt meg tid til andre aktiviteter som korsang, Smule-sang (og Smule-treff i oktober!), diverse YouTube, brettspill, helårsbading, kafébesøk - og endelig har jeg fått brukt medlemsskapet mitt på treningssenter, som jeg måtte utsette på grunn av forkjølelse. <p></p><p>Nå i helga hadde jeg besøk av ei venninne fra Ål; helt perfekt! Snart er alle mine formelle bånd til den gamle kommunen min brutt (et regnskap er ferdigstilt og skal gås igjennom på et årsmøte på mandag), men jeg vil alltid ha gode minner derfra og kjære kjennskap. </p><p>--- <br /></p><p>Hva har jeg så lest de siste par månedene? Her er noen ord om faktabøkene for voksne: </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFpNzFjY0OBIOgkSMVzmzoIDY7UsqsVAdpQH2AmpVasCId8QQ2eHZ0s4B7PSywvdpsTy95FA21nIUOS268hz-7U5hTml8j8GVtD9QAvEfRXhEkQ__J_DGQmV8GjxXZSssQg54r-7vQd-5endCxnrZvnK5wOKHpm8v-PhTWgEM02eEy-jeuf0Nl655e6g/s450/stardust.png" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="317" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFpNzFjY0OBIOgkSMVzmzoIDY7UsqsVAdpQH2AmpVasCId8QQ2eHZ0s4B7PSywvdpsTy95FA21nIUOS268hz-7U5hTml8j8GVtD9QAvEfRXhEkQ__J_DGQmV8GjxXZSssQg54r-7vQd-5endCxnrZvnK5wOKHpm8v-PhTWgEM02eEy-jeuf0Nl655e6g/w141-h200/stardust.png" width="141" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pitch forlag, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Etter forestilling med Hilde Louise Asbjørnsen i Festiviteten måtte jeg bare kjøpe med meg hjem boka hennes <i>Stardust</i>, hvor hun forteller historiene til flere av de største kvinnelige sangerne fra forrige århundre - en av dem norsk (Bokken Lasson). Forfatteren dramatiserer scener slik at store deler av boka framstår som en roman, men innholdet bygger på faktiske forhold. Dette var tøffe damer som visste hva de ville og gjorde det de kunne for å nå fram dit!<br /><p></p><p><i>Humanismens idéhistorie</i> av Morten Fastvold kjøpte jeg også til odel og eie. Jeg har lenge tenkt at jeg trenger å sette meg mer inn i hva livssynshumanismen innebærer - ideer om mening i livet og hva som er godt og vondt. Dette er den første boka som grundig tar for seg hvordan den norske livssynhumanismen ble slik den er i dag - helt fra antikken via renessansen og til moderne former for humanisme. Veldig ryddig og godt fremstilt. </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj40a0sbVF8Kf8a6tArZ0gRHN36Ms-Byf_ZeN9l0L5pNhd0jb3VDg9WjBUEq9l9TDzRzyXbWo6JyurKRg65TTubi52IaJLFVEm2l7TAJ4QlTOfhikonv9zrQJyPhkptrx8xxPAR3YXBIAmhuXf6e5jYPLEB0KwGcF-DiohPFP_zXZyusyHnDY1OKZmoMw/s450/humanismens.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="279" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj40a0sbVF8Kf8a6tArZ0gRHN36Ms-Byf_ZeN9l0L5pNhd0jb3VDg9WjBUEq9l9TDzRzyXbWo6JyurKRg65TTubi52IaJLFVEm2l7TAJ4QlTOfhikonv9zrQJyPhkptrx8xxPAR3YXBIAmhuXf6e5jYPLEB0KwGcF-DiohPFP_zXZyusyHnDY1OKZmoMw/s320/humanismens.jpg" width="198" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Humanist forlag, 2021</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr></tbody></table><br /><br /><p></p><p> <i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkk_eWF977f_SkACOuXnFoarf01hKLfefAtuzH1RQibnENvV_cHRluNjyGcVuUaUcAme-Sq3Hhm7L3VpJMtpAeJeF4X8kZPoc3qdmtCRVB0B7QNx1-t4O0602YUQ_2LbhVaxG51LYtqKtEZbjkJLO3I_5BNYbnu0oRWtRLvAzEa2UgbyEjDqZAYlLMVg/s450/historienomb%C3%A5ten.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="319" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkk_eWF977f_SkACOuXnFoarf01hKLfefAtuzH1RQibnENvV_cHRluNjyGcVuUaUcAme-Sq3Hhm7L3VpJMtpAeJeF4X8kZPoc3qdmtCRVB0B7QNx1-t4O0602YUQ_2LbhVaxG51LYtqKtEZbjkJLO3I_5BNYbnu0oRWtRLvAzEa2UgbyEjDqZAYlLMVg/w142-h200/historienomb%C3%A5ten.jpg" width="142" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_historien-om-baten-torolf-e-kroglund-9788202761073" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2022<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Historien om båten</i> av Torolf Kroglund er i en sjanger jeg så ofte trekkes mot: den personlige sakprosaboka. Forfatteren bygde sin egen trebåt i Risør og bruker dette som utgangspunkt for å lære mer om båtens historie, både materialer og byggeteknikk. Han filosoferer også rundt menneskelige aktiviteter og miljø. <br />Selv om boka passer godt inn i "min" sjanger, klarte jeg ikke å finne roen med den. Kanskje en annen gang. <br /><p></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNlfG85kfQJ6mTm7vuaMSRTOO9hKT2dSEUwFvmNMqS5Qx9KdRA68Bg47dzOiyqaLJrU-xVnaSxxxIL5BkC8EChNrE4tf151-ZGxIUbCMtYj32XjxjAnlM6kYzuD_-8pJ7o4xYQMte3-5LrDUEHwHhVN-tpr6MRdvjM0G2bJw-5htvSaRSaFS0tK6YYnw/s450/putin.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="279" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNlfG85kfQJ6mTm7vuaMSRTOO9hKT2dSEUwFvmNMqS5Qx9KdRA68Bg47dzOiyqaLJrU-xVnaSxxxIL5BkC8EChNrE4tf151-ZGxIUbCMtYj32XjxjAnlM6kYzuD_-8pJ7o4xYQMte3-5LrDUEHwHhVN-tpr6MRdvjM0G2bJw-5htvSaRSaFS0tK6YYnw/w124-h200/putin.jpg" width="124" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/putin-og-jeg/" target="_blank">Kagge</a>, 2017<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Putin og jeg</i> av Øystein Bogen var intenst spennende. Den er skrevet før det siste årets "spesialoperasjon" og invasjon. TV2-journalisten tar her utgangspunkt i egne opplevelser fra besøk i Russland og møter med Vladimir Putin helt fra 1990-tallet. Jeg glemmer vel aldri episoden hvor han med nød og neppe slapp å bli operert på et russisk sykehus etter en bilulykke på "feil" side av grensen... <br />Bogen beskriver risikable operasjoner under VM i Sotsky, Beslan-tragedien og invasjonen av Krim-halvøya. Han forteller hva som egentlig skjedde da Kursk gikk ned og hvordan Kreml holdt informasjon tilbake overfor de pårørende. En av disse fikk den norske journalisten intervjue. <br /> <p></p><p></p><p>---</p><p>Flere av bøkene jeg har lest kan du se på <a href="https://www.instagram.com/sorlesehesten/" target="_blank">Instagram-kontoen</a> min. Det er her jeg oftest oppdaterer - og eksperimenterer! </p><p>Og i dag har jeg fylt på med nye bøker fra biblioteket; spent på om de slår an. <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-65535679324398252562022-08-07T20:43:00.005+02:002022-08-08T13:05:24.425+02:00Sjøliv i litteraturen<p><i>Innlegget rundes av med en omtale av et leseeksemplar, men denne boka har jeg skrevet uavhengig om</i>. </p><p>-</p><p>Nå som jeg bor i en kystby som har blitt preget av sjøen på mange måter, passer det fint å lese bøker om sjøen. Det hjelper også på det at jeg ikke er så sjøvant selv (noe jeg fikk merke på turen til Utsira, hvor jeg tilbrakte en helg med gode kollegaer nå i slutten av juli!) </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNvLkckdqAAkrEGrYbv80DSIUcnYvQ4A714pFWoUEHXU4Z-rUfW72MH-uqphaoxLYg4tFmqlYm-XZcHSUoPrO507DuXWdDsPMacw9qu941DFaXHWwmdEQFWaQIb2cFxkua5yoMUtXw-y_p8uLtBA7CleoCkj4yqudXRGXcmRBtpQ8RcuWzE5h2ZBZS/s1600/ola%20flytt.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNvLkckdqAAkrEGrYbv80DSIUcnYvQ4A714pFWoUEHXU4Z-rUfW72MH-uqphaoxLYg4tFmqlYm-XZcHSUoPrO507DuXWdDsPMacw9qu941DFaXHWwmdEQFWaQIb2cFxkua5yoMUtXw-y_p8uLtBA7CleoCkj4yqudXRGXcmRBtpQ8RcuWzE5h2ZBZS/s320/ola%20flytt.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Akademisk forlag, 2000</td></tr></tbody></table><br />Før sommeren leste jeg flere sjørelaterte bøker, blant annet to lokale. Først ei bok om ferdemannen "<i>Ola Flytt</i>", som rodde mennesker og dyr mellom Risøy og fastlands-Haugesund i tida før denne øya fikk broforbindelse. Kristian Magnus Vikse har også et videre perspektiv: hvem var de andre flyttmennene, og hvordan var livet på øya og i sundet? <p></p><p>Og så en roman av byens kanskje mest anerkjente romanforfatter (iallfall i egenskap av folkelivsskildrer), Sjur Lothe. Hvordan er denne boka sjørelatert? Vel, hovedpersonen tjente blant annet penger på aksjer i skipsrederier - og tapte som mange andre det han hadde tjent inn under den økonomiske nedgangen i mellomkrigstiden. Jeg likte veldig godt <i>Byen og banken</i>; jeg syns jeg får godt innblikk i hvordan tilværelsen kunne være for øvre middelklasse (?) i Haugesund. Som forfatteren selv får hovedpersonen styrke fra gåturer i naturen, og dette kunne jeg også forestille meg etter å ha gått Haugesund på langs. </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtRojQwXaUUjoprD3cK-nWyl7P47IAfQhesjq-IbnYEYEe0vsF02zdFwb6Jopj2n9yUJOYp53kYRnW3jPyZ8Hv6of-cuC4bDuyryGDIOGTOaVNjya58ySVB1ymDkKbdt234O1bVqvvKofQnezU2cajtp9L2qvQVTBFJnTS83mJAWi5WlaOwMC1rK1g/s691/skogsmatrosen.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="691" data-original-width="440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtRojQwXaUUjoprD3cK-nWyl7P47IAfQhesjq-IbnYEYEe0vsF02zdFwb6Jopj2n9yUJOYp53kYRnW3jPyZ8Hv6of-cuC4bDuyryGDIOGTOaVNjya58ySVB1ymDkKbdt234O1bVqvvKofQnezU2cajtp9L2qvQVTBFJnTS83mJAWi5WlaOwMC1rK1g/s320/skogsmatrosen.jpg" width="204" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://oktober.no/en-sjoens-helt-16" target="_blank">Oktober</a>, 2012</td></tr></tbody></table><br />Ellers leste jeg de to første bøkene i Jon Michelets engasjerende serie om <i>Skogsmatrosen</i>, hvor jeg fikk lære mer om livet på båter i internasjonalt farvann under andre verdenskrig. Etter hvert syntes jeg Michelet ble veldig detaljert om hvordan skipene var bygd opp og fungerte; det gikk litt på bekostningen av fremgangen i selve historien. Men han skildrer fint hvordan livet på et skip var avhengig av at alle gjorde sin del av arbeidet og også fungerte greit psykisk og sosialt. En får noen glimt fra livet i land, hvor mye så ut til å handle om damehistorier - som en selvfølgelig fikk mindre av på selve skipet...<br />Etter hvert blir det krig ute i verden, og kapteinen på Halvor Skramstads skip må bestemme hvordan de skal forholde seg til reglene om nøytralitet på havet. Og hvordan var det egentlig med lønna når de ikke lengre seilte for norske enkeltselskap? Fikk de det de skulle ha av det nye selskapet Nortraship? <p></p><p>En norsk spillefilm om nettopp krigsseilerne er rett rundt hjørnet; visstnok også inspirert av Michelets fortelling. <a href="https://youtu.be/IjqwsHJv1ks" target="_blank">Du kan se den dramatiske traileren her</a> (lenke til YouTube). </p><p>---</p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVPuFliYvQZceTCz3_YRsqzLXWR5Uv_Wh1hGx25p8dX_Yw6C5m8ADmuEfbkGLP7-q-V7HTJBsAYg4N_VOv9jCZJpnJb7SDuh_ioFFaDa4hXD2ZJ47FWIw-i7t9rQMoOf72UDFUJIrt0lO0mDZ6hzfTkbOtEFOQd_lDmYweliDot3gypbIvvu6aI2XT/s648/Skibsf%C3%B8reren.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="648" data-original-width="436" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVPuFliYvQZceTCz3_YRsqzLXWR5Uv_Wh1hGx25p8dX_Yw6C5m8ADmuEfbkGLP7-q-V7HTJBsAYg4N_VOv9jCZJpnJb7SDuh_ioFFaDa4hXD2ZJ47FWIw-i7t9rQMoOf72UDFUJIrt0lO0mDZ6hzfTkbOtEFOQd_lDmYweliDot3gypbIvvu6aI2XT/s320/Skibsf%C3%B8reren.jpg" width="215" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://bokhandel.kolofon.no/b/skibsforeren" target="_blank">Kolofon</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Så kommer jeg til ei bok som jeg fikk av forfatteren og som ser fortellingen om krigsseilerne fra kapteinens synsvinkel: brevromanen <i>Skibsføreren</i> av Hans Gullestad og Hans Claesson.<p></p><p>Det er Claesson som har gitt ut boka, men den bygger på brevene som morfaren Hans Gullestad sendte til kone og barn fra sjøreiser rundt i verden før og under andre verdenskrig. Disse fikk forfatteren tilgang til så sent som i 2014. Claessons mor Evelyn, som var ei ung jente i Stavanger da faren hennes døde på sjøen (dette blir avslørt allerede i forordet), har supplert med noen opplysninger, og det er også fotografier i boka. <br /></p><p>Claesson - og brevene, som er gjengitt fra Hans og Martha først ble kjent - fokuserer mye på kjærligheten mellom skipperen og de som var igjen hjemme. Hvordan kan den kjærligheten ha vært?<br />I sjørelaterte yrker - og andre som innebærer mye reising - må det være veldig vanskelig å holde den praktiske kjærligheten, den utenfor ordene, varm. En kan skrive blomstrende ord fulle av romantikk og sende noen gaver hvis en kan, men... <br />Far skal gi råd om oppdragelse av barn og om investeringer, men uten at han er der og kan ta tak i ting selv. Og når han så kommer hjem en liten tur, skal alt ordnes på en gang, hvis han ikke prioriterer det å bare være med familien. Kanskje lage en ny verdensborger?<br />Og for de hjemme, særlig hun som er "skipsfører" i huset? Mye frustrasjon, ensomhet, usikkerhet. Hardt arbeid for å få alt til å gå rundt. Behovet for å være sterk og tydelig uten å føle at en faktisk har det formelle ansvaret (slik var det nok iallfall før). Og barna, de må være ekstra modne for alderen og oppføre seg bra - minstemann Henning blir kalt "mannen i familien" av faren mens han enda er ganske liten. </p><p>Noen av de mer trøblete sidene av familielivet kommer fram i Gullestads brev; en skjønner at han svarer på fortvilte spørsmål fra kona og selv blir frustrert. Men akkurat hvordan det har vært for dem der hjemme, kan en ikke vite. Og han selv må selvfølgelig legge bånd på seg og vise seg fra sin beste side. Gullestad slipper av og til løs dikteren i seg med hele scener hvor han forestiller seg hvordan familien har det og hvordan de reagerer på en gave de har fått - i et blomstrende språk. Kanskje det også var en måte å overleve på følelsesmessig, å forestille seg at de tross alt hadde det bra? </p><p>Ellers skjønner en fra brevene at skipperen strevde med de menneskene han skulle lede på båten, av og til. At det var en ukultur med dårlig oppførsel og dårlig disiplin. Mange sjøfolk fikk dårlige rykter på seg i havnene de kom til. - I kontrast til det ser vi beskrivelser av samholdet som også kunne oppstå på skipet, for eksempel til jul. </p><p>Så kommer krigen. Jeg kan ta med et sitat fra 12. april 1940, når skipet M/S Hildefjord er i Adelaide, Australia (side 205): </p><p><i>Mine hjertenskjære: <br />Hvordan skal jeg begynne. Det er så altfor grusomt å vite at dere er utsatt for fare. Jeg tenker på dere natt og dag, det blir ingen søvn av, sitter ved radioapparatet og lytter, om nættene fra London og Paris hvorfra det sendes nyheter fra Norge på norsk. Det er kl. 3 og 4 om morgenen, men jeg synes jeg må få alt med som kan kaste litt lys over situasjonen. <br />Stavanger er midt op i det, men Gud gi at dere er langt fra kysten på et sikker sted. </i></p><p><i>Skibsføreren</i> kunne nok hatt godt av en ekstra redigering. Alt av brevene er visst samvittighetsfullt tatt med; noen gjentatte opplysninger kunne vært fjernet - og jeg ser enkelte merkelige skrivemåter som kanskje kan komme av transkriberingsfeil? Men dette er småting som ikke ødelegger for det at dette er en fascinerende og rørende historie. Mot slutten er det også en spennende beskrivelse av hvordan etterkommerne ganske nylig fant skipperens grav i et annet land. Trådene blir spunnet fra fortiden til nåtiden. <br /><br />Jeg har likevel noen spørsmål etter lesinga, særlig ett: Hva skjedde med Martha da hun og barna var i Nederland og Tyskland i 1936? En soldat kom og tok henne med seg mens de ventet... grobunn for en roman, kanskje?<br />Det er helt tydelig at dette var ei vanskelig tid for både de som var på sjøen og de som var hjemme. </p><p>Og når en ser bort fra de ekstra urolige tiårene: slik har det vært med sjøliv i uminnelige tider. </p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-26141453217593539652022-05-22T15:17:00.005+02:002022-05-22T15:17:53.225+02:00Baksjå fra flyttemåneden april<p style="text-align: left;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiXTTwoRuyfUHKM4tb8eOuAePIk19WX_RN8lH_fO8YkrZjAH4J-MAYI0Z8h0MTgF-qnZhAri5gggm8XS4HO_Z4D3MpAaur_wJP0y-WpYij1u6E6xWSs9TLPNDkHmof64wdGHGkkY38Xq6VHfUvce7Ql2sb66xvUjWpE-42C58jUgFwWfyKmtM3YZU6xg/s1132/20220424_125746.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="849" data-original-width="1132" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiXTTwoRuyfUHKM4tb8eOuAePIk19WX_RN8lH_fO8YkrZjAH4J-MAYI0Z8h0MTgF-qnZhAri5gggm8XS4HO_Z4D3MpAaur_wJP0y-WpYij1u6E6xWSs9TLPNDkHmof64wdGHGkkY38Xq6VHfUvce7Ql2sb66xvUjWpE-42C58jUgFwWfyKmtM3YZU6xg/s320/20220424_125746.jpg" width="320" /></a></div><br />April var den siste måneden min i Ål og den første i Haugesund. Bytte av sted, jobb, husvære, en ny fastlegeliste å sette seg på vent på... og litt tid til å gjøre seg kjent med byen, blant annet på fottur - "Haugesund på tvers"! <br /><br />Flyttinga gikk stort sett fint, og de første ukene på det nye stedet har gått som en røyk. Jeg begynner å kjenne meg hjemme i sildabyen; det lover godt. <p></p><br /><h3 style="text-align: left;">Hva leste jeg i april? </h3><p style="text-align: left;">De første ni dagene, som var fulle av flytteaktiviteter, var så å si uten lesing. Så det jeg har ført opp på lista - elleve bøker - er stort sett lånt og lest i Haugesund. </p><p style="text-align: left;">Flere av bøkene har også Haugesunds-tema; jeg vil jo gjerne bli kjent med byen også litterært!<i> </i></p><h4 style="text-align: left;">Haugesundsbøker<i> <br /></i></h4><p style="text-align: left;"><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYcynk2K4mKTtk7qzk_zAvAEASqTQSLwbFRZwVlNNYzWFZZMtmXliOxbdIeV0Pouq7MCpG2ObQ9BDvjSEwFPZA0v4_PfLNR6vH1aZT1osNRHmTtlH79vZN1fhL6o6sRchLVPu3Zr-h7qZTjdYlCp-dncVueAgzZbLPZK56k1kwPDPhvgYqULRWpNbP_A/s450/brillegeit.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="348" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYcynk2K4mKTtk7qzk_zAvAEASqTQSLwbFRZwVlNNYzWFZZMtmXliOxbdIeV0Pouq7MCpG2ObQ9BDvjSEwFPZA0v4_PfLNR6vH1aZT1osNRHmTtlH79vZN1fhL6o6sRchLVPu3Zr-h7qZTjdYlCp-dncVueAgzZbLPZK56k1kwPDPhvgYqULRWpNbP_A/w154-h200/brillegeit.png" width="154" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.nocomprendopress.com/products/forhandsbestilling-forsinket-fra-trykkeriet-sendes-ut-18-oktober-steffen-kverneland-brillegeit" target="_blank">No Comprendo</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Brillegeit</i> av Steffen Kverneland er tegnerens memoarer fra byen han vokste opp i; minner fra familieliv, vennskap, skole og fritidsinteresser. Han forteller om hvordan kunstinteressen ble vekket og hvilke tegnestiler han gikk igjennom. Tegningene er supplert med fotografier fra 70- og 80-tallet. <br />I lenka under bildet kan du se utdrag fra boka ++.<br /></p><p style="text-align: left;">I <i>Kim, ka, kor: Haugesund og omegn 1954-2004</i> har den aktive forfatteren Tor <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP7-WDHK8TX57AeFLtxcXHKhay-_4RYgdwlF_HJmvYPoxAoDxCstAnZFYJBabYChgWfT8aAeWpabrZxVfnUrRRgKtWhW4DCFYG2EDRZHUxKl8UAU9KJvEw5DFcJ-rO_MI_gxxqWDb5hyVwg2WnzntBUROcm2Tc6aXMWGhvQ5zHI73_P9rORJ_YL1m0Fg/s1068/kimkakor.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1068" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP7-WDHK8TX57AeFLtxcXHKhay-_4RYgdwlF_HJmvYPoxAoDxCstAnZFYJBabYChgWfT8aAeWpabrZxVfnUrRRgKtWhW4DCFYG2EDRZHUxKl8UAU9KJvEw5DFcJ-rO_MI_gxxqWDb5hyVwg2WnzntBUROcm2Tc6aXMWGhvQ5zHI73_P9rORJ_YL1m0Fg/w150-h200/kimkakor.jpg" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vormedal forl., 2004<br /></td></tr></tbody></table><br />Inge Vormedal plukket ut interessante nyheter fra dagsavisene i Haugesund gjennom flere tiår. Artig konsept og lett tilgjengelig måte å få inn byhistorie på. Det er også lagd et bind om tiårene før 1954. </p><p style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZdB5_qYxv_ExBYtmUTzwnSRv3SjFJrtTcoUWsr0hiQeS1NkuFWGqiABCn7XpRY7P8O5KvxwB_1kyJ5XqvJQj_lGyZtSBED6Os5GXXvy0Vp-SnUMcHSDTPg5inloGQj_k_X42ZNR1MMJi8WBVBXosPf8uZmdzt1BPHPFJRh0JfoDnIEnxIeGnPfe-VkQ/s640/densistekomle.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="403" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZdB5_qYxv_ExBYtmUTzwnSRv3SjFJrtTcoUWsr0hiQeS1NkuFWGqiABCn7XpRY7P8O5KvxwB_1kyJ5XqvJQj_lGyZtSBED6Os5GXXvy0Vp-SnUMcHSDTPg5inloGQj_k_X42ZNR1MMJi8WBVBXosPf8uZmdzt1BPHPFJRh0JfoDnIEnxIeGnPfe-VkQ/w126-h200/densistekomle.jpg" width="126" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://shop.flammeforlag.no/products/den-siste-komle" target="_blank">Flamme</a>, 2022<br /></td></tr></tbody></table><br />Og så har vi <i>Den siste komle</i> av Arild Rossebø, en roman som visstnok har selvbiografiske innslag. <br />Fortellingen starter med dødsfallet til en far som hovedpersonen ikke har hatt kontakt med på lenge og bare tilfeldigvis får vite at er død. Hvorfor avsluttet faren kontakten? Hvem var han egentlig? Og hva har det vanskelige forholdet til foreldrene gjort med Harald? Dette er ei kort bok som gjør inntrykk. Særlig likte jeg beskrivelsen av det gode forholdet mellom Harald og broren, som reiser sammen til begravelsen. Og så tittelepisoden, hvor moren og Harald for en gangs skyld kan føle på fellesskap gjennom komlelaging. <br />Rossebø kom på besøk på biblioteket ei uke etter at jeg leste boka, og jeg hørte på. <br /></p><h4 style="text-align: left;">Tegneserier<br /></h4><p style="text-align: left;">I tillegg til et bind i Nemi-serien (fra de første årene) fikk jeg med meg <i>Displacement</i> av Kiku Hughes<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEAY1xVcFOnudpL22FEqoV0bvlphWa8pO8qQ4k8VIVwaIopoeTf2i3tdI-hndR_775p-KpR_7OyYiBLnrTLT5-ixxTmeiJ1r-OdUnrrp1ln7OJwM0wlv8firT_LlVYWdqhnQ0FbSJt7s-qwE0JKovyn-1M0yz4ueKnmZ_itOXvljO-Dhx9BPxNJ5AHWQ/s400/displacement.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="282" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEAY1xVcFOnudpL22FEqoV0bvlphWa8pO8qQ4k8VIVwaIopoeTf2i3tdI-hndR_775p-KpR_7OyYiBLnrTLT5-ixxTmeiJ1r-OdUnrrp1ln7OJwM0wlv8firT_LlVYWdqhnQ0FbSJt7s-qwE0JKovyn-1M0yz4ueKnmZ_itOXvljO-Dhx9BPxNJ5AHWQ/w141-h200/displacement.jpg" width="141" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">First Second, 2020<br /></td></tr></tbody></table><br /><i> </i>og <i>Skyward</i> av Joe Henderson. Den første handler om japanerne i USA under 2. verdenskrig; hvordan de ble samlet sammen og internert i leirer. Hovedpersonen er ei ung jente som på mystisk vis reiser i tid og opplever interneringen på kroppen som om hun var sin egen bestemor. <br /><br /><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlfKAiKsrk4qUYLMim6JmVl5aa1KLhxwA57wor5VZwKLaVgheBE1samvY8c34YYUyXx_UlyrYNPOeTJAxMS2ohSbTRwYr5h0wLklYajtT5eKFRKk8GsG6cZtlH_k-LH8DP-_fqzTNtXFVbq3rWv3mOfWUe0KqKU-9NBMDuImgZo9WbccLGXIwFhW7Ppg/s400/skyward.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="263" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlfKAiKsrk4qUYLMim6JmVl5aa1KLhxwA57wor5VZwKLaVgheBE1samvY8c34YYUyXx_UlyrYNPOeTJAxMS2ohSbTRwYr5h0wLklYajtT5eKFRKk8GsG6cZtlH_k-LH8DP-_fqzTNtXFVbq3rWv3mOfWUe0KqKU-9NBMDuImgZo9WbccLGXIwFhW7Ppg/w131-h200/skyward.jpg" width="131" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Image Comics, 2018<br /></td></tr></tbody></table><br />Skyward</i> er på sin side en ekte science fiction-historie hvor tyngdekraften har blitt alvorlig svekket, så menneskene må bruke spesielle magnetiske belter for å holde seg på jordoverflaten. Men noen - som hovedpersonen Willa - har lært seg å leve med den lave tyngdekraften og bruke den til sin fordel. <br />Dette er en action-tegneserie med en sterk kvinnelig helt; den kunne gjerne hatt en fortsettelse. </p><p style="text-align: left;"><br /></p><h4 style="text-align: left;">Diverse</h4><p style="text-align: left;">Jeg leste om igjen <span><i>Bli hvis du kan</i>-trilogien av Helga Flatland. Et fint gjensyn! Fortellingene om bygda som opplever at tre unge innbyggere dør i Afghanistan-krigen, er like rørende som jeg husket den. </span></p><p style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKhn_1NsmxnQcWP8x-Hqkf06k6pzX0m39WvSj__rfS3tAu5EOMEIxG903RzrvlB6prsXPk3wM-OpYlEvld100DS_aUmFewQEpaslqJ3ydSRvH3-IwxRpN3uKokoHvtTRNfIcHemmo4TFizxuZ4u9otT8yHnPINlqZicK2PAR3w__8Z1BaY1XoD9_mWbQ/s640/byens%20spor.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="412" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKhn_1NsmxnQcWP8x-Hqkf06k6pzX0m39WvSj__rfS3tAu5EOMEIxG903RzrvlB6prsXPk3wM-OpYlEvld100DS_aUmFewQEpaslqJ3ydSRvH3-IwxRpN3uKokoHvtTRNfIcHemmo4TFizxuZ4u9otT8yHnPINlqZicK2PAR3w__8Z1BaY1XoD9_mWbQ/w129-h200/byens%20spor.jpg" width="129" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_byens-spor---ewald-og-maj-lars-saabye-christensen-9788202562113" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2017<br /></td></tr></tbody></table><br />Jeg har så - endelig - lest <i>Byens spor</i> av Lars Saabye Christensen, som har handling fra Oslo etter andre verdenskrig. Farfaren min vokste opp der, og dermed har jeg slekt i byen og fabulerer litt med å sette dem inn i det jeg leser. Vi møter en familie som gjør så godt de kan, men hvor de ulike familiemedlemmene har hemmeligheter for hverandre. Og sønnen i familien, Jesper, er en nervøs og unnvikende person som jeg ikke helt får sympati for.