Lesehesten oppsummerer: desember

Desember var også "Les Mis" i Oslo.

Hva skjedde i desember? 

Koret jeg synger i var med på julekonsert. Ellers fikk jeg med meg flere andre konserter fra benken. Bygdekvinnelaget reiste til Oslo for å se "Les Miserables" i Folketeateret (veldig, veldig bra!), og jeg var reiseleder. Vi fikk også med oss en sightseeing i NRK, hvor vi blant annet hilste på pausefiskene.

I jula sørpå ble det som vanlig en del lesing og skjermtid. Men denne gangen også slektsforskning! Det kan være veldig spennende.

Jeg blogget om

jul og kapitalisme, og mysteriet min egen oldemor.

Jeg leste

22 bøker, store og små. De jeg ikke har skrevet om før får sitater og noen korte ord nedenfor. 

Fagbok

Cappelen Damm, 2017

Snakkes til uka av Ellen Sofie Lauritzen.
Norsk dame dokumenterer sine - og anonyme andres - frustrerte erfaringer i nettdateverdenen. Også relevant info fra datingens historie. Forfatteren tar til slutt et oppgjør med han som aldri svarte. Anbefales! (Skal finnes på ditt nærmeste folkebibliotek.)

Sitat fra side 69:

Spøkelsene spøker for å fortelle oss at de er der, de forsvinner ikke, du blir ikke kvitt oss så lett, hvisker de, mens de rasler på loftet, tasser over gulvet, åpner døra med et knirk. Sånn er det med ghosterne også. Selv om de forsvinner fra livet ditt, rasler de rundt på sosiale medier. Du merker at de er der, selv om de ikke svarer akkurat deg. 

Romaner 

Samlaget, 2017

Tung tids tale av Olaug Nilssen.
Mye omtalt roman som bygger på forfatterens egne erfaringer fra livet med en sønn som blir stadig mer autistisk. Du-form, med den niårige sønnen som mottaker. Brageprisvinner (årets roman 2017). Les utdrag av Tung tids tale på forlagets side!
Sitat:

Lenge visste eg ikkje kva eg skulle gjere når du slo meg og beit meg. Du slo meg. Eg sa nei og flytta handa di roleg tilbake. Du slo meg. Eg sa nei og flytta handa di roleg tilbake. Du slo meg. Eg sa nei og flytta handa di roleg tilbake. Du slo meg, eg brølte. Du beit meg, eg banka i veggen.

Juritzen, 2010

Aldri alene av Lori Lansens. Oversatt av Bente Klinge.
Siamesiske søstre vokst opp på den amerikanske landsbygda. En pen og handikappet. En med misformet ansikt, men sterk. Begges fortellinger, vekselvis. Rørende roman. Har også blogget om Ved stupet av samme forfatter.
Sitat fra side 205:

I forrige uke satt Rose og jeg i den store gyngestolen på terrassen. Hun begynte å slå seg på lårene, noe som var rart, og så sa hun: Herregud, denne agurken plager livet av meg. Agurk. Hun mente mygg (...) Jeg så Rose i speilet, og uttrykket i ansiktet hennes uroet meg, for det så ikke ut som søsteren min. Rose er ikke den som blir forvirret. 

Tegneserier

Sigfrid s. 23. Zoom og Outland 2017

Sigfrid av Alex Alice.
Ny fransk fantasy-tegneserie som bygger på sagaen om Nibelung-ringen. Sigurd Drakedreper er den samme myten. Gutt som er halvt gud og halvt menneske vokser opp hos den kloke, men slu smeden Mime. Flott tegnet bok, krever en våken tegneserieleser som kan følge med i den litt innvikla mytologien.
Mer om serien på bloggen Ungdomsboka.  


Den sommeren av Mariko og Jillian Tamaki.

Cappelen Damm, 2017

Oversatt av Anne Audhild Solberg.
To ferievenninner møtes på nytt. Tidlig pubertet, ting endrer seg. Foreldrene er et frustrerende mysterium, og de eldre ungdommene spennende.

Hanne Sigbjørnsen/ Egmont, 2017

Blod, svette og tress-is av Tegnehanne (Hanne Sigbjørnsen).
Tredje bok fra denne morsomme og dypt private tegnerens hånd. Her med hovedtema sykepleie (studier og jobb). Lett gjenkjennelig for en som nesten fullførte første året på sykepleien. En bøyer seg i støvet for dem alle, særlig på nattevakter!

Barne- og ungdomsbøker

Mobbeboka av Kristin Oudmeyer.

Humanist forlag, 2017

Forfatteren har forsket på temaet mobbing og også skrevet om det før. I denne boka er utgangspunktet reelle spørsmål fra barn og unge. Ulike former for mobbing. Og hva med å gjøre sånn som han på forsida, snu seg vekk når noen blir mobbet? Er det ok?
Fin anmeldelse av boka på Lærerbloggen.

Jeg håper noen kan høre meg av Alice Oseman.
Tjukk bok som ikke var tjukk nok fordi jeg likte den så godt. Naboene Aled og Frances møtes tilfeldigvis i en felles interesse: den mystiske podcastfortellingen som Aled har lagd. De strever begge med å balansere mellom kreativ nerding, som ligger hjertet nærmest, og collegejakt, som de voksne forventer. Ikke noen typisk romantisk historie, vennskap i fokus. Sosiale medier en viktig ingrediens.

