onsdag 18. oktober 2017

Mange prosjekter

For tida har jeg en ganske aktiv leseperiode. Leser flere bøker samtidig, og har enda flere jeg har lyst til å begynne på - må rett og slett holde meg selv litt i ørene. Så mange bøker, så liten tid...

Cappelen Damm, 2017
Jeg koser meg med Tor Åge Bringsværds nye essaysamling, Veneziansk spaserstokk med elefanthode: 4. råk. Den kan en ikke lese fort. Her er det et skikkelig mylder av emner å fabulere rundt. Litterære. Historiske. Kulturelle. Tekniske. Eller bare medmenneskelige. Og skrevet på en lun og mildt humoristisk måte av en fyr som selv har sagt at han ikke skriver for barn eller voksne, men for mennesker.

Cappelen Damm, 2013
Ellers lånte jeg med meg hjem De usynlige av Roy Jacobsen, første boka i en serie fra et fiskersamfunn på Helgelandskysten. Denne boka trakk meg inn med en gang; personene blir jeg nysgjerrig på, og den enkle, men av og til poetiske, fortellermåten faller i smak. Nå er jeg nettopp ferdig med bok to, Hvitt hav. (Bok tre har nettopp kommet ut, men må jeg vente litt på.)
Det er en liten familie som er i fokus, og Jacobsen lar oss møte dem på en interessant måte i starten av serien: gjennom øynene til en landkrabbe, en kulturelt "overlegen" (men ikke arrogant) prest. Jeg blir fengsla av Barrøy-familiens arbeidsiver - helt fra bitte små unger - og evnen til å finne gode løsninger på utfordringer. De forsøker på beste måte å leve selvstendig der ute på øya.

Ingrid er ei lita jente når historien begynner, det eneste barnet. Og med styrken hun har inni seg er det bare naturlig at det er hun som fører historien videre. I andre boka har andre verdenskrig kommet; Ingrid kommer tilbake til Barrøy etter lengre tids arbeid og er alene. Tror hun.

Vigmostad og Bjørke, 2017
Så har jeg lest ferdig bok to og tre i Marissa Meyers sci-fi-/fantasyserie. Cinder (skrevet om i forrige innlegg) får selskap av to nye damer
  • gardsjenta og flygeren Scarlet ("Rødhette"), som drar ut på leit etter bestemoren sin i Paris, og 
  • hackeren Cress ("Rapunsel"), som har levd store deler av livet sitt alene i en romkapsel og gjort lunarenes skip usynlige for jorda.
    Cress har imidlertid hatt lang tid til å drømme om jordboerne og vil ikke lengre være noen lakei for fiendene deres... så får hun sjansen til å utgjøre en forskjell, men blir avslørt, og katastrofen inntreffer.

Det er fremdeles sterke kvinneskikkelser i serien (til og med et operativsystem!), men Cress er nok den svakeste og blir en typisk romantisk figur med sitt lange hår og besvimelse-lengselen etter den sterke helten. Kjærlighetsdelen av plottet blir også tydeligere når de tekniske duppedittene og fantasymiljøet allerede er vel etablert. Jeg er spent på hvordan dette vil virke i neste bok, Winter.
Uansett: det er action og god historiefortelling nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen.

   

mandag 9. oktober 2017

Lesehesten oppsummerer: september

Hva skjedde denne måneden?

Jeg feiret Norges bibliotekdag 1. september, brukte stemmeretten min og engasjerte meg i en lokal politisk sak som opptar meg.
Jeg så en kinofilm som gjorde inntrykk ("Thelma"), og startet med høstens vanlige kveldsaktiviteter.

Og så var jeg på kurs i en bibliotekrelatert teknikk som heter Lesersørvis, der jeg som bibliotekansatt skal lære å se etter visse trekk i romaner med tanke på formidling for voksne.

Hva er det som gjør at en leser får lyst til å lese ei bok, og leser den ferdig, og ser etter flere bøker som ligner?

Har du tenkt på det for din del?

Jeg blogget om...

masse barnebøker fra vpbi-bunka, lest i august!

Jeg leste...

elleve bøker. Seks norske forfattere, tre svenske og to amerikanske.

Fakta og dokumentar

Samlaget, 2017
Verda er ein skandale: ei lita bok om livet på landet leste jeg på en pizzarestaurant mens jeg satt og ventet på maten. Akkurat passe kort for ventetida - og veldig bra, som alt Agnes Ravatn har skrevet. I dette essayet forteller hun om hvordan hun, mannen og babyen flytter fra Oslo og til et familieeid oppussingsobjekt på Vestlandet. Her senkes tempoet på det meste, og Ravatn finner virkelig matsankeren i seg selv. Og restauratøren, selv om det ikke går helt etter planen.
Hverdagslige og kulturelle betraktninger med masse selvironi.

Cappelen Damm, 2014
Som mange vet, døde kjendislegen og hverdagsfilosofen Per Fugelli i september, og jeg grep anledningen til å lese litt om ham. Biografien Per: glimt av min far, ført i pennen av Aksel Fugelli, vekket interessen.

Boka er en personlig og direkte blanding av hyllest og kritikk, hvor de to samtaler om ulike tema Fugelli senior har vært opptatt av. Det som gjennomgående skjer, er at Aksel trekker fram motsetninger mellom det Per har sagt og det han selv lever ut. Han snakket om å "gi mer faen", men var ganske nøye og et ekte dysmønster som student. Han manet til nøkternhet offentlig, men brukte penger på dyre restauranter og kostbare klær privat. Klarer han å (bort)forklare dette? Er han et "dobbeltmenneske"?
Det andre jeg vil huske fra boka, er beskrivelsene av Fugellis legepraksis; hvordan han møtte syke mennesker på en respektfull måte og kjempet for allmennlegenes status i Norge. 

Romaner

Juritzen forlag,
En dag etter arbeidstid gikk jeg langs bibliotekhyllene for å finne ei god bok til meg selv. Det tok litt tid! Den første jeg valgte var Ved stupet av Lori Lansens, som er oversatt av Ragnhild Eikli. Denne hverdagsthrilleren var helt perfekt for meg.

Wolf (18) har opplevd mye fælt i livet sitt, med en far som bryr seg mer om flaska enn om sønnen og flykter med ham til en fattigslig brakkeby i ørkenen. Blod er ikke nødvendigvis er tykkere enn vann, og det er først når Wolf møter Byrd, bensinstasjonekspeditør og fjellentusiast, at han kjenner seg hjemme.
Men dette var før. Nå er Wolf på tur i fjellet for å kaste seg utfor og dø. Hvorfor? Det blir avslørt etter hvert. Dessverre (heldigvis) blir planene hans forpurret av tre damer - en bestemor, mor og datter - som han går seg vill sammen med i uværet på fjellet. Ikke alle vil komme ned i live.
Dramaet handler både om kampen for overlevelse og om personlige hemmeligheter som blir avslørt litt etter litt.  

Cappelen Damm, 2017
Størst av alt: et rettssalsdrama av Malin Persson Giolito var ikke helt der. Litt vanskelig å sette ord på, men jeg tror det handler om en lite troverdig utvikling av fortelleren, og at slutten skuffet. Men den ble kåret til årets beste svenske krimroman i 2016, så noe må det vel være med den?