<br />Men dette er bra skrevet. </p><p style="text-align: left;"><i>Anja + Gro = Mio</i> av Anja Hammerseng-Edin og Gro Hammerseng-Edin fikk jeg se utstilt ikke så lenge etter at jeg hadde sett denne sesongen av Mesternes mester (som Anja kom på tredjeplass i). Denne boka er noen år gammel, så Mio har vokst - og det har sikkert skjedd mye i livene til trekløveret etter det de har skrevet her. <br />De to mammaene skriver hver sine deler i boka om prosessen med å få barn sammen som et lesbisk par. Hva måtte til? Hvilke spørsmål måtte de ta stilling til? Hvordan var opplevelsen med å bli foreldre til Mio? Hvordan reagerte folk rundt dem? Og hvordan er det å være lesbisk i internasjonal håndball? <br /><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmcdXE31bwuJ6BhK4fZXQev79fczvT4KyJAIuaNuFhrIEaSSOue9ghncxCdCgBGT5Kf2z7QEuZXkcEzc1mh8AEtHumKgLIULTksONcX_B1FPibKV_v6IfoqaHR1xwtNQpwQ9HSvChk0jPuOcSD4If_O5RMDJZ4eo6tP5P2mu6ANZD_N-ZL1iBMvoYexg/s640/anjagro.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="403" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmcdXE31bwuJ6BhK4fZXQev79fczvT4KyJAIuaNuFhrIEaSSOue9ghncxCdCgBGT5Kf2z7QEuZXkcEzc1mh8AEtHumKgLIULTksONcX_B1FPibKV_v6IfoqaHR1xwtNQpwQ9HSvChk0jPuOcSD4If_O5RMDJZ4eo6tP5P2mu6ANZD_N-ZL1iBMvoYexg/w126-h200/anjagro.jpg" width="126" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_anja--gro--mio-anja-hammerseng-edin-gro-hammerseng-edin-9788202439811" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2014<br /></td></tr></tbody></table></p><br />Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-68540741188645858762022-04-10T10:17:00.004+02:002022-04-10T10:21:37.715+02:00Siste baksjå fra Hallingdal<p>(Ei uke før flytting:)<br />Jeg har opplevd det et par ganger før i vinter. Ei søvnløs natt der jeg vrir meg hvileløst i senga og grublingen tar overhånd. Det er uansett ubeleilig og skikkelig slitsomt. <br />Men akkurat nå, nå når jeg trenger all den styrken jeg kan få... i innspurten på nedpakkinga (flyttebil kommer søndag, etter planen), intens rydding på jobb og timer med leilighetsvask i sikte?? Nei, nå passer det iallfall slett ikke. <br /><br />Jeg er så hudløs fra før. Vet at jeg har knapt med tid her på dette stedet hvor jeg har bodd størstedelen av mitt voksne liv. Vil jeg i det hele tatt få nytt den siste uka her? </p><p>For et par uker siden fikk jeg en strekk i armen som jeg måtte til legen med. Da ble det smertestillende og gradvis "opptrening". Det var også kjempeubeleilig. Plutselig var det som for en måneds tid siden var god tid, dårlig tid. Alt som skulle pakkes ned, gikk ingen steder.<br /></p><p>Det er ikke rart at hjernen stresser. Selv om det er kontraproduktivt til tusen! </p><p>Jeg har så lyst til å bare sette meg ned med ei bok, gå en tur, gå på kafe. <br />Og jeg vil lage noen små hvilesteder inni de siste travle hverdagene. Det trenger jeg. </p><p>Og så er det godt å få hjelp fra venner. Jeg hadde ikke klart meg uten.</p><h3 style="text-align: left;"><b>Men leser jeg noe? </b></h3><p>Ja, så klart! I februar og mars leste jeg til sammen seks sakprosabøker, seks romaner for voksne, ei barnebok, to ungdomsbøker og fire tegneserier for store og små. Her kommer noen ord om bøkene for de største. </p><h4 style="text-align: left;">Fakta og debatt<br /></h4><p><i>Norske mann i hus og hytte</i> av Ken André Ottesen var bare moro. Skråblikk på nyhetssaker fra pandemi-tida. <br />Men jeg leste også <i>Etter pandemien</i> av Linn Stalsberg, som viser hvordan pusterommet vi alle og jorda fikk da verden stengte ned, ikke ser ut til å ha gitt noen varig endring i satsingen på den usunne markedsøkonomien. Flere scenarier eller valg av tiltak blir lagt fram. Ei lita bok som er ganske rask å lese. <br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTVQilcQPmqhPC8M5zCO4SNFOBHONL2DwzXZCxTnD5qe1ONQUJNcCNuMhJ4mjaFuh-ODHTwcRx7nCGCqCEv8i5eqUePHQUGph8BZdfkPUDO66YekeS2u7DBEDswjC0XhazFwd7XtJATf5dDkcUqm1mWxL6FgtZfjp_NHKa1GpGUu6jUHDBAOrt8_zf1g/s500/M_Parterapi_forside_v2_3-500x500.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTVQilcQPmqhPC8M5zCO4SNFOBHONL2DwzXZCxTnD5qe1ONQUJNcCNuMhJ4mjaFuh-ODHTwcRx7nCGCqCEv8i5eqUePHQUGph8BZdfkPUDO66YekeS2u7DBEDswjC0XhazFwd7XtJATf5dDkcUqm1mWxL6FgtZfjp_NHKa1GpGUu6jUHDBAOrt8_zf1g/s320/M_Parterapi_forside_v2_3-500x500.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://manifest.no/marsdal-parterapi" target="_blank">Manifest</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table>Den engasjerte meg likevel mindre enn <i>Parterapi for oljefolk og klimaaktivister</i> av Magnus Engen Marsdal; også ei lita debattbok, men mer personlig og konkret. Den rystet meg og ga meg håp på samme tid; jeg ville sporenstreks kjøpe inn eksemplarer til statsministeren og hele regjeringen! <p></p><p>Behovet for en ny grønn økonomi som kan erstatte alle arbeidsplassene, forskningen og pengene fra oljen i dag - blir diskutert med utgangspunkt i samtaler mellom Anja Bakken Riise (leder i <i>Framtiden i våre hender</i>) og Atle Tranøy (fagforeningsleder i leverandørindustrien). Er de bitre fiender? Eller har de egentlig samme mål? Handler konflikten om by og land, ung og godt voksen, eller er det flere nyanser? <br /><br /><i>Like fint å jobbe som å danse</i> var nydelig, ei skildring av Klaus Hagerup ført i pennen av Hilde Hagerup. Her er et lite innlegg fra Instagrammen min. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjCnkZeXgGMMYbxytc0crKjpFnjJqD5PF0d4dS7cw02elwmpZZIl-vCiYn0OrkNjJnRTcIlE0Na5tQdJ_6hMIK0QUYx8Lrs673HEOKXXMcSpJ_GHGabFFpcBVHp46eA2DRllk1pypAz1QOAHbbxGzdJebPi-AGauk9y_w0dsP_RxW1JF49BxvKCUfDCw/s1565/Screenshot_20220407-172921_Instagram.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1565" data-original-width="1075" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjCnkZeXgGMMYbxytc0crKjpFnjJqD5PF0d4dS7cw02elwmpZZIl-vCiYn0OrkNjJnRTcIlE0Na5tQdJ_6hMIK0QUYx8Lrs673HEOKXXMcSpJ_GHGabFFpcBVHp46eA2DRllk1pypAz1QOAHbbxGzdJebPi-AGauk9y_w0dsP_RxW1JF49BxvKCUfDCw/w275-h400/Screenshot_20220407-172921_Instagram.jpg" width="275" /></a></div><br /><br /><br />En annen biografi jeg leste var den mye omtalte <i>Min skyld</i> av Abid Raja. Selvutleverende og personlig, og med særlig søkelys på det utbredte synet på sykdom som noe skamfullt i den pakistanske kulturen. Det som er annerledes og uforståelig har også blitt gjemt bort og skambelagt her i Norge. Tankene går til Agnes i NRK-serien Gåten Agnes; hun manglet hørsel og ble stemplet som åndssvak. <br /><br />Og så: <i>Kroppen for voksne</i> av Trond Viggo Torgersen. Den skuffet ikke! Han skriver både systematisk om ulike deler av kroppen, og litt episodisk og personlig. <br />Jeg begynte å lese boka da armen streiket. Sånne vondter kan jeg vel som 44-åring forvente meg mer av. Og ikke minst, det stilles større krav til vedlikehold av kroppen nå. Jeg kan ikke lengre overse <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2014/12/brev-fra-ryggen.html" target="_blank">brev fra ryggen</a>, som det jeg fikk i 2014...<br />Hele Norges lege skriver også om selvforståelsen som kan endre seg når en blir eldre. Hvordan kan en gjøre det beste ut av de endringene som skjer? <p></p><p><br /></p><p><b>Romaner </b><br /><i><br /></i>Jeg hadde flere store leseropplevelser fra skjønnlitteraturen! Vil særlig huske <i>Tolv lysår</i> av Gro Dahle, <i>Hamnet</i> av Maggie O'Farrell (lest på engelsk) og <i>Det åttende livet (til Brilka)</i> av <span>Nino Haratischwili. Tre store romaner, dels også rent fysisk! <br />Jeg begynner med et sitat </span><span>fra side 170-171 i førstnevnte roman.<br /></span></p><p><span><span style="font-size: large;"><i>Det virket som om vinden økte, det begynte å haste. Vi kunne i verste <br />fall få en sandstorm. Fotografen gjorde tegn, og så ble bildet tatt. Fotografen arrangerte oss ved å peke, hodene våre, kroppene, skuldrene, dirigerte oss som et orkester, og enda en gang ble bilder tatt. Så var det en tale. Og enda én. Talene ble ikke oversatt for oss, men vi forsto det meste. Det var en høytidelig seremoni. Ledelsen ved base 10 var stolte, kunne Tai-Yang fortelle. Og så ble Romskipet vårt døpt. </i>Lille Hund.<i> </i></span><br /><br /></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcUSq4zEtLDa148IJm6olZ96GFpQbuZk5Ro4MknM9n-vJfgcnubotCstx-vcxDdsCAe1LaTSUuzilrKQC_pZxfr1ynEB2es1x8bikDU7-UzkP7aF_FhVubZBvcmXZK6xM4fjCQyX6FZKVzWNuitMPxjPkj5vDTgUpVzQOFP3AEY4Y57NxwMKJWfrXnIw/s640/tolvlys%C3%A5r.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="409" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcUSq4zEtLDa148IJm6olZ96GFpQbuZk5Ro4MknM9n-vJfgcnubotCstx-vcxDdsCAe1LaTSUuzilrKQC_pZxfr1ynEB2es1x8bikDU7-UzkP7aF_FhVubZBvcmXZK6xM4fjCQyX6FZKVzWNuitMPxjPkj5vDTgUpVzQOFP3AEY4Y57NxwMKJWfrXnIw/w128-h200/tolvlys%C3%A5r.jpg" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_tolv-lysar-gro-dahle-9788202721176" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><p></p><p><span>Dahles bok passet perfekt for ei som trenger litt flytte-trøst. Uansett hvor langt jeg skal, er det ikke tolv lysår ut i verdensrommet! Romanen er ganske tjukk, men jeg slukte den. Kan gjerne lese den igjen.</span></p><p><span><i>Tolv lysår</i> er science fiction fra ei ikke så fjern framtid (2032). Norske Vera blir med på et internasjonalt, hemmeligsbelagt romprogram, først i USA og så i Kina. Så hemmelig er det at når deltakerne skjønner hvor de skal (og hvor lang tid det vil ta) er det i bunn og grunn for sent å snu. <br />Jeg ble skikkelig fascinert av det endelige i dette premisset. Hva tenker en, føler og gjør når en vet at en ikke vil se jorda igjen, alle menneskene her? Noe av plottet minner meg om filmen <i>Passengers</i>, hvor en gruppe mennesker (også der) blir lagt i kryosøvn og planene er detaljert lagt for hvem som skal våkne når. <br />Jeg engasjerer meg lett i hovedpersonen, blir glad i henne - og redd for at det ikke skal gå bra med henne og medpassasjerene. Klarer de å samarbeide? Overleve? De blir delt inn i par uten å velge partner selv; går det bra? - Det er også interessant å få innblikk i livet på romprogram og i romskip; her må forfatteren ha gjort omfattende research. Men det blir ikke fagtungt, det er tilgjengelig. </span></p><p><span><i></i></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQOWQwqrZTv42DEvRc34xBSnUacLqd1qeyX6h2SNlcOYEWWZtosH6BOqTD7OChmH7kxK4AsTX6hTJQeCsxmz82SJWPI8-AwFNsybz4auUW26VN78Cr0-G7wwUSkraT_M0Ef9pWOEJX4ZxvTqFW-f7ZciGLz7-9hXjORRj3YaJXRL0gJ3uB7CYpNlCPSA/s308/hamnet.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="308" data-original-width="201" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQOWQwqrZTv42DEvRc34xBSnUacLqd1qeyX6h2SNlcOYEWWZtosH6BOqTD7OChmH7kxK4AsTX6hTJQeCsxmz82SJWPI8-AwFNsybz4auUW26VN78Cr0-G7wwUSkraT_M0Ef9pWOEJX4ZxvTqFW-f7ZciGLz7-9hXjORRj3YaJXRL0gJ3uB7CYpNlCPSA/w131-h200/hamnet.jpg" width="131" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Headline, 2021<br /></td></tr></tbody></table><span><i><br />Hamnet</i> har fått mye omtale. Litt mer fra meg: <br />Alle har hørt om William Shakespeare. Men hvem kjenner til Agnes, som han giftet seg med, og tvillingene hans (Judith og Hamnet)? Hvordan levde familien mens han var på reisefot med teatertruppen og ble rik på å skrive skuespill? Og hvorfor døde egentlig Hamnet? <br />Vakker fortelling skrevet på intrikat vis; men også dette lett å lese. <br /><br /><i>Det åttende livet (til Brilka)</i> tok lengst tid. En skikkelig murstein, en familiesaga<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjudLugrpHmhhB8gl6qYOsX_zm5PaIRaCtGW1mOpZgXmYkGhqYrhpM1qxC8Q4pqvN8p1SKy0ix1Eq1uRi3O7-Llo49ufw3OxAT4BrZSghEbuqO9MWzS8RWmtEySixKW4PBVFpiJWg8DQsM-0hb0AnbYP13QcIrqPJpwoVK32BAj3nxj94OcYZYjM9jLng/s694/det%C3%A5ttendelivet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="694" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjudLugrpHmhhB8gl6qYOsX_zm5PaIRaCtGW1mOpZgXmYkGhqYrhpM1qxC8Q4pqvN8p1SKy0ix1Eq1uRi3O7-Llo49ufw3OxAT4BrZSghEbuqO9MWzS8RWmtEySixKW4PBVFpiJWg8DQsM-0hb0AnbYP13QcIrqPJpwoVK32BAj3nxj94OcYZYjM9jLng/w127-h200/det%C3%A5ttendelivet.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/det-attende-livet" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br /> med handling fra Georgia (med forgreininger ut i Europa) fra starten av 1900-tallet og inn i vårt årtusen. Fortelleren binder det hele sammen; hun er i nest yngste generasjon og forteller til sin niese Brilka. Veldig fint å ha et slektstre helt i starten av boka! <br />Spesielt å lese denne fortellinga mens krigen i Ukraina pågår. Sovjetunionen er også et tema med undertrykkelsen som foregikk der. Et par av romanpersonene flykter til Vest-Europa og den friheten - men også atskillelsen fra familien og hjemlandet - som følger med. </span><p></p><p><i>Evelyns innboks</i> av Victoria Durnak<i> </i>(også fra i fjor) er som andre bøker fra Flamme forlag ganske så raskt lest og samtidig fylt av store spørsmål. Boka begynner ute i skogen, hvor Evelyn har gått i skjul for omverdenen etter at epostene hennes lekket ut på nettet. Der hadde hun skrevet ganske så personlige og kritiske ting om mennesker rundt seg, og de vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun lager seg et enkelt liv vekke fra folk, men så kommer det en journalist og stiller spørsmål. Hvorfor er Astrid så interessert i hennes historie? <br />Boka begynner ganske så realistisk og utvikler seg litt til en slags informasjonssikkerhets-dystopi. Har du selv skrevet private tanker i eposten din (eller i chat, for den saks skyld!) kan du bli litt paranoid... og kanskje en skal være det? De store selskapene vet vel mer om oss enn vi vil tro. <br /></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEb4L-jV0kyc7BaLIB6oZFLGg9Mf6CODNRroHA88eE6nUsbXAVMz9I2bNpLlJeA0HINf57dbHGCPlaseje8ioXoFp6hi0_Wstr-HQp7RkVAEC1TzWa8JnT1x3cWhnKqw-dX7eU-EnUaBYDsin-1Oa8RqEVj_EOVlBI3S9a4_Pz2ZKQoH5dfo_0n4JACw/s313/queenie.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="313" data-original-width="201" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEb4L-jV0kyc7BaLIB6oZFLGg9Mf6CODNRroHA88eE6nUsbXAVMz9I2bNpLlJeA0HINf57dbHGCPlaseje8ioXoFp6hi0_Wstr-HQp7RkVAEC1TzWa8JnT1x3cWhnKqw-dX7eU-EnUaBYDsin-1Oa8RqEVj_EOVlBI3S9a4_Pz2ZKQoH5dfo_0n4JACw/w128-h200/queenie.jpg" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Orion, 2020<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Queenie</i> av Candice Carty-Williams var den andre engelske romanen jeg leste i denne perioden; den fikk den britiske Book of the Year-prisen i 2020. Her har vi en hovedperson med bakgrunn fra Jamaica som sliter med å stå opp for seg selv, oppnå respekt og stille store nok forventninger til livet og ikke minst kjærligheten. En får et innblikk i hvor vanskelig det kan være å navigere mellom ulike kulturer i en moderne byverden. Det er sårt og vondt; samtidig episoder med mørk humor. <br /><br /><p></p><p><i>Dødsengelen</i> av Jaran Dammann (ebok) var den eneste krimmen jeg leste, en av </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjb4RI4goxgS0_sLVU3ViQGeHxKFqpd8Ejwq9SgWAR5ceJXyWoXUvr6vS5NaOZQZczvhZVunIYYuxzUMPMvxcbmpQrdm5N099e8lgYlkrjQn--lccz_5FhhxOQ3ZVA8kJd-smk2T85QyZn6kUorsRyJv0QFUXPspv_Hu2ExGgtkuol9mJzMQYg3OdlrLA/s640/d%C3%B8dsengelen.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="407" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjb4RI4goxgS0_sLVU3ViQGeHxKFqpd8Ejwq9SgWAR5ceJXyWoXUvr6vS5NaOZQZczvhZVunIYYuxzUMPMvxcbmpQrdm5N099e8lgYlkrjQn--lccz_5FhhxOQ3ZVA8kJd-smk2T85QyZn6kUorsRyJv0QFUXPspv_Hu2ExGgtkuol9mJzMQYg3OdlrLA/w127-h200/d%C3%B8dsengelen.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cappelen Damm, 2022<br /></td></tr></tbody></table><br />årets bøker. Lurer på om ikke jeg lett velger krim når jeg skal lese ei ebok? <br />En lærer på en folkehøgskole blir funnet torturert og drept oppe i fjellheimen. Det viser seg snart å være bare det første mordet i en serie. Kan det ha noe med en kristen sekt å gjøre? Uansett ser det ut til å handle om personlig hevn...<br />Damman beveger seg faktisk opp til Hallingdal i dette mysteriet. Rart å lese om en overgriper på Gol og en implisert person i Ål og vite hvor vonde hendelser skal ha skjedd... <br />Ganske spennende. Men jeg har nok lest krimbøker som engasjerte meg mer.<p></p><p>--- <br /></p><p><b>Påskrift, torsdag 7. april - ei uke etter at jeg begynte på innlegget: </b><br />Det er nest siste dag i Ål (etter planen); flyttelasset er plassert i Haugesund og jeg har etter mye om og men bestilt proff nedvask av leiligheten min. Av og til må en se realitetene i øynene og slutte å slite! Men godt da å kunne føle at ting faller på plass. <br />Jeg sitter på kveldsvakt i biblioteket, den siste, og blogger litt mellom "slagene". Ei bok er reservert og må inn fort. Uansett skal de leveres inn før jeg reiser! <br />Men jeg har lånt lokal musikk til bilturen vestover. Litt nostalgisk må en få være. <br /> <br />Og når jeg legger dette ut, kan jeg heldigvis si at jeg har fått nytt den siste uka. <br /></p><p></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-14100825963153986772022-03-13T21:17:00.004+01:002022-03-13T21:17:32.198+01:00Ny flyttevideo! <p>Da er det bare en måned igjen til flytting! Rart. Lagde en video om små prosjekter og om hvordan det kan føles å ikke vite helt hvor en skal havne "til slutt". Du får også se litt av sentrum i bygda jeg har blitt så glad i. Biblioteket jeg jobber på ligger i kulturhuset. </p><p>Jeg har forresten fått meg et nytt yndlings-lesested hjemme: rett ved stuevinduet, hvor det er flott utsikt ut mot elva og Veståsen, og hvor det faktisk er god plass i vinduskarmen til både lese-bok og dagbok. Tenk at det måtte gå ti år før jeg kom på den muligheten! </p><p>Akkurat nå leser jeg både romanen <i>Hamnet</i> og debattboka <i>Parterapi for oljefolk og klimaaktivister</i>. Begge veldig fengslende på hver sine måter. <br /></p><p><br /></p><p>
</p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/LZzBMOfdJAs" title="YouTube video player" width="560"></iframe></p>
<p>
</p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-45740353479723663672022-02-27T10:47:00.003+01:002022-02-27T10:47:29.088+01:00Ny vlogg om flytting! Del 1<p> Sist helg spilte jeg inn en video hvor jeg forteller litt om flytteprosessen jeg er i gang med. Det har vært lite tid til redigering, men nå er den klar! Kanskje jeg også lager undertekster etter hvert.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/MUlazc6tJkQ" width="320" youtube-src-id="MUlazc6tJkQ"></iframe></div><p></p><p>Har du flyttet med bøkene dine (og andre ting)? Hvordan har det vært, og hvilke vurderinger har du gjort? Kommentér gjerne! <br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-23041745796648893562022-02-17T18:38:00.003+01:002022-02-17T18:51:51.318+01:00Baksjå og framsjå: januar<h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjwBUI9hUXyTXRrXrrVSoh18Wgo0kn46l49WpKs2H3O9v6SSt_HSTJ1Rm5anelgMbZCsUKYP-K7Z4vFNeiv7Sivs39GI4YB1oOFai8RTXelDpNg62k6QsV5j9kSJHhdwUDIu9w9-tlL7pr11AWcmkAIb7PJcjyWEjr0faq2VLnVeXq2IRqyUCIbP3CP6A=s1467" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1176" data-original-width="1467" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjwBUI9hUXyTXRrXrrVSoh18Wgo0kn46l49WpKs2H3O9v6SSt_HSTJ1Rm5anelgMbZCsUKYP-K7Z4vFNeiv7Sivs39GI4YB1oOFai8RTXelDpNg62k6QsV5j9kSJHhdwUDIu9w9-tlL7pr11AWcmkAIb7PJcjyWEjr0faq2VLnVeXq2IRqyUCIbP3CP6A=s320" width="320" /></a></div><br />Hva skjedde i januar? </h3><p>Hodet var fullt av leilighet og innredning og styling. Kunne jeg få stua til å se litt større ut? Hvor mange blomster skulle jeg ha og hvor? Var det greit å ha do-skiltet på døra? Hva kunne jeg sette i boden og hva måtte inn i bilen? <br />Det ble bortsending av møbler i ganske stor skala. Valgte å ikke bruke tid på å legge ut ting på FINN. <br />Så kom takstmann og fotograf og var ganske fornøyd, visst. <br /><br />Ellers hadde jeg vakt på bruktbutikken en lørdag og sendte ei eske kristne bøker som ble levert der, til Nasjonalbiblioteket (som skal ha et visst antall eksemplarer). Jeg hørte på "Glasnost" med Jahn Teigen for å roe meg selv ned litt i den politisk spente situasjonen mellom øst og vest, og jeg gikk på kino for å se <i>The French Dispatch</i>. Den anbefales for alle som vil ha en annerledes, kunstnerisk filmopplevelse! </p><h3 style="text-align: left;">Hva leste jeg i januar? </h3><h4 style="text-align: left;">Barne- og ungdomsbøker </h4><p> </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhO8phnNiGR4AIkU6D4JTC6Jz1ELm4hOOCQ17FjGE2Ly1a5J2jKGkp6d4BzTyFTO0VWju29aUCUXFBMBBOV6--1L1GoTDJRkCt_J0Uogxm2pR-HT8XKGnw3G2a3ElqoD5PNmjbLrbFjVA369VvBd92cAiZEOLVUhr0RFwXNJ0CwwVfKrZHdBKQHRVQ8fQ=s2475" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2475" data-original-width="1576" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhO8phnNiGR4AIkU6D4JTC6Jz1ELm4hOOCQ17FjGE2Ly1a5J2jKGkp6d4BzTyFTO0VWju29aUCUXFBMBBOV6--1L1GoTDJRkCt_J0Uogxm2pR-HT8XKGnw3G2a3ElqoD5PNmjbLrbFjVA369VvBd92cAiZEOLVUhr0RFwXNJ0CwwVfKrZHdBKQHRVQ8fQ=w127-h200" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/ein-bror-i-verdsrommet?_pos=1&_sid=2093f243d&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2021</td></tr></tbody></table><i>Ein bror i verdsrommet</i> av Rune Hjemås var en fin leseopplevelse. Et alvorlig tema (kreft i familien) som blir behandlet realistisk og nært. En vennegjeng som skal løse et mysterium. En sjuendeklassing som føler at det meste kretser rundt broren og det som skjer med ham. Skulle jeg vært et halvår til i Ål, ville denne kommet inn på bokpratlista mi for mellomtrinn! <p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><i>Tilly and the Book Wanderers/ Tilly og bokvandrerne</i> av Anna James: her begynte jeg å høre boka som <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg8pbHQJUKizi5jznbx19-Q4EvWjsx9-v6F7uv8dXF6m7mCEQPFXZr0sNzvg5-ALYzscGESUv4oBpfpK9QlZbzQy1WD6Pf1d4EpHAzWWbcChO-i9V9gCop60aU1YeH-Pdo_9VDbIW_PMRK0liPYcaSmAPicX9ImCebwdqGf2SestivQVFmE4SjhKS29Qw=s619" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="619" data-original-width="427" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg8pbHQJUKizi5jznbx19-Q4EvWjsx9-v6F7uv8dXF6m7mCEQPFXZr0sNzvg5-ALYzscGESUv4oBpfpK9QlZbzQy1WD6Pf1d4EpHAzWWbcChO-i9V9gCop60aU1YeH-Pdo_9VDbIW_PMRK0liPYcaSmAPicX9ImCebwdqGf2SestivQVFmE4SjhKS29Qw=w138-h200" width="138" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spetakkel, 2021<br /></td></tr></tbody></table><p><br />engelsk lydbok i appen Libby. Senere lånte jeg den norske utgaven, men oversettelsen hakket litt, syns jeg. <br />Du kjenner kanskje den følelsen av å virkelig blir oppslukt av ei bok, føle at du blir slukt inn i en annen verden? Her blir dette premisset virkelig! Tilly bor i en bokhandel hvor besteforeldrene hennes jobber, og en dag begynner hun å se personer som ikke burde være der, fordi de hører til i bøker. Anne fra Bjørkely. Alice fra Eventyrland. Og et par voksne personer som viser seg å være yndlingskarakterene til bestemor og bestefar. Hva skjer? Sammen med en litt skeptisk, men lojal kamerat må hun finne ut hvem hun selv er, og ikke minst hva som skjedde med moren hennes. </p><p>Dette er en fantasyserie som kan minne litt om <i>Fremmedsteds reisebyrå</i>, men foreløpig ikke så actionfylt. En ganske snill bokserie for den typiske bokelskeren på 8-10 år, tenker jeg. </p><div><div><i><br /></i></div><div><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiQn6Gv3Jb95f1efEL3FCPNrkepOVngGZigaW29Uceqni16KZVyo0lVIt9DunRzZRx7LGzsBTOW0r5JfbobnltAQfsLN5IVWl-2_0uzGrWfIUFXsAyxXkvRIhAtCKXFbWVTEx7jXBRsArqj_qqF9692iBSJlIO7s7-O5I-w2A2OyiBCpbydzUtr-pf6Rg=s2492" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1583" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiQn6Gv3Jb95f1efEL3FCPNrkepOVngGZigaW29Uceqni16KZVyo0lVIt9DunRzZRx7LGzsBTOW0r5JfbobnltAQfsLN5IVWl-2_0uzGrWfIUFXsAyxXkvRIhAtCKXFbWVTEx7jXBRsArqj_qqF9692iBSJlIO7s7-O5I-w2A2OyiBCpbydzUtr-pf6Rg=w127-h200" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/ungdomsboeker/litt-redd-bare/p-832268-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Litt redd, bare</i> av Alexander Kielland Krag er ei (etter det jeg har forstått) realistisk framstilling av hvordan det oppleves for en ung gutt å få angstanfall. Hvordan han går i det lengste uten å si det til noen og prøver å skjule dette som han ser på som noe rart og svakt. Han sier det ikke engang til bestekompisen Oliver, som virker veldig oppmerksom og omsorgsfull. <br /><br />Mens jeg leste denne boka, så jeg også på <i>Rånebank</i>. Her blir også ungdommers stress og redsel et tema. Anbefales virkelig, både TV-serien og boka. </div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEikhcaecpkmWlCQAkXZkvH6wn5MLzcL3ZjML0Jg8rbte13FimSXrOmED9ONRc8MMwoiMvr_gK6m1fa7nl6NnuRDL-pdURAZuWvXUswLuS_zZJYH_kD7PHexxZFiLXV1KqzGdlOpZMlHBQujV0u-3KPDHkszFOqx8maDlZFa41pmOz7JGUWxUfcQ1l9Q_A=s1281" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1281" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEikhcaecpkmWlCQAkXZkvH6wn5MLzcL3ZjML0Jg8rbte13FimSXrOmED9ONRc8MMwoiMvr_gK6m1fa7nl6NnuRDL-pdURAZuWvXUswLuS_zZJYH_kD7PHexxZFiLXV1KqzGdlOpZMlHBQujV0u-3KPDHkszFOqx8maDlZFa41pmOz7JGUWxUfcQ1l9Q_A=w125-h200" width="125" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/vulkanen-vaknar?