Mangshou, 2017

Oversatt av Tonje Røed.
Sitat fra side 256-257:

Da jeg åpnet døra halv ett natten før matteeksamen, ga jeg Aled en rask klem. 
Og det ble ikke pinlig, selv om det var jeg som tok initiativet og han bare sa: "Å" og ble så overrasket at han tok et skritt bakover. 
"Hei," sa jeg og slapp ham. 
"Hei," hvisket han, så kremtet han. Han hadde på seg Ravenclaw-hettegenser, grå pyjamasshorts, nattsokker og de limegrønne skoene. Og han bar på en lilla ringperm. "Øh, beklager antrekket."
Jeg gjorde en håndbevegelse mot meg selv, for jeg hadde morgenkåpe, stripete T-skjorte og Avengers-leggings.

Gursli Berg forlag, 2017

Maresi av Maria Turtschaninoff. Oversatt av Nina Aspen.
Finsk feminist-dystopi, første bok i serie. Gode anmeldelser og oversatt til mange språk. Lavmælt, mest action mot slutten. Kvinnesamfunn i et kloster hvor alle har sin plass og skal være trygge. Helt til den magiske øya blir oppdaget av noen menn på jakt... Purung jente er en viktig helt.
Sitat fra side 77-78:

Snart var det bare Jai som holdt meg med selskap. Øynene hennes var hele tiden festet på den dypblå himmelen, og de glinset svart i gløden fra flammene som holdt på å slukne.
"Er ikke dette det vakreste du har sett?" spurte jeg lavt. "Det verker inni meg når jeg ser på all denne skjønnheten."
Jai nikket og svelget, og da så jeg at det rant tårer fra øynene hennes (...) til slutt snakket Jai opp mot stjernene. 
"Hun får aldri se dette. Unai, søsteren min..."  

Gyldendal, 2017

Bobla av Siri Pettersen.
Første bok etter Ravneringene-serien! Også her litt fantasi i form av en stor boble som hovedpersonen begynner å leve alene i. Der har hun lenge alt hun trenger, og er trygg. Hvorfor være sammen med andre mennesker, egentlig? Og hvorfor bry seg om andre? Men så blir det usikkert om hun noen gang vil komme seg ut...
Det var mye jeg kunne nikke til i anmeldelsen av boka på Barnebokkritikk.no.

Aschehoug, 1980

Litt av en snarvei av Madeleine L'Engle. Oversatt av Oddvin Alfarnes.
Amerikansk eventyrklassiker, kom i 1962. Tre barn reiser gjennom tid og rom for å finne en forsvunnet far. Det de må kjempe mot minner om tidstyvene i Michael Endes Momo (1973). Mest fantasi, noe livsvisdom, noen litterære og bibelske referanser. Kjente skuespillere vil spille de tre kvinnelige hjelperne Hvem, Hvarde og Hvilken i filmatiseringen A Wrinkle in Time (IMDB).
Sitat fra side 85:

"Nååh baarn, såh måå deere ikkhe blih reddhe nårr dett skjeer," advarte fru Hvilken. 
"Hold på sinnet ditt, lille Mag. Du kommer til å trenge alt sinnet ditt nå."
Uten mer varsel ble Mag sopt inn i ingenting igjen. Denne gangen ble ingenting til en følelse av klam kulde hun aldri hadde kjent før. Kulden ble djupere og virvlet rundt henne og gjennom henne, og ble blandet med et underlig, håndfast mørke, noe som ville sluke henne, som et stort, ondskapsfullt rovdyr.
Så var mørket borte. Var det Mørket - Den Svarte Skyggen? Hadde de måttet reise gjennom den for å komme til far?

Superbitchenes hemmelighet av A. Audhild Solberg. Aschehoug (lenke til blogg), 2017
Albinojenta AnneBea har i fjerde boka i serien blitt kjæreste med handuvet. Men sjenansen gjør ting vanskelige, og mot og humør daler. Ny, kul jente skaper misunnelse og får AnneBea til å bli en superbitch på skoletur. Spenningen flater ut litt tidlig, ellers fint å lese slutten på "eventyret".

Alt i alt:

Som vanlig variasjon i sjangre, målgruppe og forfatterkategorier. En håndfull av bøkene kommer jeg til å huske, og det med glede. Særlig Ses til uka, som var så gjenkjennelig og tankevekkende, og Jeg håper noen kan høre meg, som ga meg klump i halsen. Det gjorde også Aldri alene. (Fellestema: ensomhet og fellesskap?) Levi Henriksens novellesamling ga ordentlig julestemning og også noe å tenke på.
Fint å endelig få smakt på en moderne tegneserieklassiker (Sandman). Og hvis noen en dag refererer til The Catcher in the Rye, vet jeg hvem Holden Cauldfield var.

Framsjå inn i starten av 2018: 

En må vel kunne si at det uoffisielle 2017-målet mitt om mindre lesing enn året før gikk dunken! (Teller opp til sammen 12 bøker flere enn i 2016.)
Nå ser jeg at jeg også hadde ønsket meg mer humor og sprø bilder og filmanmeldelser; jeg får vurdere å overføre det til 2018! Det å lese nyttårsforsetter på andre bokblogger gjør meg litt stresset, så mitt vil rett og slett være å finne tilbake til blogg-gleden.
Blir det videoinnlegg for 2017-bøkene? Kanskje, når jeg får hodet litt over vannet? Ellers er det nok av prosjekter både på jobb og privat som krever tid og engasjement. I kveld var det bokprat for voksne på jobb, og jeg snakket varmt om et par bøker der, det er kjekt å formidle!

A propos engasjement; jeg holdt et innlegg på innspillskonferansen til ny kulturmelding i Oslo i starten av året. Klikk her hvis du vil lese eventyret om Markus og Lukas og Matteus-effekten!