Maja er ei ung jente som ble funnet med sin døde kjæreste i fanget i et klasserom, med tre døde og en hardt skadd person rundt seg. Hun sitter nå i fengsel og skal opp for domstolen, siktet for drap og medvirkning til drap. I løpet av boka er det tilbakeblikk til ting som har skjedd - med rikmannskjæresten Sebastian med farskomplekser, med seriøse Samir som gir inntrykk av å alltid ha kontroll, og de andre Maja har blitt kjent med i tida før drapene.
Sosiale klasseproblemer har en viss betydning for det som skjer; mye kan være gjenkjennbart også for norske byungdommer.    

Tiden, 2017
Så leste jeg Det som nesten er sant av Bergljot Kaslegard, en roman som henger sammen med de tidligere bøkene Rut og (særlig) Magda. Vi ser alt fra synsvinkelen til Bodvar, som Magdas ektemann som nå er aldersdement og på et sykehjem. Noen scener er fra sykehjemmet i nåtid - både besøk av familie og hverdagssituasjoner -, andre er minner Bodvar har om livet. Minnene samler seg særlig rundt en krise han opplevde etter andre verdenskrig, da faren forsvant sporløst og han selv, fremdeles en ung gutt, måtte ta ansvar som mannen i familien.

Jeg likte boka, særlig enkelte passasjer med familien når Bodvar strever med gjenkjennelse og prøver å gi uttrykk for hva han føler. Jeg burde nok ha lest Magda rett i forkant, sannsynligvis ville handlinga hengt mer sammen for meg, og Bodvar blitt mer levende. Jeg husker at jeg var nysgjerrig på denne karakteren mens jeg leste første boka.

Gollegiella, 2017
Farsmålet av Gerd Mikaelsen er en liten roman med samisk tematikk og selvbiografisk tilsnitt fra Kåfjord i Troms. Den er lettlest og episodisk oppbygd.

Hovedpersonen Alma blir fulgt fra hun er ei lita jente til hun blir voksen, med hovedvekt på de første årene. Som barn opplever hun at de voksne snakker over hodet på henne - på lappisk (samisk). Særlig bruker de dette språket når de er inne på tema som ikke "passer seg" for barn. Faren prater ikke samisk, men norsk, og har en merkelig uvilje mot det samiske. Vi får også lese om Almas erfaringer med det læstadianske bedehuset og særlig strengheten der.
Først som tenåring skjønner Alma farens oppførsel og er klar for å sette seg inn i sin egen samiske identitet, språket sammen med andre samiske ungdommer. Det som egentlig var farsmålet.
Hilde Kat. Eriksen har skrevet en fin anmeldelse av boka i Nordnorsk Magasin.

Ungdomsbøker

Vigmostad & Bjørke, 2017
Cinder av Marissa Meyer leste jeg som ebok. Selv om dette er ei spenningsbok med noen romantiske innslag à la Ever (Noël) og House of Night-serien (Cast), har den ikke fortjent det søte omslaget. (Omslaget lyver også om hovedpersonens utseende; hun er ikke blond, og handlingen foregår i det tidligere Øst-Asia.)
Her er det ingen Askepott som venter på prinsen, men en tøff kyborg-mekaniker som virkelig har girl power. Ikke en sko å plukke opp i trappa, men en fot. Ikke noe klassisk eventyr, men en dystopisk sci-fi-thriller. Den onde stemoren fra det klassiske eventyret er beholdt, og det fins en prins (keiser); ellers er det mye som er helt nytt. Omgivelsene, mytologien (månefolk med overnaturlige evner truer jorda), dilemmaene. Pest, trusler om krig. Hvem kan en ofre? Hvem vil en være?

Dette er første boka i en serie på fem, og jeg holder på å lese bok tre nå - i papirformat. Det passer nok meg bedre.
Anbefales virkelig!

Aschehoug, 2016
Han hadde aldri kjent noe lignende. Først en dyp harking fra motoren, så et brøl som forplantet seg gjennom kroppen, nesten så han selv ble en del av denne voldsomme lyden. Det føltes som om hele garasjen ristet og han var nesten redd for at veggene skulle falle sammen rundt ham. Full av adrenalin og fortsatt med lukkede øyne ble han sittende og tenke. Jeg er født i feil tid.

Er sci-fi den nye dystopien? Iallfall er Akademiet av Jørgen Brekke også en sci-fi for ungdom, men norsk. Femti år frem i tid har folk "impartikler" i hodene sine som gjør at de er koblet til et universelt internett. Forbrenningsmotorer er forbudt, og Mars er såvidt kolonisert som et alternativ til liv på jorda.
I en hard utvelgelsesprosess som minner om Divergent må ungdommer fra hele verden konkurrere mot hverandre på Marsakademiet for en billett til Mars, blant dem Sebbe fra Horten og Joy fra Filippinene. Sebbes uvenn fra skolen og jenta han er forelska i dukker også opp; hvorfor det? Vi følger også en anonym agent som skal hjelpe en spion i Marsakademiet, og en sabotør som er på Mars allerede.


Første boka i serien Oppdrag Mars er spennende, actionfylt, og de mange skiftene i fortellere og scener krever en våken leser. Pluss for en fin bakgrunnshistorie om Sebbe og (u)vennen hans. Minus for tidvis haltende språk og en merkelig bruk av indirekte sitater.      
Bok to, Reisen, skal komme ut denne måneden.

Barnebøker 

Aschehoug, 2017

Skolen: mine verste år av James Patterson er oversatt av Tonje Røed og illustrert av Chris Tebbets. 
Denne boka får en sekser på terningen av meg! Den har den magiske blandingen av humor, alvor og skoleliv som også fins i for eksempel En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok. Men der Alexies bok handler om en indiansk gutt som gjør en klassereise inn i det hvite samfunnet, er det her snakk om hvordan en gutt rømmer unna en skolehverdag med mobbing og lesevansker. Begge guttene får hjelp i kreativiteten sin til både å uttrykke seg og fantasere seg bort.

Rafe begynner i sjette klasse på Hills Village. Leo den Tause, en liksomvenn som en etter hvert får vite bakgrunnen til, tegner og er Rafes støttepartner i et vanskelig skoleår. Det Leo særlig oppmuntrer Rafe til er å nå målet om å bryte alle reglene i skolens reglement. (Uten at det skal gå ut over andre). Det skaper mange kleine og rare situasjoner. Og så er det ei jente....
Boka er en personlig dagbok som faktisk henvender seg direkte til leseren, Rafe spør oss: "Kan jeg stole på deg?"
Alle barn som liker tegna historier kan lese Pattersons bok. Særlig kreative krabater som trenger alternative syn på hva en skole skal være. Eller hva slags skole en bør velge, for de som har valget.
Heldigvis er boka bare starten på en serie!

Aschehoug, 2017
"Hvorfor er du så snill?" spurte jeg da vi satt og koste oss med det saftige kjøttet.
"Snill?" sa Fredrik og lo. "Er jeg det?"
"Ja," sa jeg. "Har du ikke merket det?"

Fredrik trakk på skuldrene. 
"Jeg vet ikke om jeg er snill," mumlet han. "Jo, mot deg har jeg nok prøvd å være det."
"Ja, men hvorfor?"

"Fordi... fordi jeg synes at en som skal bryne seg på Hvithode, kan trenge litt snillhet."

Ishavspirater av Frida Nilsson er ei svensk perle, oversatt av Nina Aspen. Den magiske utsida sier mye. Nilsson har skrevet et fantasyeventyr som minner ganske mye om Brødrene Løvehjerte, selv om vi her holder oss mye i en kald vinterverden. Som seg hør og bør er det et kart over denne verdenen i starten av boka.