_pos=1&_sid=c20fe1c81&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2022</td></tr></tbody></table><i>Vulkanen vaknar</i> av Tor Arve Røssland (<i>Overleve</i> 1): her har vi endelig en ekte spenningsroman igjen på nynorsk. Starten på en ny dystopiserie, ikke noe mindre! Det å lese denne boka føles som en film; det er mye action, lett gjenkjennelige personer og et godt mysterium. <br />Bakteppet for boka er en oversvømmet verden hvor krig truer og en ser etter ekstreme løsninger på alvorlige problemer. Midt oppi dette skal et forskningsskip ut på sjøen, og to ungdommer er om bord. De har veldig lite til felles og kommer ikke veldig godt overens, men må etter hvert samarbeide for å varsle de voksne om en kommende katastrofe. <br />Det er litt spesielt å lese denne boka nå om dagen. Alt kommer litt for nært...<br /></div><div><br /></div><h4 style="text-align: left;"><br />Fortellinger for voksne</h4><div><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYsk0PTrW5K-7a-LLbxATAWbVQTiUdzNs5vt359WG7VOd-c50yIZZmRA44cFAX3AQHunB-5vYVBS03upjPZtLt4CVA8bnx0MtTAoYVfqxWUgNFx4Tlx6hsX-S44E1aeqtyzTVpaDlR6xwAvx8O9t_1NKKWOI6jexfYLDlkeSx4Jg5YlwAHIX9m0VLhug=s1280" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1280" data-original-width="854" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYsk0PTrW5K-7a-LLbxATAWbVQTiUdzNs5vt359WG7VOd-c50yIZZmRA44cFAX3AQHunB-5vYVBS03upjPZtLt4CVA8bnx0MtTAoYVfqxWUgNFx4Tlx6hsX-S44E1aeqtyzTVpaDlR6xwAvx8O9t_1NKKWOI6jexfYLDlkeSx4Jg5YlwAHIX9m0VLhug=w134-h200" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://uncivilizedbooks.com/ginseng-roots-01/" target="_blank">Uncivilized Comics</a>, <br />2019-<br /></td></tr></tbody></table><i><br /></i>Først i voksen alder har jeg begynt å abonnere på min første tegneserie! Det er ikke hvilken som helst serie, men <i>Ginseng Roots</i> av Craig Thompson, som har lagd de nydelige tegneseriebøkene <i>Tepper</i> (<i>Blankets</i>) og <i>Habibi</i>. Akkurat som i <i>Tepper</i> utforsker Thompson her sin egen oppvekst i den amerikanske Midtvesten, men denne gangen med utgangspunkt i en interessant og ganske så slitsom aktivitet han var med på fra ung alder: stell og plukking av ginseng. Tenk, denne kinesiske roten ble produsert i stort i USA! <p></p><p>Vi får vite mye om industrien i Michigan og i opphavslandet, men også om forskjellene mellom amerikansk og østlig kultur og mytologi. Til og med innfødte amerikanere får historien sin fortalt i ett av bladene. Det er akkurat passe mye symbolikk, og alt blir vevd sammen til en nydelig vev av fortellinger og assosiasjoner. </p><p>Og så får vi vite nye ting om Craigs egen familie. Han har faktisk en søster som aldri ble nevnt i <i>Tepper</i>. Hvorfor det? Både hun og lillebror får si sitt om fortellingen Craig forteller, sammen med enkeltpersoner som på ulike måter har vært involvert i og fått livet sitt preget av ginsengproduksjon. <br />Til nå har jeg fått 9 blader og en fin samleboks. Gleder meg til resten! <br /></p></div><div><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhfzdiFfGB9hRVfyE0U-6FJaHSgJklBelFCkUUiWV9PBacagalqOPZAtz9MiSA-ivi86Gi87qZpt80DsclWBemhrKfoHP-_jEZaF9mYXcoD3R8rkEqyyi_GDMivCAm1EV5GAWIGCOHh01vdEa4U_ZJqam7bGYW0L9EUJVwQBjePtMsbsGXPL3oKYnTaKA=s704" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="704" data-original-width="450" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhfzdiFfGB9hRVfyE0U-6FJaHSgJklBelFCkUUiWV9PBacagalqOPZAtz9MiSA-ivi86Gi87qZpt80DsclWBemhrKfoHP-_jEZaF9mYXcoD3R8rkEqyyi_GDMivCAm1EV5GAWIGCOHh01vdEa4U_ZJqam7bGYW0L9EUJVwQBjePtMsbsGXPL3oKYnTaKA=w128-h200" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/krim-og-spenning/det-ellevte-manus/p-832166-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Det ellevte manus</i> av Anne Holt<i> </i>var et fint og spennende gjensyn med den ganske så stri og selvsentrerte, men geniale etterforskeren Hanne Wilhelmsen. Det er pandemi i Oslo, og Wilhelmsen har gått hen og levert et krimmanus til et forlag. Den rykende ferske, unge og egentlig presteutdannede forlagsredaktøren Ebba Braut får sitt å stri med når hun får ansvaret for den sære krimdebutanten - og ikke minst, et forsvunnet manus fra forlagets suksessforfatter. Mistanken oppstår raskt om at det er noen i forlagshuset som har fjernet manuset. Men hvem? <p></p><p>Og så har det dukket opp et uidentifisert lik. En kvinnekropp som ser ut til å være urørt av et moderne helsevesen. Kan noen faktisk klare å bo helt skjult og avsides i Norge i dag? Det lurer Wilhelmsens unge politikjenning Henrik Holme på. <br /><br /></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiXLn4AamMt6aYZPQf3GNVikgBB31yphVXjuOlL2J1D30jJ2_INp2XcUbqNS1CG3W-uf35h0EpbMX5Kpn1M7yWU9GJWetNp13-LjABdrHstow3tFQyVn4_bTRfY5WP8RThpeScjRw1fZz9LtnmbQK7DeCK_MouO0OS9C72cZhg9K0sMthOuJ9mLOboZpA=s624" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="624" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiXLn4AamMt6aYZPQf3GNVikgBB31yphVXjuOlL2J1D30jJ2_INp2XcUbqNS1CG3W-uf35h0EpbMX5Kpn1M7yWU9GJWetNp13-LjABdrHstow3tFQyVn4_bTRfY5WP8RThpeScjRw1fZz9LtnmbQK7DeCK_MouO0OS9C72cZhg9K0sMthOuJ9mLOboZpA=w141-h200" width="141" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://oktober.no/fiskehuset" target="_blank">Oktober</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Fiskehuset</i> er romandebuten til Stein Thorleif Bjella, en åling som er mest kjent som sangforfatter og musiker. Ei kort bok (136 sider), og hovedhandlingen foregår i løpet av ei høstuke ved et fiskevann oppe i fjellet. To menn er der oppe: Ivar, som snart skal legge inn årene for godt og som eier Storsenn, og nevøen hans, jeg-personen Jon. Av en eller annen grunn er det Jon som skal overta fiskevannet, rettighetene og pliktene der. Han er ingen praktisk mann, og fra onkelen har det egentlig bare vært kritikk og preking å få oppigjennom. Det samme skjer når de er sammen ved Storsenn, og Jon opplever både fysisk ubehag og fortvilet irritasjon. Men kan de kanskje lære noe begge to og komme fram til en slags forståelse? <br />Boka er skrevet på nynorsk med dialektdialog. Jeg tror det skal gå fint å lese dette også for lesere uten kjennskap til ålingsdialekten!<p></p><h4 style="text-align: left;">Fagbøker </h4></div><div><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjqe05GRHJ_0rNZZRMSyJJZGZjCx09iVUu4KoDEaYBuFHmrEeolm1lm6iQ7IzAJ5trZvB1UOtGGC8sZmlIBcwGxjVgC62UCL0woT1HDDkTg3TBgcCrRqbOHe0xwjP5ULRf8loporx6JlGRcRuu2-xuHtiEh3DKwcJ73M0yX0edM0h7Ma3foEQJH5S0Yeg=s952" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="952" data-original-width="600" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjqe05GRHJ_0rNZZRMSyJJZGZjCx09iVUu4KoDEaYBuFHmrEeolm1lm6iQ7IzAJ5trZvB1UOtGGC8sZmlIBcwGxjVgC62UCL0woT1HDDkTg3TBgcCrRqbOHe0xwjP5ULRf8loporx6JlGRcRuu2-xuHtiEh3DKwcJ73M0yX0edM0h7Ma3foEQJH5S0Yeg=w126-h200" width="126" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.humanistforlag.no/gi-meg-en-scene.5543843-325905.html" target="_blank">Humanist</a>, 2013<br /></td></tr></tbody></table>For en blogger var det ganske så spennene å lese <i>Gi meg en scene! Norsk blogghistorie</i> av Kristian A. Bjørkelo (red.). Jeg leste den som ebok. Her får vi bloggehistorien fra den første spede begynnelsen og fram til 2013. Flere av de første og mest kjente bloggerne som Vampus og Virrvar er enten omtalt eller får selv fortelle. De nyere rosabloggerne får ikke mikrofonen, jeg hadde nær sagt selvfølgelig? For her er det seriøs blogging som gjelder - om politikk, helse, populærkultur og religion. Og en får vite litt om selve bloggosfæren som oppstod rundt skribentene. Kampen om definisjonsmakten, hva skulle norsk blogging være? <br />Noe av det redaktøren selv skriver, blir litt gjentakende. Ellers var boka verdt å lese - med det i tankene at den nå er ni år gammel. De "sosiale" mediene hadde så vidt begynt å gjøre sitt inntog, så bloggens fremtid som medium var allerede da litt uklar. <br /><br /><i>Dødeboka </i>av Andreas og Vibeke Maria Viestad er ei fagbok om hvordan døde kropper har blitt <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhUw6vRRAxIC2qmmfyjuYwMTColhDy_YhSCsWi9qEr7hyRcdG4OS3rAsrzRvcGiGzYuF0Cp8vnnK-j7n6sWDpG-z_1A15RbrYnJH-t5hVnPp7s6voin7WYMb0Et05oEURUEX8qcx-H3Ef7jnCsRtqklqEh4PFq7S0vBAnqhdzvOSqELkt7FG_8m0-c2gg=s636" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="636" data-original-width="397" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhUw6vRRAxIC2qmmfyjuYwMTColhDy_YhSCsWi9qEr7hyRcdG4OS3rAsrzRvcGiGzYuF0Cp8vnnK-j7n6sWDpG-z_1A15RbrYnJH-t5hVnPp7s6voin7WYMb0Et05oEURUEX8qcx-H3Ef7jnCsRtqklqEh4PFq7S0vBAnqhdzvOSqELkt7FG_8m0-c2gg=w125-h200" width="125" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://spartacus.no/boker/dodeboka" target="_blank">Spartacus</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />behandlet i Norge og ellers i verden oppigjennom tidene. Hvor kommer ulike gravskikker fra? Hva må en tenke på når en kropp skal i jorden? Hvordan oppstod de moderne gravferdsbyråene? Fins det alternative måter å gjennomføre begravelser og minnestunder på? <br />Fun fact: zoroasterne (en folkegruppe som Freddie Mercury faktisk kom fra) har tradisjonelt latt de døde ligge ute i friluft til mat for rovfuglene. I boka får en vite hvordan det har gått i møte med endrede vær- og landskapsforhold. <br />Viestad-familien bor rett ved en gravlund i Oslo, og dette er et godt utgangspunkt for temaet de skriver om. Hvordan er det å ha døden så tett på seg? <p></p><p>Ifølge forlagssiden (lenke under omslaget) hører det en podkast til boka. Den kan sikkert være fin å sjekke ut! <br /><br /><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgi--gkY8bc9Gbus9FHIBXOxStphyZ3zEsCB0HVjj8NQWLV5farHZi3cKEuzEayLAovJktrsLGeadY7APKuNbqnM8yX7DJeTJwBdpPE9YNaGRUGwuIWSnrhPn9xDixS-0kan-kgiqcZMAC_ZJcvlolA4796MFna_7vQ1zP36H_zFfH5g3vNTKfVP8gT1w=s1001" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1001" data-original-width="768" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgi--gkY8bc9Gbus9FHIBXOxStphyZ3zEsCB0HVjj8NQWLV5farHZi3cKEuzEayLAovJktrsLGeadY7APKuNbqnM8yX7DJeTJwBdpPE9YNaGRUGwuIWSnrhPn9xDixS-0kan-kgiqcZMAC_ZJcvlolA4796MFna_7vQ1zP36H_zFfH5g3vNTKfVP8gT1w=w154-h200" width="154" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Akademisk forl., 2003<br /></td></tr></tbody></table><i><br /> </i><p></p><p><i> </i></p><p><i>Haugesund slik det var</i> av Kristian Magnus Vikse leste jeg som en forberedelse til flyttinga som skal skje ved påsketider og en kommende ny lokalhistoriejobb! Fint med ei bok full av bilder fra ulike tiår; jeg merker at ei teksttung bygdebok full av detaljer ikke er det som fenger for tida. </p><p><br /></p><p><br /></p><p></p><h3 style="text-align: left;">Hvordan ser februar ut? </h3><p>Den andre måneden i året er preget av alle de store endringene som er på gang. Rydding, planlegging. Leiligheta har nå blitt solgt, og jeg har funnet meg en fin plass å bo! </p><p>Ellers prøver jeg å nyte den nye fuglesangen og synge litt selv - for eksempel i en ny rekke med utfordringer i Smule Norge. Hvis du vil, kan du se <a href="https://www.smule.com/recording/billie-eilish-when-the-party-s-over/2334979300_4286709742">ett av mine bidrag her med en sang av Billie Eilish</a>. <br /></p></div><div>Ja, og så leser jeg jo. Har rukket å ha flere veldig fine leseropplevelser, blant annet biografien om Klaus Hagerup og selvbiografien til Abid Raja. <br /></div></div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-16392279205623328402022-01-19T17:47:00.001+01:002023-01-17T21:16:37.409+01:00Baksjå: desember <p><i></i></p><p></p><h4 style="text-align: left;"><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjV8cpXXoSTY5lgztfLFanM2DtqnOicScNiviKqwI0LHQ8pXSdbM2-VV-InIPWHLMGcFlUXkl8nHB_1hw--uBIvsXIaayqgrzphtooOXA5tINMSaMWF_3twuiniMO-nHUtIbteH-hARtCfXtSWENBa3Ax8WHL6C_vTcYtT_P28FDSWNnvNUwmlsirNoBQ=s1632" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1632" data-original-width="918" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjV8cpXXoSTY5lgztfLFanM2DtqnOicScNiviKqwI0LHQ8pXSdbM2-VV-InIPWHLMGcFlUXkl8nHB_1hw--uBIvsXIaayqgrzphtooOXA5tINMSaMWF_3twuiniMO-nHUtIbteH-hARtCfXtSWENBa3Ax8WHL6C_vTcYtT_P28FDSWNnvNUwmlsirNoBQ=s320" width="180" /></a></div><br />Først litt grøss for ...?</b><b></b></h4><p><i>The Ash House</i> av Angharad Walker </p><p>Nyinnkjøp til bibliotekets ungdomsavdeling; litt barnslig design men med et ganske så mørkt innhold. En navnløs gutt er veldig syk og blir sendt til et mystisk barnehjem langt inne i skogen, Ash House. Her bor det et tyvetalls barn som hver er oppkalt etter en "Niceness" (altså dyd). De har hatt en voksen rektor til å lede barnehjemmet, men han er nå borte og ringer dem hver dag for å forklare hva hver og en av dem skal gjøre. Men når den nye gutten, som får navnet Solitude, ankommer, slutter Rektoren å ringe... <br />Det blir snart tydelig at barna i Ash House har vokst opp under ganske så disiplinerte og strenge forhold og ikke takler Sols røffe væremåte (som han har lært seg for å overleve i verden utenfor). Må han straffes? <br />Så kommer Doktoren, som vel egentlig ikke er en doktor...<br />Er dette grøss? Dystopi? Jeg vet ikke. Denne boka dro meg inn i seg, iallfall. Anbefales. <br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhiKw5ZSFRAs_hra0XZKuIrq6lN72OUHuVmmeQbpgTqMVJSsX_CQDePH_ZFiiiXxxpIQuWXIXk67yeTPmQZaOG3eB_SQAS_zKJVi_89SxsTGGvb3EOPDF28Yhtfg2glUV7eocntAKbqyacVFX_itJtSTBqXPw6ohlRGAprj2A7DzC1_DUuCK5UVOE4BYg=s640" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="416" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhiKw5ZSFRAs_hra0XZKuIrq6lN72OUHuVmmeQbpgTqMVJSsX_CQDePH_ZFiiiXxxpIQuWXIXk67yeTPmQZaOG3eB_SQAS_zKJVi_89SxsTGGvb3EOPDF28Yhtfg2glUV7eocntAKbqyacVFX_itJtSTBqXPw6ohlRGAprj2A7DzC1_DUuCK5UVOE4BYg=s320" width="208" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Chicken House, 2021<br /></td></tr></tbody></table><p></p><h4 style="text-align: left;">Illustrert for aldersgruppa 10-15 <br /></h4><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgxIpYQ2HCe45HEnUmFmbTiYPetpPkyZSis8s180c8XvsBLBip7QBoFKVkqqHKM5QZxUudAe8riOgLrmaD9EMT79XSXXR7R3r5_TF8gMWBtwWQMmR1TzQc-nDbPBTuBfkDlbsRJ3zCfEVznfFAsSlCpL4qBpvmapNBkT2_IrRhmT22VdAkyllSqyoXGTQ=s293" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="293" data-original-width="201" height="293" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgxIpYQ2HCe45HEnUmFmbTiYPetpPkyZSis8s180c8XvsBLBip7QBoFKVkqqHKM5QZxUudAe8riOgLrmaD9EMT79XSXXR7R3r5_TF8gMWBtwWQMmR1TzQc-nDbPBTuBfkDlbsRJ3zCfEVznfFAsSlCpL4qBpvmapNBkT2_IrRhmT22VdAkyllSqyoXGTQ" width="201" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Balzer and Bray, 2020<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Just Jaime</i> og <i>Truly Tyler </i>av Terri Libenson er to bøker i en veldig fin, gjennomillustrert serie for tweensa. Vi møter særlig én person i hver bok, men med en biperson som kontrast. De to har gjerne en vennskapsrelasjon eller opplever begynnende forelskelse. Hvordan skal de forholde seg til hverandre? Og til alle de andre? Bøkene peker på hvordan det kan være å føle seg utenfor, eller å holde andre utenfor. <p></p><p>I <i>Just Jaime</i> har vi en skikkelig "superbitch" i bakgrunnen som holder hoff og hersker med det som hun vil. Jaime er en av jentene som opplever å bli utstøtt og forlatt. Kan hun finne nye venner som ikke er så opptatt av hva som er kult og av å holde en fasade? <br />Tyler er den eneste gutte-fortelleren i serien (såvidt jeg vet); i <i>Truly Tyler</i> står han i spenn mellom forventningene til innsats på basketballbanen (hvor kameratene er med) og sin nye, kunstneriske hobby. Går det ikke an å like flere ting og flere personer samtidig? <br />Anbefaler disse varmt, både til målgruppa og oss voksne! To av bøkene i serien fins på norsk, men ikke akkurat disse to. Får vi flere? <br /></p><p><br /><i>Guts</i> av Raina Telgemeier er en tegneseriebok med selvbiografisk innhold og en tegnestil som minner om Terri Libensons: enkel og fargerik. Temaet her er angst/ nervøsitet og hvordan det rent konkret kan sette seg i kroppen. Veldig fin! <br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgqEOLWcNLJaE3n8j9mwzGF3Wc8jlkYDXJBgTApweVCekSeJh8Wv9VqD1AIBek3AH-4cUO4TzFcR8vjapMjphi8fOZqkBQIErQhRPtzaPGhvNfNqx5k7KgH7InusJaeDY-F2Qrs6-Mkk1ZF-t8fXibiRCWeeQCdLqHiQD4yzbrsojqpjHK_syCIsOyt5A=s640" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="439" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgqEOLWcNLJaE3n8j9mwzGF3Wc8jlkYDXJBgTApweVCekSeJh8Wv9VqD1AIBek3AH-4cUO4TzFcR8vjapMjphi8fOZqkBQIErQhRPtzaPGhvNfNqx5k7KgH7InusJaeDY-F2Qrs6-Mkk1ZF-t8fXibiRCWeeQCdLqHiQD4yzbrsojqpjHK_syCIsOyt5A=w138-h200" width="138" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Scholastic, 2019<br /></td></tr></tbody></table><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiHBsauiCO-d09eA3msa-uFnUmcu7VQZi864Ga2YBtjGmT4nqHbdx_KiucbJIU2IhWlGzAPg4i_bDF-zWfdzhFBmGGU99FVQCMc1FBcD_WUGl61tbYMJ9jz6OXFSH7HVWPvhv5iJym5GTf8ux6AQLdFD9Q_gWd0pVuVnlDAzYUabWlFgIT4a5HuExGy-Q=s301" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="301" data-original-width="201" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiHBsauiCO-d09eA3msa-uFnUmcu7VQZi864Ga2YBtjGmT4nqHbdx_KiucbJIU2IhWlGzAPg4i_bDF-zWfdzhFBmGGU99FVQCMc1FBcD_WUGl61tbYMJ9jz6OXFSH7HVWPvhv5iJym5GTf8ux6AQLdFD9Q_gWd0pVuVnlDAzYUabWlFgIT4a5HuExGy-Q=w134-h200" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">DC Ink, 2019<br /></td></tr></tbody></table><br />Så har vi <i>Teen Titans: Raven</i> av Kami Garcia og Gabriel Picolo. En tegneserie med en kulere tegnestil, med ungdomslesere som en tydelig målgruppe. Også hovedpersonen møter vi som tenåring. Dette er altså ikke Raven (Mystique) som jeg kjenner fra X-Men-filmene; jeg måtte google og fant ut at denne karakteren hører til et annet tegneserie-/filmunivers og en annen utgiver (DC Comics, ikke Marvel). - Det kommer flere bøker i denne nye serien, blant annet om Beast Boy. <p></p><p><br /></p><h4 style="text-align: left;">Fakta og sakprosa for voksne <br /></h4><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSZd61EN8CIyyE6noeXVravXB83gPWj8M37oIOwF1jwNvth2OxHrbRdd1vyT8zZETS2qGRB7cds8Sx5fpRZ-5qMb5Q7B8TcokBmhlxwlktdU_TAVPr29G2V0gLv-xYuTzPL4e60agT_TSu3rY3a0XZKdhTTiA19b_csSjihMmhr3H-DzhGVDg3lVwMww/s1200/verdenp%C3%A5vippepunktet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="820" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSZd61EN8CIyyE6noeXVravXB83gPWj8M37oIOwF1jwNvth2OxHrbRdd1vyT8zZETS2qGRB7cds8Sx5fpRZ-5qMb5Q7B8TcokBmhlxwlktdU_TAVPr29G2V0gLv-xYuTzPL4e60agT_TSu3rY3a0XZKdhTTiA19b_csSjihMmhr3H-DzhGVDg3lVwMww/w137-h200/verdenp%C3%A5vippepunktet.jpg" width="137" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Res Publica, 2020<br /></td></tr></tbody></table><br />Verden på vippepunktet</i> av Dag O. Hessen har undertittelen: <i>hvor ille kan det bli?<br /></i>Hessen
forteller her om den negative utviklingen i hverden med hensyn til
henholdsvis naturmangfold og klimatiske forhold. Han forklarer hva som
skjer når villmark fjernes og dyr dør ut og hva de ulike drivhusgassene
gjør med planeten vår. Hva kan skje? Hva har skjedd allerede? <br />Han
skriver også om ulike løsninger på problemene, realistiske og mindre
realistiske. Og hva har skjedd med hans eget engasjement? <br />Godt skrevet, ikke helsvart - men en skjønner at ting ikke nødvendigvis går rett vei.<br /></p><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgudK1PWAVV9zhLSS9dEqkSYsvdSb1plQ7rF4gG3du4xJC8TUw8jURmtjm1r3-qkfiUOHCd0vhi61K-mxFaE6H-vXgRGBsCWAJRzbNzpfMS7diNhi00ezMzwmyVWJB0zPP835m6ytIjXaNS18giSxIo7KXhus_5SZ0-nt2HWYATlhGsH4VAIURFWDM8gg/s293/detteerogs%C3%A5.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="293" data-original-width="182" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgudK1PWAVV9zhLSS9dEqkSYsvdSb1plQ7rF4gG3du4xJC8TUw8jURmtjm1r3-qkfiUOHCd0vhi61K-mxFaE6H-vXgRGBsCWAJRzbNzpfMS7diNhi00ezMzwmyVWJB0zPP835m6ytIjXaNS18giSxIo7KXhus_5SZ0-nt2HWYATlhGsH4VAIURFWDM8gg/w124-h200/detteerogs%C3%A5.JPG" width="124" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Samlaget, 2019<br /></td></tr></tbody></table><br />Dette er også Noreg: kommunal feelgood </i>av Jens Kihl. </p><p>Kjøpt etter foredrag på kulturhuset. Også kommunearbeidere trenger å få høre at kommunen er viktig. </p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p> </p><h4 style="text-align: left;">Skjønnlitterært for voksne<br /></h4><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6tIAdle6l4nbMGhxjx_GnY6RaP_dJBQIxk8uwsugf6Ow9_d13I8cdUchCOht9kqdRAX9WTOHzlcyEVt2BC7kLVJzzwmeRALB_GPe-9ZZZqaUrTMh0bnKEBQrjH4Llv0Nc6Oo1J9AWLKmnhVh2l1zArBT-qxJ38NgJdiZAVUfRQUZZ1FKtKp7RAJzjg/s521/egburherno.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="521" data-original-width="339" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6tIAdle6l4nbMGhxjx_GnY6RaP_dJBQIxk8uwsugf6Ow9_d13I8cdUchCOht9kqdRAX9WTOHzlcyEVt2BC7kLVJzzwmeRALB_GPe-9ZZZqaUrTMh0bnKEBQrjH4Llv0Nc6Oo1J9AWLKmnhVh2l1zArBT-qxJ38NgJdiZAVUfRQUZZ1FKtKp7RAJzjg/w130-h200/egburherno.JPG" width="130" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Samlaget, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Eg bur her no</i> av Kari Anne Bye. <br />Fra Instagram: fortsettelsen på <i>Eg et før eg kjem</i> (<a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/02/baksja-og-framsja-januar.html" target="_blank">Tinder-diktroman anmeldt her</a>). "Eg" flytter sammen med den nye kjæresten sin etter en flom i egen leilighet. Hvordan er det å holde et så nytt forhold i hendene? Jeg håper sånn at dette skal gå bra for de to! "Eg" er veldig usikker på seg selv og saboterer nesten alt i frykten for å mislykkes. <i> <br /></i></p><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhOffM640xraDvWClVek6o6YVphkyM5TiEIMg0_NWdylD1-TcRTiiTNXRDbRvgP108VPzsCwb6b_gd4LrQij7zGG5fesfMuflcI_O0Dm9IbwkIIA_tgLbsqNHxo_n5IvkWjrzfGplwzOFu3teAZvW0ZqeHRPM9aDEdINlKPnfoqFv2ZXwWMbF44RiIsw/s522/im%C3%B8rket.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="522" data-original-width="327" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhOffM640xraDvWClVek6o6YVphkyM5TiEIMg0_NWdylD1-TcRTiiTNXRDbRvgP108VPzsCwb6b_gd4LrQij7zGG5fesfMuflcI_O0Dm9IbwkIIA_tgLbsqNHxo_n5IvkWjrzfGplwzOFu3teAZvW0ZqeHRPM9aDEdINlKPnfoqFv2ZXwWMbF44RiIsw/w125-h200/im%C3%B8rket.JPG" width="125" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cappelen Damm, 2019<br /></td></tr></tbody></table><br />I mørket</i> av Cara Hunter er en politikrim som virker ganske rettfram, med et par mistenkte som blir knyttet til en mordsak og en kidnappingssak i samme boligområde. Hvordan havnet ei ung kvinne og et lite barn innesperret i kjelleren til en dement mann? Og hvordan havnet liket av ei anna kvinne i hagen til den samme gamle mannen? <br />Ting er ikke som vi tror... her blir fordommene våre (iallfall mine) utfordret. <br />Som i mange krimbøker følger vi også etterforskerne både i og utenfor arbeid. Alle har sitt! Adam Fawley er en sympatisk etterforsker, litt anonym kanskje, men jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere bøker i serien. </p><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoN_1TIT6PGh0B1rkFxwZGKmuk8m_loYqzOjUt9SKfFurctaUpcqepYXRQXX-OHYLKWnQLak907VvRBWfLZ2jpQ4wdXJvW5DC_p4qIlLznPMTgfRmkVnXAYHJjPP5eJFXOLPn9Vix03Mgm6BDUP5Zwepk8aJmKHyk9dYsx5me361GglzlELOnC-t6zaQ/s518/dethvitekartet.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="518" data-original-width="342" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoN_1TIT6PGh0B1rkFxwZGKmuk8m_loYqzOjUt9SKfFurctaUpcqepYXRQXX-OHYLKWnQLak907VvRBWfLZ2jpQ4wdXJvW5DC_p4qIlLznPMTgfRmkVnXAYHJjPP5eJFXOLPn9Vix03Mgm6BDUP5Zwepk8aJmKHyk9dYsx5me361GglzlELOnC-t6zaQ/w132-h200/dethvitekartet.JPG" width="132" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gyldendal, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Det hvite kartet</i> av Cecilie Enger er fortellinga om Brummenæs og Torgersen (verdens første kvinnelige skipsredere, fra Haugesund) i romanformat. <br />Instagram: "Et hvitt kart, hva er det? Noe du satser på uten å vite hvor du ender, kanskje? Og det var nok det de to unge damene i Det hvite kartet gjorde." <br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipvRCXZhMNAaLaPRRNv127K_ilkLZpCwzYjZIW9CnZp11-dqXQW-q_WeFHOm_wr_xKE2_jdw-fnARUGaztBbfJMX4cjM1LRAUCG5D2cYS2W-iA6kY71BPpCssVk9C8QStE1DavDNjx9W-DiEGTBTy21lTqRusaDndOMow9zRSvyFYLXRKz5ulKIhxcZQ/s522/brummen%C3%A6s.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="522" data-original-width="349" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipvRCXZhMNAaLaPRRNv127K_ilkLZpCwzYjZIW9CnZp11-dqXQW-q_WeFHOm_wr_xKE2_jdw-fnARUGaztBbfJMX4cjM1LRAUCG5D2cYS2W-iA6kY71BPpCssVk9C8QStE1DavDNjx9W-DiEGTBTy21lTqRusaDndOMow9zRSvyFYLXRKz5ulKIhxcZQ/w134-h200/brummen%C3%A6s.JPG" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cappelen Damm, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Jeg leste også faktaboka <i>Brummenæs og Torgersen</i> av Arne Vestbø. <p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-53124986677143676822022-01-10T20:10:00.001+01:002022-01-12T20:24:54.320+01:00Lesehesten fra Sørlandet flytter, men ikke helt til Sørlandet<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgL0vQxiZHTgpVQQ5ImAsxbq115QtCLoz9iZHsVWkb_yrozbSYasYZV5wAzaw9x7LSJA0vV97oqOL4mlquDzXjJPA3sKYn2EOd3-lk7dwiA0-8NllNDgwWT9xs4_ydEHR8dOgj6Lx57YgPqH7pk6JsDVJWIb-RVwq8CyeCvTxFDAaBOTlqmpo7As3IN7Q=s2000" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="1133" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgL0vQxiZHTgpVQQ5ImAsxbq115QtCLoz9iZHsVWkb_yrozbSYasYZV5wAzaw9x7LSJA0vV97oqOL4mlquDzXjJPA3sKYn2EOd3-lk7dwiA0-8NllNDgwWT9xs4_ydEHR8dOgj6Lx57YgPqH7pk6JsDVJWIb-RVwq8CyeCvTxFDAaBOTlqmpo7As3IN7Q=s320" width="181" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hjelper dette mot uro?</td></tr></tbody></table><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br />Jeg tok meg en pause i kveldslesinga av "Det ellevte manus" av Anne Holt (som fikk meg til å komme litt for seint på jobb i dag. Holt skriver så bra!) - for å signere en avtale med en eiendomsmegler. <p></p><p>Hæ? </p><p>Jo, jeg skal faktisk selge leilighet. Og flytte. Etter 18 år i herlige Ål. </p><p>Jeg skal bli lokalhistorisk bibliotekar. Etter 19 år som barnebibliotekar. </p><p>Jeg vet ikke hvor lenge det vil vare. Men satser! </p><p>Jeg har hatt et par urolige netter. Håper på en bedre i natt. Jeg gleder meg til det nye, men er redd for å oppleve en dag at jeg angrer... så mye er ukjent og blir nytt...<br /></p><p>Det hele ble avgjort like før jul, etter et par intervjuer; det siste fysisk i rogalandsbyen Haugesund. Det er denne byen jeg skal bli bedre kjent med i april. Såpass at jeg skal kunne fortelle byfolka selv om den! <br />Ett skritt om gangen, sier jeg til meg selv. </p><p>Så nå er det rydding som stort sett står i hodet på meg. Rydding hjemme. Rydding på jobb. Samtidig: leve nå, og planlegge framover. Jeg har faktisk kjøpt kunst! Og billett til Jarle Bernhoft-konsert. </p><p>Og så leser jeg selvfølgelig også innimellom. Romaner, faktabøker, dikt, barnebøker, norsk blogghistorie; til og med tegneserieblader bestilt helt fra USA! (<i>Ginseng Roots</i> av utrolig flinke Craig Thompson.) Mens et par månedsinnlegg fra 2021 venter på å bli sluttført. <br />Jeg vet jeg ikke må skrive dem. Men jeg tror kanskje de kan hjelpe meg med å sortere litt i rotet i hodet mitt. <br />Jeg har lekt litt med tanken på å lage en "flytte-vlogg", som korona-vloggen i 2020. Det høres litt slitsomt ut. Men gøy.<br />Vi får se. </p><p>Uansett: godt nytt år til deg som leser denne bloggen, eller bare innlegget - håper du føler at du har noe å se fram til!</p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-44205498863440964642021-12-19T17:47:00.001+01:002023-01-17T21:19:21.066+01:00To bøker lest i november<h3 style="text-align: left;"></h3><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiixr94xpg1Z0dHbHh8AgxTs1zDvDHMWmC8nk2Y8UHwaorP1KYC7U3gDzMiUDIGgdqotifgKE3Dgl3IWAfonJ663Bcz-YeVqZJ2lDisu-1M7OWpVFFUJe6zgwBZBZ6XSyIc2ZSqVAOU_QYLCZIUl__irMmW8_YeZqmUAN8w90l8EChWIeeldNIxxc-_Gg=s1251" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1251" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiixr94xpg1Z0dHbHh8AgxTs1zDvDHMWmC8nk2Y8UHwaorP1KYC7U3gDzMiUDIGgdqotifgKE3Dgl3IWAfonJ663Bcz-YeVqZJ2lDisu-1M7OWpVFFUJe6zgwBZBZ6XSyIc2ZSqVAOU_QYLCZIUl__irMmW8_YeZqmUAN8w90l8EChWIeeldNIxxc-_Gg=w128-h200" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/romaner/den-beste-av-alle-verdener/p-832180-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021</td></tr></tbody></table><i><br />Den beste av alle verdener</i> av Anthony Doerr. Fra Instagram: en stor og lang reise, eller egentlig flere parallelle! Tilbake til Konstantinopel på 1400-tallet (og området rundt), til en småby i Idaho i 2020, Korea i 50-årene, og til et romskip som skal være på vei til en annen planet i framtiden. Personene i boka lengter etter det vakre og det frie. Hadde ikke lyst til å bli ferdig med boka. <br />Handler om hvor viktig det skrevne ordet er, og magien i det å oppdage en eldgammel historie bevart gjennom århundrene. En blir glad i personene. <br />Fun fact: denne ble nevnt på <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Mq44cQMUoX0&t=459s" target="_blank">lest i 2021-lista til bokvloggeren Jack Edwards</a>. Bokas originale tittel er <i>Cloud Cuckoo Land</i> - "Kokoland i skyene", tittelen på den eldgamle (og oppdiktede) myten som går som en rød tråd gjennom romanen. <br />Anbefaler forresten videoen for å få flere boktips! Fikk lyst til å lese flere av disse. <br /><p></p><h4 style="text-align: left;"> <br /></h4><p><i></i></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjRX2uTb_tov-SCd3FwS0B09CXTCn1uLZZKoyZWgxtjrwxD73zzgFHhS4e9mLpGQdFqM956X5Gm3fZrirR6Th0r3zaoSLm4X8sbt7cXftqv3KJBAy0WsfLEsJ9kmr15tXv6-BARBitwR84P4OZj3k-Sdmo6Fggit5btnbJzXGx1LJp71Al0RnAiPeqzIw=s317" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="317" data-original-width="201" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjRX2uTb_tov-SCd3FwS0B09CXTCn1uLZZKoyZWgxtjrwxD73zzgFHhS4e9mLpGQdFqM956X5Gm3fZrirR6Th0r3zaoSLm4X8sbt7cXftqv3KJBAy0WsfLEsJ9kmr15tXv6-BARBitwR84P4OZj3k-Sdmo6Fggit5btnbJzXGx1LJp71Al0RnAiPeqzIw=w127-h200" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="http://www.mangschou.no/netthandel/products/hesteguttene" target="_blank">Mangschou</a>, 2021</td></tr></tbody></table><i><br />Hesteguttene</i> av Johan Ehn<p></p><p>Janek og Sasha, Tsjekkoslovakia, Europa, Berlin, mellomkrigstiden - alt som skjer når nazistene kommer til makten, og kontrastene til friheten i forkant...</p><p>Side 292. <br /></p><p><i>Da Pampas nærmer seg, strekker han ut hånden og klør hesten mellom ørene, akkurat ved festet til panneluggen. Hesten skubber ham lett i brystet. <br />Han tar tak i grimen med den ene hånden og ser Pampas inn i øynene. Kremter. Hvordan skal han få frem dette, nå da? Han føler seg tåpelig, men begynner likevel. <br />"Altså... som du kanskje har merket..." begynner han etter litt nøling, "...så har jeg ikke hatt det så bra i det siste... etter det som skjedde i skogen, da vi veltet." <br />Pampas vifter oppmerksomt med ørene og ser på Anton.<br />"Jeg ble jævlig redd."</i><br /></p><p>Anton og Peter, 2014, Stockholm - og en eldre mann som heter Alexander. Han kommuniserer bare gjennom dunking med en stokk. Hvorfor snakker han ikke? Anton får god kontakt med mannen og får gradvis vite mer om hvem han er. Bilder av hester, og av to gutter. </p><p>Mot slutten en stor avsløring. Hjerteskjærende, vondt. De store følelsene. <br /></p><br /><p></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-78024047642566644312021-11-10T18:55:00.000+01:002021-11-10T18:55:14.624+01:00Bøker for de under 18 (cirka) i oktober<p><br /></p><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKELp0vvS76b5rxLx8701wuTWJizqoR9hp0Ki72qG2Vrb0w16lohNuo5U6x74uNT9Oh3j7aoi3H9zs5MO28t7xawg3bQU6Mpsqh03qBHtUYUPb-MpNosXuBEb6g53MeWHfFRSQ5q-leLDL/s1104/rakkan.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1104" data-original-width="738" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKELp0vvS76b5rxLx8701wuTWJizqoR9hp0Ki72qG2Vrb0w16lohNuo5U6x74uNT9Oh3j7aoi3H9zs5MO28t7xawg3bQU6Mpsqh03qBHtUYUPb-MpNosXuBEb6g53MeWHfFRSQ5q-leLDL/w134-h200/rakkan.jpg" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.outland.no/rakkan-1" target="_blank">Outland</a>, 2021</td></tr></tbody></table><i>Rakkan</i> vol. 1 er noe så nytt som en norsk mangaantologi! Det er artig. Når det er sagt, varierer kvaliteten på tegningene og originaliteten i historiene en del. <br />I tillegg var det litt forvirrende at det også finnes en <i>Rakkan vol. 0</i>, så her fikk vi fortsettelsen på noen tidligere fortellinger (men også noen selvstendige). Og så fortsetter det selvfølgelig i <i>Rakkan vol. 2</i>!</div><div><br /></div><div>---</div><div><br /></div><div><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4tvHFkqP6BKt1au_aOYbOgAaKV2BZQAa8p7mA05pRgZDc7BGt_DzDTmAarq46RuN_NMBzIsUQaJnlEaxYOMoDmIW7lGSG_RU9mTJe1H9pFxQiDWQ7TJjG2IzvOPkMFuy3MAhP8lsVPuev/s708/freaks.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="708" data-original-width="450" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4tvHFkqP6BKt1au_aOYbOgAaKV2BZQAa8p7mA05pRgZDc7BGt_DzDTmAarq46RuN_NMBzIsUQaJnlEaxYOMoDmIW7lGSG_RU9mTJe1H9pFxQiDWQ7TJjG2IzvOPkMFuy3MAhP8lsVPuev/s320/freaks.jpeg" width="203" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/ungdomsboeker/freaks/p-832390-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Freaks</i> av Jan Tore Noreng er første bok i en ny serie for ungdom (<i>Gutta</i>). Disse skal være lettleste og actionfylte. Det syns jeg nok at Noreng klarer. Han har skrevet medrivende bøker for gutter før, som <i>#alfahann</i>. Bok 2 i <i>Gutta</i>-serien kommer til våren.</div><div><br /></div><div>I <i>Freaks</i> sliter hovedpersonen vår med å få venner på et nytt sted og blir tatt inn under vingene til det som viser seg å være en kristen sekt. Lederne i sekten driver med torturmetoder mot homofile, og Mikkel må prøve å stoppe dem. </div><div><br /></div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_3Y7puNRecEehMcGci05EPJ4hvvnhIFIdvk5bym0Y8VvP3yrQs_y4MWsdLtn8L6Hu5Ut9GtJ8yDaD3lEWgZ052YZge_DXTUfQYZCURGg3KjQVvJV_TKylDezebM6XZGHcTjiKWQn61Mlb/s561/bakg%25C3%25A5rdshund.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="561" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_3Y7puNRecEehMcGci05EPJ4hvvnhIFIdvk5bym0Y8VvP3yrQs_y4MWsdLtn8L6Hu5Ut9GtJ8yDaD3lEWgZ052YZge_DXTUfQYZCURGg3KjQVvJV_TKylDezebM6XZGHcTjiKWQn61Mlb/w128-h200/bakg%25C3%25A5rdshund.jpg" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_bakgardshund-magnus-buen-halvorsen-9788202658755" target="_blank">Cappelen Damm</a>, <br />2021</td></tr></tbody></table>Homoterapi er et aktuelt tema i Norge og foregår i noen menigheter i ulike former. Men hvor sannsynlig er det at det fins kristne grupper i landet vårt som driver med vanntortur som "terapi"? Vil unge lesere skjønne at dette er et ekstremt tilfelle? <br />Jeg har selv bedehusbakgrunn (men er ikketroende) og er opptatt av at problemer i kristne miljøer ikke skal skyves under teppet, men også at de ikke skal blåses opp til det urealistiske med fare for fremmedgjøring av en større gruppe. Så: litt skeptisk til denne boka. </div><div><br /></div><div>---</div><div><br /></div><div><i>Bakgårdshund</i> av Magnus Buen Halvorsen tar for seg noe mer allment: den litt hodeløse jakten etter likes på sosiale medier, men med terror og krigserfaringer som en ekstra vri. <br />Gjengen til fortelleren Balal har gjort noe ekstremt i jakten på flere følgere på YouTube. Terror-pranken får direkte følger for familien til Bilal; moren er tilfeldigvis på T-banen når det skjer og blir livredd, faren blir enda mer ekstrem i forsøkene sine på å beskytte familien. Men samtidig kjenner Bilal på et ansvar for kompisene og at de ikke skal bli avslørt. Hva skal han gjøre? <br />Og hvorfor er egentlig faren så rar? </div><div><br /></div><div>---</div><div><br /></div><div><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd3tEYSRpMU_JDd9MN0Fdp_EsQlhr4e4hf2-8tb_9dvR3Myo8r8-V7Ynu4zwbHidJmaeBsUoOcN9zf0hxyp3kU3UskGJOhU3iQdAv-fovsj69kaje_ai2zTNOL5kNloBEYb_R1D91jbOHp/s545/dans.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="545" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd3tEYSRpMU_JDd9MN0Fdp_EsQlhr4e4hf2-8tb_9dvR3Myo8r8-V7Ynu4zwbHidJmaeBsUoOcN9zf0hxyp3kU3UskGJOhU3iQdAv-fovsj69kaje_ai2zTNOL5kNloBEYb_R1D91jbOHp/w132-h200/dans.jpg" width="132" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_dans-haddy-njie-9788202714505" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Dans!</i> av Haddy Njie og Christoffer Grav er ei nydelig, lettlest fortelling om Binto, som elsker å danse. Hun danser bare litt annerledes enn de andre jentene i klassen. Hun <i>lever</i> dansen. Er det bra nok? Også for de hun aller mest vil at skal se henne? </div><div><br /></div><div>---<br /><i><br /></i></div><div>Og så kom julestemninga med J.K. Rowlings nyeste fortelling <i>Julegrisen. </i>På<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0JHBBdpiZ0BS7rBhvjAjQdCZMehBlcP1jf40Zc24ljrAzdzbGZVmv9Cdxig9qy06QNIPXGk2jrmTDcsBeqiWpSmCsMW1jB1qCXvDJvJM3qeGoc82hrFtp3XAVwN6cSlWPI-h_S5x1rLn5/s524/julegrisen.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="524" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0JHBBdpiZ0BS7rBhvjAjQdCZMehBlcP1jf40Zc24ljrAzdzbGZVmv9Cdxig9qy06QNIPXGk2jrmTDcsBeqiWpSmCsMW1jB1qCXvDJvJM3qeGoc82hrFtp3XAVwN6cSlWPI-h_S5x1rLn5/w138-h200/julegrisen.jpg" width="138" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_julegrisen-jk-rowling-9788202724092" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br /> Instagram har jeg notert: <br />"Ei søt og litt mørk fortelling om gutten Jack som fortvilet men modig leter etter kosegrisen sin i De forsvunnes land. I starten fløt ikke språket helt som det skulle, det kan være oversettelsen. Men etter hvert tok bare eventyret over. Kan bli en ny klassiker. Blanding av <i>Toy Story</i>, <i>Polarekspressen</i> og <i>Innsiden ut</i>? Men også noe for seg selv. Til og med litt samfunnskritikk, som forfatteren er så kjent for."</div><div><br /></div><div><br /></div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-23236691440439870052021-11-10T18:49:00.005+01:002021-11-10T18:53:02.734+01:00Baksjå og framsjå: oktober<h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFoQctu1zCN0Y5OMu-KRhPY_dkENa7IuelABvKr1CISXe-k-CdvIZiR4o_C_gptslZU8GlUuGNzpwxLhkG6YfpYtbuiaGzDsGKRN9GuEDHfnmiKjNCeH1Zb-JmZJeIcwLWB514N-1pGYdX/s1440/oktober.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1440" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFoQctu1zCN0Y5OMu-KRhPY_dkENa7IuelABvKr1CISXe-k-CdvIZiR4o_C_gptslZU8GlUuGNzpwxLhkG6YfpYtbuiaGzDsGKRN9GuEDHfnmiKjNCeH1Zb-JmZJeIcwLWB514N-1pGYdX/s320/oktober.jpg" width="320" /></a></div><br />Hva skjedde i oktober? </h3><ul style="text-align: left;"><li>Måneden startet med en spent og frydefull togtur nordover til Trondheim (Smule-treff), og sluttet med paella og venner på besøk.</li><li>Jeg begynte igjen med faste kveldsaktiviteter (korsang og basketball) etter åpninga av Norge! Merkelig hvor gøy det skal være å risikere fingerforstuelse.</li><li>Spansk-prosjektet ble avsluttet for denne gang, og nå ligger alle utskriftene fra timene litt i en haug i påvente av at jeg skal gjøre ett eller annet med dem. Lese på nytt? Lage glosekort? Stue dem inn i permen og sette dem bort? Vi får se ;)</li><li>Jeg deltok som bøssebærer på årets TV-aksjon.</li><li><i>Stjernekamp </i>ble avslutta. Etter mitt syn var det to verdige finalister! <br /></li></ul><h3 style="text-align: left;">Hva leste jeg i oktober? <i><br /></i></h3><p>Jeg leste elleve bøker. De aller fleste av norske forfattere, bare to utenlandske (og oversatt til norsk). Mye splitter nytt. En klassiker i nystøpning. Tre veldig gode romaner, blant annet. Dem kunne jeg sannsynligvis skrevet ett innlegg hver om, men får prøve å sammenfatte. <br />Barne- og ungdomsbøkene kommer i eget innlegg. <i></i></p><p><br /></p><h4 style="text-align: left;">Fakta <i><br /></i></h4><p></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBG8Kg8VgZN0xFlVluPsHFsA9AaINwce_aT7zJS4KSe1aa58QaV09i9yaW_bVI4oAQgQREI3ohzpY5Nenrmkl901ZMweS3r1EVv-z7vzkQJ2Gqge_-XTaVoELMj_AabsYW5vNeGB5Zg3fs/s2048/Meininga-med-livet-9788248928539.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1434" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBG8Kg8VgZN0xFlVluPsHFsA9AaINwce_aT7zJS4KSe1aa58QaV09i9yaW_bVI4oAQgQREI3ohzpY5Nenrmkl901ZMweS3r1EVv-z7vzkQJ2Gqge_-XTaVoELMj_AabsYW5vNeGB5Zg3fs/w140-h200/Meininga-med-livet-9788248928539.jpg" width="140" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.haugenbok.no/meininga-med-livet/kalvo-are/9788248928539?gclid=Cj0KCQjw5oiMBhDtARIsAJi0qk0QPeL809ZpY6urhG3hcvDVEo_dwRR2Azdn7iqJvEgwBNl0CpCe-6waArUUEALw_wcB" target="_blank">Kagge</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table>Jeg har sansen for Are Kalvø. Men mens jeg leste <i>Meininga med livet: eller yessir, I can boogie</i>, kjente jeg at jeg heller skulle hørt ham snakke fra scenen (med lydspor). Det er noe med humoren som blir så tørr at jeg trenger å høre og se ham framføre den... <br /><i>Hyttetur frå helvete</i> stod støtt på egne bein. Men denne, som er en slags småfilosofisk essaysamling basert på elleve tilfeldige listetopper, blir... litt for springende? Og det føles som om forfatteren tar pauser hvor han venter på latteren fra oss i salen. Dette er en forestilling i tekstformat. <br />Likevel: ikke bortkasta lesetid! <br /><p></p><p><i><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGZDEiP7vUhRr9RiU4TK3CIZUVZBAiDdm9kpcoiGT3lNbCV4cGAS_LdfZ8k72kHiLH_7W7pgB4ccA92N4HvQdz-eAUIk42RjPUgvhW5guVwVGAR6qlFE1xSU5EY8rmk06qXq-JAYbJXNdb/s450/frisk+nok.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="285" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGZDEiP7vUhRr9RiU4TK3CIZUVZBAiDdm9kpcoiGT3lNbCV4cGAS_LdfZ8k72kHiLH_7W7pgB4ccA92N4HvQdz-eAUIk42RjPUgvhW5guVwVGAR6qlFE1xSU5EY8rmk06qXq-JAYbJXNdb/w127-h200/frisk+nok.png" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://spartacus.no/boker/frisk-nok" target="_blank">Spartacus</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Frisk nok! Håndbok i immunforsvar</i> av Anne Spurkland stiller og svarer på flere interessante spørsmål, for eksempel: hvor sterkt bør immunforsvaret egentlig være for at en kan være frisk nok? Og hvordan virker søvn, stress og til og med kjønn inn på immunforsvaret og sykdommer? Fins det vidundermidler i vitaminer og mineraler? <br />Lett og grei å lese; gjennomført faglig og informativ!</p><h4 style="text-align: left;">Romaner og skuespill <br /></h4><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIn9Irz3R5im01t_TKtwUhIgmHnWB6r9kK8JTL7ZSvC_yb-e4ozABI4rViy0BUIhpRJQpFD9unM2YcT8YiX9RGQ5cl1XIvs-EaQw2rhHLGsbK39czN70ECHvlFQWVxDs9-6t_Bhjz968MG/s684/duers%25C3%25A5lys.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIn9Irz3R5im01t_TKtwUhIgmHnWB6r9kK8JTL7ZSvC_yb-e4ozABI4rViy0BUIhpRJQpFD9unM2YcT8YiX9RGQ5cl1XIvs-EaQw2rhHLGsbK39czN70ECHvlFQWVxDs9-6t_Bhjz968MG/s320/duers%25C3%25A5lys.jpg" width="206" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oktober, 2016<br /></td></tr></tbody></table><br /><div>Jeg brukte ikke oktober til å lese den nyeste til Tore Renberg, men derimot<i> Du er så lys</i> fra 2016. Dette var den første nynorsk-boka hans (senere har også <i>Tollak til Ingeborg</i> kommet til). Jeg valgte den etter ei utfordring fra en låner på biblioteket. Hva slags diagnose ville jeg stille på legen i denne boka, lurte hun på. Dermed var interessen min vekket. <br /></div><div> </div><div>Boka er raskt lest, men slipper ikke så lett taket. Jeg ville lese alt i en sitting, og samtidig følte at jeg burde ta meg bedre tid. For her er det både et drivende mysterium og fine miljø- og karakterskildringer. Boka får deg til å tenke på hva familier betyr, særlig følelsesmessig stabilitet og omsorg. Fortelleren Jørgen jobber med ungdommer fra vanskeligstilte hjem, og det er hjerteskjærende å lese om dem gjennom Jørgens blikk. Hvordan kan han utgjøre en god forskjell i livet deres på ungdomshjemmet uten at han bidrar til følelsen av svik utenfor? <br /></div><div><br /></div><div>En ny familie flytter inn i nabolaget til Jørgen. Særlig faren i familien, Steinar, som er på Jørgens alder, setter sitt preg på omgivelsene. For han er uvanlig aktiv og omgjengelig. Men er det ikke noe rart med ham? Jørgen og kona Vibeke blir urolige. Er det trygt å sende sønnen på hyttetur med naboene? Svaret på gåten Steinar er ganske så overraskende, og trist. <br /></div><div> <br /><i>Fedreland</i> av Fernando Aramburu tar lengre tid å lese. Den er intrikat oppbygd, med mange fortellere <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlQxXeNg3WOU9HONlL2rjDpPOVZ3vvFu4RSWm9fGoEBGeLcSH58eK63e3L4Gw8OBbKYSBFC4swWHjyXzaKjwTtX8tnqo4CTn1ufZ4OjmdCRgyLS2ghdoLhcdMdQ6XpAtI6ha7lfmiz3Lj7/s566/fedreland.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="566" data-original-width="360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlQxXeNg3WOU9HONlL2rjDpPOVZ3vvFu4RSWm9fGoEBGeLcSH58eK63e3L4Gw8OBbKYSBFC4swWHjyXzaKjwTtX8tnqo4CTn1ufZ4OjmdCRgyLS2ghdoLhcdMdQ6XpAtI6ha7lfmiz3Lj7/s320/fedreland.jpg" width="204" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_fedreland-fernando-aramburu-9788202585150" target="_blank">Bazar/ Cappelen Damm</a>, 2016 <br /></td></tr></tbody></table><br />(uten kapitteloverskrifter) og stadige hopp i tid. Likevel er den ikke rotete. Hendelser og sammenhenger blir avslørt litt etter litt. </div><div><br />Vi følger to familier fra en landsby i Baskerland (Spania), anslagsvis i tiåret før og etter 2000. De to mødrene, Miren og Bittori, er bestevenninner og mennene deres kompiser, helt til Mirens eldste sønn Joxe Mari blir engasjert i frigjøringskampen og antatt i ETA. Bittoris mann, en bedriftsleder som blir stemplet som forræder fordi han ikke betaler avgiftene sine til baskerorganisasjonen, blir drept. Hvem har drept ham; kan det være Joxe Mari? <br />Uansett blir forholdet mellom de to familiene aldri som før. Men etter mange år kommer enken Bittori tilbake til landsbyen hun flyktet fra...<br /><br />Gjennom den yngre generasjonen får vi vite mer om hvordan det kan være å bli voksen i et Spania i endring - med ulike former for politisk engasjement, forsøk på kjærlighetsforhold og alvorlige helseproblemer. Den jeg først og fremst kjente godhet for, var Joxe Maris mer fredelige og intellektuelle bror Gorka. Et eksempel på hvordan en kan kjempe for nasjonal anerkjennelse og identitet uten å ta liv. <i><br /></i></div><div><i> </i></div><div><i><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3jwhLuJObBE6ilhP0TXAAxlJiOfO5YjzqbIzfjQsduOTlTQLHWcNy_UI5mpVQKnYvih6x5yAawxEvot9dGQGXT1l7WxrGoPcuwAKg3bwekVKcM60DVQwhiro_oWcpjZN-ufptK6pNKtSN/s689/sangria.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="689" data-original-width="440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3jwhLuJObBE6ilhP0TXAAxlJiOfO5YjzqbIzfjQsduOTlTQLHWcNy_UI5mpVQKnYvih6x5yAawxEvot9dGQGXT1l7WxrGoPcuwAKg3bwekVKcM60DVQwhiro_oWcpjZN-ufptK6pNKtSN/s320/sangria.jpg" width="204" /></a></div><br />Sangria i parken</i> av Nils Øyvind Haagensen er en roman fra moderne tid, trass i den middelalderaktige forsiden. Temaet er tidløst: kjønnsroller (særlig mannsrollen) og diskriminering. <br />Her sakser jeg fra Facebook-innlegget mitt, som jeg skrev morgenen etter lesing. </div><div> </div><div><i>Leser sjeldent rett før jeg sovner, men i går gjorde jeg ferdig "Sangria i parken" av Nils-Øyvind Haagensen. Alt i boka er sett fra synsvinkelen til Aksel, en ung mann i Oslo som på en måte hater menn (iallfall machokulturen) - men som også bærer på en lengsel etter å bli anerkjent som mann. Her er det mye følelser, fine scener og masse viktig å tenke på - og gjerne diskutere. Mot slutten fikk jeg en skikkelig dårlig følelse for hvordan det kom til å gå. Slutten er åpen. Tror denne kommer til å sitte i meg en stund. </i></div><div><i> </i></div><div>Haagensen er dyktig på beskrivelser av den ensomme mannen som ikke helt føler at han passer inn - og som føler sterkt og mye. <i> </i><br /><i> </i></div><div>Så leste jeg <i>Dantes inferno: for de late, grådige og syndige</i> av Kristin Flood. Dette er ei moderne og litt<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3nNaajJPGIVN8aUdrf2GtwB3M6j-2EA-fP8nInLfouZA2gKhXMhS3Ex5Z0RRWtoDPs8b05Ueu0mdrEmtUHybw57wlA8uPGoshvQVNBEIQgnuBJSLfx1uMyIRRm4DCU6aezgVSmSutiHPx/s450/inferno.