Det er Siris (10) feil at lillesøster Miki blir tatt av Hvitøyes menn, så dermed drar hun selv av sted for å redde henne. På dette skumle eventyret skaffer hun seg både venner og uvenner, og ender i Hvitøyes kullgruve i isen. Siri er rett og slett verdens modigste unge og har et stort hjerte for alt som lever. Også tjukke hav-"fruer" og hvalhøner med spisst nebb.

Gyldendal, 2017
Bille: avgang 9.42 til mitt nye liv av Sara Kadefors er fortellinga om det som så treffende har blitt kalt for en moderne Pollyanna. (Hun som fant opp "være glad-leken"). Boka er ikke dårlig, den har flere fine episoder, men jeg reagerte på realismen i det hele.

Fosterbarnet Billie, som kommer til en ny fosterfamilie, er utrolig flink til å få folk rundt seg til å åpne seg, til å bli venner, til å bli glade; og så er de også ganske miserable og anspente på forhånd. Jeg vet at voksne kan oppføre seg barnslig og ikke nødvendigvis ha den beste selvinnsikten, men så mange i en familie, og så ekstremt? Litt som Juno i filmen med samme navn, kommer Billie inn i A4-familien med sin direkte væremåte og sine dreadlocks og løser så å si alle floker.
Men ser en bort fra klisjeene, er det jo feelgood!
   

Alt i alt

Lesemålet mitt (å lese siste kapittel først i to romaner, og så lese resten) glemte jeg i farten. Ellers vil jeg si at jeg hadde en fin lesemåned, med flere bøker jeg vil huske med glede. Per, Cinder, Siri (Ishavspirater) og Rafe (Skolen: mine verste år) var alle karakterer og personer jeg kjente varme for og bare måtte følge videre. 

Hva skjer i oktober?

Dette er den siste måneden jeg kan si at jeg er i trettiårene, og det er rart. Det blir nok litt ekstra funderinger rundt det (kanskje her også?) og ikke minst feiring, som jeg gleder meg til.  
I oktober ville det vært kjekt å få gjennomført lesemålet: lese fire tegneseriebøker. Har du noen du vil anbefale?

mandag 2. oktober 2017

Lesehesten oppsummerer: august


Hva skjedde denne måneden?

August var jobbemåned, men fremdeles med litt sommerfølelse. Den startet med Sommertoget på Ål stasjon og sluttet med bibliotektur til Wroclaw. Imellom ble det tid til besøk fra lillesøster - og ganske mye lesing.

Jeg blogga om...

Turen til Wroclaw, en amerikansk følegodt-roman og lesemålet for juli (videoblogginnlegg).

Jeg leste...

22 bøker, de fleste kortere bøker for barn og ungdom. Forberedelser til høsten på jobb! Flere av disse har jeg allerede skrevet om i samleinnlegg (se bokoversikten her). Det ble ei e-bok, resten i papir, og de fleste med norsk forfatter.

Fakta og dokumentar


Bazar forlag, 2016
Sapiens: en kort historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari har det vært mye snakk om internasjonalt, så den måtte jeg lese.

Historikeren Harari tar for seg ulike utviklingsstadier i historien vår; han ser på hva det var som egentlig førte til de store omveltningene (revolusjonene) og nye måter å leve og tenke på. Og tro på. Har du tenkt på at nasjonalstaten egentlig ikke finnes annet enn som en idé i hodene våre?
Mot slutten ser forfatteren framover og spør "er vi egentlig lykkeligere?" og "hva vil vi ønske oss i framtiden?" Vil vi fortsette å være mennesker? Det siste spørsmålet tar han videre i neste bok, Homo Deus (som jeg ikke vet om jeg tør å ta fatt på).
Det er dels skremmende, men først og fremst veldig interessant. Over 400 sider, men likevel lett å komme igjennom.
Jeg er nok ikke helt ferdig med Sapiens.

Gyldendal, 2017
Den fordømte friheten: et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni vil jeg gjerne skrive mer om, så jeg har begynt på et eget innlegg.
Hovedbudskapet i denne boka (som er mye kortere enn Sapiens, likevel med mye til ettertanke) er: blir vi moderne, vestlige mennesker lykkeligere av å ha så mange flere valgmuligheter enn forfedrene våre? Av å ha mulighetene til å realisere oss selv? Og Melsom svarer "nei". For større frihet gir større ansvar og større muligheter for å ha valgt "feil"; dette kan føre til angst, rastløshet og depresjoner.
Jeg vet dette også høres mørkt ut. Anbefaler boka likevel. Forfatteren Kaja Melsom er filosof.

1995

Romaner

Da jeg var yngre, leste jeg flere romaner av britiske Rosamunde Pilcher. De har gjerne den ene ingrediensen som jeg liker så godt, nemlig plottet der flere personer som ikke har så mye til felles, samles og blir en slags familie. Kanskje ikke så rart da at jeg fant Coming Home på hotellbiblioteket i Wroclaw - og bare måtte ta boka med hjem og lese ferdig.

Judith, hovedpersonen, er ei jente som ganske tidlig kjenner på hjemløshet. Bodde fire barneår utenlands med familien, bor i England med moren og lillesøsteren når faren er igjen der ute. Når faren så vil ha dem med seg til Singapore, reiser moren og søsteren, mens Judith blir igjen for å fortsette utdannelsen sin. Hun bor sammen med en myndig tante, men med lengre perioder på herregården til en rik venninne. Her får også andre venner innpass, som Gus, en ung mann som føler seg fremmed på sitt eget kalde gods.
Så kommer andre verdenskrig... Judiths familie forsvinner sporløst, og hun må bare prøve å leve sitt eget liv så godt hun kan. Fortrinnsvis på en måte som kan hjelpe andre "hjemløse". Judith er en sterk karakter.
Det er så mange personer en blir glad i her, så fine skildringer av tid og sted, så gripende scener... jeg føler at jeg er der sammen med dem, og at jeg er hjemme der.
Heldigvis er boka mi. (Jeg lovte å ta den med til hotellet neste gang jeg drar til Wroclaw, men vi får nå se.)
Boka var i sin tid tv-serie med Keira Knightley i en hovedrolle (Heimkomsten); jeg vet ikke om jeg tør å se den. Har du? 
Cappelen Damm, 2005
(lenke til tobindsutgave)
Revolvermannen av Stephen King er første bok i serien Det mørke tårn. En merkelig hybrid av sjangrene dystopi, fantasy og western (pluss grøss?) som nå går som tv-serie (The Dark Tower, IMDB). Jeg har prøvd å lese Revolvermannen før, og det gikk ikke så bra, men jeg kom meg igjennom denne gangen. Deler av boka likte jeg godt, men jeg mistenker at det er western-elementet, med ørken, gamle salooner og skytere, som gjør at jeg av og til faller ut og ikke vil følge serien videre. Jeg liker ellers Stephen Kings bøker, selv om jeg gjerne må presse meg selv når det blir ekstra grøssete.

Hvis du vil lese en mye grundigere - og positiv - bloggmelding anbefaler jeg denne på Leser, leste, har lest. Jeg leste også den reviderte utgaven av første bok, og det er en interessant vri av forfatteren.

(Andre) ungdomsbøker


Vigmostad & Bjørke, 2017
Under snøen av Monika Steinholm leste jeg som ebok. Dette er en direkte fortsettelse av Nærmere kommer vi ikke (2016), hvor vi fulgte bikarakterer fra Fuck verden! (2015).
Her er det helt sentralt å ha lest andreboka før den tredje, og gjerne like i forkant, for det er veldig lite som hjelper leseren å huske - en kommer rett inn i handlingen og med få (ingen?) tilbakeblikk. I Nærmere kommer vi ikke ble guttene Edor og Jens kjærester. Men så har det gått skeis. 

I første del av boka møter vi Gunn (hovedperson i Fuck verden!); hun bor med moren Chris og morens nye kjæreste Anders, som hun slett ikke liker. Gunn er kjæreste med Niklas, og de har det helt fint, men eksen Karianne vil ikke helt gi slipp på ham, og hva gjør han når Gunn trekker seg unna og ikke sier hvorfor? Gunns biologiske far vil ha kontakt plutselig. Han som voldtok moren. Er det verdt å høre på ham?
I andre del: Edor og Jens. Edor har flyttet til London og driver rundt uten mål og mening, fester og kliner, men utålelig ensom, mens Jens prøver å forholde seg til en ny beundrer. Glemmer ikke Edor.
Så blir det jul, og snøstorm oppe i Tromsø. Hvordan blir det med den julefeiringa? Blir det mat og gaver? Kommer alle sammen igjen?
Boka er lett å lese og verdt å få med seg, men som sagt, ta gjerne bøkene i sammenheng. Digert pluss for ei ungdomsbok fra ett av de nordlige fylkene våre, det er ellers mangelvare!

InfolitenBOK, 2017
Det er ord bak bokstavene! er ei lettlest bok om dysleksi, skrevet av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas. Mads-Johan Øgaard, selv en dyslektiker, har lagd de flotte tegningene. Boka gav en livslang lesehest som meg mye å tenke på. Et bilde i starten av boka viser en gutt som tenner bokbål, fordi han hater bøker. Det en sliter med og ikke klarer blir det lett å vende seg bort fra eller til og med hate. Men så har vi det problemet, da, at vi lever i et tekstbasert samfunn. Og ikke bare det, et samfunn hvor det er viktig å kunne andre ting som setter samhandlingen mellom oss i system.

Hvordan er det å ha dysleksi, hvor kommer det fra, hva er det vanlig å streve med ellers (f.eks. tall og tidsbegrep)? Og hva kan hjelpe? Både dyslektikere selv og folk rundt får svar på disse spørsmålene i heftet som er utgitt i samarbeid med Dysleksi Norge.

Utdrag fra "Det er ord bak bokstavene!"

Alt i alt

Fra denne leseaktive måneden vil jeg særlig huske romanen Coming Home, fagboka Den fordømte friheten, ungdomsboka Nattafortellinger om rebelske jenter og de illustrerte barnebøkene - deriblant boka om dysleksi.
Klarte jeg leseutfordringa for august: å anmelde ei fagbok og en roman ingen andre i Norge har anmeldt? Raske søk tyder på at det gikk skeis.
Men det er enda flere sjanser!


onsdag 20. september 2017

Barnebøker om høsten, del 5 (spenning)

Mangschou, 2017
Lyden smeller i ørene. Igjen og igjen. Hakken graver seg dypt inn i veggen. Mannen bruker hele kroppstyngden. Han biter tennene sammen, kaster seg framover. Steinansiktet foran ham forsvinner. Bit for bit. Snart kan man verken skimte de høye kinnbeina eller det lange håret. 
Svetten pipler da mannen går løs på neste felt. Slegga drives inn med dype brøl. I en sky av steinpuss forsvinner tegnene. Sirkelen. Den sittende skikkelsen. De oppstrakte armene.

Slik er starten på spenningsboka Faraos forbannelse av Eldrid Johansen; helt perfekt for de som liker detektivspenning med magisk tilsnitt. Mathilde reiser til Egypt sammen med kusina, faren og onkelen for å få svar på hva som skjedde da arkeolog-mamma døde for flere år siden. Mathilde skjønner snart at noen er ute etter henne også, og hun har skumle drømmer. Det viser seg etter hvert at en hemmelig, eldgammel mannsorganisasjon gjør alt for å hindre henne i å finne sannheten i de gamle egyptiske gravene.

"Kva med eit eple, gutar?"  Dei to andre
svarer han igjen med eit flir og nikk.
Rotteauga til Kims storebror fangar meg.
"Tre eple."
Eple. Tankane mine rasar om kapp med ein
topptrimma Ferrari. Eple? Dei vil ha eple?
Kvar meiner dei at eg skal skaffe eple frå? Så
slår det meg som eit balltre i bakhovudet.
Satan.
Dei vil sende meg inn i Paradiset.



Samlaget, 2015
Eplet av Jesper Nicolaj Christiansen er en oversatt, lettlest roman i Samlagets nye satsing Leseland. Den er på 50 sider, iIllustrert av Peter Snejberg og oversatt av Aud Søyland.
Kristoffer blir tvunget av de tøffe guttene til å hoppe over gjerdet inn i klosterhagen for å hente epler til dem. Alle sier at det er farlig å begi seg inn i den hagen; Simon, for eksempel, var aldri den samme etterpå...
Men Kristoffer finner ikke bare et helt utrolig eple, han går enda lengre, inn i klosteret, forfulgt av ei skummel nonne.

Skal jeg være litt fordomsfull nå? OK. Dette er boka du kan gi til en gutt på 5.-8. trinn som MÅ ha nynorsk, som hater tjukke bøker og som vil ha noe tøft og spennende. Språket er også utprega røft.
De fleste Leseland-bøkene som har kommet til nå er for småskoletrinnet. Det er ei velkommen satsing, men jeg gleder meg veldig til flere bøker for de eldste.  



Gyldendal, 2017
Ukjent fare av Jan Tore Noreng er en frittstående fortsettelse av Dødens skole, som kom for noen år siden. Det er en nær framtidsdystopi med sprøtt/morsomt tilsnitt hvor roboter tar over for mennesker i roller hvor en ikke skulle tro det. Lærere (i forrige bok). Her: andre ansatte i kommunen Rikard og vennene hans bor i. Og gressklipper-dronene oppfører seg merkelig aggressivt. En skulle tro at alt teknologisk rot var ryddet opp i, men...

Rikards egen far får beholde jobben, men så blir han kidnappet. Av hvem? Ungene må løse mysteriet før det er for sent. De får hjelp av den tøffe journalisten Angela.
Actionsugne barn som liker roboter og takler bittelitt forelskelse kan prøve denne. 

Barnebøker om høsten, del 4 (drama, fakta og humor)

Gyldendal, 2017
Lydighetsprøven av Bjørn Ingvaldsen har vært en del omtalt i barne- og ungdomslitteraturkretser. Ingvaldsen har de siste årene brukt alvorlig tematikk i bøkene sine, ofte om barn som ikke får omsorgen de trenger av sine voksenpersoner.

Alvis har et språk og en forståelse av verden som gjør at han virker mye yngre enn tolv år. Han trives best sammen med småttingene. Men når de eldre barna sier de vil være venner med ham, bare han gjør noe for dem... kan han si nei? Han klarer ikke det, kanskje han ikke forstår at han bør. Ting baller på seg. Til slutt får Alvis' famling i møte med stefarens aggresjon (han er også arkeolog!) en tragisk utgang. Ingvaldsen understreker i forordet: Det er aldri barnets skyld.
Etter min mening vil modne barnelesere/ ungdommer eller voksne som arbeider med barn få den beste opplevelsen med boka.