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="338" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3nNaajJPGIVN8aUdrf2GtwB3M6j-2EA-fP8nInLfouZA2gKhXMhS3Ex5Z0RRWtoDPs8b05Ueu0mdrEmtUHybw57wlA8uPGoshvQVNBEIQgnuBJSLfx1uMyIRRm4DCU6aezgVSmSutiHPx/w150-h200/inferno.jpeg" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://giutbok.no/projects/dantes-inferno/" target="_blank">Giutbok</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br /> ekstra uhøytidelig gjendikting av klassikeren til Dante. Forfatteren er norskitaliensk og har gjendiktet ut fra originalen. Versene er ikke alltid så vellykkede; det er vanskelig å få norske ord til å rime og samtidig ha en god setningsoppbygging. Sitat fra side 35: </div><div style="text-align: left;"><i>Trist og betuttet Dante står </i><br /><i>og hører hennes klager. </i><br /><i>I øynene han tårer får. </i><br /><i>I hjertet, smerten gnager. </i><br />Jeg ble også obs på hvordan Inferno ganske ofte gjentar seg selv. Det er ikke så lett å forstå alltid hvorfor de uheldige/ syndige menneskene har havnet på ett nivå og ikke et annet...</div><div style="text-align: left;"><h4><br /></h4></div><div><h3 style="text-align: left;">Hva skjer i november? </h3></div><div>Jeg har sett en fabelaktig forestilling med <i>Don Quijote</i>, fått med meg et par storfilmer på kinodagen og prøvd overgangen fra <i>Stjernekamp</i> til <i>Maskorama</i> (litt tungt, ja, ikke helt det samme!). Bygdekvinnelaget har hatt årsmøte, og jeg har funnet noter til en konsert i desember. Ellers gleder jeg meg masse til en forsinka høstferie i Oslo nå til helga og utover i neste uke. Tida flyr fram mot jul, vi må bare stoppe opp og tenke litt så ofte vi kan! <br />Jeg gleder meg til togturen og vil denne gangen prøve å bruke litt mer av den til lesing. Kanskje Anthony Doerrs nye bok kan passe? </div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-67698219333394690492021-10-18T11:49:00.003+02:002021-10-18T11:50:35.592+02:00Baksjå og framsjå på tidlighøsten <div style="text-align: right;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">August og september var: <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWOcs028KHeNwx-7cblqYNRb9ebXCko1uPEU7XXzNz5PWtR12KCIYZVGWAY9vSYf6ZoSN77LLfkhpiqkYbirtWzHpw1vhr8oM1XGyMXFuJuNln4SyYkZBdBDTbSLXRIYx4gGHuOBRAtcnX/s960/bleste.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWOcs028KHeNwx-7cblqYNRb9ebXCko1uPEU7XXzNz5PWtR12KCIYZVGWAY9vSYf6ZoSN77LLfkhpiqkYbirtWzHpw1vhr8oM1XGyMXFuJuNln4SyYkZBdBDTbSLXRIYx4gGHuOBRAtcnX/s320/bleste.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lokal fjelltur på Votndalsåsen <br />i august.<br /></td></tr></tbody></table><br /><br /></h3><div style="text-align: left;">Taliban inn i Afghanistan, igjen. <br />Stortingsvalg og ny statsminister!<br />Nytt språk å lære: spansk. <br />Starten på <i>Stjernekamp. <br /></i>Og ikke minst: Norge åpnet opp 25. september! Etter ett og et halvt år med koronarestriksjoner, og akkurat i tide til Smule-treff i Trondheim (som ironisk nok først var planlagt rett etter nedstenginga!)<br /><i></i></div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Lesing på tidlighøsten</h3><div style="text-align: left;">I august og september leste jeg til sammen 24 bøker. Ved inngangen til oktober hadde jeg lest 132 bøker siden nyttår. Det ser ut til at jeg for en gangs skyld ikke når opp til 200 bøker i 2021, og det er 100 % greit! <br /><i>Hvis jeg hadde sett en klar sammenheng mellom tallet på bøker og graden av konsentrasjon og "fordøyelse" av disse bøkene, hadde alt vært såre vel. Jeg må likevel innrømme at lesingen har tapt for mobilen og kanskje TV-seriene... jeg har fått fine opplevelser også der, men helt sunt for øynene (OG konsentrasjonen!) er det nok ikke. </i></div><div style="text-align: left;">Men blogging hjelper litt på den litterære fordøyelsen. <br />I forrige innlegg skrev jeg om barnebøkene, her kommer resten. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><h3 style="text-align: left;">Bøker jeg ikke har nevnt enda </h3><h4 style="text-align: left;">Fagbøkene </h4><div style="text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfkhi4nVy9KOjtsr1POJLTIi6y1GiFexYuFKntOuGCgt_Q6EmDpn6vEpCd0VCVJOcAV_Ht4N-zf0-nQZDYhUqEyChew8V-ap0YHr2taKGPHXLShICfmG8XYSecMJUzTynST_jytsVP3Df_/s1200/jegskalhjelpe.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="762" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfkhi4nVy9KOjtsr1POJLTIi6y1GiFexYuFKntOuGCgt_Q6EmDpn6vEpCd0VCVJOcAV_Ht4N-zf0-nQZDYhUqEyChew8V-ap0YHr2taKGPHXLShICfmG8XYSecMJUzTynST_jytsVP3Df_/w127-h200/jegskalhjelpe.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cappelen Damm, <br />2021</td></tr></tbody></table><br />På tidlighøsten leste jeg debattboka <i>Jeg skal hjelpe deg</i> av Vigdis J. Reisæter, som handler om situasjonen i norsk helsevesen og spesifikt mangelen på fagutdannede ansatte (f.eks. sykepleiere) på sykehjemmene. Det var horribel lesning! Men anbefales. </div><p style="text-align: left;"><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEharOzRNyCeDs-I-zpTIYNlJ7QXoNBZ3G52cB60g9gxtcNEvYRJW0CP44MGJj0oQaxjgssoSNsyaY411jjMOl0R2DZShr08g3ez3EumeqF4-UaxhyphenhyphenWf_n_qD8_0mPveRYnLOh9XXCP1AQqw/s1200/r%25C3%25B8verhistorier.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="781" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEharOzRNyCeDs-I-zpTIYNlJ7QXoNBZ3G52cB60g9gxtcNEvYRJW0CP44MGJj0oQaxjgssoSNsyaY411jjMOl0R2DZShr08g3ez3EumeqF4-UaxhyphenhyphenWf_n_qD8_0mPveRYnLOh9XXCP1AQqw/w130-h200/r%25C3%25B8verhistorier.jpg" width="130" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Aschehoug, 2021</td></tr></tbody></table><i><br />Røverhistorier</i> av Mina Helene Hadijan og Martine Rand bygger på podcasten <a href="https://radio.nrk.no/serie/roeverradioen" target="_blank">Røverradion (lenke på NRK Radio</a>). Boka gir innblikk i en verden jeg ikke kjenner og håper jeg aldri blir kjent med: norske fengsler. Ikke fordi de er dårlige (bortsett fra bruken av eneceller, som visstnok er veldig utbredt), men fordi det ville betydd at jeg hadde gjort noe straffbart og måtte stenges inne. Enten av allmennpreventive grunner (ren straff) eller fordi samfunnet måtte skjermes fra meg. I denne boka forteller programlederne/ forfatterne om møtene sine med flere typer innsatte med ulike skjebner. <p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><i>Syersken i Khair Khana</i> av Gayle Tzemach Lemmon er et tidsbilde fra forrige runde med Talibanstyre i Afganistan. Vi møter en søskenflokk med ei driftig dame i spissen og får et innblikk i hva endringene innebar for kvinner som var vant til å klare seg på egen hånd og studere. Dette var ei god historie, men skremmende dårlig skrevet, og jeg vet ikke om det handler om originalboka eller oversettelsen. <br /></p><p style="text-align: left;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYXU_uAWR-XCnVTHOxLphvc6vlh9WNwjy4VM-VYtrWZzB3IWFR3m9y_70jv-D8_CWBEAvLR1dSyV_Sf03-_wiKfTcjz3MlI-AdnI5NWsGL-rOFzfNY1X0DeNuCR0pr6hi6HYSVZ6Vz8TRb/s706/sykkeleventyret.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="706" data-original-width="517" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYXU_uAWR-XCnVTHOxLphvc6vlh9WNwjy4VM-VYtrWZzB3IWFR3m9y_70jv-D8_CWBEAvLR1dSyV_Sf03-_wiKfTcjz3MlI-AdnI5NWsGL-rOFzfNY1X0DeNuCR0pr6hi6HYSVZ6Vz8TRb/w146-h200/sykkeleventyret.jpg" width="146" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mangschou, 2021</td></tr></tbody></table><br />Med <i>Sykkeleventyret</i> av Ishbel Holmes fikk jeg ta turen til Tyrkia; til mørke landeveier og sanddyner og travle byer. Til møter med snille fremmede og skumle fremmede (særlig menn). Alt for å gjennomføre et personlig prosjekt (rundtur gjennom verdens land) med en ekstra oppgave: å redde gatehunden Lucy. I tillegg til dette eventyret fikk jeg vite mer om hvordan det ble livsnødvendig for Ishbel å finne nye livsprosjekter, etter en oppvekst med fraværende og dels avvisende foreldre som satte sterke preg på henne. Denne boka er et typisk eksempel på hvordan jeg gjennom lesing kan leve meg inn i liv og drømmer som er helt annerledes enn mine. <p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4j7Li5ooGQQYuHWlHy51brkL_jVMrfQgiadgAIStxwtmEl6YQ3c15OxaLpcACSi4Dr-_Vjxk5cZ5zRDFnN4Fzo7i-NRDs2R5p6xDWbajryMIESy87isE4PQgj4wm7PGCvXHO2RUiWLAbD/s450/oppfinneren.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="295" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4j7Li5ooGQQYuHWlHy51brkL_jVMrfQgiadgAIStxwtmEl6YQ3c15OxaLpcACSi4Dr-_Vjxk5cZ5zRDFnN4Fzo7i-NRDs2R5p6xDWbajryMIESy87isE4PQgj4wm7PGCvXHO2RUiWLAbD/w131-h200/oppfinneren.jpg" width="131" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vigmostad & Bjørke, <br />2020</td></tr></tbody></table><i><br />Oppfinneren</i> av Bjørn Arild Ersland var også til inspirasjon. Men der Erik Alfred Tesaker ser ut til å ha et uuttømmelig reservoar av kreativitet, praktisk sans og pågangsmot (kanskje bortsett fra den tøffe tida rundt <i>Farmen kjendis</i>), nøyde denne lesehesten seg med å tenke: hva hvis jeg faktisk hadde lagd den sangen, den diktsamlingen osv. som jeg har tenkt på? <br />Ersland er klart nærværende i denne fagboka, som han pleier å være, og kontrastene mellom ham selv (en litt skeptisk bymann) og Erik Alfred er tydelig. Men det er også respekten som vokser fram for anti-jantemannen.<br />Tesakers sommerlige <i>Oppfinnerpark</i> inntok småbyen jeg vokste opp i (Lyngdal) i fjor sommer. Det ble ikke til at familien min den. Men i Erslands bok fikk jeg et lite besøk likevel, i det minste til planene bak parken. Og kanskje det kunne vært gøy å sjekke ut TV-programmet <i><a href="https://tv.nrk.no/serie/oppfinneren" target="_blank">Oppfinneren</a></i> (NRK)? <br /><br /><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><i></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuEZyHIqxY4160er2xLbe4mkn6iJgY3_BYqP65YiAXkAbGW0bES68ZUMJ7HX6SBb_6RVsfndOQKWaC-jiKVB6jLZIn2QvdrxMkKvPh6qhLzFNfox22DFl7NPQo4en0bjknS-WsVG7lGf3X/s1920/Screenshot_20211015-112833_Instagram.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1920" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuEZyHIqxY4160er2xLbe4mkn6iJgY3_BYqP65YiAXkAbGW0bES68ZUMJ7HX6SBb_6RVsfndOQKWaC-jiKVB6jLZIn2QvdrxMkKvPh6qhLzFNfox22DFl7NPQo4en0bjknS-WsVG7lGf3X/s320/Screenshot_20211015-112833_Instagram.jpg" width="180" /></a></i></div><i><br />Bo alene og trives</i> av Marjorie Hills fant jeg faktisk på bruktbutikken en lørdag jeg jobbet der. En artig klassiker fra 1920-tallet om livet som singel, forsøksvis tilpasset norske forhold! Jeg fikk en sprø idé om å lage en videoserie hvor jeg som moderne singel prøver å følge rådene... <br />Mulig at det blir med tanken! Men har lyst til å skrive mer om den!<br /><p style="text-align: left;"></p><h4 style="text-align: left;">Romanene</h4><p style="text-align: left;">Jeg leste også de to (foreløpig) siste bøkene i Lucinda Rileys serie, <i>Solsøsteren</i> og <i>Den savnede søsteren</i>. Det er helt tydelig at hun hadde mer på hjertet, og det blir interessant å se om forlaget har en løsning på mysteriet med forfatteren (og faren) som forsvant...<br /></p><p style="text-align: left;"><i>Nabovarsel</i> var fjorårets krimroman fra Unni Lindell. Mener å huske at jeg likte den, men altså ikke så mye at den har satt merker i leseminnet mitt. Den har da også fått både strålende og mer lunkne anmeldelser. <br /></p><p style="text-align: left;"><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOsaSPh06YOsX-o033A8c4rJiynPDZI1rgJUum62vxEUxYKfMOyKDhVrJpzw8c8c4KKFx8Jok4nw1Ah-VKpGVZHdjOrGRB2M0UeZ5QyqPXwW1xOah4H8W48KTs_7H2dZR5LPXjR7WkjvuP/s1080/Allm%25C3%25B8te-4.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="669" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOsaSPh06YOsX-o033A8c4rJiynPDZI1rgJUum62vxEUxYKfMOyKDhVrJpzw8c8c4KKFx8Jok4nw1Ah-VKpGVZHdjOrGRB2M0UeZ5QyqPXwW1xOah4H8W48KTs_7H2dZR5LPXjR7WkjvuP/s320/Allm%25C3%25B8te-4.jpg" width="198" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.fanfare.as/utgivelser/allmote" target="_blank">Fanfare</a>, 2019<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Allmøte</i> av Julio Fajardo Herrero valgte jeg fordi den handler om Spania. <br />Bakteppet for denne ganske korte romanen, hvor tre personer uten sammenheng med hverandre veksler på synsvinkelen, er finanskrisen i Spania og de alvorlige virkningene av den for enkeltpersoner. <p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;">I 2017 levde 30 prosent av spanske barn under fattigdomsgrensen ifølge Unicef. Vi møter ikke de verst stilte i boka, men alle har mistet jobben og/ eller sparepengene sine. </p><p style="text-align: left;">I forordet skriver oversetteren heldigvis litt om krisen, som vi først og fremst aner i teksten. Vi ser heller stresset og kampen for selvrespekten. Når en først får taket på de ulike fortellerne (som ikke er navngitte), er det lett å lese. <br /></p><h4 style="text-align: left;">Ungdomsbøkene</h4><p style="text-align: left;"><i>Ubesvart anrop</i> av Nora Dåsnes er en tegneserieroman om 22. juli 2011 og tida etterpå, men </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5C3DgFaZIrheg06yXT4L8xa3rcHF8u649sY5N3J1NtTkvGYcaXnoROcu-zQySJuULNSOZdabSypZEJ_nky0nPrRJAiKeunOsoulFMWPvNs0K8gMc04QIHnHYDrTrzNEZAgpkwUWdmgvfP/s580/ubesvart.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="580" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5C3DgFaZIrheg06yXT4L8xa3rcHF8u649sY5N3J1NtTkvGYcaXnoROcu-zQySJuULNSOZdabSypZEJ_nky0nPrRJAiKeunOsoulFMWPvNs0K8gMc04QIHnHYDrTrzNEZAgpkwUWdmgvfP/w152-h200/ubesvart.jpg" width="152" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/ubesvart-anrop" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />fra ståstedet til ei ungdomsjente som ikke ble direkte berørt av terroraksjonene. Rebekka sliter med symptomer på posttraumatisk stress, selv om hun bare hørte dunderet fra eksplosjonen i sentrum langt bortefra (og fulgte saken i etterkant). Og selvfølgelig kan dette skje. Terror kan berøre oss på måter vi ikke kan forutse. (Akkurat nå er det en ny terroraksjon som er på nyhetene, fra Kongsberg...) <br /><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><i>Svarttrasta syng om natta</i> er Tone E. Solheim sin debutroman; her møter vi to jenter som har begynt i 1. klasse på videregående. Edith og Martha strever med ting på hver sin kant; Edith med stressa hjemme- og vennesituasjoner som får sinnet til å bygge seg opp, Martha med angst og fysiske sår etter ei bilulykke hvor faren døde. De har en person til felles: Max, kameraten til Martha som Edith i forrige skoleår outet som homofil og dyttet så han havnet på sykehus. Kan de to jentene likevel bli venner - eller noe mer? <br />Jeg tror fortellinga vil kunne fenge, selv om forsidebildet er litt grått med en litt rufsete strek, så den er ikke så lett å plukke opp. Ellers: hovedpersonene liker musikk som ikke nødvendigvis figurerer på hitlistene, en ganske typisk trend hos en del ungdomsbokforfattere... jeg vet ikke. Dette kan illustrere at hovedpersonene går sine egne veier og ikke bryr seg om det som er kult, men det kan også kanskje være litt fremmedgjørende for en gjennomsnittlig ung leser? <br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_3xHerjScccNjf5PLWlvK_U2wApEyJKTNhG34ephU8qG3jEhT670W-eU4JIrrSunpmDKiGzOMW2civizsAs8rfSAHreyvBbVeUnjMLG3-7SAJ6kGQLHlGqW2w8OQta_xOerzKFmPBIFn7/s2048/svarttrasta.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1296" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_3xHerjScccNjf5PLWlvK_U2wApEyJKTNhG34ephU8qG3jEhT670W-eU4JIrrSunpmDKiGzOMW2civizsAs8rfSAHreyvBbVeUnjMLG3-7SAJ6kGQLHlGqW2w8OQta_xOerzKFmPBIFn7/s320/svarttrasta.jpg" width="203" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/svarttrasta-syng-om-natta?_pos=2&_sid=84376b82c&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br /><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"><i>På tronen</i> av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehauger bok nummer</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihk-M39GeaeT2hKJHKsmrny5bcGIFsfshLZ5HgVqBrgmjOstjHQW1ba5nWQ9sYeRqe3h2KuLWT0NhozK-eu8Kpq0caAuRbrAvs9xTooiYtqsjiIzUvhrf1ttoEvm4OTSILy5jAuAAuZq7x/s300/p%25C3%25A5tronen.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="300" data-original-width="190" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihk-M39GeaeT2hKJHKsmrny5bcGIFsfshLZ5HgVqBrgmjOstjHQW1ba5nWQ9sYeRqe3h2KuLWT0NhozK-eu8Kpq0caAuRbrAvs9xTooiYtqsjiIzUvhrf1ttoEvm4OTSILy5jAuAAuZq7x/s0/p%25C3%25A5tronen.jpeg" width="190" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/halve-kongeriket-3-pa-tronen" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br /> tre i serien <i>Halve kongeriket</i>. <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/07/baksja-for-mai.html" target="_blank">Her skrev jeg om bok nummer 2</a>. I På tronen møter vi den tøffe jenta i gjengen mens hun strever for å bli kjent som influenser og må takle en litt forvirrende episode med artisten Tös (og ikke tilfeldig tenker man da på TIX). Boka viser tydelig hvordan mange situasjoner lett blir framstilt som svarthvite i samfunnet og kanskje særlig på sosiale medier. Kan en også gjøre feil når en kjemper for en viktig sak, som i kampen mot rasisme? <br />Ungdomslesere har skrevet selv om boka på <a href="https://uprisen.no/tekst/pa-tronen/" target="_blank">Uprisen</a>. <br /><p style="text-align: left;"></p><h3 style="text-align: left;">Hva skjer i oktober? </h3><p style="text-align: left;">I skrivende stund er oktober godt i gang, så jeg vet at det blant annet ble Smule-treff i Trondheim, ei utrolig fin sosial helg som nok etterlot meg litt tom da jeg var vel hjemme. Men jeg prøver å tenne lys og pakke meg godt inn og lete etter de fine fortellingene som kan fenge. En av dem ble Nils-Øyvind Haagsensens roman <i>Sangria i parken</i>. Og så var jeg nettopp på kino og så <i>Verdens verste menneske</i>. <br />På jobb har jeg hatt høstens første bokprat for mellomtrinn, det er alltid kjekt!<br /></p><p style="text-align: left;"><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-72755736798635777052021-09-29T18:07:00.000+02:002021-09-29T18:07:19.294+02:00Barnebøker om tidlighøsten, del 2<p></p><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;">I forrige innlegg skrev jeg om bøker med fantastiske og uvanlige innslag. Her kommer bøker med litt mer "hverdagsmagi". </div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><br /></div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghJutRQpFEtNXilrqOoNozS2HFmUv9rB9ikCHtV3VX2HrAUS8Ux64cxHEDJSaz5vG5CyjMYaBcouhNxLhr9AUdFTv3UfTIgBRmC7obZntANlwIKJRacCmmEU3lgdIJn4E2oaaPJ3fll930/s705/verdensverste.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="705" data-original-width="450" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghJutRQpFEtNXilrqOoNozS2HFmUv9rB9ikCHtV3VX2HrAUS8Ux64cxHEDJSaz5vG5CyjMYaBcouhNxLhr9AUdFTv3UfTIgBRmC7obZntANlwIKJRacCmmEU3lgdIJn4E2oaaPJ3fll930/w127-h200/verdensverste.jpeg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/barneboeker/9-13-aar/verdens-verste-biltur/p-828488-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"></div><p><i style="color: #333333; font-size: 14.85px;">Verdens verste biltur </i><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="color: #333333; font-size: 14.85px;">av Marius Horn Molaug er den nyeste utgivelsen i den illustrerte Verdens verste-serien. Her blir hovedpersonen Ruben med bestevennen Kent på dramatisk og innholdsrik biltur - i flere kjøretøyer av ulik status og kjørestand. De skal til Hammerfest for å delta i en konkurranse om å overta arven til Kents oldefar. Det han er opptatt av, er hår, og det er mange "Kenter" som konkurrerer med mer eller mindre skitne midler... </span></p><p><span style="color: #333333; font-size: 14.85px;">Boka er som de andre full av artige ordspill (med liste over alternative norske stedsnavn bakerst i boka), halsbrekkende situasjoner og sprø personer. Selvfølgelig også verdens verste rektor. <br />Forfatteren baker forresten innspill fra de unge leserne sine inn i bøkene; de er med og velger tema for senere utgivelser! Her er det virkelig tilpassing til målgruppa! </span><span style="color: #333333; font-size: 14.85px;"> </span><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="color: #333333; font-size: 14.85px;"></span></p><p><span style="color: #333333; font-size: 14.85px;">---<br /></span></p>
<p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><i style="font-size: 14.85px;"></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFQC4ToIv1pWj9zEVFL2E9D8IkUItigEcGDO7IUPvBenAJ7yI9ZiyRxVBqvaQO6PDHBdKbUU9tPaD58zh_h5B5f3wXPBDOeWlkKX2vU9gHtNxuuSN1SOMY91dRTzzaf9XrV_CP_qCOgTGU/s2048/salamanderprinsen.jpeg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1376" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFQC4ToIv1pWj9zEVFL2E9D8IkUItigEcGDO7IUPvBenAJ7yI9ZiyRxVBqvaQO6PDHBdKbUU9tPaD58zh_h5B5f3wXPBDOeWlkKX2vU9gHtNxuuSN1SOMY91dRTzzaf9XrV_CP_qCOgTGU/w134-h200/salamanderprinsen.jpeg" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.vigmostadbjorke.no/Salamanderprinsen/I9788241950995" target="_blank">Vigmostad & Bjørke</a>, 2020<br /></td></tr></tbody></table><i style="font-size: 14.85px;"><br />Salamanderprinsen</i><span style="font-size: 14.85px;"> </span><span style="font-size: 14.85px;">av Elisabeth Moseng er også gjennomillustrert, men med en mer neddempet tone både i tegninger, fargelegging og plott. Likevel: her har vi noe så eksotisk som en halvt bangladeshisk gutt (prins, kanskje?) som bor med mamma hele året i en campingvogn uten fungerende do. </span><p></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Mamma og Dorji har et fint og nært forhold, men Dorji ønsker seg en <i>litt</i> høyere levestandard. Særlig når han vet at han er ganske alene om å ha det så fattigslig i sin klasse på skolen. Det er også kjedelig at de har flyttet mye på grunn av mammas jobb. Hun forsker på salamandre og håper på å få en pris for forskningsprosjektet sitt - med salamandre hun har funnet i et vann ved campingplassen. Problemet er at eieren av campingplassen vil bygge ut området og fjerne hele salamandersjøen...<br />Dorji får uventet hjelp fra ei klassevenninne som har sine egne særegne familieforhold og ekstra guts. </span></p>
<p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Dette er ei fin bok som sikkert kan passe godt til høytlesning hjemme eller i en klasse. Jeg må innrømme at de duse fargene på omslaget og den litt barnslige tegnestilen gjorde at jeg ventet lenge med å plukke den opp. </span></p>
<p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">---<br /><br /></span><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"></span></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh34UcLilkFdUb0ILuZwVO0YXmAwqyeV45fgYsz0tGlHix65JObc7VHwkv0qk-RCGPr2U-RYGezUSBzMOj4YjW2INWH2pdeA5cZjTQQBMSTGluMAK874gFV0FJ_0eJits64C_G_4blPcysF/s2048/ventep%25C3%25A5vind.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1469" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh34UcLilkFdUb0ILuZwVO0YXmAwqyeV45fgYsz0tGlHix65JObc7VHwkv0qk-RCGPr2U-RYGezUSBzMOj4YjW2INWH2pdeA5cZjTQQBMSTGluMAK874gFV0FJ_0eJits64C_G_4blPcysF/w144-h200/ventep%25C3%25A5vind.jpg" width="144" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/vente-pa-vind?_pos=1&_sid=0250796df&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">V</span><i style="font-size: 14.85px;">ente på vind</i><span style="font-size: 14.85px;"> </span><span style="font-size: 14.85px;">av Oskar Kroon er også ei bok med duse farger på omslaget. Men her passer innholdet mer til det duse. For Kroons fortelling, som fikk den svenske Augustprisen i 2019, er ikke den som roper høyest. Et utdrag fra side 10: <br /></span></span><p></p>