Det er noe som ikke stemmer, en brikke som mangler. Og hun har følelsen av at den brikken ligger rett utenfor rekkevidde, og at hun egentlig burde klare å gripe tak i den. 
Hun går gjennom alt farmor har fortalt og prøver å se det for seg. 
Farfar fikk smykket av farmor om morgenen og skulle gjemme det. Først gikk han for å se til sauene. Etter det vet de ikke hva han gjorde før han klatret opp i eiketreet og hengte opp fuglekassen - og falt ned. 
"SELVFØLGELIG!" roper Emma og setter seg brått opp i sengen. "ISAAAK!" 

Cappelen Damm, 2017
Emma og Isak: skattejakt og skurkestreker av Helene Nagelhus var herlig lesning! Tvillingene Emma og Isak er glade i fart og spenning utendørs, dyreglade og nysgjerrige. Bor på gård, skal begynne i fjerde klasse, elsker å besøke farmor, spiller fotball. Og vil ha hund! Ellers har de en nese for mysterier, for eksempel det mysteriet at den sure naboens sønn plutselig blir så interessert i sjeldne fugler. Er det falker i mosen?
Koselig hverdagsfortelling med spenningselementer; passer veldig godt til høytlesning. 



Tussilago, 2017
Mens jeg leste Svartbergets hemmelighet av Lise Knudsen, var jeg ikke helt fornøyd. Hva var det som manglet? Jeg tror  først og fremst at jeg ble forvirra pga uklare fortellersynsvinkler; det var vanskelig et par steder å finne ut hvem som ble omtalt. Det ødelegger for opplevelsen.
Ellers var det småting jeg stusset på underveis som kunne vært jobbet med for ei god fortelling.
Men jeg liker beskrivelsen av vennskapet mellom innflytteren Frida og Lisbeth, som bor inni skogen og har storebrødre med dårlig rykte. Vi får også innsyn i tankene til Eivind, en klassekamerat som er interessert i jentene og lurer på hva de gjør inne i skogen. De har funnet et utilgjengelig gjemmested innenfor fjellet, rett under toglinjen, hvor de kan røpe hemmeligheter for hverandre.
Et viktig spørsmål boka stiller, er: bør det betyr noe hvem familien din er?



Disse bøkene har kommet på kulturfondordningen; det betyr at de sannsynligvis fins til utlån på et bibliotek nær deg! 

mandag 18. september 2017

Barnebøker om høsten, del 3 (illustrerte bøker)

QlturRebus, 2017
Forsvinningen av Gazzotti Vehlmann er en tegneseriedystopi for barn og første bok i serien Alene; oversatt fra fransk av Britt Schjøth-Iversen.

Boka forteller om fem barn som egentlig bare har det til felles at de bor i en fransk by. De blir igjen alene når alle andre mennesker forsvinner. Fra byen? Fra hele verden? Hva har skjedd? Hva skal de gjøre? De finner sammen og hjelper hverandre, med styrken hver enkelt har.

Jeg likte boka veldig godt! Den er en liten thriller, med klipping mellom ulike personer og gradvis oppbygning av spenningen. Som bibliotekar tenkte jeg med en gang på leserne av "Amuletten"-serien, selv om det er en annen sjanger og den franske tegneserien har færre sider enn den japanske. Tegningene minner om andre fransk-belgiske tegneserier (som Spirou og Sprint).
Så får vi se om resten av bøkene kommer fort nok til at leserne ikke går lei av å vente....
 Boka fikk en fin anmeldelse på Serienett

Scene fra "Alene". Dyr har rømt fra dyrehagen...

Nattafortellinger for rebelske jenter av Elena
Cappelen Damm, 2017
Favalli og Francesca Cavallo er en gjennomillustrert kollektiv biografi, oversatt fra engelsk av Heidi Sævareid.
Her får du hundre korte historier om hundre damer fra hele verden som gjorde noe stort! De var fjellklatrere, kunstnere, forskere, politikere, krigere, leger, herskere, aktivister... og mye mer. Mange ante jeg ingen ting om! Visste du at det var ei dame som ledet teamet som skrev koden for månelandingen med Apollo 11? Margaret Hamilton hette hun. Og hva med seileren Jessica Watson, som hadde vannskrekk, men endte med å seile jorda rundt? Eller den døve motocrosskjøreren Ashley Fiolek?
Alle illustrasjonene er lagd av kvinnelige kunstnere, også fra hele verden.

Jeg sniker inn en video-anbefaling fra en bibliotekar jeg kjenner. 



Gyldendal, 2017
Stamceller: kroppens superheltar er faktisk en fakta-tegneserie, skrevet og tegnet av Øystein Runde.
Runde spør om hva stamceller er og forteller deres spennende historie. Husker noen tegnefilmserien "La Vie" ("Det var en gang - livet", her på YouTube), som gikk på NRK for noen år siden? Der er også de ulike cellene i kroppen personliggjort, så jeg kom til å tenke på den. Med humor og engasjement som virkelig vekker nysgjerrigheten (og begeistringen) formidles oppdatert forskning på en enkel måte.

Jeg måtte særlig smile av ruta der en spesialisert celle ikke gidder lese oppskriften sin og spør "Finst den som lydbok?"


Samlaget, 2017
Nysgjerrighet kan også være stikkordet for Vaken? ei godnattbok om dyr som ikkje søv om natta av Erna Osland, illustrert av Anna Fiske. Osland har spesialisert seg på natur-faktabøker som er en blanding av fortelling og fagtekster, og som vekker undring hos små og store barn. Hun har i ulike bøker tatt for seg dyrefedre, dyreneser, vær, vennskap blant dyr, dyr med vinger og så videre. Hun bruker ulike illustratører; jeg personlig liker de enkle og fargerike tegningene til Fiske.

I Vaken møter vi søsknene Bæret og Bestebror som leter etter og prater om dyr som er ute om natta. For eksempel fins det dyr som halvveis sover, enten med halve kroppen eller mens de flyr!







onsdag 6. september 2017

Barnebøker om høsten, del 2 (ungdomsbøker)

Supert verktøy når vpbi-bunka blir lang: en lapp som fylles ut med en gang boka er lest, kan også brukes på jobb under forberedelse av bokprat.

I dette innlegget tar jeg fram to svenske ungdomsbøker.

Bare du av Anna Ahlund (oversettelse Kjell Jørgen Holbye) er en romantisk skildring som minner meg litt om bøkene til en annen svensk forfatter, Katarina von Bredow. "Forbudt" kjærlighet er stikkordet. Kjell Jørgen Holbye har oversatt boka til norsk.

Gyldendal, 2017
16 år gamle John blir forelska i søsterens kjæreste, som sannsynligvis er bifil. Søsteren skjønner snart hva som skjer mellom de to guttene, og prøver å sabotere - men gjør hun det for å beholde kjæresten eller for å beskytte broren? John har også en god venninne, og ting blir ekstra komplisert når denne venninna blir forelska i - eller i det minste kåt på - vår hovedperson.

Mye av det som skjer får meg til å tenke på sesong 3 i TV-serien SKAM og trekantdramaet mellom Isak, Even og Evens kjæreste. Det er romantisk, det er seksuelt, det er gutter i hovedrollene, det er ei bok det er best å lese alene. Men det kan en gjerne gjøre, uansett om en er gutt eller jente. (Jeg lurer bare litt på hvorfor den kvinnelige forfatteren ikke har brukt gutter/ menn som sine konsulenter. Vil gutta likevel kjenne seg igjen?)

Gyldendal, 2016
Når hundene kommer av Jessica Schiefauer er ei mørk svensk ungdomsbok, oversatt av Line Almhjell. Den kom ut i fjor, men jeg har ventet med å lese den fordi jeg trodde den ville være for tøff for meg. Forfatteren lagde også fortellingen som jeg skrev om her, hvor gutter og jenter står som motkrefter med et moderne svensk bakteppe.

Det gjør de til dels også i Når hundene kommer. En leser om gutter som ser på jenter som sytete, puslete, påtrengende... når ikke guttene er hodestups forelsket, da. Isak har vært det, i Ester. De har vært ett.  Men så skjer det ting i Isaks liv, og alt blir annerledes. Ester klarer ikke følge med. Og hun klarer ikke fatte at Isak faktisk ikke vil ha henne lengre. Ikke tåler henne.

Det som først og fremst skjer er at Isaks bror, den ensomme Anton, blir fanget opp av en nynazistisk gjeng. Det ligger i kortene at Anton selv er homofil, men at han undertrykker det og særlig i møte med en gutt han vil tøffe seg for, lederen i gjengen. Noe av det første som skjer er at de får Anton til å terrorisere en liten hund. Da er kanskje ikke veien så lang til å skamslå et menneske. Homofile Simon, som aldri har gjort Anton noe vondt.

Det er forferdelig lesning. Bra skrevet. Men forferdelig.   
Og ikke boka du gir til en som er nyforelska.

Barnebøker om høsten, del 1

Aschehoug, 2015
Archie Greene og det magiske museet av D. D. Everest er den første boka i en fantasyserie, foreløpig har det kommet to bøker. Det er en ganske så fantasifull urban fantasy for barn. Mari Moen Holsve har snekret den norske oversettelesen, og har nok hatt det gøy med å lage artige ordsammensetninger og navn som en før har sett hos Torstein Bugge Høverstad (bl.a. Harry Potter-serien). Her møter vi Magdolna Gomle og Tistel og Stodderfogd. "Bokbinding" er ikke det du tror det er. Og har du hørt om bokmålstreken?

Archie (12) blir oppsøkt på tolvårsdagen og får ei magisk bok i hende som skal leveres på en viss adresse i Oxford. Han finner ut at han er bokhvisker (hører bøker snakke) og får opplæring i "bokbinding". Men noen bøker er farlige... han må finne ut hvilke, og hvordan redde resten av dem, sammen med kusina Torn.

Det er mye som skjer og mange elementer og personer å holde styr på, så det er nok en fordel å lese boka i en sitting. Jeg likte den, selv om jeg har lest mer spennende og også mer original fantasy.


Utdrag fra side 95:
En pling i dørbjella distraherte henne. "Vent her mens jeg hjelper kunden. Og ikke ta på noe." 
Men Archie fulgte ikke lenger med. Han hørte nemlig rasling fra bokhylla der de magiske bøkene sto. Først lød det som om noen bladde i en avis, men da Archie lyttet ordentlig etter, hørte han en stemme.
"Det er ikke trygt her!" hvislet den. "Det er noe som stjeler magien min." 
Archie stivnet til.

Kagge, 2017
Fordelen med ulykkelig kjærlighet av Becky Albertalli er en ny, realistisk ungdomsbok fra USA. Stian Omland har oversatt den. Boka er skrevet i førsteperson, morsom og romantisk.

Molly er sytten, overvektig og ukyssa, med 26 avstandsforelskelser bak seg. Hun har blitt ekspert på å ikke ta sjanser, og har dermed aldri blitt avvist. I sin nye ekstrajobb blir hun blir forelska i nummer 27, nerden Reid, men er han egentlig kul nok, og føler hun seg ikke egentlig litt for rolig i nærheten av ham til at det kan være snakk om en forelskelse? Mollys søster har andre planer for Mollys kjærlighetsliv, og dette lager litt trøbbel. Molly finner ut at hun må begynne å være mindre forsiktig.
Boka handler mye om forholdet mellom de to søstrene, om en litt annerledes familie (med to mammaer), venninner og generelt tenåringsliv. Og hva er egentlig en bra kjæreste?

Denne boka var veldig bra; det sier sitt at jeg gråt en skvett av den. Albertalli får virkelig fram hvordan det kan føles å være utenfor og ikke tørre å ta kontroll over sitt eget liv. Jenter og gutter som liker å lese om kjærlighet fra jentas synsvinkel, gjerne på ungdomstrinnet, kan veldig gjerne prøve den. 
Utdrag fra side 54:

Av oss fire - Cassie, Abby, Olivia og jeg - er jeg den siste jomfruen. Sånn har det jo vært en stund nå, og jeg vet ikke hvorfor det plutselig plager meg. Men det handler ikke egentlig om sexen. 
Det er alt det andre. Jeg ser det for meg: Abby og Nick som henger etter konserten, søvnige og tilfredse og omgitt av venner. Føttene hennes i fanget hans. Meldingen som kommer. Og hvordan alle vennene deres må ha ertet dem da de dro så brått (...) bare en nøkkel i låsen i et tomt hus. Bare det deilige, forventningsfulle øyeblikket.

søndag 27. august 2017

Solidarity and Society! (en tur til Vråtslav)

Vråts-lav.

Det kan sikkert sies på ulike måter, men det er sånn cirka sånn innbyggerne i Wroclaw uttaler bynavnet sitt.
Og der har jeg vært nå i seks netter og sju dager, og kommet tilbake for å fortelle historien. Bare litt av den. (Full rapport finner du her!)

Spent utsending rett etter nykommer-sesjonen.
Jeg var på internasjonal bibliotekkongress med organisasjonen IFLA. Den feires hvert år, og denne gangen altså i Polen (med mottoet "Libraries: Solidarity and Society"). Det var min første gang på konferansen, så jeg var en "first timer". På nykommersesjonen på søndag morgen fikk jeg et grønt klistremerke til navneskiltet mitt som viste hvor grønn jeg var. Vi var visst ganske mange! Etter hvert lærte en seg til å heller kikke folk i øynene og hilse pent enn å stirre på magene deres (navneskiltet).

I starten surret jeg rundt alene - midt inne i den digre flokken med bibliotekfolk fra Argentina til Japan - men etter hvert så jeg kjente fjes og fikk være litt sosial. Og pratet med folk jeg ikke hadde sett før og ellers aldri ville møtt. Mange var ikke bare fra andre land, men fra andre typer bibliotek enn det jeg jobber i. Og til og med firmaer som selger tjenester til bibliotek. Om bøker. Mat. Kultur. Klima. Sport.

Eksempel på det internasjonale, veggkunst fra 2016 i en undergang.
I området rundt Centennial Hall var det foredrag, taler, gruppesesjoner med diskusjoner, lansering av et bibliotekkart, plakatutstillinger (posters)... mye å ta inn, men også mye som gikk ut det ene øret og ut det andre. Det som helt klart gjorde sterkest inntrykk var en sesjon med to sykehusbibliotekarer fra Göteborg som drev med biblioterapi, for veldig syke og dels døende barn.

Bøker, og felles opplevelser med dem, kan gjøre en forskjell! 

Wroclaw er kjent for sine dverger,
og rett rundt hjørnet for hotellet
fant jeg en bokglad én.


Det faglige programmet var rikholdig, men når jeg hadde valgt vekk det som ikke var interessant for meg ble det tid til å utforske byen. Jeg trålet gatene, gikk langs elvene, tok en tur med gondolbanen, besøkte dyrehagen rett over gaten for Centennial Hall, prøvde å komme meg opp i et kirketårn (men hadde ikke småpenger og måtte gå med uforrettet sak), fant fram til en kino en kveld og nøt en tyrkisk kattefilm. Med polsk undertekst. Ordet "Humor" kjente jeg igjen... og så spiste jeg god mat.
Hæ, var det ferdig?