<p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><i><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Om kveldane sit eg her på klippa. Då ser eg utover havet og ventar på at sola skal søkke lengst borti der. Då har eg skuggelua på hovudet og hjartet på rett stad. Då drøymer eg om Aberdeen, om Lisboa og Valparaiso. Om andre hamner, ein heilt annan stad. <br /><span> </span>I havet finst det så mykje. Om kvelden ser det berre tomt ut, men under overflata lever det og strøymer. Der er løyndommane. Og på himmelen. Der blenker svarte skuggar og seinare på natta stjernene. Så store, så langt borte. Ikkje til å fatte, seier morfar, sukkar og kikkar ned i bakken. <br />"Evigheita og det uendelege." </span></span></i></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Venge er en gutt som lengter bort fra byen, fra mamma som er lei seg og pappa som har fått baby med den nye kjæresten. Han rømmer helst inn i egne filosoferinger i stedet for å dykke ned i de vanskelige følelsene. Denne sommeren bygger han båt med morfar og møter ei jente som ikke er redd for å stille ubehagelige spørsmål. Rut lengter tilbake til byen og vil helst ikke være på øya der ingen ting skjer. Men kanskje både hun og Venge lærer noe nytt? <br />Kjenner du et barn - eller en voksen - som liker å sette seg ned og filosofere, kan dette være boka for dem! </span></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">--- <br /></span></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"></span><i style="font-size: 14.85px;"></i></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkGwDEUJlYZ8iNGtRzyvkI1q_G8pfc-I2JU2KOeqFb-e_nmLUxBa2c1vwcfpKc_cb7i2MKptFd4k41ZEZZfVQ26aJ3ah1hieIYPo6WJEMYKnHo_1MkpEH52U2s8Lp7MiRmhOY09x9kwHXV/s610/apestjernen.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="610" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkGwDEUJlYZ8iNGtRzyvkI1q_G8pfc-I2JU2KOeqFb-e_nmLUxBa2c1vwcfpKc_cb7i2MKptFd4k41ZEZZfVQ26aJ3ah1hieIYPo6WJEMYKnHo_1MkpEH52U2s8Lp7MiRmhOY09x9kwHXV/w144-h200/apestjernen.jpg" width="144" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/apestjernen-1" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><span style="font-size: 14.85px;"><i style="font-size: 14.85px;"><br />Apestjernen</i><span style="font-size: 14.85px;"> </span><span style="font-size: 14.85px;">av Frida Nilsson er enkel, hjertevarm, trist og komisk. Her møter vi ni år gamle Jonna, et barnevernsbarn som blir adoptert av en gorilla. Gorillaen bor på en søppelplass, og da passer det kanskje bra at Jonna ikke klarer å holde seg ren og ryddig? Når hun først kommer over frykten for å bli spist, skjønner Jonna at de to faktisk passer helt perfekt sammen. <br />Gorillaen er en omsorgsfull forelder som gjør det beste hun kan for å få Jonna til å føle seg vel, og for å få hverdagen til å gå rundt. Sammen lurer de folk til å kjøpe kastede ting for en litt for dyr penge. Men så kommer samfunnets støtter for å inspisere hjemmet deres...</span></span><p></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Dette minner litt om <i>Rasmus på loffen</i>, <i>De elendige</i> (Jean Valjean og Cosette) og andre klassiske fortellinger om umake foreldre/ barn som strever for å få være sammen. En får også assosiasjoner til Roald Dahl (også på grunn av Per Dybvigs tegninger, som passer godt!) Veldig fin for barn 6-9 år, og kanskje enda lengre opp i alder. </span></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">---<br /></span></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifuYIkO9nAJ_4xdL22VejH1rODmib0htegHU95DIyezDlE8Ao8dJAOHG1-88-ybQ9ZJVjREyxbY4bpRH4zGxwj4l6TUtbdNh3PPLhn_ew44vgJUSmXjy2gV_1JdynEQbCJc-ZsRWZDJbkS/s694/altsomrimerp%25C3%25A5gro.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="694" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifuYIkO9nAJ_4xdL22VejH1rODmib0htegHU95DIyezDlE8Ao8dJAOHG1-88-ybQ9ZJVjREyxbY4bpRH4zGxwj4l6TUtbdNh3PPLhn_ew44vgJUSmXjy2gV_1JdynEQbCJc-ZsRWZDJbkS/w127-h200/altsomrimerp%25C3%25A5gro.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/alt-som-rimer-pa-gro-1" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><i style="font-size: 14.85px;">Alt som rimer på Gro</i><span style="font-size: 14.85px;"> </span><span style="font-size: 14.85px;">av Elin Hansson er ei bok som beskriver hvor mye drama det kan bli når ei "alfajente" bestemmer seg for at hun skal ha den nye gutten i klassen, som den sjenerte bestevenninna hennes faktisk liker. Mina har vært forelska i - og sammen med - de fleste guttene i klassen. Venninna Gro har lagd rim av guttenavnene for å holde styr på dem. Nå er det Josh Johansens tur. Men kan noen egentlig bestemme hvem en skal bli forelska i og hvem som skal bli forelska i deg? Eller er det bare sånn at hjertet og kroppen sier BÆM, som kjærlighetens tankskip midt i magen? Gro lurer. <br />Ei ganske kjent og søt historie, men krydret med artige rim, ei dramakyndig bestemor med hemmelig kjærlighetssorg og ikke minst øving på skolestykket "Balders død". </span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">---<br /><br /></span><i style="font-size: 14.85px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilm2yI5mJT_M73Sr9rU8lw_GthtVNy0TwQYn_GJwv7dZGHoeXbFW1GdpSsEMMrDAOUjM0geazZ1W3KVKf82MFf5iZ6Ab4OKUPeEq26mza3ENkfQLNvgVwOAdy3ADUYJB5tyvfnPuMKjoh/s651/kysmik.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="651" data-original-width="440" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilm2yI5mJT_M73Sr9rU8lw_GthtVNy0TwQYn_GJwv7dZGHoeXbFW1GdpSsEMMrDAOUjM0geazZ1W3KVKf82MFf5iZ6Ab4OKUPeEq26mza3ENkfQLNvgVwOAdy3ADUYJB5tyvfnPuMKjoh/w135-h200/kysmik.jpg" width="135" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://aschehoug.no/kys-mik-1" target="_blank">Aschehoug</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><br />Kys mik</i><span style="font-size: 14.85px;"> </span><span style="font-size: 14.85px;">er barnebokdebuten til Mari Grydeland. Fra før av har jeg lest <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2019/03/vi-kan-godt-fa-barn.html" target="_blank">to voksenromaner hun skrev sammen med Jan Zahl</a> (den ene heter faktisk <i>Vi kan godt kysse</i>!) <br />Kys mik er altså måten en skrev "Kyss meg" på i gammel runeskrift. Det lærer Sara på skolen. Hun syns at kyssing er ekkelt. Hvorfor er det hun som må skrive om runer? Likevel, hun tar oppgaven på alvor og lager ordliste over ulike rune-ord som spres utover i boka. <br />Også her er det bestevenn- og forelskelsesforviklinger. Og en mørkeredsel så sterk at Sara blir kvalm. Likevel sier hun ja til å bli med på speidertur ute i skogen fordi Jonatan, som har fått diabetes, må ha en venn med seg. Så begynner det ei ny og tøff jente i klassen, Emmy, som blir en ekstra brikke i spillet. </span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"><i>Tenk om Emmy begynner på speideren her! Da kan hun dra på speiderturen og hjelpe Jonatan, så slipper jeg å dra!<br />Tenk så bra!<br />Tenk så forferdelig!<br />Bra: fordi jeg slipper å dra og slipper å bli redd. <br />Forferdelig: fordi da er de to alene uten meg. <br />Da blir de enda bedre venner (...)<br />Kan man stjele en bestevenn skikkelig sakte og på en så hyggelig måte at man ikke merker det? </i><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Saras redsel for forandring gjør henne etter hvert til en dårlig venn. Kan hun fikse på det? <br />Språket flyter godt, det er mye luft på sidene og lister i håndskrift som gir et muntlig preg. Og så er det en liten handlings-vri mot slutten! </span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">---<br /></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9bLUWW_ZVNx_EU5810yX_N8S6c2uzHR8hMi57SQzmPw5MRCeulHnljSwhQc3m1UavPKwl16iZpeXh-YGqWQeXetpYasdC5Y5hMn7N7WYhjS4LxbQT6tutGdsGSEUKdW4K9bakf2H49oqX/s704/sommermedjo.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="704" data-original-width="450" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9bLUWW_ZVNx_EU5810yX_N8S6c2uzHR8hMi57SQzmPw5MRCeulHnljSwhQc3m1UavPKwl16iZpeXh-YGqWQeXetpYasdC5Y5hMn7N7WYhjS4LxbQT6tutGdsGSEUKdW4K9bakf2H49oqX/w128-h200/sommermedjo.jpeg" width="128" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/barneboeker/9-13-aar/sommer-med-jo/p-829655-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><span style="font-size: 14.85px;"></span><i style="font-size: 14.85px;">Sommer med Jo</i><span style="font-size: 14.85px;"> av Kristine Rui Slettebakken er bok nummer to. I førsteboka, <i>Jo har skjedd</i>, møtte vi Frida Freedom med lopper i beina og Jo med den store hemmeligheten for første gang. De bor på i en liten by på sørlandskysten, kanskje Kragerø? Men Jo kommer fra Oslo og var den spennende nye gutten i klassen da vi møtte dem for første gang. <br />Jeg som er en ganske rolig, ryddig og smålåten person, blir fort litt stressa av Frida. Det blir nok de rundt henne av og til også. Hun er full av sprelsk energi, rett og slett. Men for Jo er det ok, når de bare har bestemt seg for at det er venner de <i>er</i>. <br />(Spoiler: jeg har bestemt meg for at jeg skal bokprate om den første boka om Frida!) </span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">I andreboka skal Frida på sommerferie med Jo, farmora og faren hans, som ikke er fotograf på Madagaskar, men har vært et helt annet sted - fordi han må. Frida tør fremdeles ikke spørre Jo om detaljene. For nå skal de ha det fint og lett sammen på hytta. Bare tenke på sommer-ting. <br />Det går ikke så bra.<br />Så kommer Lars, som egler seg innpå Frida. Det er skikkelig ekkelt. Men også litt spennende. <br /><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;"> <br /></span></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-28462635468384784442021-09-28T15:59:00.001+02:002021-09-29T12:24:09.964+02:00Barnebøker om tidlighøsten, del 1<div style="text-align: left;">Høsten er årstida hvor jeg som barnebibliotekar reiser rundt på skolene for å bokprate mellomtrinn; et årlig prosjekt jeg har kalt for <i>kreativ</i> bokprat. Jeg prøver å finne scener jeg kan dramatisere, konkreter (dingser som har noe med handlingen å gjøre) å snakke ut fra, eller fine utdrag å lese høyt fra. Da blir det gjerne litt ekstra lesing av nyere bøker for målgruppa.</div><div style="text-align: left;"><br />Med det som bakteppe vil jeg skrive litt om det jeg har lest av barnebøker de siste tre månedene. Først det ekstra fantastiske og spennende. </div>
<h4 style="text-align: left;"><br /></h4><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><i style="color: #333333; font-size: 14.85px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibGknyUNwtnfvOxwXXzx9rfOdpVo5fDmVcFjL7gIc1B4gX-6F2h1_gUgmb2f9_jSlDiePEIs3g7kPMMgvwE-y0iApxUV2Hsdowr-6NReGICiUslTrzDp1gY6GC1prEKgGF3A6PvUV-bgxR/s870/fremmedsteds.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="870" data-original-width="600" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibGknyUNwtnfvOxwXXzx9rfOdpVo5fDmVcFjL7gIc1B4gX-6F2h1_gUgmb2f9_jSlDiePEIs3g7kPMMgvwE-y0iApxUV2Hsdowr-6NReGICiUslTrzDp1gY6GC1prEKgGF3A6PvUV-bgxR/w138-h200/fremmedsteds.jpg" width="138" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.solumbokvennen.no/products/fremmedsteds-reisebyra-1?_pos=1&_sid=9991338fc&_ss=r" target="_blank">Solum Bokvennen</a>, 2021</td></tr></tbody></table><br />Fremmedsteds reisebyrå </i><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;">av L.D. Lapinski er starten på en fantasyserie av den gode, gamle sorten. Flikk er ei jente fanget i en litt fattigslig og ansvarsfull hverdag. Men snart møter hun eventyr inne i et Fremmedsteds reisebyrå. Her leder magiske kofferter inn i parallelle verdener, og medlemmer av det fremmedstedlige selskap passer på at koffertene og verdenene funker som de skal. <br />Vår unge helt har en sjelden evne til å oppdage ekte magi; dermed får selskapets leder Jonathan Merkator (som bare er minimalt eldre) en ny medarbeider som i starten er litt skeptisk, men snart blir trollbundet av alt det magiske og mysteriene hun møter - og etter hvert kjenner behovet for å redde verdener i nød. <br /><br />Dette er ikke så mørkt (ennå iallfall) som i Ingenlund-serien av Townsend, så denne boka passer litt lenger ned i alder. Vi har heller ikke noe skolemiljø som det vi kjenner fra Harry Potter (og Ingenlund). Jeg syns boka er godt skrevet og tror den vil kunne fenge mange! Ei typisk fin høytlesingsbok. <br />--</span></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><br /></span><span style="color: #333333; font-size: 14.85px;">Så hørte jeg to av de klassiske mummifortellingene på<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-xQS6f8-7UqecC9uX0pBeLtWkZ-P7gYJockuH1wBB5TjjbQYkLNgzSZ8NNVMGKoYe-yGjcvOF45Ni9Yc4MXiI24NzCmLqkugM9-6ldeePgqc644crKjNQ9fLEnEzHIuN9weWfZFozn5Yx/s583/sentinovember.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="583" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-xQS6f8-7UqecC9uX0pBeLtWkZ-P7gYJockuH1wBB5TjjbQYkLNgzSZ8NNVMGKoYe-yGjcvOF45Ni9Yc4MXiI24NzCmLqkugM9-6ldeePgqc644crKjNQ9fLEnEzHIuN9weWfZFozn5Yx/w124-h200/sentinovember.jpg" width="124" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cappelen Damm <br />(først på norsk i 1971)</td></tr></tbody></table><br /> lydbok: </span>
<i style="color: #333333; font-size: 14.85px;">Sent i november</i><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"> og </span><i style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">Småtrollene og den store oversvømmelsen. </i></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><i style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"><br /></i></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">Den første jeg hørte er egentlig den siste boka i serien og foregår etter at mummifamilien har reist fra dalen (omtalt i <i>Pappaen og havet</i>). Filifjonka, homsen, Snusmumriken, en hemul og onkelsulliken kommer alle til Mummidalen - fra hvert sitt sted - . De har ulike motiver for å komme på besøk: ensomhet og uro, et mer generelt ønske om selskap, behovet for svar på spørsmål - eller bare ønsket om å oppsøke det vante og bestandige. Når de umake personene så møtes og familien ikke er i huset, bruker de litt tid på å lete og sørge før de finner hver sin plass i det nye selskapet. </span></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">Så fikk jeg med meg starten på hele serien, <i>Småtrollene og den store oversvømmelsen</i>. Det var uvant å møte Mummitrollet og Mummimamma uten resten av gjengen. Men det er status i åpningen på boka, og de aller fleste karakterene møter vi først i neste bok. Pappaen har forsvunnet på eget eventyr, og Mummitrollet og mammaen må finne ham igjen. De må også finne huset han har lagd til dem (som viser seg å være nettopp Mummihuset). På veien møter de stort sett skapninger vi ikke ser siden i serien. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px; text-align: left;"><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">---</span></div><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><i style="font-size: 14.85px;"></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzQEA-Uk4TCpvKUFredMKwc3TrlnwX7LWTFgpnrwYXXTKUkztKmbedKqlwUoZanLnyQU09UdQ-qXqsvFpY_v1JX0sEKiqhCBO46YLC4w3YnlItSW4XN_YUYJurTwTQiINwaoBOmSqace6U/s568/zidanesdans.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="568" data-original-width="360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzQEA-Uk4TCpvKUFredMKwc3TrlnwX7LWTFgpnrwYXXTKUkztKmbedKqlwUoZanLnyQU09UdQ-qXqsvFpY_v1JX0sEKiqhCBO46YLC4w3YnlItSW4XN_YUYJurTwTQiINwaoBOmSqace6U/s320/zidanesdans.jpg" width="203" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_zidanes-dans-arild-stavrum-9788202658946" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2020</td></tr></tbody></table><i style="font-size: 14.85px;"><br />Zidanes dans </i><span style="font-size: 14.85px;">av Arild Stavrum er egentlig bok 4 i serien om Mikke Milnbergan, en middels god fotballspiller som får magisk hjelp til å bli helt fantastisk og opplever ulike eventyr sammen med kameratene sine. Jeg syntes det gikk greit å lese denne for seg selv.</span><p></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">I de tre første bøkene (som jeg ikke har lest, men som blir kort referert i denne) overtar Mikke de tekniske evnene til Diego Maradona gjennom effekter fra stjernen. <br />I denne fjerde har Zinadine Zidane på mystisk vis forsvunnet inn til et ukjent sted gjennom et Playstation-spill, rett før en avgjørende fotballkamp! Mikke og vennene har hver sine kunnskaper som hjelper dem på eventyret inn i spillet for å hjelpe Zidane. De reiser faktisk tilbake i tid, til verdens første fotballkamp (i Skottland), til slaget ved Stanford Bridge (ja, det var et uhell!) og til skyttergravs-fotball i første verdenskrig. Og til og med havner to av dem inne i et digitalt stigespill... </span></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-size: 14.85px;"><span style="font-size: 14.85px;">Så altså, et realistisk bakteppe med noen ganske så fjonge magiske elementer.<br /></span></p><p><span style="font-size: 14.85px;"> </span><i style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">Slottet</i><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"> </span><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;">av Agnar Lirhus har en tydelig tematikk: det hander om sosial </span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5A8uZYHFd43AdbKVG71OG1oShOz7hl8040XJSwqATgzbkfSs3VssNGLaEjKuRak-fe332JHj0nHGtlCNo0JvKtta8OkMHIVRIYO2uDouuufVyh_94vdCvtd6IsTHc-kJewdZBheV448lD/s561/slottet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="561" data-original-width="360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5A8uZYHFd43AdbKVG71OG1oShOz7hl8040XJSwqATgzbkfSs3VssNGLaEjKuRak-fe332JHj0nHGtlCNo0JvKtta8OkMHIVRIYO2uDouuufVyh_94vdCvtd6IsTHc-kJewdZBheV448lD/s320/slottet.jpg" width="205" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_slottet-agnar-lirhus-9788202658748" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"><br />dumping og utnytting av mennesker. Når Tor og vennene hans bryter seg inn i det såkalte Slottet, hvor den populære Tommy har hatt bursdagsfest uten dem, oppdager Tor ei mystisk jente som han ikke klarer å glemme. Han prøver å skjule det for kompisene, men fortsetter å treffe henne i smug og skjønner at noe ikke er som det skal i rikingenes palass. Jenta er redd, og det er også ei gruppe med mennesker som skjuler seg inne i huset. Hvorfor? <br />Jeg tror denne boka vil kunne fenge hvis en ikke henger seg opp i realismen i det at innbrudd i et hus med høye murer rundt, alarm osv. er så enkelt, omtrent som å spasere inn i hagen til noen. Dette hengte altså jeg meg opp i og følte også at tematikken ble litt for tydelig. (Jeg har ingen konkret løsning til hvordan dette kunne vært gjort!)<br />Omslaget gir inntrykk av at vi har med en grøsser å gjøre, men dette stemmer altså ikke. <br /></span><p></p><p><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"> </span></p><p><span style="background-color: transparent; font-size: 14.85px;"><br /></span></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-17790857180075994212021-09-23T19:24:00.002+02:002021-09-23T19:24:34.575+02:00Mer eller mindre fjern framtid<p></p><div>Hei, alle sammen! </div><div><br /></div><div>Dette blir et eksperiment. For at jeg ikke skal bli sittende og flikke masse på ord, som jeg pleier å gjøre når jeg blogger, setter jeg nå alarmen på 30 minutter. Da skal innlegget være ferdig publisert og skal ikke flikkes på etterpå. </div><div><br /></div><div>Jeg har ei stund tenkt at jeg skulle skrive et innlegg som ikke handler om noe spesielt. Bare om hvordan jeg har det. Kanskje prøve å sette ord på en følelse jeg går rundt med, følelsen av å... være rastløs og utkjørt på samme tid? </div><div>Er det noen flere som føler det litt sånn? </div><div><br /></div><div>Jeg klarer ikke helt å falle til ro. Men jeg har heller ikke helt det overskuddet jeg skulle ønske jeg hadde. Jeg håper det bare er starten på høsten, de kortere dagene, den begynnende kulden, som har tatt meg litt. At det kan bli bedre når det nærmer seg skikkelig vinter og en vet hva en har. Og kanskje vi til og med kan leve mer uten de restriksjonene vi nå har hatt i ett og et halvt år (!!!) Det tar på. Ikke rent fysisk for meg, verken selve koronaen eller restriksjonene, men mentalt og psykososialt. Ja, og det å verken synge i kor eller spille basketball kan vel ikke være helt sunt for kroppen heller? Jeg gleder meg til å komme tilbake til normaliteten. Om den fins. </div><div><br /></div><div>På jobb er det godt med alt som kan ta meg litt ut av den vanlige rutinen. Men jeg er også litt for flink til å finne unnskyldninger for å legge vekk presserende forberedelses-oppgaver. </div><div><br /></div><div>Hva med bokbloggerens hverdag? </div><div>Bøkene leser jeg. Men de får liksom ikke tid til å leve i meg etterpå. Det har jeg opplevd også tidligere, siden jeg er en utpreget boksluker. Men nå har jeg slukt ganske mye forskjellig uten å formidle det videre i tekst eller bilde. Og da er det litt som om det ikke har vært der. At det bare forsvinner inn i ingenting? <br />Det gjør jo ikke det. Men føles sånn. <br /><br />Uansett. Før jeg tar jobben med et skikkelig baksjå til det jeg har rukket å lese (iallfall det jeg syns er verdt å nevne), vil jeg ta for meg et par dystopier jeg leste for cirka en måned siden og som jeg har tatt med meg fra og til biblioteket flere ganger. En eller annen gang måtte jeg jo få tid til å blogge om dem? </div><div><br /></div><div>Men NÅ! Her er noen ord om ei norsk andrebok og ei japansk førstebok (såvidt jeg vet). Det de har til felles er: </div><div><ul style="text-align: left;"><li>de viser en framtid hvor menneskeheten på ulik måte er satt under press</li><li>de stiller spørsmål ved hva mennesket egentlig er, hva som skiller oss fra dyr</li><li>de utforsker mulighetene for manipulering av menneskehjerne og -kropp</li></ul><div>Men de skiller seg mye i oppbygning, kronologi og fortellerteknikk. </div></div><br /><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpRe51VbQdHCIW6v-3g3QqdtpjjE9Wbac49oQB0reG3f4OTTlugYjKOFVlEehRUrqOw4UekCW7QFaBpWRorQ1Sj9pYcufFewD_qIpEB3arTap0DJH6VKyexIQqWemdlKkxsNvRjLkksQaP/s594/sa-den-store-fuglen-ikke-tar-deg.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="594" data-original-width="400" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpRe51VbQdHCIW6v-3g3QqdtpjjE9Wbac49oQB0reG3f4OTTlugYjKOFVlEehRUrqOw4UekCW7QFaBpWRorQ1Sj9pYcufFewD_qIpEB3arTap0DJH6VKyexIQqWemdlKkxsNvRjLkksQaP/w134-h200/sa-den-store-fuglen-ikke-tar-deg.jpg" width="134" /></a></div><i>Så den store fuglen ikke tar deg</i> av Hiromi Kawakami (<a href="https://fpress.no/boker/sa-den-store-fuglen-ikke-tar-deg" target="_blank">Forlaget Press</a>, 2021) er den vanskeligst tilgjengelige av de to. En ekte kollektivroman hvor en møter mange forskjellige mennesker og "mennesker". Ikke bare det, en hopper fram og tilbake i tid og sted - uten at vi har noen klar formening om hvor langt vi hopper. Personer og hendelser blir beskrevet og omtalt i ulike kapitler. Jeg lagde en forsøksvis tidslinje for meg selv, og det gikk sånn tålig bra, men følte at det var noen puslespillbiter som rett og slett ikke passet sammen. </div><div>Betyr dette at boka bare er forvirrende? Nei. Men kanskje vi rett og slett må godta at vi ikke har den fulle oversikten. </div><div><br /></div><div>Uansett. Vi er i en framtid hvor verden egentlig har blitt overtatt av kunstige intelligenser, og menneskene blir forsket på, klonet og isolert fra hverandre så de skal utvikle seg på nye (og forsøksvis livskraftige) måter. På et tidspunkt mister vi mulighetene for å formere oss på "naturlig" vis, og en finner menneskefabrikker og ellers samfunnsformer som er ganske ukjente. </div><div>Det som iallfall treffer meg og får meg til å lese videre, er møtet med mennesker som føler seg annerledes på ulike måter. De stiller spørsmål, utvikler merkelige evner eller møter mennesker som får dem til å se nytt på tilværelsen. Og i ett tilfelle får menneskemøtene en av dem til å reagere helt ulogisk, med tragisk utfall. </div><div>Noen av kapitlene er lettere å komme inn i enn andre. Personene og intelligensene forteller på ulike måter, og noen bruker mye tid på funderinger som kan bli litt høytflyvende. <br />I ett kapittel får jeg en følelse av å være i en samtidsroman fra USA, på grunn av gjenkjennelige navneformer og kulturinnslag - helt til en av karakterene altså utvikler overnaturlige evner og flykter til en koloni jeg forbinder med noe veldig framtidig. <p><i>Drømmenes orden</i> av Øystein Stene (<a href="https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/ungdomsboeker/droemmenes-orden/p-832105-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021) er lettere å lese. Også her har vi flere fortellere og tidsaspekter, men helt systematisk. </p><p>I én remse følger vi Alm og vennene hennes fra bok 1, <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/03/ungdomsbker-i-februar.html" target="_blank"><i>Pustens lov</i>, som jeg skrev om her</a>. Alm kommer tilbake til Fjordbyen for å redde søsteren sin - og havner midt oppi et angrep på de lufttette bygningene. Et gedigent eksperiment oppstår. Hvem bevarer menneskeligheten sin, og hvem blir maper? Klarer de å overleve og å finne andre overlevende i Europa? Og på veien spør Alm seg mer og mer: er det så bra å være et menneske med evne til refleksjon og planlegging, egentlig? Som en av vennene hennes sier når hen merker mapefaktene i seg selv og ser alt på en ny måte: "Mennesker lever ikke i nåtida, de lever mest i fortida og framtida". <br />Og hva skjer når Alm møter gutten hun har drømt om så lenge? <br />Har hun ikke mer til felles med mapen Fred, som hun har tatt med seg på turen nedover til kontinentet? </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKwV9ixOrQi7DFOW_kkmAaUFjS7RgzDCb-9-S6RV-QvEvzINwwBOTnYd5iFvNZ-5DSk8XMOwJOlM436YKS3RazOcE5iFzFZqU-B14s5Y7cEJFeQy3LKWSdSTmYXRIBNZ7fK6J_TFgYbbGw/s708/dr%25C3%25B8mmenesorden.