I helt ledige stunder fant jeg fram boka jeg hadde sneket med meg fra hotellbokhylla, den ved siden av den orientalske fontenen foran heisen: Coming Home av Rosamunde Pilcher.

Den var på hele 1000 sider, jeg skjønte fort at jeg ikke ville bli ferdig før jeg skulle dra, så den ble med meg hjem. Selv om jeg skjønte hvordan ting kom til å gå, måtte jeg bare oppleve det og grine og smile meg gjennom det. Jeg er ikke helt ferdig med boka enda, selv om siste side er lest.

Og er vel ikke helt ferdig med Wroc-LOVE heller...

Forresten: visste du at det er
den norske bibliotekdagen 
nå på fredag, 1. september?
Kanskje ditt bibliotek gjør noe spesielt da? Eller vil du feire på en spesiell måte?


fredag 11. august 2017

Lesehesten oppsummerer: juli

Verandalesing på "mappas" veranda

Hva skjedde denne måneden?
Første delen av måneden var ferie på Sørlandet og på Gotland. Veldig kjekt å få hvile ut i "sommerland". Bade og spise masse jordbær, treffe gamle kjente og drive litt. Jeg fikk også en lengre tur langs barnevandringsstien i Vest-Agder, og jeg ble deilig skitten på hendene etter arbeid i mammas og pappas hage. (Har ikke hage selv, så flott å få jobbe litt med jorda.)
Så bar det tilbake til litt nordligere fjellstrøk og bibliotekjobben. Litt rart var det å være på plass når mange hadde ferie igjen eller startet på den. Men det er ofte ekstra travelt på biblioteket om sommeren, og en treffer både folk en aldri har møtt og de en sjeldent ser. "Søte små" som har blitt store studenter... Ellers skjer det gjerne artige ting på kveldstid og i helgene som en kan få med seg! Det siste store var Sommertoget, som også stoppet på Ål stasjon (programmet kan du foreløpig se her).

Jeg blogga om...
Harry Potter (videoblogg) og om et lyrisk møte på Gotland.

Jeg leste...
ti bøker. To på engelsk og åtte på norsk. Ingen barnebøker! En verdensomseiling under havet av Jules Verne (lesemålet) har jeg allerede blogga om her, og Home her.

Fakta og dokumentar

Cappelen Damm, 2016
Trærnes hemmelige liv av Peter Wohlleben kjøpte jeg på Gardermoen på vei til Gotland. Den østerrikske forfatteren startet sin omgang med trær som skogforvalter - altså en som bestemmer hvilke trær og skoger som skal felles og plantes, med fokus på vedproduksjon. Så oppdaget han at de "uperfekte" trærne med krokete røtter også var fascinerende. Etter nærmere studeringer fant han ut at trærne hadde et liv han ikke visste om. At de kommuniserte med hverandre. Vokste sammen, beskyttet hverandre ved å varsle om farer. At trærne som ble plantet alene i byer kanskje ikke hadde det så bra. At "barneplanter" gjerne måtte vente i flere tiår før "foreldreplantene" overlot scenen til dem, og at trær hadde ulike strategier for vekst som virket mer eller mindre bra under ulike forhold.

I Wohllebens penn blir trærne tillagt instinkter og følelser, de blir menneskeliggjort. Den symbolikken kan en mene mye om, men jeg vil nok tenke meg litt om før jeg neste gang skreller barken av et tre bare for gøy... og her er det også mye fin kunnskap å få med seg. 
 
Gyldendal, 2016
I fjor kom også Mensen; ei fagbok med bidrag fra flere norske forfattere og illustratører. Alle er kvinner, og alle har altså hatt mensen. Marta Breen skriver om mensens kulturelle historie og mens-aktivisme og Gunnhild Øyehaug om mens i idretten, mens Jenny Nordal formidler mens- og kvinnepolitikk i tegneserieformat - ellers er det de personlige fortellingene som kommer fram. Sterkest hos Kadra Yusuf, som forteller om sitt minne fra sin somaliske, omskårne kusines menssmerter og sammenligner med dagens situasjon for kvinner i Afrika. (Som fremdeles er for dårlig.)
Hovedpoengene i boka er: 1) menstruasjon er naturlig og 2) skal og må snakkes om. Ikke mytifiseres og ikke illustreres med blank farge i bindreklamer.  

Romaner

Cappelen Damm, 2017
Fridas drøm av Torill Karina Børnes er første bok i den historiske serien Morild, med handling fra et fiskevær utenfor Bergen før første verdenskrig. Den begynner actionfylt, med et ublidt møte mellom to personer fra helt ulike samfunnslag: en rikmannsgutt og ei fiskerjente. Så følger Børnes kioskroman-formelen til punkt og prikke. Ven fattigjente får følelsene sine gjengjeldt av gutten alle jentene sikler etter, men en stygg og slem trell legger seg etter henne, og Frida sitter igjen med skammen.
Spoiler: jeg lurer veldig på hvor realistisk det er at jentas egen mor, som framstår som en vennlig person, syns det er greit at datteren blir slått og så giftet vekk etter et voldtektsforsøk fordi jenta gikk på fest uten lov? Var mødre så annerledes før i tida? Uansett, det som følger er bunnløs fortvilelese for hovedpersonen og dermed fortvilte løsninger.   

Ingen stor opplevelse av boka - men pluss for beskrivelsen av lokale myter og i det hele tatt lokale forhold!

Orbit Books, 2016
Fellside av M. R. Carey leste jeg på engelsk. Den var veldig mørk og ganske så vakker på samme tid og vanskelig å legge fra seg.
Forfatteren er mest kjent for zombieboka Menneskebarnet (engelsk: The Girl With All the Gifts), som er filmatisert (trailer på Filmweb).

Men Fellside er altså noe annet; en thriller med metafysiske innslag. Hovedpersonen Jess, som sitter inne i et kvinnefengsel etter en mordbrann, kan kommunisere med spøkelser i en drømmeverden. Det har hun gjort siden hun var liten. Men det er ikke spøkelsene som er skumle. Det er de levende, medfangene og vaktene på Fellside, og da særlig Grace.

Grace er et menneskelig monster; vi får en slags forklaring på hvorfor hun har blitt slik, men det hjelper lite. Hun driver et narkotikakartell innenfor fengselsveggene og terroriserer og torturerer både fanger og medansatte. Samler på hemmeligheter og presser med dem, så til og med ganske reale og ærlige mennesker blir kriminelle. Bare Jess står imot, med fare for sitt eget liv...
Og hva skjedde i brannen, der gutten Alex døde? Var det egentlig Jess' skyld? Hun møter et spøkelse som hun antar at er ham, men er det så sikkert? Han tar henne med seg rundt i drømmeverdenen, hvor hun lærer mer enn hun skulle ønske om de levende rundt seg.


En ufullstendig liste: 
Slutt på å stupe ut i bassenger med klorvann, grønne av lys nedenfra. Slutt på ballspill i flombelysning. Slutt på utelamper med flagrende møll på sommerkvelder. Slutt på tog som kjører under bakken i storbyene takket være den elektriske kontaktskinnens imponerende kraft. Slutt på storbyer. Slutt på filmer, bortsett fra en sjelden gang, bortsett fra når en generator overdøver halve dialogen, og da bare helt i begynnelsen, til det ikke fantes mer drivstoff til generatoren, for bensin til biler blir for gammel etter to-tre år (...) Slutt på legemidler. Slutt på å vite at du overlever en skramme på hånden, et kutt i fingeren mens du skjærer opp grønnsaker til middag, et hundebitt. 

Font forlag, 2016
Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel er en strålende skrevet katastrofedystopi. Når jeg sitter her med eksemplaret jeg har lånt, vurderer jeg å kjøpe boka selv. Den føltes som en god venn. En litt dyster og skummel venn av og til, men likevel.

Jeg rakk å bli kjent med Arthur, en middelaldrende skuespiller som dør under en Kong Lear-forestilling i Toronto; han er navet alle de andre personene vi blir kjent med dreier rundt. Jeg ble (særlig) godvenn med ambulansesjåførstudenten Jeevan, som prøver å gjenopplive skuespilleren uten hell. Jeevan får etterpå en telefon fra en venn som er lege: en alvorlig influensaepidemi rammer Nord-Amerika; han må rømme ut av byen!
Den lille jenta Kirsten har vært med på forestillingen; hun har fått en tegneserie av Arthur. Hvem tar seg av henne?
Arthurs ekskone (nummer 1), Miranda i Malaysia, får telefon fra Arthurs venn om at han er død; dette setter i gang minner om fortiden.
Vi hopper fram i tid, tjue år til en helt forandret verden. Vi følger en teatertrupp som Kirsten har blitt med i; de bringer ny og gammel kultur ut til det som nå er veldig tynt befolkede områder i (tidligere) USA. De møter en sekt som har en mystisk, karismatisk leder. Sekten ønsker å vokse.

Andre mennesker har samlet seg på en stengt flyplass, lagd et samfunn der - med et museum som samler gjenstander fra "gamle dager" (vår tid). Etter hvert som fortellingen fortelles blir trådene nøstet opp...  
Boka er bygd opp som en thriller, mesterlig, og i tillegg er det mengder av gode passasjer og spørsmål å stoppe opp ved. Ja, jeg tror rett og slett jeg må ha denne i hylla.


Ungdomsbøker

Aschehoug, 2017
Tusen etasjer høy av Katharine McGee minnet meg veldig om Gossip Girl, som jeg skrev om i 2015 (bok- og TV-serie); vi møter sosiale strebere med hemmeligheter som møtes, krangler, forelsker seg, misunner hverandre. (Faktisk har forfatteren av nettopp Gossip Girl lovprist boka...) Men her er det en framtidssetting (år 2118) med sci-fi-elementer. Menneskehjernene har - iallfall i denne byverdenen i New York - blitt "invadert" av sosiale medier, og overvåkning av tanker og drømmer er mulig for gode hackere. De sosiale forskjellene kunne ikke vært mer konkrete: den rikeste jenta bor i toppleiligheten i tusende etasje; nedover blir innbyggerne flere og flere og fattigere og fattigere. Den kilometerhøye bygningen er sin egen lille by.

Boka begynner med scenen der ei jente faller ut fra tusende etasje, navnet blir ikke nevnt; flere av jentene som så blir introdusert - i fortid - kan være henne. Hvorfor faller hun?
Dette er første boka i det som skal bli en trilogi. 

Cappelen Damm, 2017
Marlena Evensen: Grand Final av Ingunn Aamodt er den (foreløpig?) siste boka om Marlena (nå 17) og venninnene hennes Emma og Minda. Da denne serien først kom, kjente jeg en viss motstand mot både innholdet og innpakningen (jeg skrev om det her). Jentene var så dollete og "rosa", de framstod som overfladiske, handlingen var enkel og forutsigbar. Serien minte om jentebladene jeg analyserte en gang. Den gjør det fremdeles. Men likevel:
a) venninnene er ganske ulike, det merket jeg meg i denne boka, men har sikkert bare oversett det før. De utfyller hverandre, og jeg liker beskrivelsen av det nære vennskapet deres.
b) dette er såvidt jeg vet den eneste "rosa" serien som fins for norske jenter i dag, og det betyr at den vil fylle et behov. Det trenger ikke være så mørkt og/eller komplisert. Det kan være greit og virkelighetsnært (for de det treffer).

I Grand Final, som riktig nok foregår på sydenferie og har flere forventede ingredienser - den kjekke unge restaurantarvingen er med! - får trekløveret en alvorlig mistanke å hanskes med: er Marlena morgenkvalm fordi hun har blitt gravid? I så fall, hva så? Svaret er ikke enkelt, og de tre har ganske ulike forslag til løsninger.

TIL ISABELLA STOREBAKKEN

Unnskyld for det forrige brevet. Siden jeg skreiv det, har jeg hatt masse, masse utvikling. Jeg skjønner nå at det var ganske teit å skrive til noen at de er en dritt og kommer til å brenne i helvete. 
Men bare så det er sagt, jeg er ikke helt dum. Jeg skjønner hva slags fyr du er. Eller dame da. Ikke tvil på det. 
Hvis du og mamma møtte hverandre i en mørk bakgate, og jeg tilfeldigvis var der også, hadde jeg helt klart heiet på mamma.

Aschehoug, 2017
Papirfly av Liv Gulbrandsen var herlig! Ei ganske tynn ungdomsbok, lettlest og morsom, men mindre lettbeint enn den over. June på 15 er som storesøstera til "Hvis jeg ikke hadde tatt feil hund"-Tilda (Ingelin Angerborn): rettfram og impulsiv, veldig fantasifull i sin omgang med sannheten underveis i det som skjer, men bånn ærlig i ettertid, når hun forteller.
June forteller i brevs form fordi moren ikke unner henne en mobil å kommunisere med. Ei dame som lagde furore med erotiske skildringer i Junes fars begravelse (mulig ekskjæreste) er den første som får brev. Siden er det andre som vår heltinne føler at hun skylder en forklaring.

Hvorfor havner June i en frysedisk på butikken? Hvorfor sager hun ned et digert tre med psykologen Roy i hengekøya? Hvordan havner hun på helbredelsesmøte i menigheten Kristi Bror? Og hvorfor blir bestemor så utrolig sinna når hun kommer tilbake til barndomshjemmet sitt?  


Alt i alt

var juli en måned med en håndfull virkelig minneverdige leseopplevelser, flere midt på treet, og dager preget av andre aktiviteter enn lesing, noe jeg ser på som et pluss. Kanskje jeg etter hvert har fått det helt motsatt av folk flest på den måten, at jeg trenger å koble av uten bøker om sommeren?
Jeg vet jo at det fins massevis av gode historier der ute som jeg sikkert kunne kost meg med. Men disse historiene vil ikke savne meg som leser... 

Hva skjer i august?

Om bare en uke til drar jeg til Polen for å være med på IFLAs internasjonale bibliotekskonferanse. Det blir kjempespennende! Jeg har tenkt å blogge litt derfra, iallfall på NBF Barn og unges side. I den forbindelse har jeg faktisk bestilt meg et nettbrett med tastatur etter å ha klart meg uten nettbrett til nå.

Ellers er barnebibliotekar-jobben i gang igjen for fullt, og det blir mye lesing av barne- og ungdomsbøker denne måneden - forhåpentligvis flere som jeg kan tenke meg å gi videre til håpefulle!
Lesemålet for august skulle være å lese to bøker som ingen andre har anmeldt i Norge - ei fagbok og en roman. Kjenner at det ikke er det jeg har lyst til for tida. Har du et tips til et annet lesemål?

God lesemåned!