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="708" data-original-width="450" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKwV9ixOrQi7DFOW_kkmAaUFjS7RgzDCb-9-S6RV-QvEvzINwwBOTnYd5iFvNZ-5DSk8XMOwJOlM436YKS3RazOcE5iFzFZqU-B14s5Y7cEJFeQy3LKWSdSTmYXRIBNZ7fK6J_TFgYbbGw/s320/dr%25C3%25B8mmenesorden.jpeg" width="203" /></a></div>Parallelt får vi denne gangen møte foreldrene til Alm og Josefin slik de var før barna ble født, og vi ser hvordan en verden som ligner vår ble til den verdenen Alm lever i, bare i løpet av en generasjon. Vi får svaret på hvordan og hvorfor mape-viruset kom inn i verden. Ganske skremmende, men også forståelig på et vis... <p></p></div><div>Tittelen <i>Drømmenes orden</i> spiller på et fenomen som oppstår blant de aller fleste overlevende menneskene: en kollektiv drøm som får stor betydning for neste bok. Jeg som leser spør meg, særlig når jeg vet om bakgrunnen for viruset: hvem plantet denne drømmen???</div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-43501390599570528352021-08-28T10:35:00.008+02:002021-08-29T21:40:46.852+02:00Språklig august<p> <br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg4IYfUg2K610VOz0o8Xf5OUOEkzqF0dnK0ffs1cD0MN-ELT_6oSQQdSBPPTo3rOS_Z26o8jeIUZhkF-FHj0ZF_h3SERvfzpiGUPUq1W2lsbrskmY4cmi0L12ROYV2W8cibfxqDrK35Ec7/s2048/20210828_074953.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg4IYfUg2K610VOz0o8Xf5OUOEkzqF0dnK0ffs1cD0MN-ELT_6oSQQdSBPPTo3rOS_Z26o8jeIUZhkF-FHj0ZF_h3SERvfzpiGUPUq1W2lsbrskmY4cmi0L12ROYV2W8cibfxqDrK35Ec7/w400-h300/20210828_074953.jpg" width="400" /></a></div><p></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">¡Hola! ¿Cómo estás? ¿Estás bien? </h3><p>Denne overskriften skrev jeg med spansk tastatur, som jeg har fått installert på pc-en for å gjøre skriving på spansk enklere. Og som dere ser på bildet, har det skjedd litt i kontor-området mitt hjemme! Veggen fylles opp av små notater, verbbøyninger, hjelpsomme fraser og uttaleregler. <br /></p><p>1. august begynte jeg på ei tre måneders "sprint"-utfordring med språkskolen Lingoda, som gir språktimer på Zoom. Jeg tar 15 spansktimer i måneden - om morgenen før jobb eller på kveldstid (klokka 6 om morgenen og 23 om kvelden er det lengste jeg har strukket meg så langt!) i tre måneder. <br />Foreløpig har jeg lært </p><ul style="text-align: left;"><li>å hilse (når en møtes og skilles)</li><li>å presentere meg med navn, nasjonalitet, alder, bosted, jobb og telefonnummer</li><li>å spørre andre om det samme</li><li>ulike spørreord <br /></li><li>tallene fra 0 til 100 </li><li>alfabetet (men fremdeles litt usikker på enkelte lyder! Det er noen særregler for bruk av b/v, g og j, blant annet. Men vi har jo også særregler på norsk.) <br /></li><li>å bøye verbene <i>ser</i> (være), <i>tener</i> (ha) og <i>llamarse</i> (kalle seg/ hete) i kjønn og tall<br /></li><li>personlige pronomen </li><li>å vise kjønn på adjektiv og substantiv <br /></li><li>viktige fraser til språktimene, for eksempel <i>pregunta</i> (spørsmål), <i>qué significa</i> (hva betyr) og <i>puedes repetir</i> (vær snill og gjenta). </li></ul><p>Jeg er spent på hva vi lærer videre! <br />Vi blir oppfordret til å øve mellom timene. Jeg har ikke fått gjort mye av det, men tenkte å ta litt tid i forkant av neste time, som ikke er før torsdag. For det er lett å glemme det en ikke repeterer og bruker aktivt! <br />Litt for gøy (og for å øve, ¡por supuesto!) har jeg prøvd å synge noen spanske sanger i Smule-appen. Da får jeg øvd meg på å skrive med spansktalende også! Og kanskje, kanskje, får jeg pratet med en meksikansk venn på video etter hvert. Det er rart hvordan dagene fylles opp når en jobber fulltid, og i tillegg er det jo en viss tidsforskjell. Det kompliserer det også litt når jeg skal bestille Lingoda-timer; mange av lærerne bor 7-8 timer unna.<br /></p><p>Hvorfor lærer jeg spansk? <br />Jeg har alltid likt språk, men det er lenge siden jeg sist lærte et nytt ett. Det er utviklende og gøy. Og da jeg hørte reklamen for Lingoda-sprinten i en tysk-amerikansk podkast jeg følger (<a href="https://www.youtube.com/understandingtrainstation" target="_blank"><i>Understanding Train Station</i></a> (YouTube-lenke), fikk jeg lyst til å gripe sjansen. Trengte jeg et nytt prosjekt? Og spansk var det eneste Lingoda-språket jeg ikke enda hadde vært borti, siden jeg hadde engelsk, tysk og fransk på skolen. Fransk er forresten gull å ha som grunnlag for spansken, siden de begge er latinske språk. Spansk er lettere å uttale! (Og litt ekte latin har jeg fra år med korsang.)</p><h3 style="text-align: left;">Føkk nynorsk!</h3><p>Kanskje dere har fått med dere den nye kampanjen til FpU, hvor de bruker uttrykket "Føkk nynorsk" som et virkemiddel for å arbeide for valgfritt sidemål i skolen. Sidemål, ja, ikke nynorsk. Men i praksis er det nok det de mener. For ingen nynorskbrukere klager vel over å måtte skrive stiler og eksamener på bokmål? Den målformen får de jo gratis. </p><p>Jeg jobber med barnebøker i en nynorsk-kommune i Hallingdal. I jobbsammenheng skriver jeg på nynorsk, og jeg prøver å fange opp de gode nynorske bøkene og formidle dem til barna. Men de bøkene er så få. <br />I går kveld satt jeg lenge og kladdet et innlegg om nynorskens framtid på Facebook. Men det ble for vanskelig å poste det. Det var så fullt av motløshet. Og hvis ikke jeg, som representant for formidling av nynorske barnebøker, har håp, hvordan skal det da gå? <br />Jeg har hatt engasjement. Men det glir ut mellom fingrene mine og snart ut i bekken. </p><p>Det var faktisk da jeg satt og kikket på YouTube-leksjoner i norsk språk (sånt som en kan bli fascinert av etter å ha begynt å lære spansk!), at jeg kom over en kommentar fra en dansk bruker. Han harsellerte med de norske reglene for bruk av to målformer og mente at det at vi i det hele tatt hadde lagd nynorsk språk (landsmål, den gangen), var en "barnslig protest" som måtte stamme fra en "ubehandlet mindreverd, der er løbet løbsk". Målformen var jo helt umulig å forstå. <br />Det sydet i denne stolte nordkvinnen, og jeg prøvde å svare. Men det var ikke så lett. Kanskje særlig fordi det er så mange i Norge også som sier "føkk nynorsk!" Som strever med den ekstra karakteren på skolen; kanskje den ødelegger det ellers greie eller perfekte resultatet de har. <br />Argumenter om nærhet til bygdedialekter, til norrønt, til svensk, faller liksom sammen. For nynorsk er et konstruert språk. Det har mange rare regler og unntak. Og det taper stadig terreng. </p><p>Etter å ha latt denne diskusjonen på YouTube ligge (og sett FpU sin aksjon), leste jeg den nyeste boka i Arnfinn Kolerud sin geniale trilogi (dystopi?) om den siste nynorske bygda i Norge. (Kolerud er i det hele tatt en veldig god representant for nynorskforfatterne! Humoristisk og ikke for underfundig.)<br />Tredjeboka heter <i>Gamle menn i syningom</i>, og den starter med at kongen i en middag med Riksmålsforbundet blir fornærmet av diverse danske innslag. Så fornærmet blir han at han begynner å snakke nynorsk! <br />I Vassbygda er Bendik Uføre og de andre nynorskforkjemperne henrykte på nynorskens vegne. Riksmålsforbundet mister medlemmer i hopetall. - Men så oppstår det mistanker om at det er noen fra deres egen leir som har utført "danske-aksjonen"... og vil vedkommende bli avslørt? <br />Vil det forresten hjelpe nynorskens sak å hogge inn fire nynorskinger i fjellet, og å lage et nynorsk dataspill bygd med inspirasjon fra Pac-Man? Hjelper noe som helst når ungdommer og egentlig folk flest syns at engelsk er kult?</p><p>Romanen sluttet veldig brått. Er den et punktum, eller et komma? Boka anbefales uansett virkelig, særlig for deg som er interessert i språkstrid eller vil få nye perspektiver. Men start med <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2010/11/den-dramatiske-hverdagen.html" target="_blank">førsteboka, som jeg skrev om i 2010</a>. </p><p>Vil du lese mer om <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/search/label/nynorsk" target="_blank">nynorsk fra bloggen min, så har jeg et emneord</a>! <br />Og her gjenga jeg sist gang mine <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2013/04/er-nynorsk-kult-oppdatering.html" target="_blank">tanker om de nynorske barnebøkenes fremtid</a>. </p><p>Påskrift, et par dager etter: les veldig gjerne <a href="https://www.nrk.no/kultur/xl/det-er-ikkje-berre-berre-a-ta-debatten-om-nynorsk.-nokon-kjem-til-a-klikke.-1.15387365" target="_blank">denne informative og mildt humoristiske NRK-artikkelen om nynorskens stand i Norge</a>. Kanskje det fins håp? <br /></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1920" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXyyk-uV9UL7BiWo7d93tJeZ5h2ObhgGhrvKFjXPByq-f3lVGBEUYf-x25ZXH26k6NUi1vqAcYj_tPpFaVX-V23OCZUJUWKrr0QoRgFMSe703RhFdYxajeCAW3_AEOex1yConsqWnIwyYg/w181-h320/Screenshot_20210827-214005_BookBites.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="181" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/gamle-menn-i-syningom?_pos=1&_sid=bda9aeb48&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: right;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXyyk-uV9UL7BiWo7d93tJeZ5h2ObhgGhrvKFjXPByq-f3lVGBEUYf-x25ZXH26k6NUi1vqAcYj_tPpFaVX-V23OCZUJUWKrr0QoRgFMSe703RhFdYxajeCAW3_AEOex1yConsqWnIwyYg/s1920/Screenshot_20210827-214005_BookBites.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div><p></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><br /><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-10405973991322931302021-08-18T17:57:00.003+02:002021-08-18T18:01:19.880+02:00Baksjå: juli (del 1) <h3 style="text-align: left;"><b>Juli var </b></h3><p>først og fremst sommerferie sørpå. Late dager sammen med familien. Bading, jordbær (også</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxGz0Vb-oOfZ53FVIfhmjdiFgg3cIXoJau9-lTtn4FKynWWKB7j7LZHoXC5V1DWkqinxslVRuQZ50lXmIZPGXZaDbJUFPr8bU2uGbse88WztyC-uxFypMfYxkFQoItLLvt4OkDFgAW-w-x/s960/lj%25C3%25A5.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxGz0Vb-oOfZ53FVIfhmjdiFgg3cIXoJau9-lTtn4FKynWWKB7j7LZHoXC5V1DWkqinxslVRuQZ50lXmIZPGXZaDbJUFPr8bU2uGbse88WztyC-uxFypMfYxkFQoItLLvt4OkDFgAW-w-x/s320/lj%25C3%25A5.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lesehest med ljå. <br />Foto: Gunn Lina Fredriksen</td></tr></tbody></table><br /> selvplukk!) og lett badmintonspilling. Hesjing ved onkels fjellhytte. Holdt konsert med søster ute i skjærgården. Tok en bytur til Lillesand og Kristiansand for å treffe venner.<br />Så kom jeg tilbake til Ål, og det ble jobbing - sammen med unge ferievikarer. Det var trivelig! Alltid fint å få noen nye perspektiver på tjenestene vi tilbyr på biblioteket og spørsmål om hvorfor vi gjør ditt eller datt. <br />Denne julimåneden var det også tiårs-markering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Kommer tilbake til det! <br /><p></p><h3 style="text-align: left;"><b>Jeg leste</b></h3><p>Noe av det første jeg gjør når jeg kommer til Lyngdal på ferie, er å stikke innom det lokale biblioteket. Også denne gangen fikk jeg med meg noen titler. Hadde også lånt med meg litt til turen nedover for å være helt sikra. <br />Det ble 13 bøker denne måneden. Noen oversatte romaner (og en språkbok), ellers norske forfattere. Noe helt nytt av året, men også klassikere!<br /></p><p>I dette innlegget tar jeg for meg voksenbøkene. </p><p> </p><h4 style="text-align: left;">Fagbøker <br /></h4><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgOVe_phxuUFKh_27zT5p5XvR5J5I8W5J2FYSYsGY7JglVf4wKDkJFzJCOO7KSSoKf-oCJVaw74BxVw22o7qfAxCXEMwAj3ObzfFghfKy5tH6O_fHfnLe9J47PV-0RMFOfkxjxxfJj-tga/s336/lingo.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="336" data-original-width="238" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgOVe_phxuUFKh_27zT5p5XvR5J5I8W5J2FYSYsGY7JglVf4wKDkJFzJCOO7KSSoKf-oCJVaw74BxVw22o7qfAxCXEMwAj3ObzfFghfKy5tH6O_fHfnLe9J47PV-0RMFOfkxjxxfJj-tga/w142-h200/lingo.jpg" width="142" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.pax.no/lingo.6005397-463018.html" target="_blank">Pax</a>, 2017<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Lingo: en språkreise gjennom Europa</i> av Gaston Dorren var fornøyelig lesing. I ganske korte kapitler tar Dorren leseren gjennom de ulike europeiske språkene, gjerne med fokus på ett trekk ved språket. Det kan være uttale, spesifikke språkformer, kjønn eller språkets historie. For norsk språk sin del: spørsmålet om hvor dansk norsk skulle være, altså forholdet mellom de ulike målformene og dialektene. <br />Noen språk har gjennomgått store endringer på grunn av politikk. Aserbadsjansk har for eksempel endret alfabet flere ganger i løpet av de siste hundre årene! <br />Boka er både lettlest og informativ. Jeg fikk enda mer lyst til å lære meg nye språk, og nå har jeg satt i gang med spansk. <br /><br />Forfatteren har også utgitt boka <i>Babel</i> (ikke på norsk, enda) om de 20 mest mektige/utbredte språkene i verden. <br /><div><br /></div><div><a href="https://languagewriter.com/2014/12/04/a-hard-won-flair/" target="_blank">På den engelske bloggen hans </a>kan du lese om hvordan journalisten Dorren ble så språkmektig. </div><div><p><br /></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6CaUb6ErlsuYRHVR6DWLs1qFLvAAsTkYSBZUZuOulpQCI96FeV15RPjsFDyuU76smXAwiwaJKGKUXBhYwz3rwX03vcCL03ed63PvtJKvXDto2qbseiYEqXJHJBZlvnsoJMiJHT19tx1os/s704/skalduikke.jpeg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="704" data-original-width="450" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6CaUb6ErlsuYRHVR6DWLs1qFLvAAsTkYSBZUZuOulpQCI96FeV15RPjsFDyuU76smXAwiwaJKGKUXBhYwz3rwX03vcCL03ed63PvtJKvXDto2qbseiYEqXJHJBZlvnsoJMiJHT19tx1os/s320/skalduikke.jpeg" width="205" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.gyldendal.no/sakprosa/samtid-og-debatt/skal-du-ikke-gifte-deg-snart/p-828312-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><i><br />Skal du ikke gifte deg snart?: og alt mamma og jeg burde snakket om i stedet</i> av Nancy Herz er rett og slett en personlig intervjubok. Herz er norsk-libaneser og ble kjent som en av de "skamløse" minoritetsjentene i 2017. Hun har levd noen år i spagat mellom det moderne, vestlige og den tradisjonelle muslimske kulturen, og moren er den som mest aktivt har prøvd å få henne tilbake. <br />Før denne nyeste boka ble lagd, valgte Nancy å distansere seg fra moren mest mulig både fysisk og mentalt, for å kunne være den hun selv ville være, være fri. Men så prøver hun å bli bedre kjent med moren og selv åpne opp om de betente temaene. "Skal du ikke gifte deg snart?" er spørsmålet moren stadig stiller, også etter at det blir tydelig hvor åpen og inkluderende hun faktisk er. <br />Er forfatteren bare 25 år gammel? tenkte jeg da jeg leste dette. Jeg har en sånn respekt for at hun turte å gjennomføre disse samtalene, og det som kom ut av dem var veldig interessant. <br /><p></p> <p><br /></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh-ESrdVHNsWcfdBEt2emk65CHPII8bmAfjNNolJcg_czpwf77xNc1Rxv2WZiRY8gTrsnfpNlVcBsatLLKNrE5HfiPlEk5Prw7x3WvUSm4E4qPJDJM-2Jjd1PyHogJWj2a3XtCH_CwsnOu/s2048/snakksant.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1372" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh-ESrdVHNsWcfdBEt2emk65CHPII8bmAfjNNolJcg_czpwf77xNc1Rxv2WZiRY8gTrsnfpNlVcBsatLLKNrE5HfiPlEk5Prw7x3WvUSm4E4qPJDJM-2Jjd1PyHogJWj2a3XtCH_CwsnOu/w134-h200/snakksant.jpg" width="134" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/collections/alle-produkter/products/olaug-bollestad-mitt-liv" target="_blank">Samlaget</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table>Biografien <i>Snakk sant om livet</i> av Olaug Bollestad er litt som Bollestad selv: leken, tydelig og ikke redd for å dele det private. På forsida ser en "Fru Larkin" (Olaug) og "Herr Larkin" (Jan Frode), som hun kaller dem på Instagram og som de har kalt hverandre i mange år. <br />Før Olaug Bollestad ble KrF-politiker som 43-åring, var hun ansatt i helsevesenet i flere år. Og en av hennes kjepphester er at politikerne må kommunisere enkelt. Det gjør hun helt klart selv, gjennom Kjersti Mjørs tekst. <br />Det er ikke mye politikk i boka, mer levd liv. Og med det premisset på plass kan sikkert mange trives med <i>Snakk sant om livet</i>. Jeg gjorde det iallfall.<br /><p></p><p></p><br /><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf2v4XwRzvaASjezONp4J_wJ5QmJAZFvesmNuLWLPYxyUwEAaiN3VgfjtapMt6tEbOkKtU3VcPik29QK0Vy6wJ8pKdXw5AeG2xdMZUrjt8ean7zXLiotytym3fgtNLfbImD9A_4z-L_K8u/s2048/vindm%25C3%25B8llekampen.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1319" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf2v4XwRzvaASjezONp4J_wJ5QmJAZFvesmNuLWLPYxyUwEAaiN3VgfjtapMt6tEbOkKtU3VcPik29QK0Vy6wJ8pKdXw5AeG2xdMZUrjt8ean7zXLiotytym3fgtNLfbImD9A_4z-L_K8u/s320/vindm%25C3%25B8llekampen.jpg" width="206" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://samlaget.no/products/da-vinden-snudde-om-kampen-mot-vindmoller?_pos=2&_sid=ab85b1337&_ss=r" target="_blank">Samlaget</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table>Jeg var for få år siden med opp på fjellet med en kjenning i Nordland; han viste meg en vindmøllepark han hadde vært med og fått lagd. Jeg fikk vite at de hadde klart å få igjennom utbyggingen til tross for motstand fra (blant andre) samiske miljø. Og nå var vindmølleparken solgt til et finsk firma. Jeg spurte ikke hva som da var igjen av norsk eierskap eller lokale fordeler, og vet det ikke nå heller. Jeg fikk ikke noe godt inntrykk av vindturbinene, selv om de ikke berørte meg direkte.</div><div><br /></div><div><i>Vindmøllekampen</i> av Anders Totland tar for seg kampen mot - og dels for - vindmøllene i Norge. Hvorfor har det blitt en så stor motstand mot vindmøllene? Hvem er det egentlig som protesterer? Har de nok til felles til å kjempe effektivt og godt?<br />Det er flere år siden en del vindkraftprosjekter i Norge ble godkjent. Men utbyggingen har vært satt på vent, og først når arbeidet starter, får folk flest det med seg. Da er det gjerne for sent å snu. Men noen prøver.<br />Vindkraftutbyggingen står i sprik mellom naturvern og miljøvern. Noen vindturbin-motstandere er "klimafornektere" (tror ikke at klimaendringene er menneskeskapte eller at vi kan redde klimaet), men de får ikke være med i de store organisasjonene mot vindkraft. En fokuserer heller på vernet av turområder, vill natur og dels boområder (som blant annet kan oppleve støy). Samt lokalt og nasjonalt eierskap.</div><div><br />Anders Totland klarer å belyse flere sider av dette betente temaet. Han snakker med engasjerte enkeltpersoner på begge sider av bordet og klarer etter mitt syn å være nøytral. </div><div><p><i>Kulturbløffen</i> av Kristian Meisingset har undertittelen <i>Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest</i>. I denne boka stiller han store spørsmålstegn ved argumentene for og effekten av offentlig støttet kultur i Norge. Kulturpolitikerne som har lagt til rette for denne støtten, sier de jobber for en mer demokratisk kultur - kunst til alle. Men er det egentlig det som skjer? Er det ikke slik at det folk flest vil ha, er det mest folkelige og tilgjengelige som i seg selv selger bra? Og at det som får (og for så vidt trenger mest) støtte, er det mest eksperimentelle? Kunsten for eliten?<br />Er det ikke heller en variert og nyskapende kunst vi i dag legger til rette for, for kunstens egen skyld? </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5gaz8vSFWUwG9Kzv_ttVTwufSMxXaI7jAtmf_zDpEhDla4IKrk9pqOtTOxzlxKk6NyEZ4sJzGk9vISVL5tERzRSqZEqfVzmRIfyh1lJZDhL9fC3Z-N9T0vCC13lnNdcZvJW009_Up8Tn0/s564/kulturbl%25C3%25B8ffen.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="564" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5gaz8vSFWUwG9Kzv_ttVTwufSMxXaI7jAtmf_zDpEhDla4IKrk9pqOtTOxzlxKk6NyEZ4sJzGk9vISVL5tERzRSqZEqfVzmRIfyh1lJZDhL9fC3Z-N9T0vCC13lnNdcZvJW009_Up8Tn0/w127-h200/kulturbl%25C3%25B8ffen.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_kulturbloffen-kristian-meisingset-9788202418021" target="_blank">Cappelen Damm</a>, <br />2013<br /></td></tr></tbody></table>Meisingset kommer også inn på et par tema som berører meg direkte. Jeg jobber på et folkebibliotek som får hundrevis av bøker på den statlige innkjøpsordningen for litteratur. Altfor mange folkebibliotek blir avhengige av "kulturfondbøkene" for å ha bøker å tilby lånerne (ikke mitt, heldigvis). Men blir denne litteraturen lest av folk flest? Konkurrerer vi ikke med bokhandlerne når vi stadig låner ut topp ti-bøkene? (Etter min mening er bokutlån til barn og unge, som ikke selv har kjøpekraft men trenger lesetrening, det beste argumentet for bibliotekene.)<br />Og jobber forlagene for lite med manus som kunne vært bedre, bare fordi de kan få solgt dem gjennom innkjøpsordningen?<br /></div><div><br />- Og jeg jobber på et kulturhus. De norske kulturhusene står gjerne i spenn mellom ønsket om å bygge opp lokal kultur og å (måtte) tjene penger på de største film- og scenetitlene. Meisingset skriver om hvordan utvalgte kulturhus har løst dette på ulike måter. <p></p><p>Ei kortfatta og tankevekkende bok! </p><p> </p><h4 style="text-align: left;">Romaner for voksne <br /></h4><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivqo6rt8VLtOAgeKX8p3fxwFhIA_ffPo_LGXKXzPXZ117e4mextL02kgpW5X2n1GGUWW_3ZhRUwtfV4gkI2AF35wNAD0KFETvX3dEi5saNBa9FrSsPgwCm0zGKaeHYRIIkrc1PDSGDl11o/s566/minneskogen.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="566" data-original-width="360" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivqo6rt8VLtOAgeKX8p3fxwFhIA_ffPo_LGXKXzPXZ117e4mextL02kgpW5X2n1GGUWW_3ZhRUwtfV4gkI2AF35wNAD0KFETvX3dEi5saNBa9FrSsPgwCm0zGKaeHYRIIkrc1PDSGDl11o/w127-h200/minneskogen.jpg" width="127" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_minneskogen-sam-lloyd-9788202650674" target="_blank">Cappelen Damm</a>, <br />2021<br /></td></tr></tbody></table><i>Minneskogen</i> av Sam Lloyd er en psykologisk thriller som holder på spenningen helt til siste blodige slutt. </div><div>Elissa har blitt kidnappet på en parkeringsplass under en sjakkturnering. Hun våkner opp i et mørkt rom, bundet, uten å kunne se dem som prater med henne. En av dem er gutten Elijah. Han viser seg å kjenne den eller dem som har tatt henne til fange. Men er han på deres side? Klarer den smarte ungjenta å få ham over på sin? Det er iallfall noe merkelig med ham... og løsningen på gåten er ganske så skummel.<br /></div><div><p>I sommer så jeg også TV-serien <i>Thirteen (13), </i>som handler om ei jente som ble kidnappet som trettenåring og holdt fanget i flere år. Ikke den samme historien, men noen likhetspunkter. <br /></p><p><i>Månesøsteren</i> av Lucinda Riley er bok fem i serien om de syv søstrene. Tiggy er den åndelig interesserte og dyreglade søsteren, og med hjelp fra opplysningene pappa Salt etterlot seg, finner hun røttene sine blant de spanske sigøynerne. Og kjærligheten, men i Skottland. Beklager spoilere! Men det er nok ganske tydelig fra starten hvor alt ender. </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc1ROmxnTZCqEUS7D05GGzevsAP8zIYIJrLUl6i8ltwOGhKGhXwqieaxO5Pv1kDUfY0tO2XuYrg6kV37KKNZRQUYeEYE960t9Ij4fVjkis_WoQKkddjNKz3rPZ0QnJjGaNLZHSNmtwwWbJ/s2048/9788202549305.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;">t<img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1317" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc1ROmxnTZCqEUS7D05GGzevsAP8zIYIJrLUl6i8ltwOGhKGhXwqieaxO5Pv1kDUfY0tO2XuYrg6kV37KKNZRQUYeEYE960t9Ij4fVjkis_WoQKkddjNKz3rPZ0QnJjGaNLZHSNmtwwWbJ/w129-h200/9788202549305.jpg" width="129" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_folk-med-angst-fredrik-backman-9788202549305" target="_blank">Cappelen Damm</a>, <br />2019<br /></td></tr></tbody></table><i>Folk med angst</i> av Fredrik Backman er en morsom og samtidig trist fortelling som starter med en forvirra og helt uplanlagt gisselhistorie. Gisseltakeren er desperat etter å ha mistet det meste i en skilsmisse. Først går et bankran ad dundas, og så springer raneren opp i en blokk for å slippe unna politiet - og forskanser seg sammen med diverse mennesker som er på visning. Etter hvert får vi forhistorien til hver og én. Og også politimennene - far og sønn - som prøver å løse mysteriet med hvor den mislykkede raneren har blitt av.<br />Jeg måtte gråte en skvett av denne boka. Den er ikke veldig elegant lagd, men er skrevet med et klart sosialt og medmenneskelig engasjement, i kjent Backman-stil.<p></p><p></p><p> </p><h4 style="text-align: left;"><br /></h4></div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-81291382113149091832021-08-12T15:31:00.008+02:002021-08-12T15:44:06.515+02:00Juni: baksjå (voksenbøker)<h3 style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMeKvGbPuFGV6kj4LufI-ikx-Jibua98oTtHMsNmNj-x1YVXfOrWMqvEGchyphenhyphen58IwEKLB_AGHzpKJAs6faCk0Lifvz5TZAUMKyiMtnrMWMmZ5DutZJRcsENGZOLUrbb9HAmttY7gpEaZTLX/s960/lyngdalinumedal.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="960" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMeKvGbPuFGV6kj4LufI-ikx-Jibua98oTtHMsNmNj-x1YVXfOrWMqvEGchyphenhyphen58IwEKLB_AGHzpKJAs6faCk0Lifvz5TZAUMKyiMtnrMWMmZ5DutZJRcsENGZOLUrbb9HAmttY7gpEaZTLX/s320/lyngdalinumedal.jpg" width="320" /></a>
</div><br />Hva skjedde i juni? <div style="text-align: left;"><span style="font-size: small; font-weight: normal;">Juni var siste innspurt på jobb før ferien. Jeg har i flere år nå tatt ferie fra den siste uka i juni. Bildet her er fra hjemturen, hvor jeg for en gangs skyld stakk innom det "andre" Lyngdal (i Numedal i stedet for Sørlandet).<br /> Før det fikk jeg med meg en flott konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes - aldri hørt dem live før! Et nytt virtuelt korprosjekt jeg var med på ble publisert (<a href="https://www.youtube.com/watch?v=wYveUsX4hbU" target="_blank">du kan se og høre <i>Happy Ending</i> her</a>), og jeg hadde en fredelig sankthans hjemme med ei venninne. </span></div></h3><h3 style="text-align: left;">Lesing i juni </h3><div><span style="font-size: small; font-weight: normal;">Jeg leste 16 bøker i måneden, godt fordelt mellom målgrupper, sjangre og formater. Flere av dem var virkelig gode leseropplevelser! Jeg holdt meg stort sett til norske forfattere og forhold, men var også innom to britiske romanserier, en japansk tegneserie og en nederlandsk mulig barnebokklassiker. <br />Jeg skrev om <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/07/juni-barnebker.html" target="_blank">barne- og ungdomsbøkene i dette innlegget</a>, så her er noen ord om resten. </span>
<div><h4 style="text-align: left;">Fakta<div><br /></div><p></p><i><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnY5HtJUKy6vD4kd4sWtYOsod4YFddY1_V6TbShflfPHW3793zYDgYthRXBmSBTX0CqgD-7yFFkUU6RIKRzl72wu_1cxzjdmpwpgpGaRlQDTn2dt1Ab2KLNYGLsRapWCqGDIrHF2g_Yg1M/s1161/kvinnehistorie.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1161" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnY5HtJUKy6vD4kd4sWtYOsod4YFddY1_V6TbShflfPHW3793zYDgYthRXBmSBTX0CqgD-7yFFkUU6RIKRzl72wu_1cxzjdmpwpgpGaRlQDTn2dt1Ab2KLNYGLsRapWCqGDIrHF2g_Yg1M/w138-h200/kvinnehistorie.jpg" width="138" /></a></div><br /></i><div style="text-align: left;"><span style="font-size: small; font-weight: normal;"><i>Norsk kvinnehistorie på 200 sider</i> av Hege Duckert (<a href="https://kagge.no/produkt/ukategorisert/norsk-kvinnehistorie-pa-200-sider/" style="text-align: center;" target="_blank">Kagge</a><span style="text-align: center;">, 2021) var en grundig og samtidig lett tilgjengelig framstilling av norske damer de siste 150 årene. Noen hadde jeg hørt og lest om før, men mange var ukjente for meg. Jeg har for eksempel aldri hørt om Bokken Lasson, søstera til den mer kjente Oda Krogh (som er Oda i sangen "Sommernatt ved fjorden"!) Bokken var en aktiv vise- og kabaretsanger som faktisk startet Norges første kabaretscene Chat Noir i Oslo. <br />Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde det i Norge. Anbefales!<br /></span><span style="text-align: center;">Ellers nevner den tidligere journalisten kvinner som gjorde seg bemerket innen mange forskjellige fagområder og som belyser hvordan kvinner flest hadde d</span>et i Norge. Anbefales!<br />Boka er en av flere nyere historiebøker fra Kagge på 200 sider. Du kan også oppdatere deg på USA, Midtøsten, Kina, Bibelen - og generell norsk historie. </span></div>
<br /><div><i style="background-color: white; clear: left; color: #333333; float: left; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"> <img border="0" data-original-height="1430" data-original-width="1072" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivFPZhMHdyKkERZa-lYMHXITccfxBa0OV-kUcn3x_nYFyN1mRWgLhxc9pkERp9rX3gZyT-3USbjkZuOzzcZfzTQa0-OVsUaKdKhYIQQDntY8wMM53C9kdmvfhMC1W_o_bdUlTc5kr06MQH/s320/20210812_131239.jpg" width="240" /></i><div style="text-align: center;"><br /></div><span style="font-size: small;"><span style="font-weight: normal;"><i>Forhandle med virkeligheten</i> av Erlend Loe (<a href="https://www.cappelendamm.no/_forhandle-med-virkeligheten-erlend-loe-9788202678845" style="text-align: center;" target="_blank">Cappelen Damm</a><span style="color: black; text-align: center;">, 2020) leste jeg også. Her er deler av forlagsomtalen: </span></span><br /></span><p></p><div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #333333; margin: 0px 0px 10px; text-align: left;"><span style="font-size: small; font-weight: normal;"><span style="font-family: inherit;">"Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst (...) </span>
Et personlig og medrivende essay à la <i style="box-sizing: border-box; font-family: inherit;">Å være John McEnroe</i> og Murakamis <i style="box-sizing: border-box; font-family: inherit;">Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping."</i></span></div><div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #333333; margin: 0px 0px 10px; text-align: left;"><span style="font-size: small;"><span style="font-weight: normal;"><i style="box-sizing: border-box; font-family: inherit;"><br /></i></span><span style="font-weight: normal;"> Og på bildet ser du min reaksjon på Instagram: <br /></span><i style="font-weight: normal;"><br /></i></span></div><div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #333333; margin: 0px 0px 10px; text-align: left;"><i style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;">Vi utvikler oss når vi prøver noe nytt og litt skummelt. Det har Erlend Loe gjort og inspirerer leseren i samme slengen. Jeg får NESTEN lyst til å kjøpe enhjulssykkel selv. Eller noe annet sprøtt, men likevel logisk. </span></i></div><br />
<p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #333333; font-size: 16px; margin: 0px 0px 10px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqKXvShTd_qQUf7YyiWxxpI1d-LWvHau0sc-a7sImDyYbfpLuiHl9-L-3W2B7UNqmOPTjMyvQLSDUi_pBWwxXp-S3pkzkRRt-qPdV1I-YvG9NLQ_9_u6kkxmEI-zvl4jm2IT5qAF_kp2Wc/s2048/reven.jpg" style="clear: left; display: inline !important; float: left; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; font-style: italic; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1408" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqKXvShTd_qQUf7YyiWxxpI1d-LWvHau0sc-a7sImDyYbfpLuiHl9-L-3W2B7UNqmOPTjMyvQLSDUi_pBWwxXp-S3pkzkRRt-qPdV1I-YvG9NLQ_9_u6kkxmEI-zvl4jm2IT5qAF_kp2Wc/w138-h200/reven.jpg" width="138" /></a></p></div></h4></div></div><i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><br /></i><i>Reven: portrett av et villdyr</i> av Anders Tjernshaugen (<a href="https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/reven/" target="_blank">Kagge</a> 2021) er ei veldig fin bok som blant annet forteller hvordan reven både ligner på katten og hunden. Og omslaget...nydelig! <div><br /></div><div>Forlagsomtale: <br />"Reven er et fengslende portrett som bringer leseren tett på et av verdens mest myteomspunne dyr. I denne boka får du fantastiske naturskildringer av reven ute i naturen, og også et dypdykk ned i litteraturen, forskningen og historien for å vise hvordan vi har forsøkt å jakte på og temme det fascinerende rovdyret."</div><div><br /><br /></div><div><br /></div><div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7AxfYtzVuRhGqRZGN76ZcriEOBzv3GAGFtSsvbrIafc52OmQYGAC_3UGj5k5p7xwduj-dDrgFERCv7QnnU8BGvmbjB3Djl8inwySCiyJ7LQBVVswRyVSKOBM0rnprlbqJuTcwcYERQPl9/s1472/20210812_131205.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1472" data-original-width="1076" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7AxfYtzVuRhGqRZGN76ZcriEOBzv3GAGFtSsvbrIafc52OmQYGAC_3UGj5k5p7xwduj-dDrgFERCv7QnnU8BGvmbjB3Djl8inwySCiyJ7LQBVVswRyVSKOBM0rnprlbqJuTcwcYERQPl9/w234-h320/20210812_131205.jpg" width="234" /></a></div><i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;">Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er</i> av Magnus Helgerud (ebok, <a href="https://aschehoug.no/si-meg-hvor-du-reiser-og-jeg-skal-si-deg-hvem-du-er-1" style="background-color: white; text-align: center;" target="_blank">Aschehoug</a> 2018
) er ei bok om turisme og turister. Den er ikke så episodisk og slentrende som <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2020/06/baksja-april-del-3.html" style="font-size: 14.85px;" target="_blank"><i>Knytta til hytta</i> (som jeg skrev om her</a>), men den inneholder også forfatterens egne erfaringer og personlige betraktninger i tillegg til interessante fakta. </div><div>
<br /><br /></div><div><br /></div><div><br /><div>
<br /><div><h4 style="text-align: left;">
Romaner</h4><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0CMLiCJwQxfOAoGa0g1KnO2yGZ8x7iLeQCONoFqRaJh3zRaWCkarLtzRfufStSApK7VAZhf9VVUfLaQ_lb7d953CFBOA5m-s_tirhdPMs9yk24RgtoNzmghhVc-e_A6IQjYJBeJ2odk7z/s1222/perles%25C3%25B8steren.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1222" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0CMLiCJwQxfOAoGa0g1KnO2yGZ8x7iLeQCONoFqRaJh3zRaWCkarLtzRfufStSApK7VAZhf9VVUfLaQ_lb7d953CFBOA5m-s_tirhdPMs9yk24RgtoNzmghhVc-e_A6IQjYJBeJ2odk7z/w131-h200/perles%25C3%25B8steren.jpg" width="131" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_perlesosteren-lucinda-riley-9788202534004" target="_blank">Cappelen Damm</a>, <br />2018</td></tr></tbody></table>Jeg fortsatte med serien <i>De syv søstre</i> av Lucinda Riley (i måneden da forfatteren døde) og leste <i>Stormens søster, Skyggesøsteren </i>
og<i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> Perlesøsteren. </i>Romanene foregår både i Europa og i Oseania (bok 4, New Zealand og Australia).<i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"> </i></div><div><i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><br /></i>Det jeg virkelig liker med serien, er reisene mellom ulike deler av verden og idéen om at de adopterte kvinnene må finne ut hvor de kommer fra biologisk. Det er også en viss livsvisdom her, blant annet om familiebånd og vennskap, selv om det er pakket inn i "dame med ryggen til"-formatet og bøkene ikke nødvendigvis byr på de store overraskelsene. Trivelig lesning, rett og slett. Og ekstra artig med bok 2, som beveger seg til og fra og i Norge. En av søstrene bosetter seg utenfor Bergen, intet mindre! <br /><br /> </div><div><p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #333333; font-size: 16px; margin: 0px 0px 10px;"><br /></p></div></div><h4 style="text-align: left;">
Tegneserier </h4><div>
<br /></div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihd40uJr7-BmF9ekknQ7qLo_QVtknPjW3wG2h7RtlOoFmPKnVK69PXyJGIRTjXCbfLGg_qzI75PDD5hRdSr0vt0f2zq95ngKU3pHEIJSaee9GRQVfwl4zj4Bt6c-gCV9_VfU371X6srKPo/s1099/oblihosmeg.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1099" data-original-width="800" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihd40uJr7-BmF9ekknQ7qLo_QVtknPjW3wG2h7RtlOoFmPKnVK69PXyJGIRTjXCbfLGg_qzI75PDD5hRdSr0vt0f2zq95ngKU3pHEIJSaee9GRQVfwl4zj4Bt6c-gCV9_VfU371X6srKPo/w146-h200/oblihosmeg.jpg" width="146" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.nocomprendopress.com/products/sendes-12-april-lene-ask-o-bli-hos-meg?_pos=1&_sid=4f0b2bbd7&_ss=r" target="_blank">No Comprendo Press</a>, <br />2021</td></tr></tbody></table><i>O, bli hos meg</i> er Lene Asks nyeste tegneserieprosjekt. Temaet er livet og skjebnen til misjonærbarna, først og fremst i Norge, og innholdet er bygd på intervjuer med enkeltpersoner som har villet fortelle sin historie. I tillegg er det innslag av norsk misjonshistorie. </div><div><br /></div><div>Teksten er veldig nøktern og kortfattet. Innholdet er på sin side ofte trist. Mange misjonærbarn helt opp til moderne tid opplevde å bli sendt på internatskoler (eller gå på skole alene i Norge) mens foreldrene fulgte "Guds kall" om å spre det glade budskapet om frelse i nye land. Mange hadde veldig lite kontakt med foreldrene, og det var heller ingen selvfølge at andre voksenpersoner viste omsorg for dem. Noen opplevde overgrep. Og så var det en overgang for de som hadde vokst opp i misjonslandet og siden kom til Norge. Hvor hørte de til, hvem var de? Hvem kunne de stole på? <br /><br /></div><div>
<br style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;" /><i style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><div class="separator" style="clear: both; font-size: 14.85px; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin7fQ3lzAZW2g11pfPcpH-JXuShmM5ODNpY8viDHxoH8rzcOZyCgoJz_rPWjzlBQyBx318ij6JYvgPTr2efhCmvwVhIHluUno6D5af9f3coCeGrHJ5ykdXQOCYTV-owUJKkl9ornWPe5Wh/s528/buddha.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="528" data-original-width="400" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin7fQ3lzAZW2g11pfPcpH-JXuShmM5ODNpY8viDHxoH8rzcOZyCgoJz_rPWjzlBQyBx318ij6JYvgPTr2efhCmvwVhIHluUno6D5af9f3coCeGrHJ5ykdXQOCYTV-owUJKkl9ornWPe5Wh/w151-h200/buddha.jpg" width="151" /></a></div><br /></i><i>Buddha</i> av Osamu Tezuka kom opprinnelig ut i 1972-1983 i åtte bind. Bare de fire første ble oversatt til norsk (Gyldendal 2007-2009). <a href="https://snl.no/Osamu_Tezuka" target="_blank">Store norske leksikon kaller Buddha-serien</a> for "et lappeteppe av dyp alvor, fjærlett humor, alvorlig filosofi og halsbrekkende action". Og det kan jeg skrive under på etter å ha lest de to første bindene.<br /><br /></div><div>Tezuka er blitt kalt Japans svar på Walt Disney og hadde stor innflytelse på manga- og animeindustrien.<br style="background-color: white;" /><br /></div><div>
<br /></div><br /></div></div><p></p><p></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9053791706351072567.post-52404326340895937232021-07-23T14:27:00.007+02:002021-07-23T14:30:03.850+02:00Juni: barnebøkerI juni leste jeg 7 bøker for barn og ungdom. <br />I månedsoppsummeringen i neste innlegg får du vite om resten av bøkene.---- <br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img alt="Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund (Innbundet)" class="cover" height="200" itemprop="image" src="https://www.cappelendamm.no/sek-asset/products/9788202701031.jpg?w=218" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Rikka gir seg ikke av Maiken Nylund (Innbundet)" width="142" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_rikka-gir-seg-ikke-maiken-nylund-9788202701031" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><div><br /><i>Rikka gir seg ikke</i> av
Maiken Nylund er tredjeboka i serien (<a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/01/andrebker-for-barn.html" target="_blank">her skrev jeg om bok 2</a>). Rikka har (spoiler!) blitt sammen
med Jimmy, men så viser det seg at han skal flytte! For det har
foreldrene bestemt. <br />Så blir bestevenninnen Lise venner med Gitte,
som er helt ufordragelig mot Rikka. Hva skal Rikka gjøre? Kan hun klare
seg uten kjæreste og bestevenninne, eller skal hun tvertimot kjempe for å
beholde dem? <div><br /></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img align="left" alt="Lampe" border="0" class="dynimage listingpicimg" height="200" id="dynimage0" src="https://img1.custompublish.com/getfile.php/4810577.2361.jjpzkbinkz7sbz/268x0/6364947_4810577.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="141" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.omnipax.no/lampe-et-sjoesalt-eventyr.6364947-547725.html" target="_blank">Omnipax</a>, 2021<br /></td></tr></tbody></table><div><i>Lampe: et sjøsalt eventyr</i> av Annet Schaap<div>Denne
barneboka har helt tydelig hentet inspirasjon fra både eventyret om den
lille havfruen og klassikeren "Den hemmelige hagen". Men den er også
såpass bra skrevet at den framstår som en moderne klassiker i seg selv!
Jeg forestiller meg at den er fin som høytlesning hvis den som leser kan
dramatisere med stemmen. Språket er malende, dvelende, men det fins
også spennende passasjer. </div><div><br /></div><div>Fyrvokterdatteren
Lampe glemmer en dag å gå inn til fastlandet for å kjøpe fyrstikker.
Det gjør at fyret ikke blir tent, og et skip går på grunn. Som straff
blir faren hennes stengt inne i fyret, og Lampe blir sendt til en
mystisk herregård hos den fraværende admiralen. Hun får bare møte de
andre som jobber der - helt til hun en dag sniker seg opp til loftet og
oppdager et monster. Monsteret er en ung, aggressiv havmann med
fiskehale, men han prøver å gjøre faren stolt ved å klare å gå. Når han
møter Lampe, må han også kjempe mot sine egne fordommer og lysten til å
skade. <br />Hun er nysgjerrig og modig. Han kan lese. Kan de hjelpe hverandre? </div><div> </div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img alt="https://kagge.no/content/uploads/2021/01/Solvdronningens-hevn-9788272017162.jpg" height="200" src="https://kagge.no/content/uploads/2021/01/Solvdronningens-hevn-9788272017162.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="137" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://kagge.no/produkt/generalsjanger/solvdronningens-hevn/" target="_blank">J.M. Stenersens forlag</a>, <br />2021 <br /></td></tr></tbody></table><div><i>Sølvdronningens hevn</i> av Svein Tindberg er oppfølgeren til <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2021/01/to-fortellinger-med-en-smak-av-det.html" target="_blank"><i>Fangene i Adnafjell</i>, som jeg blogget om her</a>. <br />Boka åpner med at Charlie sykler fra begravelsen til Odd, en voksen venn som fikk Alzheimers. Charlie møter et rådyr, følger etter det og kommer ned i en nedlagt fabrikk, Verket. Der ser han tre intenst skumle, menneskelignende skikkelser. Og det er disse som kommer til å forfølge både Charlie og vennen hans Fatima utover i fortellingen. <br />Hvor kommer de fra? Hvem er de, eller var? Og kan de stoppes før de faktisk dreper noen? Da må Charlie inn i drømmene igjen sammen med Oda (fra bok 1) og Fatima. De må rydde opp i gammel skyld og urett. </div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img alt="Hjemsøkt" class="product-page__image lazyautosizes lazyloaded" data-query-obj="{"mode":"crop","center":"0.5%2C0.5"}" data-sizes="auto" data-src="https://cdn.gyldendal.no/remote.axd?https://ez.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/20126582-1-nor-NO/Hjemsoekt.jpg?width=300&quality=80" data-srcset="https://cdn.gyldendal.no/remote.axd?https://ez.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/20126582-1-nor-NO/Hjemsoekt.jpg?width=300&quality=80 300w, https://cdn.gyldendal.no/remote.axd?https://ez.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/20126582-1-nor-NO/Hjemsoekt.jpg?width=450&quality=80 450w, https://cdn.gyldendal.no/remote.axd?https://ez.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/20126582-1-nor-NO/Hjemsoekt.jpg?width=900&quality=80 900w" data-v-f44f2bbc="" data-v-fe039794="" height="200" src="https://cdn.gyldendal.no/remote.axd?https://ez.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/20126582-1-nor-NO/Hjemsoekt.jpg?width=300&quality=80" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Hjemsøkt" width="127" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><slutten align="center" at="" bok.="" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" den="" det="" en="" gleder="" jeg="" kommer="" lese="" meg="" p="" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;" table="" til="" tredje="" tyder=""><a href="https://www.gyldendal.no/barneboeker/e-boeker/hjemsoekt/p-827641-no/" target="_blank">Gyldendal</a>, <br />2021</slutten></td></tr></tbody></table><br /><slutten align="center" at="" bok.="" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" den="" det="" en="" gleder="" jeg="" kommer="" lese="" meg="" p="" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;" table="" til="" tredje="" tyder=""><br /></slutten></div></div></div><div><i style="background-color: white; clear: left; color: #333333; float: left; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"> </i><i>Hjemsøkt</i> av Christoffer Lamøy er en grøsser for ungdom. Og det er det nye hjemmet til Henrik og familien, ellers et eldgammelt hus, i lille nordnorske Båtsvik, som er hjemsøkt. Lillebroren Gard, som sjeldent bryr seg med ting rundt seg, vil absolutt ha et spesielt rom i huset. Han begynner å sende broren hatefulle blikk og får mareritt. Katten Nala blir vill. Og foreldrene bryr seg ikke lengre, de blir ampre og aggressive. Folk i bygda er livredde for huset, forteller om ting som har skjedd der før. Sammen med sin nye venn Lida må Henrik finne ut hvor mørket kommer fra.<br />-Det tar litt tid før forfatteren finner personene sine, starten er famlende i språket. Men så går det seg til. <br /></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img alt="https://res.cloudinary.com/forlagshuset/image/upload/q_auto:best/9788241952883" class="shrinkToFit" height="200" src="https://res.cloudinary.com/forlagshuset/image/upload/q_auto:best/9788241952883" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="131" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.vigmostadbjorke.no/Jente-17-ikke-savnet/I9788241952883" target="_blank">Vigmostad & Bjørke</a>, <br />2021<br /></td></tr></tbody></table><div><i> </i><i>Jente (17) ikke savnet</i> av Camilla Sandmo er en psykologisk thriller med to tidslinjer. Beatrice prøver å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, Kristiane, som forsvant som 17-åring for flere år siden. Moren hennes, Kristianes søster, er merkelig vag og vil ikke lete etter henne. Beatrice tar kontakt med lærere og tidligere bekjente og nøster etter hvert opp en ganske vond hemmelighet. <br />Parallelt får vi se hvordan Kristiane før forsvinningen får kontakt med Hedda, ei ny jente i klassen, og gradvis dras med inn i kriminalitet og løgner. Hun kommer fra et mørkt sted selv, med ei mor som beskylder henne for å stå i ledtog med djevelen. Mor og søster kaster henne ut av huset, og hun sliter med å klare seg. Så hva kan hun gjøre? <br />Her var det spenning helt til siste slutt. Vond lesning. <br /></div><div><br />Så leste jeg bok 2 og 4 i serien om sjokoladesøstrene: <i>Himmelhjerte</i> og <i>Kokoshjerte</i> av Cathy Cassidy. <a href="https://sorlandslesehest.blogspot.com/2020/10/baksja-og-framsja-september-del-2.html" target="_blank">Jeg blogget om førsteboka her</a>.
Fortellerne i disse bøkene er henholdsvis Skye, som vokser opp i
skyggen av tvillingsøsteren Summer og blir skummelt opptatt av en trist
kjærlighetshistorie fra fortiden, og Coco, som elsker dyr og setter i
gang en hemmelig heste-redningsaksjon sammen med sin (noe motvillige)
allierte og venn. </div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0